1 Sammendrag

1.1 Sammendrag

Regjeringen ønsker levende lokalsamfunn og vekst i hele landet. Næringslivet i mange distriktsområder går godt, og folk bor der verdiene er og skapes. Det gjør sterke bedrifter og levende lokalsamfunn til konkurransefortrinn for Norge. Vi har innovative bedrifter, arbeidsplasser og kunnskapsmiljøer i hele landet. Vi har sterke næringsmiljøer og et landsdekkende utdanningssystem. Dette er styrker vi skal bygge videre på. Regjeringen vil støtte opp om videre vekst og sysselsetting i distriktene, legge til rette for at bærekraftig utnyttelse av naturressursene også gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene og bidra til å sikre et likeverdig tjenestetilbud i hele landet.

Det skal være mulig å leve gode liv, uansett hvor i Norge man bor. Regjeringen mener det gode samfunnet bygges nedenfra, med rom for menneskers ulike tilhørighet og fellesskap. Gode rammer for familier, barn, unge og eldre er en forutsetning for gode og inkluderende lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie er ved siden av arbeid, viktig for gode liv i distriktene, og spiller derfor en viktig rolle i distriktspolitikken. Regjeringen legger til rette for god familiepolitikk, gode vilkår for frivilligheten og et samfunn der det er plass til alle.

Regjeringens distriktspolitikk bidrar til lønnsomme jobber og bedre velferd der folk bor. Regjeringen vil legge til rette for kreativiteten, skaperkraften og kunnskapen som finnes i distriktene. Ved å gi samfunnet vårt flere bein å stå på, kan vi sikre levende lokalsamfunn for fremtiden. Å binde by og land sammen er en forutsetning for å lykkes. Regjeringen har en bred tilnærming til distriktspolitikken, og det er mange politikkområder som har betydning for distriktene. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å gå til, og at bedriftene kan vokse og skape fremtidens jobber. Samferdsel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillighet og helse er også viktige områder som bidrar til livskraftige lokalsamfunn og distriktssentre.

Norge er i omstilling. Teknologiutvikling og klimautfordringer påvirker hele samfunnet. Arbeidslivet må bli grønnere, smartere og mer nyskapende. Vi må utnytte ressursene på en bærekraftig måte, og som gir grunnlag for lønnsomme arbeidsplasser. Forutsetningene er der. Våre rike naturressurser ligger spredt i hele landet og danner grunnlag for aktivitet og utvikling. Mulighetene for framtidig vekst og nye arbeidsplasser er stor for næringer som har verden som marked, både i etablerte næringer som maritim, olje og gass, fiske, havbruk og reiseliv, og i framvoksende næringer som bioøkonomi og havvind. For å sikre omstillingsevne i hele landet og samtidig ta vare på de små og store fellesskapene, må vi støtte opp om lokal utvikling og sørge for at vi har virkemidler som bidrar til vekst og reduserer barrierer for utvikling.

Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er en gjennomgående utfordring. Mange bedrifter og kommuner klarer ikke utløse potensialet sitt fordi det er krevende å beholde og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situasjonen svekker bedriftenes muligheter for vekst og omstilling og lokalsamfunnenes forutsetninger for god og vekstkraftig utvikling. For kommunene innebærer rekrutteringsutfordringene at det kan være vanskelig å tilby likeverdige velferdstjenester som innfrir innbyggernes behov og krav.

Utfordringene skyldes særlig en sterk økning i andelen eldre, som slår først og sterkest inn i de tynnest befolkede delene av landet. Det blir færre som kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Det blir sterkere konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, som trengs for å gjennomføre nødvendige endringer i offentlig sektor og i næringslivet. Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distriktene for både kommunsektoren, staten og privat sektor. Å beholde og tiltrekke seg yngre aldersgrupper vil være avgjørende for distriktenes framtid, og vi vil også ta initiativ til å opprette et ungdomspanel som skal gi råd til regjeringen om fremtidens distriktspolitikk.

I Granavolden-plattformen har regjeringen signalisert sine hovedprioriteringer for samepolitikken i årene som kommer. Regjeringen vil bevare Sametinget og konsultasjonsordningen mellom Sametinget og regjeringen. Videre vil regjeringen utvikle samisk næringsliv, herunder reiseliv, knyttet til samisk kultur og de tradisjonelle samiske næringer. Regjeringen vil følge opp NOU 2016: 18 Hjertespråket, sammen med Sametinget, og legge til rette for en økologisk bærekraftig reindriftsnæring, sammen med næringen selv.

Granavolden-plattformen hviler på en grunnleggende forståelse av at Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Dette er ikke minst viktig i en tid der nødvendige strukturendringer gjennomføres på mange områder. Reformene bidrar til en framtidsrettet og nødvendig samfunnsstruktur som gir bedre tjenester der folk bor og bedrifter driver sitt virke. I en tid der økende polarisering i andre land setter by opp mot land, er det et grunnleggende premiss for den norske distriktspolitikken å ta vare på den norske tilliten. Dette er noe av bakgrunnen for at regjeringen ønsker å legge fram en distriktsmelding kun to år etter Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Vekst og utvikling

Det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Regjeringen prioriterer en næringsfremmende skattepolitikk for å bidra til fremtidens arbeidsplasser og fører en bred forsknings- og innovasjonspolitikk som kommer hele landet til gode.

Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift videreføres. En aktiv utenriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørger for tilgang til markeder for distriktsnæringer som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv. Høsten 2020 vil vi legge fram en ny stortingsmelding om Nordområdene. En egen strategi for små og mellomstore bedrifter, som har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping også i distriktene, er lagt fram. Regjeringen prioriterer virkemidler for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter, mer langsiktig samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø og økt bruk av forskning i utviklings- og innovasjonsprosesser. Det gir grunnlag for at også andre regionale næringsmiljø kan bevege seg høyere opp i verdikjeden, og utvikle beslektede næringer i regionen. Regjeringen er i gang med å overføre næringsrettede ordninger til fylkeskommunene som er viktige for mobilisering og kvalifisering av regionalt næringsliv. Vi vil vurdere flere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør.

Den sektorvise næringspolitikken er vel så viktig for utviklingen i distriktene. Havets ressurser gir nasjonal verdiskaping og er en betydelig næringsvei for mange kystsamfunn. I Granavolden-plattformen fremgår det at bærekraftige utnytting av naturressurser også må gi positive ringvirkninger i lokalsamfunnene. Regjeringen vil følge opp den ferske havstrategien og har lagt fram en stortingsmelding om framtidsrettet kvotepolitikk. Regjeringen vil forvalte petroleumsressursene på en effektiv og bærekraftig måte og sørge for produksjon med lavest mulig utslipp. Det gir inntekter, verdiskaping og sysselsetting som er viktig for å opprettholde vårt velferdssamfunn. Jordbruksoppgjøret 2019 har en god profil til fordel for distriktene og små og mellomstore bruk. Samtidig forsterkes det ambisiøse klima- og miljøarbeidet og satsingen på kulturlandskap i jordbruket. Strategien Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling ble lagt fram i mars 2019 og legger til rette for å skape økte verdier av norske skogressurser. Mange turister vil oppleve norsk natur, og oppsøker reisemål i spredtbygde strøk. For å styrke Norges posisjon som kulturelt reisemål og øke verdiskapingen innenfor kultur- og reiselivsnæringene har regjeringen nylig lagt fram en strategi for kultur og reiseliv. Strategien følger opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

Et lønnsomt næringsliv med høy verdiskaping er viktig for gode lokalsamfunn og regional konkurransekraft. Næringslivet bidrar med verdiskaping og arbeidsplasser, men har også mange andre roller i distriktene. Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal utrede næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn.

Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distriktene

Regjeringen vil styrke innsatsen for å få flere i jobb og for at befolkningen har relevant utdanning og relevant kompetanse for å møte arbeidskraftsbehovene både i privat og offentlig sektor. Det handler både om å legge til rette for et relevant utdanningstilbud innenfor det ordinære utdanningssystemet og å styrke arbeidet med å kvalifisere voksne til arbeidslivet. Regjeringen gjennomfører integreringsløftet for å øke innvandreres deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Regjeringen gjennomfører en kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato og at flere skal kunne stå i jobb lenger. Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak, og vil legge frem en melding til Stortinget våren 2020 som skal oppsummere arbeidet så langt og gi retning for den videre politikkutviklingen. Regjeringen vil utvikle reformen i samarbeid med partene i arbeidslivet, innenfor rammene av oppfølgingen av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021). Et viktig grep i reformen er å stimulere til utvikling av fleksible videreutdanningstilbud og gjøre livslang læring mer tilgjengelig. Regjeringen styrker satsingen på fleksible utdanningstilbud. Det er et mål for regjeringen at alle skal ha tilgang til utdanning uavhengig av om du bor et sted hvor det er et studiested eller ikke.

