Meld. St. 6 (2016–2017)

Verdier i vekst — Konkurransedyktig skog- og trenæring

Til innholdsfortegnelse

5 Konkurransedyktig og verdiskapende foredlingsindustri

5.1 Økt konkurransekraft

Godt ressursgrunnlag, bærekraftig skogbruk, og effektiv transport fra skog til industri er viktige forutsetninger for konkurransekraften til foredlingsbedriftene. Konkurransekraften i industrileddet er samtidig avhengig av en rekke andre forhold og rammebetingelser nasjonalt og internasjonalt.

Skogindustrien er avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser. Dette må i hovedsak sikres gjennom regjeringens generelle satsing for å styrke konkurransekraften i norsk næringsliv. Skogindustriens lønnsomhet påvirkes av blant annet tømmerprisen, som igjen avhenger av effektiv avvirkning og transport. Samtidig må foredlingsbedriftene forholde seg til skiftende etterspørsel, og være konkurransedyktig på produktpris, kvalitet, bærekraft og innovasjon i de markedene de opererer i. Markedene stiller stadig større krav til hvordan produktene påvirker klima og miljø.

Som omtalt i kapittel 2, har det vært store strukturendringer innenfor skogsektoren de siste årene. Norge har på få år gått fra å være en netto importør av tømmer til å bli en netto eksportør. Sett i lys av den omstillingen norsk økonomi er inne i, vil mer lønnsom innenlands foredling av skogressursene kunne gi trygge arbeidsplasser, øke verdiskapingen og bidra til å bygge mer av økonomien på fornybare ressurser.

Skogindustrien kan bidra til å bygge opp under det grønne skiftet i økonomien. Norske foredlingsbedrifter innenfor skogsektoren har mange fortrinn framfor bedrifter i andre land. Norge har store uutnyttede skogressurser og prisen på energi er fortsatt lav sammenlignet med land vi konkurrerer mest med. Norge er videre et høyteknologisk land med stor kapasitet for innovasjon og produktutvikling.

I tillegg til de justeringene i skogpolitikken denne meldingen legger opp til, jf. kapittel 3, og tiltakene knyttet til innsats for mer effektiv transport på veg, jernbane og sjø, jf. kapittel 4, er det grunn til å vurdere særskilte tiltak som kan forbedre rammebetingelse for foredlingsbedrifter i skogsektoren. Regjeringen mener at kapitaltilgang for industrien, effektivisering og økt industrialisering av treprodukter, forenklinger eller justeringer i regelverk, og tilrettelegging for utvikling av nye produkter og løsninger, vil være sentrale elementer for å styrke foredlingsleddet i skog- og trenæringen. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Videre vil forskning i ulike ledd i verdikjedene fra skog til marked kunne gi et grunnlag for omstilling og videreutvikling.

5.2 Kapitaltilgang for økt investeringsevne

Skogindustriinvesteringer i Sverige og Finland

I Sverige og Finland investeres det for tiden stort i skogindustri. I Sverige foreligger det planer om nye investeringer på til sammen 15–20 milliarder kroner. Gjennom en investering på nær 8 milliarder kroner vil svenske SCA doble sin produksjon av sulfatmasse. Dette er papirmasse som brukes til produksjon av hygienepapir, mykpapir, trykkpapir, spesialpapir og filter. Investeringen vil gjøre SCA til verdens største produsent av sulfatmasse fra bartrær. Södra investerer om lag 4 milliarder kroner i økt produksjonskapasitet på sin sulfatmassefabrikk i Värö.

I Finland har skogindustrien investert mer enn fem milliarder kroner årlig siden 2009. For perioden 2015 til 2017 vil investeringene i Finland kunne komme opp i om lag 20 milliarder kroner. Den største planlagte enkeltinvesteringen i Finland er et kombinert bioraffineri og tremasseanlegg, hvor det er planlagt å investere mer enn 10 milliarder kroner. Både i Sverige og Finland posisjoneres skogindustrien for et marked som i økende grad vil etterspørre grønne løsninger. Statens pensjonsfond utland – Oljefondet – eier aksjer i flere av de aktuelle bedriftene i Sverige og Finland.

Investeringer i norsk skogindustri

Deler av den norske skog- og trenæringen har ikke hatt den samme investeringsevnen som konkurrenter i Sverige og Finland. Treforedlingsbedriften Borregaard er imidlertid et eksempel på en bedrift som har satset på utvikling av nye produkter og foretatt betydelige investeringer. Dersom den norske skogindustrien skal kunne konkurrere på verdensmarkedet er det behov for fortsatt utvikling av nye lønnsomme prosjekter med akseptabel risiko.

Det er sentralt for verdiskapingen at forventet lønnsomme prosjekter og virksomheter med akseptabel risiko har tilgang til kapital. Produktivitetskommisjonen (2015) skriver at det norske kapitalmarkedet er rimelig velfungerende, og at lønnsomme prosjekter i Norge vanligvis blir finansiert. Sammenlignet med andre land synes også tilgangen på kreditt for norske bedrifter å være god. Manglende tilgang på kapital for små bedrifter kan i stor grad forklares med lav forventet avkastning og høy risiko. Gode og forutsigbare rammebetingelser er avgjørende for god kapitaltilgang. Det reduserer usikkerhet og risiko og kan legge til rette for at prosjekter og virksomheter får tilgang på kapital til gunstigere vilkår enn de ellers ville fått i markedet.

