Skal sikre drift ved bestemte anlegg, og knytter sammen bestemte fartøy og fiskebruk. Lerøy-konsernet har trålere som er omfattet av aktivitetsplikt.

Kvoter avsatt for å dekke spesielt tilgodesette formål. Det er etablert en rekke kvoteordninger, spesielt innen torskefiskeriene, som er ment å tilgodese ulike politisk prioriterte formål; bonusordning for levendelagring, ferskfiskkvoteordning, agnkvoter, rekrutteringskvoter, kystfiskeordningen, forskningskvote, skolekvoter, lærlingekvoter etc.

Pålegg til anlegg om å bearbeide 75 prosent av torsken kjøpt under ordningen med tilbudsplikt.

Utvalg som har sett på mulighetene for økt bearbeiding og grønn verdiskaping i sjømatindustrien. Overleverte sin rapport til fiskeri- og havministeren i mars 2022.

Bifangst er fangst av andre organismer enn de det primært fiskes etter. Noen fiskeri kan drives relativt rent, mens det i andre fiskeri er større eller mindre innslag av andre arter enn målartene i fangsten.

Adgang til å delta i lukket gruppe i et bestemt fiskeri. Gjelder for ett år av gangen. Benyttes særlig i kystfiskeflåten.

Deltakerloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for hvem som kan delta i næringsmessig fiske gjennom ulike deltakeradganger eller konsesjonsordninger.

Tillatelse til å nytte fartøy til næringsmessig fiske og fangst.

Et fartøys faktiske lengde i dag, som på grunn av ombygging eller utskifting av fartøy, eller tillatelse til overføring av deltakeradgang mellom fartøy (splitting), kan være forskjellig fra hjemmelslengden til deltakeradgangene som fartøyet måtte være tildelt.

Dokument som bekrefter at fangsten er lovlig fanget, og som inneholder opplysninger om fangsten, medregnet navn på fartøy og skipper, fangstsammensetning, mengde og fangstområde.

Fartøykvote er en kvote som tildeles et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av fartøykvoter i en gruppe vil i utgangspunktet være lik gruppekvoten. Fartøyeier vil under normale omstendigheter kunne påregne å fiske hele fartøykvoten med fartøyet, men har ingen rettslig garanti for dette.

Ferskfiskordningen har som mål å holde aktiviteten i gang i fiskerinæringen utenom hovedsesongen for torskefisket. Ordningen innebærer at båter som leverer fersk fisk får en bonus i form av økt kvote (kvotebonus).

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) er et statsaksjeselskap. Staten eier 100 prosent av aksjene i selskapet. FHFs virksomhet finansieres av en FoU-avgift på eksport av sjømat. Selskapet skal utvikle kunnskap for norsk sjømatnæring for å muliggjøre verdiskaping, bærekraft og innovasjon.

Inndeling av kystflåten i fire lengdegrupper; under 11 m, 11–15 m, 15–21 m og 21 og større.

Fiskermanntallets blad A er register over personer som har fiske som biyrke.

Fiskermanntallets blad B er register over personer som har fiske som hovedyrke.

Vi har fem salgslag for marin fisk i Norge. Norges Sildesalgslag omsetter pelagisk fisk (fisk som svømmer høyt i vannet) som sild og makrell for hele Norge. De fire andre fiskesalgslagene omsetter bunnfisk som torsk, sei, hyse etter en geografisk fordeling av landet. Norges Råfisklag i Tromsø, Sunnmøre og Romsdals Fiskesalslag (SUROFI) i Ålesund, Vest-Norges Fiskesalslag i Måløy og Fiskehav i Kristiansand

Fiskesalgslagsloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som gir regler for førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle. Loven gir fiskereide fiskesalgslag enerett til å organisere førstehåndsomsetningen i Norge.

Førstehåndsomsetningen av villfisk og salgslagenes rolle reguleres i lov om førstehandsomsetning av viltlevande marine ressursar (fiskesalslagslova). Det er lovpålagt å omsette all villfisk på første hånd gjennom eller med godkjenning av et fiskesalgslag.

Et fartøys opprinnelige kvote for hvordan og hvor mye det kan fiske.

Del av norsk kvote som en nærmere avgrenset del av flåten kan fiske.

I hovedsak fiskefartøy med lasteromsvolum over 500 m³.

Havressursloven er en sentral lov i norsk fiskeriforvaltning som regulerer uttak av marine ressurser i Norge. Loven gir blant annet departementet hjemmel til å regulere uttak av de marine ressursene gjennom nasjonale kvoter, gruppekvoter og fartøykvoter. Formålet med loven er å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av de viltlevende marine ressursene, og det tilhørende genetiske materialet, samt medvirke til å sikre sysselsetting og bosetning i kystsamfunnene.

Den lengde som et fartøy hadde da vedkommende kystfiske ble adgangsregulert og som er grunnlaget for den enkelte deltakeradgangs kvotefaktor.

Hvitfisk- eller bunnfisksektoren er den delen av sjømatnæringen som fisker, bearbeider og selger hvitfisk. De viktigste hvitfiskartene er torsk, hyse og sei.

International Council for the Exploration of the Sea / Det internasjonale råd for havforsking. ICES er en uavhengig, vitenskapelig organisasjon som gir råd om forvaltingen av det marine miljøet og de marine ressursene.

Utbetaling av kompensasjon til fartøyeier for destruksjon av fartøyet og bortfall av fisketillatelser.

Spesiell tillatelse til å drive visse typer fiske, for eksempel trålfiske, og som kreves i tillegg til ervervstillatelse. Tildeles normalt uten tidsbegrensning. Benyttes hovedsakelig i havfiskeflåten.