Kompetansereformen understøtter fylkeskommunenes strategiske og koordinerende rolle i regional kompetansepolitikk. God rollefordeling, samarbeid og samordning mellom nasjonalt og regionalt nivå i kompetansepolitikken blir viktig. Vi vil legge til rette for et utdanningstilbud tilpasset regionale arbeidsmarkeders behov, forsterke etter- og videreutdanningstilbudet og legge til rette for desentraliserte, nettbaserte og fleksible utdanningstilbud i alle deler av landet. Regjeringen vil invitere fylkeskommunene til å delta i piloter som skal koble etterspørselen arbeidsgiverne og innbyggerne har etter kompetanse med et tilpasset tilbud av kompetanse/utdanning i distriktene, og som er tilgjengelig for voksne der de bor.

Infrastruktur som bygger landet sammen

God samferdsel er viktig for utvikling i distriktene, og binder by og land sammen. Regjeringen prioriterer utbygging av infrastrukturen for at folk skal kunne bo og bedrifter skal kunne skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Samferdselsbudsjettet er derfor økt fra om lag 41,2 mrd. kroner i 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, og samferdselsbudsjettet har økt med over 80 prosent. Vedlikeholdsetterslepet er redusert både på vei og jernbane.

Regjeringen vil fortsette satsingen på samferdsel i Distrikts-Norge. Regjeringen vil sikre at Norge har en god og fremtidsrettet infrastruktur for luftfart i distriktene, legge til rette for bruk av ny teknologi i transportsektoren og for rask utbygging av ladeinfrastruktur i hele landet. Som en oppfølging av regjeringenspartienes bompengeavtale skal det gjennomføres en helhetlig KVU for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge, herunder Nord-Norgebanen. Regjeringen vil også videreføre et godt samarbeid med fylkeskommunene som har et betydelig ansvar for samferdsel. Av Granavolden-plattformen fremgår det at regjeringen vil vurdere hvordan staten kan bidra til at enkelte fylkesveier med høy andel tungbiler og eksport best mulig kan rustes opp i kommende Nasjonal transportplan. I 2020-budsjettet legger regjeringen opp til å sette av 100 mill. kroner til opprettelsen av en tilskuddsordning til fylkesveier som er særlig viktige for næringstransport.

Vi vil fortsette arbeidet med å gjøre den digitale infrastrukturen sikker og robust og samtidig sikre at alle skal ha tilgang til internett. God og stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjørende for at folk skal kunne bo og leve og bedrifter skape arbeidsplasser og verdier i hele landet. Det er gitt mer i statlig tilskudd til bredbånd i perioden 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. De siste fem årene har anslagsvis over 60 000 husstander fått et nytt eller forbedret bredbåndstilbud som følge av tilskuddsordningen. Regjeringen styrker satsingen på bredbånd, og foreslår 256 mill. kroner i bredbåndstilskudd i 2020 som vil komme hele landet til gode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt på høring et forslag om innføring av leveringsplikt i Norge med høringsfrist 3. desember 2019.

Lokalisering av statlige arbeidsplasser og tilgang til statlige tjenester

Regjeringen har gjennomført nødvendige strukturendringer gjennom blant annet politireformen, veireformen og universitets- og høgskolereformen. Målet er bedre tjenester uansett hvor folk bor. Digitaliseringen legger til rette for økt kvalitet og tilgjengelighet på statlige tjenester – uavhengig av hvor i landet man bor. Samtidig reduserer digitaliseringen behovet for fysisk tilstedeværelse og antall statlige ansatte. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle effektive og moderne statlige tjenester som nyttiggjør seg teknologiske muligheter og sørger for at befolkningen har tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet.

Staten er en viktig arbeidsplass i mange regionale arbeidsmarkeder. Regjeringen vil arbeide for at statlige arbeidsplasser skal lokaliseres over hele landet, og at det skal være en god regional fordeling av statlige arbeidsplasser. I perioden 2013–2019 har vi vedtatt å flytte eller nyetablere i overkant av 1220 arbeidsplasser utenfor Oslo. Som del av regionreformen blir også mange statlige arbeidsplasser overført til fylkeskommunene. I Granavolden-plattformen blir det uttrykt høye ambisjoner for statlig lokaliseringspolitikk framover. Lokaliseringsplanen fra 2017 skal følges opp, og det skal arbeides for ytterligere utflyttinger. Regjeringen skal sikre helhetlig oversikt og koordinering av flytting, nedleggelse og opprettelse av statlige arbeidsplasser. Ved strukturendringer vil regjeringen sikre en fortsatt god regional fordeling av statlige arbeidsplasser.

Regjeringen vil som en oppfølging av Granavolden-plattformen om statlig lokaliseringspolitikk, etablere piloter for styrket samarbeid i kompetanseklynger og samlokalisering av mindre avdelinger av statlige etater i samme bo- og arbeidsmarkedsregion.

Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale tjenester

Regjeringen ønsker et samfunn som tydeliggjør mulighetene og er tilpasset endringene vi står i. Regjeringen mener at det er viktig å spre makt og bygge samfunnet nedenfra. Et sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn frihet og mulighet til å styre sin egen hverdag og samfunnsutvikling.

Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er en forutsetning for utvikling. Store demografiske endringer med sterk økning i andelen eldre setter både tjenestetilbudet og den lokale omstillingskapasiteten under press. Fortsatt er det for mange små kommuner som mangler kapasitet og kompetanse til å gi sine innbyggere tjenestene de har krav på. Gjennom positive insentiver og verktøy for gode lokale prosesser, fortsetter arbeidet med å legge til rette for flere kommunesammenslåinger. Det er nødvendig for å kunne tilby tjenester med god kvalitet og å få kapasitet til å utvikle smarte, fremtidsrettede løsninger. Regjeringen ivaretar distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet til kommunene og fortsetter forenklingen av plan- og bygningsloven. Regjeringen legger stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale hensyn skal ivaretas.

Det er potensial for å utnytte de rike naturressursene som ligger i utmark til ulike former for verdiskaping, knyttet til f.eks. reiseliv og turisme, bionæringer og mineralnæringen bedre enn i dag. Utmarksforvaltningen er et sammensatt felt med flere aktører og ansvarsforhold og avveininger mellom ulike hensyn. Flere departementer samarbeider om å forenkle utmarksforvaltningen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet etablere et etatsforum for bærekraftig verdiskaping i utmark.

Fremtidens tjenestebehov krever nye arbeidsmåter og økt bruk av teknologi. Offentlig sektor må jobbe smartere, effektivisere, innovere og digitalisere. Regjeringen vil utarbeide en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, blant annet med vekt på spredning av innovasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartlegge distriktskommuners deltakelse i og utbytte av nasjonale digitaliserings- og innovasjonsordninger og vurdere oppfølgende tiltak. Som oppfølging av blant annet Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste, pågår det flere piloter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten med utprøving av nye arbeidsmåter. Her inngår digitaliseringsprosjekter. Regjeringen har allerede tatt grep for å utvikle gode og bærekraftige løsninger i omsorgsektoren og tiltak for økt kompetanse og kapasitet i tjenestene. Dette følger av Omsorg 2020, Demensplan 2020, Kompetanseløft 2020 og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. I det pågående arbeidet med en ny nasjonal helse- og sykehusplan for perioden 2020 til 2023 er samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale helse- og omsorgstjenestene et sentralt tema.

Distriktenes utvikling formes regionalt

Med regionreformen får fylkeskommunen et større ansvar for oppgaver og virkemidler som er viktige for å legge til rette for flere arbeidsplasser, vekstkraft og økt bosetting i distriktene. Regionreformen gjennomføres for å legge til rette for samfunnsutvikling basert på regionale fortrinn, forutsetninger og prioriteringer i det enkelte fylke. Målet om fylkeskommunene som sterkere regionale samfunnsutviklere følges opp ved at regjeringen vurderer om ytterligere oppgaver kan overføres fra statsforvaltningen til fylkeskommunene. Den helhetlige gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal vurdere om flere oppgaver som kan styrke fylkeskommunens rolle som næringspolitisk aktør bør flyttes til fylkeskommunene. Både regionreformen og gjennomgangen av virkemiddelapparatet skal legge grunnlag for klarere ansvarsområder i næringspolitikken.