Redusert selskapsbeskatning legger til rette for at virksomheter kan oppnå økt lønnsomhet. Økt lønnsomhet kan bedre kapitaltilgangen, og virksomheter kan også reinvestere overskuddet og kapitalen. En redusert selskapsbeskatning kan også gjøre Norge mer attraktivt som land for lokalisering av virksomhet. Regjeringen arbeider med forenkling, slik at virksomheter og eiere kan bruke mindre ressurser på rapportering og kjøp av administrative tjenester. Det reduserer virksomheters kapitalbehov, og det kommer særlig nye og små virksomheter i alle næringer til gode.

Regjeringens forslag til skattereform vil bidra til å gi norsk næringsliv større investeringsevne. Samtidig har regjeringen lagt til rette for tilgang til statlige ordninger for å muliggjøre de investeringene som er nødvendige for å gjennomføre et grønt skifte i norsk økonomi.

I 2013 ble det satt av 500 millioner kroner til en kapitalutvidelse i Investinor, øremerket til investeringer i skogindustri i tidlig vekst- og ekspansjonsfase. Det er fortsatt over 400 millioner kroner som står ubrukt. Regjeringen vil derfor endre vedtektene for Investinor, slik at midler som er forbeholdt investeringer i skog- og trenæringen også kan investeres i modne unoterte bedrifter, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 1 S (2016–2017).

Regjeringen foreslår for øvrig i statsbudsjettet for 2017 å opprette et nytt investeringsselskap, jf. Olje- og energidepartementets Prop. 1 S (2016–2017). Investeringsselskapets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp.

5.3 Drivkrefter og rammebetingelser for industriutviklingen

Industriutviklingen må ta utgangspunkt i markedene for skog- og treprodukter. Det er en ambisjon at skogen som produseres i Norge så langt som mulig foredles i Norge, der dette er lønnsom. Gitt at det er etablert effektive verdikjeder, jf. kapittel 2 og kapittel 3, og forutsetningen for lønnsom industriproduksjon er til stede, er mulighetsrommet for innovasjon og produktutvikling med grunnlag i skogressursene stort og mangfoldig.

Det er trebaserte byggevarer og treforedlingsprodukter basert på trefiber og cellulose som bidrar med hoveddelen av verdiskapingen i skog- og trenæringen. Endringer i forbruksmønstre fører over tid til justeringer i produktspekteret. Rammene for innretningen av produksjonen vil dels ligge i etterspørselen i markedene og dels i de rammer og betingelser offentlige regulereringer og tiltak innebærer. Utviklingen innenfor bygg og anlegg går i retning av prefabrikerte og modulbaserte løsninger. Innenfor treforedling har det vært betydelig nedgang i forbruket av trykkpapir, blant annet som følge av en mer elektronisk hverdag, men behovene for andre papirkvaliteter innenfor mykpapir og emballasje ser ut til å øke. I tillegg til videre utvikling av tradisjonell tremekanisk industri og treforedlingsindustri, vil nye former for bioraffinering og industriell bruk av biomasse være viktige utviklingsområder framover.

SKOG22 har pekt på en rekke utviklingsområder for skogindustrien. Dette omfatter videre utvikling av trebaserte byggeløsninger, mer omfattende bruk av trebaserte innsatsfaktorer i kjemisk industri, utvikling av tilsetningsstoffer i fôr og næringsmidler, bioplast og andre biobaserte materialer med videre. Det er god grunn til å tro at det finnes en rekke nye anvendelsesområder for trevirke og trefiber i dagens moderne og høyteknologiske samfunn, og at forskning, innovasjon og produktutvikling kan føre til nye verdifulle, trebaserte produkter.

5.4 Tremekanisk industri – innovasjon og industrialisering

Stort potensial for bruk av tre

Tall fra SSB viser at foretakene i bygg og anlegg hadde en omsetning på i overkant av 455 milliarder kroner i 2014. Oppføring av bygninger, som hadde størst omfang, utgjorde 50 prosent av hele bygge- og anleggsvirksomheten og hadde en omsetning på 229 milliarder kroner.

Dersom markedet etterspør mer bruk av tre i bygg, vil det være et stort potensial for videreutvikling av den tremekaniske industrien. Den tremekaniske industrien står i dag for rundt 70 prosent av tømmerinntektene til skogeierne. Økt omsetning og verdiskaping i denne verdikjeden vil derfor ha stor betydning for hele skogsektoren.

Figur 5.1 Tremekanisk industri.

Figur 5.1 Tremekanisk industri.

Foto: Moelven AS.

Industrialisering – byggeelementer

De siste årene har det vært en betydelig utvikling i arbeidet med industrialisering av byggeelementer i tre. Satsing på ferdigstillelse av byggelementer innendørs i moderne fabrikker med bruk av moderne teknologi, med økt automatisering og robotisering, reduserer monteringstiden på byggeplass. Dette øker også nøyaktigheten og reduserer faren for kvalitetsforringelse på grunn av fukt og andre forhold, jf. Boks 5.1.

Boks 5.1 Automatisering – Støren Treindustri AS

Med et svært moderne produksjonsanlegg med et høyt automatiseringsnivå kombinert med gjennomprøvde metoder, leverer Støren Treindustri bygg til priser som er konkurransedyktige i et internasjonalt marked.

