Meld. St. 32 (2018–2019)

Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring

Til innholdsfortegnelse

Ordliste

Aktivitetsplikt:

Skal sikre drift ved bestemte anlegg, og knytter sammen bestemte fartøy og fiskebruk. Lerøys rederi Havfisk har aktivitetsplikt på anlegg i Stamsund, Melbu, Hammerfest, Storbukt, Kjøllefjord og Båtsfjord.

Bearbeidingsplikt:

Pålegg til anlegg om å bearbeide 70 prosent av torsken kjøpt under ordningen med tilbudsplikt.

Den konvensjonelle flåten:

Fartøy som fisker med konvensjonelle redskaper, det vil si garn, line, snurrevad og snøre.

Fartøykvote:

Fartøykvote er en kvote som tildeles et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av fartøykvoter i en gruppe vil i utgangspunktet være lik gruppekvoten. Fartøyeier vil under normale omstendigheter kunne påregne å fiske hele fartøykvoten med fartøyet, men har ingen rettslig garanti for dette. Basert på erfaring vil en kunne legge inn en begrenset overregulering for å ta høyde for at ikke alle fartøy kommer til å fiske tildelte kvoter. Dersom nødvendig overregulering for å få tatt gruppekvoten er større enn 5–10 % nærmer en seg en grense der myndighetene vanligvis vil benytte maksimalkvoteregulering.

Faktisk lengde:

Et fartøys faktiske lengde i dag, som på grunn av ombygging eller utskifting av fartøy, eller tillatelse til overføring av deltakeradgang mellom fartøy (splitting), kan være forskjellig fra hjemmelslengden til deltakeradgangene som fartøyet måtte være tildelt.

Grunnkvote:

Et fartøys opprinnelige kvote for hvordan og hvor mye det kan fiske.

Gruppekvote:

Del av norsk kvote som en nærmere avgrenset del av flåten kan fiske.

Hjemmelslengde:

Den lengde som et fartøy hadde da vedkommende kystfiske ble adgangsregulert og som er grunnlaget for den enkelte deltakeradgangs kvotefaktor.

Kvotebeholdning:

En beholdning av kvotefaktorer som disponeres av fiskerimyndighetene. Sammenlignbart med SDØE i petroleumsnæringen.

Kvotefaktor:

En faktor som angir det enkelte fartøys andel av totalkvoten. Sammenlignbart på tvers av fartøygrupper, til erstatning for dagens ulike benevnelser som ikke er sammenlignbare på denne måten.

Kvotegrunnlag:

Alle kvoter og fisketillatelser som et enkeltfartøy er tildelt.

Kvotestige:

Eller kvotenøkkel. En tabell for en fartøygruppe som oppgir størrelsen på kvotefaktoren for fartøy av ulike størrelse internt i gruppen.

Kvotesystemet:

Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.

Kvotetak:

Grense for hvor mange strukturkvoter et fiskefartøy kan tildeles i det enkelte fiskeri.

Kvoteutvalget:

NOU 2016: 26. Utvalg for kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene, ledet av Arild O. Eidesen. Ga sin utredning i desember 2016. Også omtalt som Eidesen-utvalget.

Maksimalkvote:

Maksimalkvote kan benyttes når det er behov for overregulering av fisket. I likhet med fartøykvoten tildeles maksimalkvoten et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av maksimalkvoter tildelt fartøy i en gruppe vil imidlertid være høyere enn gruppekvoten. Maksimalkvoten gir således uttrykk for det maksimale kvantum et fartøy kan fiske, men fisket vil normalt stoppes når gruppekvoten er tatt, uavhengig av hvor mye det enkelte fartøy har fisket.

Norsk kvote:

Den del av totalkvoten, inkludert eventuelle kvotebytter med andre land, som norske myndigheter regulerer, og som fordeles til den norske fiskeflåten.

Overregulering:

Overregulering betyr at summen av kvoter tildelt fartøyene i en gruppe er høyere enn gruppekvoten. Overregulering benyttes gjerne når deltakelsen i fiske på forhånd ikke er begrenset/kjent, eller når den deltakende flåten er svært ulik med hensyn til forventet oppfisket kvantum. En overregulering kan sies å ha vært vellykket dersom en ved årets/periodens begynnelse har truffet med å fastsette f.eks. maksimalkvoten slik at gruppekvoten akkurat er oppfisket når en kommer til årsskiftet/slutten av perioden, uten at det har vært behov for å justere opp maksimalkvoten eller å stoppe fisket i løpet av året.

Pliktsystemet for torsketrålere:

Består av en tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt

Strukturkvote:

Tillegg til grunnkvoten som fartøyet har fått gjennom bruk av strukturkvoteordningen. Tildeles i dagens system for ett år om gangen og kan maksimalt retildeles i inntil 20 eller 25 år.

Strukturkvoteordningen:

Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy.

Totalkvote:

Totalkvote er den samlede kvoten for fiske av ett enkelt fiskeslag. Totalkvoten fastsettes etter forhandlinger mellom land som forvalter samme fiskebestand.

Trålstigen:

Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy.

Tilbudsplikt:

Opprinnelig en leveringsplikt til å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra deler av torsketrålerflåten. I 2003 gjort om til en tilbudsplikt, der trålerne må tilby fisken til fiskebruk.

Til forsiden