Regjeringen vil samtidig styrke den politiske dialogen mellom staten og fylkeskommunene og i større grad drøfter sektorovergripende problemstillinger og sammensatte samfunnsutfordringer. Europapolitisk forum er allerede en etablert arena, det samme er regionalt nordområdeforum. Som et ledd i havstrategien tar regjeringen også initiativ til et havpolitisk dialogforum for systematisk dialog mellom regjeringen, fylkeskommunene, Sametinget og representanter for kystkommuner.

Mange samfunnsutfordringer er grenseoverskridende og krever felles innsats og utvikling av løsninger. De aller fleste norske kommunene som grenser til Sverige, Finland og Russland er også distriktskommuner. For slike kommuner vil ofte samarbeid på tvers av grensene være nyttig. Regjeringen vil videreføre norsk deltakelse i Interreg og med dette oppmuntre til grenseregionalt samarbeid om felles utfordringer over landegrensene som offentlig tjenesteyting eller felles forvaltning av grensekryssende ressurser.

Enkelte distriktsområder står overfor særskilte utfordringer, med lavere sysselsettingsandel, høyere arbeidsledighet og raskere aldrende befolkning. Fylkeskommunene kan ta initiativ til områdesatsninger der kommuner og evt. statlige etater kan være parter for en særlig innsats over noe tid rettet mot avgrensede geografiske områder i distriktene.

1.2 Samandrag

Regjeringa ynskjer levande lokalsamfunn og vekst i heile landet. Næringslivet i mange distriktsområde går godt, og folk bur der verdiane er og blir skapte. Det gjer sterke bedrifter og levande lokalsamfunn til konkurransefordelar for Noreg. Vi har jamn fordeling av innovative bedrifter, arbeidsplassar og kunnskapsmiljø i heile landet. Vi har sterke næringsmiljø og eit landsdekkjande utdanningssystem. Dette er styrkar vi skal byggje vidare på. Regjeringa vil støtte opp om vidare vekst og sysselsetjing i distrikta, leggje til rette for at berekraftig utnytting av naturressursane også gir positive ringverknader for lokalsamfunna, og bidra til å sikre eit likeverdig tenestetilbod i heile landet.

Det skal vere mogleg å leve eit godt liv uansett kvar i Noreg ein bur. Regjeringa meiner at det gode samfunnet blir bygd nedanfrå, med rom for ulik tilhøyrsel og ulike fellesskap for menneska i samfunnet. Gode rammer for familiar, barn, unge og eldre er ein føresetnad for gode og inkluderande lokalsamfunn. Sivilsamfunn og familie er i tillegg til arbeid viktig for gode liv i distrikta, og det spelar derfor ei viktig rolle i distriktspolitikken. Regjeringa legg til rette for god familiepolitikk, gode vilkår for frivillig sektor og eit samfunn der det er plass til alle.

Distriktspolitikken til regjeringa bidreg til lønnsame jobbar og betre velferd der folk bur. Regjeringa vil leggje til rette for kreativiteten, skaparkrafta og kunnskapen som finst i distrikta. Ved å gi samfunnet vårt fleire bein å stå på kan vi sikre levande lokalsamfunn for framtida. Å binde by og land saman er ein føresetnad for å lukkast. Regjeringa har ei brei tilnærming til distriktspolitikken, og det er mange politikkområde som er viktige for distrikta. Gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringa ein politikk som gir folk ein jobb å gå til, og som gjer at bedriftene kan vekse og skape jobbar for framtida. Samferdsel, kompetanse og utdanning, kultur, frivillig sektor og helse er også viktige område som bidreg til livskraftige lokalsamfunn og distriktssenter.

Noreg er i omstilling. Teknologiutvikling og klimautfordringar påverkar heile samfunnet. Arbeidslivet må bli grønare, smartare og meir nyskapande. Vi må utnytte ressursane på ein berekraftig måte og på ein måte som gir grunnlag for lønnsame arbeidsplassar. Føresetnadene er der. Våre rike naturressursar ligg spreidde i heile landet og dannar grunnlag for aktivitet og utvikling. Moglegheitene for framtidig vekst og nye arbeidsplassar er stor for næringar som har verda som marknad, både i etablerte næringar som maritim, olje og gass, havbruk og reiseliv, og i framveksande næringar som bioøkonomi og havvind. For å sikre omstillingsevne i heile landet og samtidig ta vare på dei små og store fellesskapane må vi støtte opp om lokal utvikling og sørgje for at vi har verkemiddel som bidreg til vekst og reduserer barrierar for utvikling.

Tilgangen på nok og relevant arbeidskraft er ei gjennomgåande utfordring. Mange bedrifter og kommunar klarer ikkje å løyse ut potensialet sitt fordi det er krevjande å halde på og rekruttere relevant arbeidskraft og kompetanse. Denne situasjonen gjer det vanskelegare for bedriftene å vekse og omstille seg, og lokalsamfunna får svakare føresetnader for god og vekstkraftig utvikling. For kommunane handlar rekrutteringsutfordringane om at det kan vere vanskeleg å tilby likeverdige velferdstenester som innfrir behova og krava til innbyggjarane.

Utfordringane skriv seg særleg frå ein sterk auke i prosentdelen eldre, som slår først og sterkast inn i de tynnast folkesette delane av landet. Det blir færre som kan sikre berekrafta i velferdssamfunnet. Det blir sterkare konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, som trengst for å gjennomføre nødvendige endringar i offentleg sektor og i næringslivet. Regjeringa vil setje ned eit offentleg utval som skal greie ut konsekvensane av demografiutfordringar i distrikta for både kommunesektoren, staten og privat sektor. Å halde på og tiltrekkje seg yngre aldersgrupper vil vere avgjerande for framtida for distrikta, og vi vil ta initiativ til å opprette eit ungdomspanel som skal gi råd til regjeringa om distriktspolitikken i framtida.

I Granavolden-plattforma har regjeringa signalisert hovudprioriteringane sine for samepolitikken i åra som kjem. Regjeringa vil ta vare på Sametinget og konsultasjonsordninga mellom Sametinget og regjeringa. Vidare vil regjeringa utvikle samisk næringsliv, inkludert reiseliv, som er knytt til samisk kultur, og dei tradisjonelle samiske næringane. Regjeringa vil følgje opp NOU 2016: 18 Hjertespråket saman med Sametinget og leggje til rette for ei økologisk berekraftig reindriftsnæring saman med næringa sjølv.

Granavolden-plattforma kviler på ei grunnleggjande forståing av at Noreg er eit samfunn med små skilnader, tillit mellom folk og høg grad av tryggleik. Dette er ikkje minst viktig i ei tid der nødvendige strukturendringar blir gjennomførte på mange område. Reformene bidreg til ein framtidsretta og nødvendig samfunnsstruktur som gir betre tenester der folk bur og bedriftene driv verksemda si. I ei tid der aukande polarisering i andre land set by opp mot land, er det ein grunnleggjande premiss for den norske distriktspolitikken å ta vare på den norske tilliten. Dette er noko av bakgrunnen for at regjeringa ynskjer å leggje fram ei distriktsmelding berre to år etter Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt.

Vekst og utvikling

Det viktigaste for levande lokalsamfunn i heile Noreg er eit næringsliv som held oppe og skaper nye lønnsame arbeidsplassar. Regjeringa prioriterer ein næringsfremjande skattepolitikk for å bidra til arbeidsplassane i framtida og fører ein brei forskings- og innovasjonspolitikk som kjem heile landet til gode.

Ordninga med differensiert arbeidsgivaravgift blir ført vidare. Ein aktiv utanriks- og handelspolitikk og EØS-avtalen sørgjer for tilgang til marknader for distriktsnæringar som fiskeri, havbruk, energi og reiseliv. Hausten 2020 vil vi leggje fram ei ny stortingsmelding om nordområda. Regjeringa har lagt fram ein eigen strategi for små og mellomstore bedrifter, som har mykje å seie for sysselsetjing og verdiskaping også i distrikta. Regjeringa prioriterer verkemiddel for samlokalisering av små og nyetablerte bedrifter, meir langsiktig samarbeid mellom bedrifter og mellom bedrifter og kunnskapsmiljø og auka bruk av forsking i utviklings- og innovasjonsprosessar. Det gir grunnlag for at også andre regionale næringsmiljø kan bevege seg høgare opp i verdikjeda og utvikle liknande næringar i regionen. Regjeringa er i gang med å overføre næringsretta ordningar til fylkeskommunane, som er viktige for mobilisering og kvalifisering av det regionale næringslivet. Vi vil vurdere fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkeskommunen som næringspolitisk aktør.