Bedriftens sterke satsing på automatisering har gjort den til en spesialist på det de selv omtaler som spesialisert skreddersøm som gjør det mulig å tilfredsstille hver enkelt kunde med sine unike krav. Bedriften produserer boliger og offentlige bygg, i hovedsak omsorgsbygg og barnehager. Bedriften leverer over hele landet, men har sitt hovedmarked på Østlandet.

Bedriften har i dag en kapasitet på 1 000 boenheter og i tillegg 80 000 takstoler i året. Fabrikken ligger på Støren i Midtre Gauldal, og har 130 ansatte. Bedriften ble i 2013 en Gasellebedrift, noe bare en prosent av landets aksjeselskap oppnådde dette året. Utmerkelsen har sin bakgrunn i god og ryddig økonomi og jevn omsetningsøkning over flere år.

Trebasert innovasjon og massivtre

Landbruks- og matdepartementets tresatsingstiltak «Trebasert Innovasjonsprogram», som forvaltes av Innovasjon Norge, har de siste 15 årene gjennom over 1 000 prosjekter vist at treet har egenskaper som gjør at det kan brukes i lange spenn, høye hus, urbane bygg og ikoniske praktbygg med særskilte arkitektoniske kvaliteter. Utviklingsprosjekter de siste årene har gjort det mulig å bygge med tre på måter som oppfyller krav til brannsikkerhet, lydgjennomgang og evnen til å motstå råteskader som følge av fukt. På grunn av mangel på norske leverandører har en del av produktene som har blitt brukt i disse prosjektene, som for eksempel massivtre, vært basert på utenlandske leveranser fra blant annet Tyskland og Østerrike. Prosjektene har imidlertid vist at det er markeder for disse produktene i Norge og at det er grunnlag for en norsk produksjon.

På enkelte områder, som for eksempel limtre i lange spenn brukt i bruer og store haller med videre, er Norge i dag langt framme internasjonalt. På andre områder, som for eksempel produksjon av massivtreelementer, enkelte typer trebaserte bygningsplater, trebasert isolasjon og framstilling av ferdigmonterte bygningselementer i fabrikk, er det grunnlag for økt norsk produksjon.

Bygging med massivtre er utviklet i Mellom-Europa siden midt på 1990-tallet. Byggemetoden tas nå i økende grad i bruk også i Norge. Resultatene så langt viser at dette er en konkurransedyktig og kvalitetsmessig god måte å bygge på.

Figur 5.2 Åsta bru.

Figur 5.2 Åsta bru.

Foto: Statens vegvesen.

Bruk av massivtre åpner nye muligheter for en rasjonell og industrialisert byggemetode som har god miljøprofil og gir anledning til et spennende formspråk. Ikke minst vil kombinasjon med andre materialer og produkter gi store muligheter. Massivtreelementer kjennetegnes av fleksibilitet, gode brannegenskaper, lav egenvekt, gode miljøegenskaper, enkel bearbeiding og god totaløkonomi. Massivtre kan brukes i alle typer bygg som boliger, næringsbygg, skolebygg, barnehager og helsebygg, jf. Boks 5.2.

Boks 5.2 Frogn sykehjem – bruk av massivtre

Kommunestyret i Frogn i Akershus ønsket i 2014 å bygge nytt sykehjem. Det skulle stilles strenge miljøkrav samtidig som bygget heller ikke skulle bli «dyrere enn nødvendig». Det nye bygget skulle inneholde blant annet over 100 sykehjemsplasser, lærings-, mestrings- og rehabiliteringssenter, dagsenter for eldre og nytt sentralkjøkken. Bygget er planlagt med et bruttoareal på om lag 12 000 kvadratmeter.

Målet er at bygget skal sertifiseres som «VERY GOOD» etter BREEAM-NOR-standarden. For å sikre et så kostnadseffektivt bygg som mulig, ble det hentet inn tilbud både med bygging i stål/betong og i massivtre. Det ble presisert i anbudskonkurransen at massivtre ville bli foretrukket dersom det laveste tilbudet med bygging i massivtre har lik eller lavere pris enn det laveste tilbudet med bygging i stål/betong.

Ved anbudsåpning viste det seg at AF-gruppen med sitt massivtrealternativ var konkurransedyktig og tilfredsstilte anbudets krav. Massivtre ble dermed valgt. Avtalen er på 226 millioner kroner og representerer et gjennombrudd for bruk av massivtre i Norge, både i størrelse og at det i en helt åpen konkurranse uten forbehold viste seg å være konkurransedyktig med tradisjonelle byggematerialer.

ROT-markedet

I tillegg til markedet for nye bygg, er markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT-markedet) stort i Norge, og viktig for mange produsenter av trelast. Tilgang til kvalitetsvirke og produkter fra tre er viktig for istandsetting og restaurering av fredete og verneverdige bygg. Om lag en tredel av den fredete bygningsmassen i Norge er tilknyttet gårdsbruk og består i all hovedsak av trebygninger. Treet har formbarhet og enkle brukergrensesnitt som gir store fordeler sammenlignet med andre materialer. Det er fortsatt forbedringspotensial og produktutviklingspotensial i omsetningen av tre i varehus og andre utsalg, og forbedringer på dette området kan bidra til at trevarer blir enda mer attraktive for det private oppussingsmarkedet.