Den sektorvise næringspolitikken er vel så viktig for utviklinga i distrikta. Ressursane i havet gir nasjonal verdiskaping og er ein viktig næringsveg for mange kystsamfunn. I Granavolden-plattforma går det fram at berekraftig utnytting av naturressursar også må gi positive ringverknader i lokalsamfunna. Regjeringa vil følgje opp den ferske havstrategien og har lagt fram ei stortingsmelding om framtidsretta kvotepolitikk. Regjeringa vil forvalte petroleumsressursane på ein effektiv og berekraftig måte og sørgje for produksjon med lågast mogleg utslepp. Det gir inntekter, verdiskaping og sysselsetjing, og det er viktig for å halde oppe velferdssamfunnet vårt. Jordbruksoppgjeret 2019 har ein god profil til fordel for distrikta og små og mellomstore bruk. Samtidig blir det ambisiøse klima- og miljøarbeidet og satsinga på kulturlandskap i jordbruket forsterka i oppgjeret. Strategien Skog- og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling blei lagd fram i mars 2019 og legg til rette for å skape auka verdiar av norske skogressursar. Mange turistar vil oppleve norsk natur og oppsøkjer reisemål i spreiddbygde strøk. For å styrkje den posisjonen Noreg har som kulturelt reisemål og auke verdiskapinga innanfor kultur- og reiselivsnæringane har regjeringa nyleg lagt fram ein strategi for kultur og reiseliv. Strategien følgjer opp Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig.

Eit lønnsamt næringsliv med høg verdiskaping er viktig for gode lokalsamfunn og regional konkurransekraft. Næringslivet bidreg med verdiskaping og arbeidsplassar, men har også mange andre roller i distrikta. Regjeringa vil setje ned eit offentleg utval som skal greie ut kva næringslivet har å seie for levande og berekraftige lokalsamfunn.

Tilgang på kompetanse og arbeidskraft i distrikta

Regjeringa vil styrkje innsatsen for å få fleire i jobb og for at innbyggjarane har relevant utdanning og relevant kompetanse for å møte arbeidskraftbehova både i privat og offentleg sektor. Det handlar både om å leggje til rette for eit relevant utdanningstilbod innanfor det ordinære utdanningssystemet og å styrkje arbeidet med å kvalifisere vaksne til arbeidslivet. Regjeringa gjennomfører integreringsløftet for å bidra til at endå fleire innvandrarar bidreg i arbeids- og samfunnslivet.

Regjeringa gjennomfører ei kompetansereform i arbeidslivet for at ingen skal gå ut på dato, og for at fleire skal kunne stå i jobb lenger. Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak og vil leggje fram ei melding til Stortinget våren 2020 som skal samanfatte arbeidet så langt og gi retning for den vidare politikkutviklinga. Regjeringa vil utvikle reforma i samarbeid med partane i arbeidslivet, innanfor rammene av oppfølginga av Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021). Eit viktig grep i reforma er å stimulere til utvikling av fleksible vidareutdanningstilbod og gjere livslang læring meir tilgjengeleg. Regjeringa styrkjer satsinga på fleksible utdanningstilbod. Det er eit mål for regjeringa at alle skal ha tilgang til utdanning uavhengig av om du bur ein stad der det er ein studiestad eller ei.

Kompetansereforma støttar opp om den strategiske og koordinerande rolla fylkeskommunane har i regional kompetansepolitikk. God rollefordeling, samarbeid og samordning mellom nasjonalt og regionalt nivå i kompetansepolitikken blir viktig. Vi vil leggje til rette for eit utdanningstilbod som er tilpassa behova til regionale arbeidsmarknader, forsterke etter- og vidareutdanningstilbodet og leggje til rette for desentraliserte, nettbaserte og fleksible utdanningstilbod i alle delar av landet. Regjeringa vil invitere fylkeskommunane til å delta i prøveprosjekt som skal kople den etterspurnaden arbeidsgivarane og innbyggjarane har etter kompetanse med eit tilpassa tilbod av kompetanse/utdanning i distrikta, som er tilgjengeleg for vaksne der dei bur.

Infrastruktur som byggjer landet saman

God samferdsel er viktig for utvikling i distrikta og bind by og land saman. Regjeringa prioriterer utbygging av infrastrukturen for at folk skal kunne bu og bedrifter skape arbeidsplassar og verdiar i heile landet. Samferdselsbudsjettet er derfor auka frå om lag 41,2 mrd. kroner i 2013 til 75,4 mrd. kroner i 2020, og samferdselsinvesteringane er reelt auka med over 80 prosent. Etterslepet i vedlikehald er redusert både på veg og jernbane.

Regjeringa vil halde fram satsinga på samferdsel i Distrikts-Noreg. Regjeringa vil sikre at Noreg har ein god og framtidsretta infrastruktur for luftfart i distrikta, leggje til rette for bruk av ny teknologi i transportsektoren og for rask utbygging av ladeinfrastruktur i heile landet. Som oppfølging av bompengeavtalen mellom regjeringspartia, vil det bli gjennomført ein heilskapleg KVU for utvikling av transportløysingar i Nord-Noreg. Dette omfattar mellom anna Nord-Noregbana. Regjeringa vil også føre vidare eit godt samarbeid med fylkeskommunane, som har eit stort ansvar for samferdsel. Av Granavolden-plattforma går det fram at regjeringa vil vurdere korleis staten kan bidra til at enkelte fylkesvegar med høg prosentdel tungbilar og eksport best mogleg kan rustast opp i kommande Nasjonal transportplan. I 2020-budsjettet foreslår regjeringa at det blir avsett 100 mill. kroner til oppretting av en tilskotsordning til fylkesvegar som er særs viktige for næringstransport.

Vi vil halde fram arbeidet med å gjere den digitale infrastrukturen sikker og robust og samtidig sikre at alle har tilgang til Internett. God og stabil tilgang til elektronisk kommunikasjon er avgjerande for at folk skal kunne bu og leve og bedrifter skape arbeidsplassar og verdiar i heile landet. Det er gitt meir i statleg tilskot til breiband i perioden 2014–2019 enn i perioden 2008–2013. Dei siste fem åra har meir enn 60 000 husstandar fått eit nytt eller betre breibandstilbod som følgje av tilskotsordninga. I 2019 er det løyvd 250 mill. kroner til ordninga. Regjeringa styrkjer satsinga på breiband og foreslår 256 mill. kroner i tilskot til breiband i 2020 som vil kome heile landet til gode. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt eit forslag om innføring av leveringsplikt på høyring med frist 3. desember 2019.

Lokalisering av statlege arbeidsplassar og tilgang til statlege tenester

Regjeringa har gjennomført nødvendige strukturendringar gjennom mellom anna politireforma, vegreforma og universitets- og høgskulereforma. Målet er betre tenester uansett kvar folk bur. Digitaliseringa legg til rette for auka kvalitet og tilgjenge for statlege tenester – uavhengig av kvar i landet ein bur. Samtidig reduserer digitaliseringa behovet for fysisk nærvær og talet på statlege tilsette. Regjeringa er oppteken av å halde fram utviklinga av effektive og moderne statlege tenester som dreg nytte av teknologiske moglegheiter og sørgjer for at innbyggjarane har tilgang til grunnleggjande og likeverdige tenester i heile landet.

Staten er ein viktig arbeidsplass i mange regionale arbeidsmarknader. Regjeringa vil arbeide for at statlege arbeidsplassar skal lokaliserast over heile landet, og at det skal vere ei god regional fordeling av statlege arbeidsplassar. I perioden 2013–2019 har vi vedteke å flytte eller nyetablere i overkant av 1220 arbeidsplassar utanfor Oslo. Som del av regionreform blir også mange statlege arbeidsplassar overførte til fylkeskommunane. I Granavolden-plattforma blir det uttrykt høge ambisjonar for statleg lokaliseringspolitikk framover. Lokaliseringsplanen frå 2017 skal følgjast opp, og ein skal arbeide for fleire utflyttingar. Regjeringa skal sikre heilskapleg oversikt og koordinering av flytting, nedlegging og oppretting av statlege arbeidsplassar. Ved strukturendringar vil regjeringa sikre at den regionale fordelinga av statlege arbeidsplassar framleis blir god.

Regjeringa vil som oppfølging av Granavolden-plattforma om statleg lokaliseringspolitikk, etablere pilotar for styrka samarbeid i kompetanseklynger og samlokalisering av mindre avdelingar av statlege etatar i same bu- og arbeidsmarknadsregion.

Livskraftige lokalsamfunn og likeverdige lokale tenester

Regjeringa ynskjer eit samfunn som gjer at moglegheitene blir tydelege og er tilpassa endringane som skjer. Regjeringa meiner at det er viktig å spreie makt og byggje samfunnet nedanfrå. Eit sterkt lokalt folkestyre gir folk og lokalsamfunn fridom og høve til å styre sin eigen kvardag og si eiga samfunnsutvikling.

Livskraftige og attraktive lokalsamfunn er ein føresetnad for utvikling. Store demografiske endringar med sterk auke i prosentdelen eldre set både tenestetilbodet og den lokale omstillingskapasiteten under press. Framleis er det for mange små kommunar som manglar kapasitet og kompetanse til å gi sine innbyggjarane sine tenestene dei har krav på. Gjennom positive insentiv og verktøy for gode lokale prosessar held arbeidet med å leggje til rette for fleire kommunesamanslåingar fram. Det er nødvendig for å kunne tilby tenester med god kvalitet og å få kapasitet til å utvikle smarte, framtidsretta løysingar. Regjeringa har ansvar for distriktspolitiske tilskot i inntektssystemet til kommunane og held fram forenklinga av plan- og bygningslova. Regjeringa legg stor vekt på lokaldemokratiet i plan- og bygningssaker, samtidig som viktige nasjonale omsyn skal sikrast.

Tenestebehova i framtida krev nye arbeidsmåtar og auka bruk av teknologi. Offentleg sektor må jobbe smartare, effektivisere, innovere og digitalisere. Regjeringa vil utarbeide ei stortingsmelding om innovasjon i offentleg sektor, mellom anna med vekt på spreiing av innovasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil kartleggje i kva grad distriktskommunars deltek i og har utbyte av nasjonale digitaliserings- og innovasjonsordningar og vurdere oppfølgjande tiltak. Som oppfølging av mellom anna Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste går det føre seg fleire prøveprosjekt i den kommunale helse- og omsorgstenesta med utprøving av nye arbeidsmåtar. Her inngår digitaliseringsprosjekt. Regjeringa har allereie teke grep for å utvikle gode og berekraftige løysingar i omsorgssektoren og tiltak for auka kompetanse og kapasitet i tenestene. Dette følgjer av Omsorg 2020, Demensplan 2020, Kompetanseløft 2020 og Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – en kvalitetsreform for eldre. I arbeidet med ein ny nasjonal helse- og sjukehusplan for perioden 2020 til 2023, som er i gang, er samhandling mellom spesialisthelsetenesta og dei kommunale helse- og omsorgstenestene eit sentralt tema.

Det er potensial for å utnytte dei rike naturressursane som ligg i utmark til ulike former for verdiskaping, mellom anna knytt til reiseliv og turisme, bionæringar og mineralnæringa, betre enn i dag. Utmarksforvaltninga er eit samansett felt med fleire aktørar og ansvarsforhold og balansering av ulike omsyn. Fleire departement samarbeider om å forenkle utmarksforvaltninga. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i samråd med Landbruks- og matdepartementet, Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet etablere eit etatsforum for berekraftig verdiskaping i utmark.

Utviklinga av distrikta blir forma regionalt

Med regionreforma får fylkeskommunen eit større ansvar for oppgåver og verkemiddel som er viktige for å leggje til rette for fleire arbeidsplassar, vekstkraft og auka busetjing i distrikta. Regionreforma blir gjennomført for å leggje til rette for samfunnsutviklinga basert på regionale fordelar og føresetnader, og prioriteringar i kvart enkelt fylke. Målet om fylkeskommunane som sterkare regionale samfunnsutviklarar blir følgt opp ved at regjeringa vurderer om fleire oppgåver kan overførast frå statsforvaltninga til fylkeskommunane. Den heilskaplege gjennomgangen av det næringsretta verkemiddelapparatet skal vurdere om fleire oppgåver som kan styrkje rolla til fylkeskommunen som næringspolitisk aktør, bør flyttast til fylkeskommunane. Både regionreforma og gjennomgangen av verkemiddelapparatet skal leggje grunnlag for klarare ansvarsområde i næringspolitikken.

Regjeringa vil samtidig styrkje den politiske dialogen mellom staten og fylkeskommunane og i større grad drøfte sektorovergripande problemstillingar og samansette samfunnsutfordringar. Europapolitisk forum er allereie ein etablert arena, og det same er regionalt nordområdeforum. Som eit ledd i havstrategien tek regjeringa også initiativ til eit havpolitisk dialogforum for systematisk dialog mellom regjeringa, fylkeskommunane, Sametinget og representantar for kystkommunar.

Mange samfunnsutfordringar er grenseoverskridande og krev felles innsats og utvikling av løysingar. Dei aller fleste norske kommunane som grensar til Sverige, Finland og Russland, er også distriktskommunar. For slike kommunar vil ofte samarbeid på tvers av grensene vere nyttig. Regjeringa vil føre vidare norsk deltaking i Interreg og med dette oppmode til grenseregionalt samarbeid om felles utfordringar over landegrensene som offentleg tenesteyting eller felles forvaltning av grensekryssande ressursar.

Enkelte distriktsområde står overfor særskilde utfordringar, med lågare prosentdel sysselsette, høgare arbeidsløyse og raskare aldrande innbyggjarar. Fylkeskommunane kan ta initiativ til områdesatsingar der kommunar og eventuelt statlege etatar kan vere partar for ein særleg innsats over noko tid retta mot avgrensa geografiske område i distrikta.

1.3 Čoahkkáigeassu

Ráđđehus háliida ealli báikkálaš servodagaid ja stuorruma miehtá riikka. Ealáhusat olu boaittobealguovlluin mannet bures, ja olbmot ásset doppe gos árvvut leat ja ráhkaduvvojit. Dat dahká nanu fitnodagaid ja ealli báikkálaš servodagaid Norgga gilvoovdamunnin. Mis leat hutkás fitnodagat, bargosajit ja máhttobirrasat miehtá riikka. Mis leat nanu ealáhusbirrasat ja riikaviidosaš oahppovuogádagat. Dát leat nanusvuođat maid mii galgat hukset viidáseappot. Ráđđehus áigu doarjut joatkevaš stuorruma ja barggolašvuođa boaittobeale báikkiin, ja láhčit ahte luondduvalljodagaid ceavzilis ávkkástallan maiddái váikkuha positiivvalaččat báikkálaš servodagaide ja veahkeha sihkkarastit ovttadássásaš bálvalusfálaldaga miehtá riikka.

Galgá leat vejolaš eallit buriid eallimiid, gos ihkinassii Norggas ásaš. Ráđđehus oaivvilda buori servodaga hukse vuollin bajás, mas lea sadji olbmuid iešguđetlágan gullevašvuođaide ja oktasašvuođaide. Buorit rámmat bearrašiidda, mánáide, nuoraide ja boarrásiidda leat eaktun buriid searvadahtti báikkálaš servodagaide. Siviilaservodat ja bearrašat leat, barggu lassin, deaŧalaččat buori eallimii boaittobealbáikkiin, ja das lea danne deaŧalaš mearkkašupmi boaittobealbáikepolitihkas. Ráđđehus láhčá buori bearašpolitihka, buriid eavttuid eaktodáhtolašvuhtii ja servodaga mas lea sadji buohkaide.

Ráđđehusa boaittobealbáikepolitihka buvttiha gánnáhahtti bargguid ja buoret buorredilálašvuođa doppe gos olbmot ásset. Ráđđehus áigu láhčit dili hutkáivuhtii, ráhkadannávccaide, ja máhttui mii gávdno boaittobealbáikkiin. Go addá servodahkaseamet eanet julggiid main alde čuožžu, sáhttit mii sihkkarastit ealli báikkálaš servodagaid boahtteáigái. Čatnat gávpogiid ja boaittobealbáikkiid oktii lea eaktun lihkostuvvat. Ráđđehusa lahkoneapmi boaittobealbáikepolitihkkii lea viiddis, ja leat olu politihkkasuorggit main lea mearkkašupmi boaittobeliide. Go ráđđehus vuoruha bargo-, ealáhus-, ja vearropolitihka, de buvttiha dat olbmuide barggu masa mannet, ja fitnodagat sáhttet stuorrut ja ráhkadit boahtteáiggi bargguid. Johtolat, gelbbolašvuohta ja oahppu, kultuvra, eaktodáhtolašvuohta ja dearvvašvuohta leat maiddái deaŧalaš suorggit mat buvttihit ceavzilis báikkálaš servodagaid ja boaittobealguovddážiid.