Utvikling av kunnskapsgrunnlaget

Byggsektorenes direkte klimagassutslipp utgjør en betydelig del av de norske utslippene. Det meste av dette knytter seg til framstilling og transport av byggevarer. Bare en mindre del, rundt tre prosent, er knyttet til bygningers drift gjennom livsløpet. Trevirke kan erstatte mer energikrevende materialalternativer og gi forlenget lagring av karbon. Ved å bruke tre i konstruksjoner og produkter med lang levetid, bindes karbon for lang tid. Trevirke har også mange andre gode miljøegenskaper. Trevirke, enten i rene treprosjekter eller i kombinasjon med andre materialer som stål, glass, stein og betong, kan gi gode løsninger.

Dokumentasjon av trevirkets egenskaper som byggemateriale er fortsatt en utfordring. Manglende dokumentasjon og manglende standardisering gjør at tre ikke blir det foretrukne materiale i mange prosjekter. Det påløper også ekstra kostnader ved at entreprenører beregner en usikkerhetskostnad i anbudsrunder som slår uheldig ut for trevirke i konkurranse med andre mer gjennomdokumenterte produkter i andre materialer. Livsløpsanalyser bør brukes for å vurdere klima- og miljøkonsekvenser i hvert enkelt tilfelle.

Landbruks- og matdepartementet vil legge til rette for å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for kost-nyttevurderinger av miljø- og klimavennlige løsninger ved prosjektering og bygging i tre. Arbeidet med å forbedre dokumentasjonen om trevirkets egenskaper som byggemateriale vil også være en del av dette.

Offentlig byggevirksomhet

Det offentlige Norge er samlet sett en stor utbygger. Det kan være gode grunner til å legge vekt på at offentlige bygg planlegges og bygges med innovativt materialvalg og moderne energiløsninger. Offentlige bygg kan vise vei til minst mulig klimabelastning og samtidig vise arkitektur med høy kvalitet både med hensyn til estetikk, utforming og funksjonalitet. I den nye loven om offentlige anskaffelser, som ble vedtatt i juni 2016, slås det fast at offentlige oppdragsgivere skal innrette sin anskaffelsesvirksomhet slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der det er relevant. Videre arbeides det med nye forskrifter til loven. Disse vil tydeliggjøre oppdragsgiveres handlingsrom til å ta miljøhensyn. Det nye anskaffelsesregelverket legger dermed til rette for at offentlig sektor kan legge vekt på kostnadseffektive og miljøvennlige materialvalg og byggeløsninger i sine anskaffelser. Materialvalg og energiløsninger med videre bør være kostnadseffektive og basert på samfunnsøkonomiske vurderinger.

Boks 5.3 Statsbygg kan vise veg for miljøvennlige byggløsninger

Statsbygg er en stor utbygger og bygger særlig mye i urbaniserte områder. Dette er områder der mesteparten av nybyggingen skjer, men hvor bruk av tre og andre miljøvennlige byggematerialer har en liten markedsandel. Økt bruk av miljøvennlige materialer i disse urbane områdene er viktig for å lykkes med reduksjon av klimautslippene.

Statsbygg kan, som en stor innkjøper, påvirke markedet. En bevisst innkjøpsstrategi kan være viktig for å utvikle produkter og løsninger i leverandørmarkeder. Statsbyggs utredning om bruk av tre i offentlige bygg fra 2013 viser at trebaserte løsninger ofte velges bort, som følge av kostnads- og effektivitetshensyn. Andre årsaker Statsbygg peker på er manglende kompetanse, manglende produktutvikling og risikopåslag knyttet til valg av ustandardiserte løsninger.

Det er viktig at det offentlige går foran for å nå nasjonale mål på klima- og miljøområdet. Statsbygg har med grunnlag i rapporten «Tre for bygg og bygg i tre», som gir et samlet kunnskapsgrunnlaget for trebruk i offentlige bygg, tatt opp dette i sin virksomhet. Rapporten viser at rett bruk av tre i byggkonstruksjoner er klimavennlig. Materialbruk i bygg er et sentralt element i arbeidet med å løse klimautfordringene fordi den utgjør en betydelig del av utslippene.

Regelverk, tekniske standarder

Offentlige krav til produktegenskaper og dokumentasjon, og bransjespesifikke standarder, er virkemidler for å nå politiske mål, samt å trygge forbrukernes mulighet til å treffe riktige valg. Dette utgjør rammebetingelser for industrien, som må finne effektive løsninger som tilfredsstiller kravene. På denne måten sikres nødvendig kvalitet på en effektiv måte gjennom aktørenes tilpasning i markedet. Innenfor norsk byggsektor har tekniske standarder blant annet hatt stor betydning for utviklingen av mer energieffektive hus.

Prioriteringer

Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt industrialisering av treprodukter gjennom virkemidler i blant annet Innovasjon Norge. Regjeringen vil videre at det offentlige skal være forbilde og motivator for miljøvennlige byggeløsninger.

5.5 Treforedling, bioraffinering og biodrivstoff

Treforedlingsindustri

Treforedlingsindustrien består av flere bransjer. Tradisjonelt omfattes papir, papp og kartong, papirmasseproduksjon og biokjemiske produkter. Også industri som benytter trefiber til produksjon av ulike produkter til byggmarkedet, som spon- og trefiberplater med videre, kan grupperes til treforedlingsindustrien. Markedsutviklingen og lønnsomheten varierer mellom bransjene og mellom produkter.