Norga lea nuppástuvvame. Teknologiijaovdáneapmi ja dálkkádathástalusat váikkuhit olles servodahkii. Bargoeallin ferte šaddat ruotnaseabbon, jierbmát ja hutkát. Mii fertet ávkká- stallat resurssaid ceavzilis lági mielde, mii lea vuođđun gánnáhahtti bargosajiide. Eavttut leat das. Luondduriggodagamet leat bieđgguid miehtá riikka ja leat vuođđun aktivitehtii ja ovdá- neapmái. Ealáhusain main lea olles máilbmi márkanin, leat stuorra vejolašvuođat stuorrut ja lassánahttit bargosajiid, sihke sajáiduvvan ealáhusain nugo maritima, olju- ja gássa-, guolástus-, ja mátkkoštanealáhusain, ja stuorru ealáhusain nugo bioekonomiija ja áhpebiegga. Sihkkarastin dihte nuppástuhttinnávccaid miehtá riikka, ja seammás áimmahuššat smávva ja stuorra oktasašvuođaid, fertet mii doarjut báikkálaš ovdáneami ja fuolahit ahte mis leat váikkuhangaskaoamit mat buvttihit stuorruma ja unnidit ovdáneami áruid.

Fidnet doarvái ja relevánta bargofámuid lea hástalus mii čuovvu čađat. Olu fitnodagat ja gielddat eai nákce luvvet potensiálaset danne go lea gáibideaddji doalahit ja rekruteret relevánta bargofámuid ja gelbbolašvuođa. Dát dilálašvuohta hedjonahttá fitnodagaid vejolašvuođaid stuorrut ja nuppástuhttit ja báikkálaš servodagaid eavttuid buori stuorrunfámolaš ovdáneapmái. Gielddaide mearkkašit rekruterenhástalusat ahte sáhttá leat váttis fállat ovttadássásaš čálgobálvalusaid mat devdet ássiid dárbbuid ja gáibádusaid.

Sivvan dasa lea earenoamážit ahte boarrásat leat lassánan garrasit, mii čuohcá ovddemus ja garrasepmosit daid osiide riikkas gos leat unnán olbmot. Olbmot geat sáhttet sihkkarastit čálgoservodaga guoddevašvuođa vátnot. Šaddá eanet gilvu fidnet bargonávccaid main lea dohkálaš gelbbolašvuohta, mii dárbbašuvvo čađahit dárbbašlaš rievdademiid almmolaš suorggis ja ealáhusain. Ráđđehus áigu vuođđudit almmolaš lávdegotti mii galgá čielggadit boaittobealbáikkiid demografiijahástalusaid váikkuhusaid sihke gielddasuorggis, stáhtas ja priváhta suorggis. Doalahit ja geasuhit nuorat ahkejoavkkuid lea mearrideaddji boaittobealbáikkiid boahtteáigái, ja mii áigut vuolggahit nuoraidpanela ásaheami mii galgá addit rávvagiid ráđđehussii boahtteáiggi boaittobealpolitihka hárrái.

Granavolden-julggaštusas lea ráđđehus geažuhan váldovuoruhusaidis sámepolitihkas boahttevaš jagiid. Ráđđehus áigu seailluhit Sámedikki ja konsultašuvdnaortnega gaskal Sámedikki ja ráđđehusa. Viidáseappot áigu ráđđehus ovdánahttit sámi ealáhusaid, dan vuolde mátkkoštanealáhus čadnon sámi kultuvrii ja dat árbevirolaš sámi ealáhusat. Ráđđehus áigu čuovvolit NÁČ 2016:18 Váibmogiela, ovttas Sámedikkiin, ja láhčit dili ekologalaččat ceavzilis boazodollui, ovttas ealáhusain iežainis.

Granavolden-plattforbma lea huksejuvvon vuođđudeaddji ipmárdussii ahte Norga lea servodat mas leat unnán vealat, luohttevašvuohta olbmuid gaskkas ja alla oadjebasvuođadássi. Dat lea áinnas deaŧalaš dakkár áiggis gos čađahit dárbbašlaš strukturrievdademiid olu surggiin. Reforpmat buvttihit boahtteáigásaš ja dárbbašlaš servodatstruktuvrra mii addá buoret bálvalusaid doppe gos olbmot ásset ja fitnodagain lea doaibma. Dakkár áiggis gos lassáneaddji polariseren eará riikkain bidjá gávpogiid ja doaresbealbáikkiid vuostálaga, lea vuođđudeaddji eaktu norgga boaittobealpolitihkas áimmahuššat norgga luohttevašvuođa. Dát leat muhtun muddui duogáš ahte ráđđehus háliida bidjat ovdan boaittobealdieđáhusa dušše guokte jagi maŋŋil Meld. St. 18 (2016–2017) Berekraftige byar og sterke distrikt ((St.dieđ. 18 (2016–2017) Ceavzilis gávpogat ja nana boaittobealbáikkit).

Stuorrun ja ovdáneapmi

Deaŧaleamos ealli báikkálaš servodagaide miehtá Norgga leat ealáhusat mat doalahit ja ásahit ođđa gánnáhahtti bargosajiid. Ráđđehus vuoruha ealáhusovddideaddji vearropolitihka oaččuhan dihte bargosajiid boahtteáiggis ja dutkan- ja innovašuvdnapolitihkka lea viiddis vai lea ávkin olles riikii.

Ortnet differensierejuvvon bargoaddidivadiin jotkojuvvo. Aktiivvalaš olgoriika- ja gávpepolitihkka ja EEO-šiehtadus fuolaha boaittobealbáikkiid ealáhusaid, nugo guolásteami, mearradoalu, eanandoalu, energiija ja mátkkoštanealáhusa beassama márkaniidda. Čakčat 2020:s bidjat mii ovdan ođđa stuorradiggedieđáhusa Davviguovlluid várás. Sierra strategiija smávva ja gaskamuddosaš fitnodagaide, main lea stuorra mearkkašupmi barggolašvuhtii ja árvoháhkamii maiddái boaittobealbáikkiin, lea biddjojuvvon ovdan. Ráđđehus vuoruha váikkuhangaskaomiid bidjat smávva ja áiddo ásahuvvon fitnodagaid ovtta sadjái, fitnodagaide ja máhttobirrasiidda eanet guhkesáigásaš ovttasbarggu, ja eanet geavahit dutkama ovdánahttin- ja innovašuvdnaproseassain. Dat lea maiddái vuođđun dasa ahte eará ealáhusbirrasat guovllus sáhttet goargŋut badjelebbui árvogollosis, ja ovdánahttit sulastahtti ealáhusaid guovllus. Ráđđehus lea sirdigoahtán ealáhusaide gulli ortnegiid mat leat deaŧalaččat guovllu ealáhusaid mobiliseremii ja gealbudahttimii fylkkagielddaide. Mii áigut árvvoštallat eanet doaimmaid mat sáhttet nannet fylkkagielddaid rolla ealáhuspolitihkalaš aktevran.

Surggiid mielde ealáhuspolitihkka lea liikká deaŧalaš boaittobealbáikkiid ovdáneapmái. Meara valljodagat buktet nationála árvoháhkama ja lea deaŧalaš ealáhusgeaidnu olu mearragáddeservodagaide. Granavolden-julggaštusas boahtá ovdan ahte luondduvalljodagaid ceavzilis ávkkástallan maiddái ferte buktit positiivvalaš váikkuhusaid báikkálaš servodagaide. Ráđđehus áigu čuovvolit varas mearrastrategiija ja lea bidjan ovdan stuorradiggedieđáhusa boahtteáigásaš earrepolitihka birra. Ráđđehus áigu hálddašit petroleumresurssaid beaktilis ja ceavzilis lági mielde ja fuolahit buvttadeami mas leat unnimus lági mielde luoitu. Dat addá sisaboađuid, árvoháhkama ja barggolašvuođa mii lea deaŧalaš min čálgoservodagamet bisuheapmai. Eanandoalločoavddus biddjojuvvui ovdan njukčamánus 2019:s ja láhčá eanet árvvuid fidnema Norgga vuovderesurssain. Olu turisttat háliidit vásihit Norgga luonddu, ja ohcet galledanbáikkiid main lea bieđggus ássan. Nannen dihte Norgga posišuvnna kultuvrralaš galledanbáikin ja lasihan dihte kultur- ja mátkkoštanealáhussuorggi árvoháhkama lea ráđđehus áiddo bidjan ovdan strategiija kultuvrra ja mátkkoštanealáhusa várás. Strategiija čuovvula Meld. St. 19 (2016–2017) Opplev Norge – unikt og eventyrlig (St. dieđ. 19 (2016–2017) Vásit Norgga – earenoamáš ja máinnaslaš ).

Gánnáhahtti ealáhusat main lea alla árvoháhkan leat deaŧalaččat buriid báikkálaš servodagaide ja regionála gilvalanfápmui. Ealáhusat buvttihit árvoháhkama ja bargosajiid, muhto dain lea maiddái eará rolla boaittobealbáikkiin. Ráđđehus áigu vuođđudit lávdegotti mii galgá čielggadit ealáhusaid mearkkašumi ealli ja ceavzilis báikkálaš servodagaide.

Gelbbolašvuođa ja bargonávccaid fidnen boaittobealbáikkiin

Ráđđehus áigu nannet áŋgiruššama oažžut eanebuid bargui ja ahte álbmogis lea relevánta oahppu ja relevánta gelbbolašvuohta dustet bargonákcadárbbuid sihke priváhta ja almmolaš suorggis. Lea sáhka sihke relevánta oahppofálaldagaid láhčimis dábálaš oahppovuogádaga siskkobealde ja barggu nannemis gealbudahttit rávis olbmuid bargoeallimii. Ráđđehus čađaha integrerenloktema lassánahttin dihte sisafárrejeddjiid oassálastima bargo- ja servodateallimii. Ráđđehus nanne áŋgiruššama geabbilis oahpahusfálaldagaid hárrái. Ráđđehusa ulbmil lea ahte buohkain galgá leat vejolašvuohta váldit oahpu beroškeahttá lea go dan báikkis gos orru oahppoásahus vai ii.

Ráđđehus čađaha gealboreforpma bargoeallimis vai ii oktage galgga báhcit áiggis ja vai eanebut sáhttet leat barggus guhkit. Ráđđehus lea álggahan olu doaibmabijuid, ja áigu bidjat ovdan dieđáhusa Stuorradiggái 2020 giđa mii galgá čoahkkáigeassit barggu dan rádjái ja muitalit guđe guvlui politihkka galgá ovdánit viidáseappot. Ráđđehus áigu ovdánahttit reforpma ovttas bargoeallima beliiguin, Nasjonal kompetansepolitisk strategi (2017–2021) (Nationála gealbopolitihkalaš strategiija (2017–2021)) mielde. Deaŧalaš bargu reforpmas lea váikkuhit molssaevttolaš joatkkaoahppafálaldagaid ovdánahttimii ja dahkat olles eallima oahppama eanet olámuddui.

Gealboreforbma doarju fylkkagielddaid strategalaš ja ovttastahtti rolla regionála gealbopolitihkas. Buorre rollajuohku, ovttasbargu ja ovttastahttin gealbopolitihkas nationála ja regionála dásis šaddá deaŧalaš. Mii áigut láhčit regionála bargomárkanii heivehuvvon oahppofálaldaga, nannet lassi- ja joatkkaoahppofálaldaga ja láhčit gáiddus, neahttavuđot ja molssaevttolaš oahppofálaldagaid miehtá riikka. Ráđđehus áigu bovdet fylkkagielddaid searvat pilohtaide mat galget čatnat gelbbolašvuođa masa bargoaddiin ja ássiin lea jearru heivehuvvon gelbbolašvuođa-/oahppofálaldahkii boaittobealbáikkiin, ja mii lea olámuttus rávis olbmuide doppe gos orrot.

Infrastruktuvra mii hukse riikka ovttas

Buorre johtolat lea deaŧalaš boaittobealbáikkiid ovdáneapmái, ja čatná gávpogiid ja doaresbeale báikkiid oktii. Ráđđehus vuoruha infrastruktuvrra huksema vai olbmot sáhttet orrut ja fitnodagat sáhttet ráhkadit bargosajiid ja árvvuid miehtá riikka. Johtalusbušeahtta lea danne lasihuvvon sullii 41,2 mrd. ruvnnos 2013:s 75,4 mrd. ruvdnui 2019:s, ja johtalusbušeahtta lea lassánan badjel 80 proseanttain. Divodanbázahus lea unnon sihke luottain ja ruovdemáđijain.

Ráđđehus áigu joatkit johtalusa vuoruheami Boaittobeal-Norggas. Ráđđehus áigu sihkkarastit ahte Norggas lea buorre ja boahtteáigásaš infrastruktuvra áibmojohtaleapmái boaittobealbáikkiin, láhčit ođđa teknologiija geavaheami fievrredansuorggis ja jođánis laddeninfrastuktuvrra huksema miehtá riikka. Ráđđehusbellodagaid bummaruhtašiehtadusa čuovvoleapmin galgá čađahuvvot ollislaš KVU ovdánahttit fievrredančovdosiid Davvi-Norggas, dasa gullá maid Davvi-Norgga ruovdegeaidnu. Ráđđehus áigu maiddái joatkit buori ovttasbarggu fylkkagielddaiguin main lea stuorra ovddasvástádus johtalusas. Granavolden-julggaštusas boahtá ovdan ahte ráđđehus áigu árvvoštallat movt stáhta sáhttá leat veahkkin dasa ahte buoridit muhtun fylkkaluottaid main leat stuora oassi lossa biillat ja eksporta buoremus láhkái boahtte Nationála fievrredanplánas. 2020-bušeahtas láhčá ráđđehus diliid várret 100 milj. ruvnno ásahit doarjjaortnega fylkageainnuide mat leat erenoamáš dehálaččat ealáhusfievrrideapmái.

Mii joatkit barggu dahkat digitála infrastruktuvrra sihkkarin ja gierdilin ja seammás sihkkarastit ahte buohkain lea interneahtta olámuttus. Buorre ja dássedis beassan elektrovnnalaš kommunikašuvdnii lea mearrideaddjin ahte olbmot sáhttet ássat ja eallit ja fitnodagat sáhttet ráhkadit bargosajiid ja árvvuid miehta riikka. Lea addojuvvon eambbo stáhta doarjaga govdafierpmádahkii áigodagas 2014–2019 go áigodagas 2008–2013. Maŋemus vihtta jagi sullii badjel 60 000 dállodoalu ožžon ođđa dahje buoret govdabáddefálaldaga doarjjaortnega geažil. Ráđđehus áigu áŋgiruššat eanet govdafierpmádahkii, ja evttoha 256 milj. ruvnno govdafierpmádatdoarjagii 2020:s mii boađášii buorrin olles riikii. Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta lea sádden evttohusa gulaskuddamii ásahit lágidangeatnegasvuođa Norggas, ja gulaskuddanáigemearri jea juovlamánu 3. b. 2019.

Stáhta bargosajiid lokaliseren ja olámuttus stáhta bálvalusat

Ráđđehus lea čađahan dárbbašlaš strukturrievdademiid earret eará politiijareforpmain, luoddareforpmain ja universitehta- ja allaskuvlareforpmain. Mihttomearri lea buoret bálvalusat gos ihkinassii olbmot ásašežžet. Digitaliseren láhčá lassi kvaliteahta ja olámuttus stáhta bálvalusaid sorjákeahttá gos riikkas dál ihkinassii oroš. Seammás unnida digitaliseren dárbbu fysalaččat leat dás ja stáhta bargiid logu. Ráđđehus áŋgiruššá viidáseappot ovdánahttit beaktilis ja ođđaáigásaš stáhta bálvalusaid mat ávkkástallet teknologalaš vejolašvuođaid ja fuolahit ahte álbmogis lea vuođđudeaddji ja ovttadássásaš bálvalusat oažžumis miehtá riikka.