Norsk treforedlingsindustri har lenge hatt en tung eksponering og spesialisering innenfor trykkpapir, og langt sterkere enn i Sverige og Finland. Trykkpapir er i dag fortsatt det viktigste volumproduktet på verdensmarkedet for trefiber og cellulose, noe som forventes også framover. Likevel har papiretterspørselen i Europa blitt vesentlig redusert over en årrekke som følge av blant annet lavere økonomisk vekst og ved at flere benytter digitale medier. Det er forventet at etterspørselen etter trykkpapir vil fortsette å falle både i Europa og resten av verden. Redusert etterspørsel etter trykkpapir har presset lønnsomheten til bedriftene i Norge. Skogindustrien i våre naboland har hatt bredere produktporteføljer og har lykkes bedre med omstilling.

Produktivitetsutviklingen i de norske treforedlingsbedriftene har vært og er fortsatt god, både sammenlignet med tilsvarende næringer i andre land og andre norske næringer. Likevel er resultatet i dag at store deler av treforedlingskapasiteten er lagt ned i Norge. Det har også vært betydelige nedleggelser av treforedlingsindustri i Sverige og Finland. Blant annet som følge av større bredde i produksjon, produkter og markeder, har de greid å opprettholde foredlingsvolumene ved å dreie produksjonen mot andre produkter og markeder.

Det er om lag 15 aktive treforedlingsbedrifter i Norge i dag. Norske Skog Skogn i Levanger er Norges største produsent av avispapir. Sammen med Norske Skog Saugbruks i Halden, er begge viktige mottakere av tømmer og har i dag et virkesforbruk hver på opp mot 600 000 kubikkmeter i året.

Treforedlingsbedriftene har en nøkkelfunksjon i verdikjeden gjennom avsetning av massevirke og restråstoff fra sagbruksindustrien. Videreutvikling av eksisterende bedrifter og initiativ til ny konkurransekraftig, lønnsom, treforedlingsindustri vil være viktig for den samlede verdiskapingen fra sektoren framover. I denne utviklingen peker SKOG22 på at norsk treforedlingsindustri må utnytte komparative fortrinn gjennom samarbeid med annen sterk norsk industri, blant annet som grunnlag for å utvikle og produsere skogbaserte spesialprodukter.

På kort og mellomlang sikt er det spennende muligheter innenfor blant annet fiberbaserte byggprodukter. Her har Huntonit AS i Vest-Agder, Hunton AS i Oppland og andre gode posisjoner. Disse bedriftene har vist stor evne og vilje til markedstilpasning på lønnsomme produkter. Markedet for emballasje- og hygieneprodukter er voksende og trefiber har betydelig vekstpotensial. SCA i Sverige bygger om en gammel papirmaskin til å produsere emballasjekvaliteter, som er et markedssegment i vekst. SKOG22 peker på at det på mellomlang og lang sikt finnes muligheter innenfor blant annet funksjonskjemikalier til oljesektoren, produksjon av trebaserte fôrprodukter, nanocellulose, trefiberkompositter og ulike kjemikalier.

Markedene for biobaserte materialer og kjemikalier representerer et stort potensial for framtidig produksjon i bioraffinerier. Økt innsats på FoU, satsing på sterke fag- og industriklyngesamarbeid og pilotering vil være sentralt i dette. Næringen selv har hovedansvaret for å ta i bruk eksisterende virkemidler for effektivisering av eksisterende bedrifter og utvikling av ny treforedlingsindustri.

Bioraffinering

Bioraffinering bygger både på bioteknologi og fysisk/kjemisk behandling av biomasse. Borregaard i Sarpsborg er ett av verdens fremste bioraffinerier som benytter tømmer. Borregaard bruker rundt en million kubikkmeter tømmer i året og er med dette den største foredlingsbedriften for tømmer i Norge i dag. Borregaards bioraffineri produserer de mest høyverdige cellulosekvalitetene vi kjenner, i samproduksjon med ulike biokjemikalier. Disse produksjonene er forskningsintensive.

Borregaard fikk i januar 2016 om lag 230 millioner kroner i støtte fra Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, til videre utvikling og kommersialisering av mikrofibrillær cellulose, kalt Exilva. Exilva, som er et helt nytt produkt fra cellulose, har en rekke anvendelsesområder; lim, vaskemidler, kosmetikk, komposittmaterialer med videre. En ny fabrikk er under bygging på fabrikkanlegget i Sarpsborg. Den skal etter planen stå ferdig høsten 2016, og vil i første omgang gi 30 til 40 nye arbeidsplasser.

Figur 5.3 Forskning på lignin.

Figur 5.3 Forskning på lignin.

Foto: Firmabilde, Borregaard.

Ved siden av Borregaard, er NTNU, SINTEF, NMBU og PFI viktige forsknings- og utdanningsmiljøer innen bioraffinering og skogbasert bioteknologi. PFI har i mer enn 10 år bygd opp en solid kompetanse innenfor nanocellulose, cellulosepartikler i nanoskala bygd opp av bunter av cellulosemolekyler, og andre høyverdige produkter fra skogbasert biomasse. Nanocellulose kan ha anvendelse innenfor medisin og en rekke andre områder.