Stáhta lea deaŧalaš bargosadji olu regionála bargomárkaniin. Ráđđehus áigu bargat ahte stáhta bargosajit galget biddjojuvvot báikkiide miehtá riikka, ja ahte stáhta bargosajiin galgá leat buorre regionála juohku. Lea mearriduvvon badjelaš 1220 bargosaji fárrehit eret Oslos dahje ođđa bargosaji ásahit eará sadjái go Osloi. Oassin regiovdnareforpmas sirdojuvvojit maiddái olu stáhta bargosajiid fylkkagielddaide. Granavolden-julggaštusas dovddahuvvojit alla ambišuvnnat stáhta lokaliserenpolitihkas ovddos guvlui. Jagi 2017 lokaliserenplána galgá čuovvoluvvot, ja galgá oččodit vel eanet sirdimiid. Ráđđehus galgá sihkkarastit obbalaš bajilgova ja ovttastahttit stáhta bargosajiid sirdimiid, heaittihemiid ja ásahemiid. Go struktuvrrat rivdet áigu ráđđehus sihkkarastit ain buori regionála juogu stáhta bargosajiin. Ráđđehus áigu čuovvolit Granavolden-julggaštusa stáhtalaš lokaliserenpolitihka birra dainnalágiin ahte ásahit geahččalemiid movt nannet gealbojoavkkuid ovttasbarggu ja ovtta sadjai lokaliseret stáhtalaš etáhtaid ossodagažiid mat gullet seamma orrun- ja bargomárkanregiuvdnii.

Eallinfámolaš báikkálaš servodagat ja ovttadássásaš báikkálaš bálvalusat

Ráđđehus háliida servodaga mii oainnusindahká vejolašvuođaid čielgasit ja lea heivehuvvon rievdamiidda main mii leat. Ráđđehus oaivvilda ahte lea deaŧalaš háddjet fámu ja hukset servodaga vuollin bajás guvlui. Nana báikkálaš álbmotstivra addá olbmuide ja báikkálaš servodagaide friddjavuođa ja vejolašvuođa stivret iežaset árgabeaivvi ja servodatovdáneami.

Eallinfámolaš ja geasuheaddji báikkálaš servodagat leat eaktun ovdáneapmái. Stuorra demográfalaš rievdamat mas boarrásiid oassi lassána dagaha sihke bálvalusfálaldagaide ja báikkálaš nuppástuhttinkapasitehtii deattu. Áin leat beare olu smávva gielddat main váilu kapasitehta ja gelbbolašvuohta addit ássiideaset bálvalusaid mat gáibiduvvojit. Positiiva insentiivvaiguin ja buriid báikkálaš proseassaid neavvuiguin jotkojuvvo bargu láhčit dili časkit eanet gielddaid oktii. Dat lea dárbbašlaš fállan dihte bálvalusaid main lea buorre kvaliteahta ja oažžut kapasitehta ovdánahttit jierpmálaš, boahtteáigásaš čovdosiid. Ráđđehus áimmahuššá guovlopolitihkalaš doarjagiid gieldda sisaboahtovuogádagas ja joatká plána- ja huksenlága álkideami. Ráđđehus deattuha báikkálašdemokratiija plána- ja huksenáššiin, seammás go galgá áimmahuššat deaŧalaš nationála beroštumiid.

Boahtteáiggi bálvalusdárbu gáibida ođđa bargovugiid ja eanet teknologiijageavaheami. Almmolaš suorgi ferte bargat jierbmábut, beavttálmahttit, hutkat ja digitaliseret. Ráđđehus áigu ráhkadit stuorradiggedieđáhusa innovašuvnna birra almmolaš suorggis, mas earret eará innovašuvnna háddjen deattuhuvvo. Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta áigu kártet boaittobealgielddaid oassálastima ja ávkkálašvuođa nationála digitaliseren- ja innovašuvdna- ortnegiin ja árvvoštallat doaibmabijuid čuovvulit. Earret eará Dieđ. nr. 26 (2014–2015) Boahtteáiggi vuođđodearvvašvuođabálvalus čuovvoleapmin, leat olu pilohtat jođus gielddaid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusas main geahččalit ođđa bargovugiid. Dain leat digitaliserenprošeavttat fárus. Ráđđehus lea juo ovdánahttigoahtán ođđa ja ceavzilis čovdosiid fuolahussuorggis ja doaibmabijuid lassánahttit gelbbolašvuođa ja kapasitehta bálvalusain. Dat čuovvu Omsorg 2020 (Fuolahus 2020), Demeansaplána 2020, Gealbolokten 2020 ja St. dieđ. 15 (2017–2018) Olles eallima eallit – Kvaliteahtareforbma boarrásiidda. Barggus mii lea jođus ođđa nationála ja dearvvašvuođa- ja buohcciviessoplánain áigodahkii 2020–2023 lea spesialistadearvvašvuođabálvalusa ja gielddaid dearvvašvuođa- ja fuolahusbálvalusaid ovttasdoaibma guovddáš fáddá.

Lea potensiála ávkkástallat daid rikkis luondduvalljodagaid mat leat meahcis iešguđetlágan árvoháhkamii, čadnon omd. mátkkoštanealáhussii ja turismii, bioealáhusaide ja minerálaealáhusaide buorebut go odne. Meahccehálddašeapmi lea seahkálas suorgi mas leat olu aktevrrat ja ovddasvástádusdilit ja iešguđetlágan beroštumit maid galgá vihkkedallat. Olu departemeanttat ovttasbarget álkidit meahccehálddašeami. Gieldda- ja ođasmahttindepartemeanta áigu ovttasráđiid Eanandoallo- ja biebmodepartemeanttain, Dálkkádat- ja birasdepartemeanttain ja Ealáhus- ja guolástusdepartemeanttain ásahit etáhtaforuma ceavzilis árvoháhkama várás meahcis.

Doaresbealbáikkiid ovdáneapmi hábmejuvvo regionálalaččat

Regiovdnareforpmain oažžu fylkkagielda eanet ovddasvástádusa bargguin ja váikkuhangaskaomiin mat leat deaŧalaččat eanet bargosajiid, stuorrunfámu ja ássama lassáneami láhčimii boaittobealbáikkiin. Regiovdnareforbma čađahuvvo láhčin dihte servodatovdáneami mii lea vuođđuduvvon regionála ovdamuniide, eavttuide ja iešguhtege fylkka vuoruhemiide. Mihttomearri ahte fylkkagielddat galget leat nannoset regionála servodatovddideaddjit čuovvoluvvo dainna lágiin ahte ráđđehus árvvoštallá berre go sirdit eanet bargguid stáhtahálddahusas fylkkagielddaide. Go lea geahčadan váikkuhangaskaomiid ealáhusaid várás ollislaččat, de galgá árvvoštallat berre go sirdit eanet doaimmaid mat sáhttet nannet fylkka gielddaid doaimma ealáhuspolitihkalaš aktevran fylkkagielddaide. Sihke regiovdnareforbma ja váikkuhanapparáhta geahčadeapmi galgá leat vuođđun čielggadit ealáhuspolitihka ovddasvástádussurggiid. Ráđđehus áigu seammás nannet politihkalaš ságastallama gaskal stáhta ja fylkkagielddaid ja eanet digaštallat suorgerasttideaddji váttisvuođaid ja seahkálas servodathástalusaid. Eurohpáforum lea juo ásahuvvon arena, seamma lea regionálalaš davviguovloforum. Oassin mearrastrategiijas álggaha ráđđehus maiddái mearrapolitihkalaš ságastallanforuma systemáhtalaš ságastallamiid várás ráđđehusa, fylkkagielddaid, Sámedikki ja mearragielddaid ovddasteddjiid gaskka.

Olu servodathástalusat leat servodatrasttideaddji ja gáibidit oktasaš áŋgiruššama ja čoavddusgávnnaheami. Eanas Norgga gielddat main lea rádji Ruŧŧii, Supmii ja Ruššii leat maiddái boaittobealgielddat. Dakkár gielddaide lea ovttasbargu rájiid rastá dávjá ávkkálaš. Ráđđehus áigu joatkit Norgga oassálastima Interregas ja dainna movttiidahttit rádjeregionálalaš ovttasbarggu oktasaš hástalusaid hárrái badjel riikkarájiid nugo almmolaš bálvalusfállan dahje rádjerasttideaddji resurssaid oktasaš hálddašeapmi.

Muhtun boaittobealguovlluin leat earenoamáš hástalusat, unnit barggolašvuođaosiin, alit bargguhisvuođain ja jođáneabbo boarásmuvvi álbmogiin. Fylkkagielddat sáhttet álggahit guovlovuoruhemiid main gielddat ja vejolaččat stáhta etáhtat sáhttet lea osolaččat earenoamáš muhtun áiggi áŋgiruššamii mii lea ráddjejuvvon geográfalaš guovlluide boaittobeliin.