I 2014 ble prosjektet «Norwegian Biorefinery Laboratory» (NorBioLab) etablert med formål om å bli et nasjonalt laboratorium for bioraffinering. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og ledes av Papir- og fiberinstituttet (PFI). Laboratoriet vil utvikle prosesser for å omdanne norsk land- og sjøbasert biomasse til bioenergi og nye miljøvennlige biokjemikalier og biomaterialer. Infrastrukturen kan brukes til å forske på biologiske ressurser, som lignocellulose, marine ressurser og avfall. Prosjektet vil kunne få stor betydning for skognæringen og framtidig produksjon av biodrivstoff. Ikke minst vil den spille en viktig rolle i den nødvendige omstillingen treforedlingsindustrien står foran. Teknologien den bygger på vil både kunne brukes i dagens etablerte næringer og for å utvikle nye. Samtidig kan teknologien bidra til å redusere miljøbelastningen og karbonavtrykket fra olje ved at man utvikler grønne prosesser som i framtiden kan erstatte prosesser som i dag er basert på fossile råstoff.

Foods of Norway er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) etablert ved NMBU i 2015. Senteret skal utvikle miljøvennlig og framtidsrettet dyrefôr fra ressurser som i seg selv er uegnet som mat for mennesker. Skogråstoff og makroalger (som tare), gras og biprodukter fra fisk, jord- og husdyrbruk, kan omdannes til høyverdige fôrråvarer. For norsk fiskeoppdrett og landbruk kan utviklingen av bærekraftige fôrråvarer fra disse ressursene bidra til vekst og økt verdiskaping. Senteret tar sikte på å utvikle nye fôrteknologiske løsninger ved hjelp av bioraffinering og annen avansert prosessering for å bedre fôrutnyttelsen i matproduksjonen. I tillegg til nye fôrressurser skal det gjøres et grundig arbeid for å bedre dyras fôrutnyttelse gjennom avl. Foods of Norway-konsortiet består av ni akademiske partnere og 18 industri- og innovasjonspartnere med høy kompetanse innen områdene bioprosessering, bioteknologi, fôrteknologi, fysiologi, ernæring, helse, genetikk, matkvalitet, samt ressursøkonomi og bærekraftanalyser.

Boks 5.4 Fôrproduksjon av biomasse

Bruk av virke fra gran og makroalger til produksjon av fôr til laks skal undersøkes nærmere i forskningsprosjektet BIOFEED, som startet i 2014 ved NMBU. Hensikten er å bruke biomasse som ikke brukes til mat i dag til å produsere fôr. Sukkerarter fra biomasse kan brukes til å produsere protein og/eller fettrike forbindelser i fôrproduksjon og komme til anvendelse i husdyrproduksjon og havbruksnæring. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med blant andre Borregaard og Sveriges Lantbruksuniversitet og er finansiert av BioTek2021 og Havbruksprogrammet i NFR.

Både Norges forskningsråd og Innovasjon Norge har programmer som støtter bioraffineriprosjekter, jf. kapittel 6.2.

Behov for moderne bioenergi og nye teknologiske løsninger

FNs klimapanel har anslått at global bruk av moderne bioenergi må øke mye innen 2100, ellers vil kostnadene med å begrense den globale oppvarmingen til to grader øke betydelig. De nye løsningene og teknologiene omfatter blant annet biogassproduksjon og biodrivstoff basert på cellulose/biologisk avfall.

Noen av de nye teknologiene er kommet langt, mens for andre gjenstår det forskning og utvikling for at de skal kunne bli kommersielle. Klimapanelet hevder at alternative løsninger vil være langt mer kostbare. I et framtidig lavutslippssamfunn vil det være et stort behov for biomasse til energiformål – særlig transport og til prosessindustri.

Biodrivstoff

Vekst innenfor energiområdet vil trolig først og fremst komme fra produksjon av flytende biobrensler, men også fra faste biobrensler som pellets og biokull. Produksjon av biodrivstoff basert på skogråstoff eller cellulose kan være et viktig område for økt verdiskaping innenfor skog- og trenæringen framover. Bruk av biodrivstoff er særlig aktuelt for tungtransport, sjøtransport og luftfart, der det er få andre kjente utslippsreduserende teknologier. Det legges til grunn at norskprodusert biodrivstoff skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende bærekraftkriterier.

Størsteparten av omsatt biodrivstoff i Norge og Europa i dag er basert på matvekster (førstegenerasjons biodrivstoff). I fornybarmålet for transport i gjeldende fornybardirektiv, teller biodrivstoff basert på avfall og rester, lignocellulose og celluloseholdig materiale som ikke er næringsmiddel (andregenerasjons biodrivstoff), dobbelt. Dette har sammenheng med at andregenerasjons biodrivstoff, under visse forutsetninger, gir større og sikrere reduksjon i klimagassutslippene globalt sett, enn førstegenerasjons biodrivstoff. Dette avhenger av type råstoff og produksjonsprosessen.

Fra 2014 dobbeltelles andregenerasjons biodrivstoff, eller såkalt avansert biodrivstoff, i det norske omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk etter modell av fornybardirektivet. Det innebærer at en liter biodrivstoff fra for eksempel skogråstoff teller som to liter i rapporteringen. Dette gir et viktig insentiv til økt bruk av andregenerasjons biodrivstoff. Dette vil også stimulere til forskning og utvikling av slikt biodrivstoff, og til lavere produksjonskostnader på lengre sikt.

Enova har et eget program for støtte til investeringer i produksjonsanlegg for biogass og biodrivstoff. Programmet er avgrenset til andregenerasjons biodrivstoff. Gjennom forlik mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget er det gjort flere endringer i virkemidler som bidrar til økt bruk av biodrivstoff. Fra 1.10.2015 ble omsetningskravet for biodrivstoff til vegtrafikk økt fra 3,5 til 5,5 prosent. Samtidig ble avgiftene lagt om, slik at volumet biodrivstoff som omsettes utover omsetningskravet, ikke lenger er omfattet av vegbruksavgift. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2016 fattet Stortinget flere anmodningsvedtak om videre endringer. Dette blir blant annet fulgt opp med at omsetningskravet økes til 7,0 prosent fra 1.1.2017. Samtidig blir det innført et delkrav om at 1,5 prosentpoeng skal være avansert biodrivstoff. Videre legger regjeringen i statsbudsjettet for 2017 fram en plan for ytterligere opptrapping fram mot 2020, hvor det generelle omsetningskravet og delkravet for avansert biodrivstoff foreslås å øke med 0,5 prosentpoeng per år opp til henholdsvis 8,5 og 3,0 prosent i 2020. Planen legger altså opp til at økningen skal tas med avansert biodrivstoff med bedre bærekraft framfor biodrivstoff basert på matvekster.

Hvert prosentpoeng delkrav om avansert biodrivstoff krever tilgang på om lag 20 millioner liter. Borregaard produserer i dag om lag 20 millioner liter bioetanol med råstoff fra skogindustri, hvorav 7 millioner liter har en kvalitet som er egnet for drivstoff. Borregaard har varslet investeringer for å øke produksjonen. Sverige og Finland har også etablert produksjon av biodrivstoff basert på skogråstoff, hovedsakelig fra tallolje. Det foreligger også flere planer, på ulike stadier, for ny produksjon i Norge, som aktører innenfor norsk skogindustri og energiselskap står bak. I Norge er det mest aktuelt å bruke skogråstoff til å produsere flytende drivstoff, som biodiesel eller bioetanol, til vegtrafikk og jetbiodrivstoff.

I noen tilfeller ligger det best til rette for framstilling av biogass. Biogass regnes som en moden nullutslippsteknologi og er spesielt godt egnet i tyngre kjøretøy som busser og vogntog. Ved Norske Skogs papirfabrikk på Skogn, er det tatt investeringsbeslutning om å starte opp produksjon av biogass, jf. Boks 5.5. Et viktig element i beslutningsprosessen var innføringen av vegbruksavgift på fossil naturgass fra 1.1.2016, som betyr at biogassproduksjon blir mer konkurransedyktig.

Boks 5.5 Biokraft Skogn AS

Byggingen av Biokraft Skogn AS startet opp i 2015 og planlegges ferdigstilt i 2016. Fabrikken vil bli Nordens største produksjonsanlegg for flytende biogass (LBG). Biogassproduksjonen skal benytte avfall fra fiskeoppdrett og biprodukter fra papirfabrikken Norske Skog Skogn AS (25 prosent av råstoffgrunnlaget). Første byggetrinn vil produsere biogass til om lag 12 000 biler, og etter en kapasitetsutvidelse til 25 000 biler. På lengre sikt kan også skogsvirke og makroalger/tare fra sjøen brukes som råstoff. Hovedproduktet vil være flytende biogass til erstatning for autodiesel i transportsektoren, og restproduktet kan brukes som biogjødsel til landbruket. Det legges opp til produksjon av 25 millioner normalkubikkmeter biogass årlig, noe som innebærer en dobling av norsk biogassproduksjon. Produksjonen vil innebære en reduksjon i klimagassutslipp på om lag 60 000 tonn CO2-ekvivalenter per år i transportsektoren. Transportsektoren står for rundt en tredel av de totale klimagassutslippene i Norge. Prosjektet har mottatt 82 millioner kroner i investeringsstøtte fra Enova.

Industriell bruk av biomasse i prosessindustri

Karbon er reduksjonsmiddel i metallproduksjon, og i dag er det i all hovedsak fossilt kull som nyttes. I sementproduksjon nyttes kalkstein i produksjonsprosessen, mens energibehovet stort sett dekkes av fossil energi. Begge disse prosessene gir store utslipp av CO2. Trekull kan erstatte fossilt kull i metallindustrien, og redusere klimagassutslippene. Foreløpig er prisene på fossilt kull for lave til at trekull kan konkurrere. For å sikre lønnsomhet ved en overgang til trekull må også restprodukter og spillvarme fra produksjonsprosessen benyttes. Ved bruk av trekull som reduksjonsmiddel i metallproduksjon, utvikles det et såkalt pyrolysekonsentrat. Dette kan ha mange anvendelser. Videre oppstår spillvarme fordi kun 50 prosent av energien i råstoffet utnyttes i produksjonen. Industrien sier selv at dersom både pyrolysekonsentratet og spillvarmen kan utnyttes, vil det bidra til å tette prisgapet til fossilt kull.

Elkem er i ferd med å utvikle et prosjekt for utnytting av pyrolysekonsentratet ved bruk av trekull i industriprosessen og har planer om å etablere et pilotanlegg i løpet av en toårs-periode. Dersom de lykkes med dette, kan det medføre et råstoffbehov beregnet til rundt 500 000 kubikkmeter trevirke ved bare en fabrikk og opp mot to millioner kubikkmeter ved alle Elkems fabrikker i Norge. Dette er en vinn-vinn-situasjon ved at en sikrer avsetning for massevirke og verdiskaping fra industri innenlands, samtidig som det kan bidra til betydelig reduksjon i norske klimagassutslipp.

Siden store deler av utslippene i sementindustrien kommer fra selve produksjonsprosessen, vil det ikke være mulig å få til tilstrekkelige utslippsreduksjoner kun gjennom bedre energieffektivisering eller alternative energikilder. CO2-håndtering er eneste kjente teknologi som vil kunne bidra til reduksjon i klimagassutslippene i sementproduksjon. Ved bruk av bioenergi som energikilde i kombinasjon med CO2-håndtering kan produksjonsprosessen også bli klimanøytral – eller klimanegativ.

Det foregår også forskning og industriutvikling på biokull i Norge som et direkte resultat av behovet for ny industriutvikling i skog- og trenæringen, jf. Boks 5.6.

Boks 5.6 Biokull – Arba Follum AS

Arba Follum AS planlegger å etablere en fullskala fabrikk for produksjon av biokullpellets på Follum ved Hønefoss. Biokullpellets er et mer miljøvennlig alternativ til fossilt brensel i kullkraftverk, og kan benyttes i disse uten større ombygging. Viktigste markeder er kullkraftverk i Europa, men også i USA og Asia. Anlegget skal ha en produksjonskapasitet på opptil 200 000 tonn i året. Dersom alt dette erstatter fossilt kull, vil det redusere globale CO2-utslipp med 400 000 tonn årlig. Råstoffbehovet ved full produksjon vil være over en halv million kubikkmeter i året. Enova bevilget i november 2015 138 millioner kroner i støtte til prosjektet, som er kostnadsberegnet til om lag 400 millioner kroner.

5.6 Biovarme

Bruk av biomasse til energiformål har lang tradisjon, og biomasse er fortsatt viktig som energibærer i Norge. Vedfyring er den desidert største bioenergiformen i Norge og viktig for forsyningssikkerheten av energi. Vedforbruket har over flere år ligget ganske stabilt på rundt 7–8 TWh, tilsvarende to til tre millioner kubikkmeter. Verdien av salgsveden basert på omsatt volum og undersøkelser over egenhogst, er anslått til å ligge et sted mellom en og to milliarder kroner årlig.

Bruk av biomasse til varmeformål, biovarme, har til nå vært dominerende innenfor bioenergi i Norge. I klimaforliket ble det også vist til bioenergistrategien for økt utbygging av bioenergi med inntil 14 TWh. Videre er ett av målene i klimaforliket at insentivene for uttak av råstoff fra skogen til bioenergi bedres, med særlig vekt på greiner og topper etter hogst (GROT). Det nye klimamålet om minst 40 prosent reduksjon av klimagassutslippene i 2030, vil bety overgang til nye energiløsninger og produksjonsprosesser. Dette forventes å bidra til å øke etterspørselen etter skogsråstoff. Økt lønnsom produksjon og leveranse av biovarme gir også næringsutvikling og økt verdiskaping i landbruket, jf. Meld. St. 31 (2014–2015) Garden som ressurs – marknaden som mål. Dette omfatter både leveranser av råstoff til bioenergi og landbruket som leverandør av biovarme til andre samfunnssektorer. Ved å delta lengre ut i verdikjeden, får landbruket en større andel av den samlede verdiskapingen. Det er samtidig et mål at landbruket reduserer sektorens klimagassutslipp ved konvertering til bioenergi internt i næringen.

Bioenergiprogrammet ble etablert i 2003. Programmet har en ramme på 67 millioner kroner i 2017 over Landbruks- og matdepartementets budsjett, og forvaltes av Innovasjon Norge. Ved utgangen av 2015 har programmet medvirket til etablering av 1430 gårdsanlegg og rundt 160 varmesalgsanlegg. Samlet produksjonskapasitet for disse anleggene er om lag 310 GWh.

Regjeringen vil videreføre satsingen på bioenergi gjennom Bioenergiprogrammet under Landbruks- og matdepartementet og Enova under Olje- og energidepartementet.

Boks 5.7 Enova

Statsforetaket Enova har over tid vært et viktig virkemiddel i arbeidet med miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon samt utvikling av energi- og klimateknologi. Virksomheten finansieres gjennom Energifondet, som i 2016 blir tilført om lag 2,3 milliarder kroner. Gjennom målrettede programmer tilbyr Enova investeringsstøtte på en rekke forskjellige områder. En viktig forutsetning for bruken av investeringsstøtte er at virkemiddelet er kostnadseffektivt. Enova skal prioritere innsatsen der mulighetene for å påvirke utviklingen er størst. Enova har flere programmer som er relevante for bioenergi, blant annet program for fjernvarme, varmesentraler og støtte til produksjon av bærekraftig biogass og biodrivstoff. I 2015 støttet Enova prosjekter med et energiresultat på 269 GWh biobasert varmeleveranse og produksjon av biobrensel. Prosjekter med biogassproduksjon stod for 120 GWh, prosjekter med bruk av flis, pellets og briketter og annen bioenergi stod for 89 GWh, mens prosjekter med biobasert avfallsenergi stod for 70 GWh av resultatet.

Til dokumentets forside