I hovedsak sjømatprodukter som er tilvirket med bruk av tradisjonelle konserveringsmetoder, eksempelvis tørrfisk, saltfisk og klippfisk.

Garn, line, snurrevad og jukse. Også kalt passive redskaper. Fartøy som fisker med slike redskaper omtales som «konvensjonelle fartøy».

Kvotefaktor gir uttrykk for det enkelte fartøys andel av gruppekvoten i den gruppen fartøyet tilhører.

Muligheten til å over- eller underfiske en del av kvoten ett år mot å få et tilsvarende fratrekk eller tillegg i kvoten året etter.

Alle kvoter og fisketillatelser som et enkeltfartøy er tildelt.

Midlertidig samfiskeordning for kystfartøy i lukket gruppe som fisker makrell. Ordningen forutsetter at det andre fartøyet legges passivt så lenge det fiskes på ordningen. Ordningen tillater at flere kvoter blir fisket med ett fartøy, og den kan kombineres med «Samfiskeording pelagisk fisk».

Eller kvotenøkkel. En tabell for en fartøygruppe som oppgir størrelsen på kvotefaktoren for fartøy av ulike størrelse internt i gruppen.

Regler for hvem som kan fiske, hvor mye de kan fiske og hvordan de kan fiske.

Grense for hvor mange strukturkvoter et fiskefartøy kan tildeles i det enkelte fiskeri.

NOU 2016: 26. Utvalg for kvotesystemet og ressursrente i fiskeriene, ledet av Arild O. Eidesen. Ga sin utredning i desember 2016. Også omtalt som Eidesen-utvalget.

I hovedsak fiskefartøy med lasteromsvolum mindre enn 500 m3.

Levendelagringsbonusen gir fiskere en kvotebonus for torsk som leveres levende og lagres i merd. Kjøp av levende fisk gir sjømatindustrien mulighet til å tilby torsk av høy kvalitet utenom sesongen.

I et lukket fiskeri er antall deltakende fartøy begrenset. Formålet med antallsbegrensningen er å tilpasse flåten til ressursgrunnlaget og sikre lønnsomhet. Antall fartøy reduseres ytterligere ved bruk av strukturkvoteordningen. Fartøyene trenger deltakeradgang eller konsesjon for å delta i et lukket fiskeri. I en del lukkede fiskerier, særlig i kystfiskeflåten, kan det være en åpen gruppe uten begrensning på antall fartøy i tillegg til lukket gruppe.

I en lukket gruppe i fiskeriene er det nødvendig at fartøyet har deltakeradgang for å delta. Det er et begrenset antall deltakeradganger pr. lukket gruppe. Antallet reduseres ved bruk av strukturkvoteordningen.

Maksimalkvote kan benyttes når det er behov for overregulering av fisket. I likhet med fartøykvoten tildeles maksimalkvoten et bestemt fartøy i et adgangsregulert fiskeri for en nærmere avgrenset tidsperiode, normalt ett år. Summen av maksimalkvoter tildelt fartøy i en gruppe vil imidlertid være høyere enn gruppekvoten. Maksimalkvoten gir således uttrykk for det maksimale kvantum et fartøy kan fiske, men fisket vil normalt stoppes når gruppekvoten er tatt, uavhengig av hvor mye det enkelte fartøy har fisket.

Register over fartøy som det er gitt ervervstillatelse for. Fartøy som er registrert i registeret gis et fiskerimerke sammensatt av bokstav(er) for fylket, et nummer og bokstav(er) for kommunen, for eksempel N-22-BØ.

Nofima er et matforskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien.

Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) er et statlig aksjeselskap 100 prosent eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet skal øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen og fremme verdien av norsk sjømat ved å øke etterspørselen og kunnskapen om norsk sjømat i inn- og utland.

Den del av totalkvoten, inkludert eventuelle kvotebytter med andre land, som norske myndigheter regulerer, og som fordeles til den norske fiskeflåten.

Ombordproduksjon er all videre bearbeiding av fiskekjøtt som blir gjort om bord på et fartøy, med unntak av frysing og pakking, etter at fisken er bløgget, sløyd og hodekappet.

Overregulering betyr at summen av kvoter tildelt fartøyene i en gruppe er høyere enn gruppekvoten. Overregulering benyttes gjerne når deltakelsen i fiske på forhånd ikke er begrenset/kjent, eller når den deltakende flåten er svært ulik med hensyn til forventet oppfisket kvantum. En overregulering kan sies å ha vært vellykket dersom en ved årets/periodens begynnelse har truffet med å fastsette f.eks. maksimalkvoten slik at gruppekvoten akkurat er oppfisket når en kommer til årsskiftet/slutten av perioden, uten at det har vært behov for å justere opp maksimalkvoten eller å stoppe fisket i løpet av året.

De pelagiske fiskeartene kjennetegnes ved at de i det meste av sin livssyklus lever oppe i vannmassene, i motsetning til for eksempel torsk som lever og beiter på havbunnen. De mest kjente pelagiske artene er sild, makrell og lodde. I tillegg har vi brisling, kolmule, tobis, hestmakrell og øyepål.

Består av en tilbudsplikt, bearbeidingsplikt og aktivitetsplikt.

Fisket etter de forskjellige fiskeslagene er regulert i grupper etter blant annet redskap. Disse gruppene kalles reguleringsgrupper. De årlige reguleringene for hvert fiskeslag blir gitt i forskrift der reglene for hver reguleringsgruppe er fastsatt. I fisket etter torsk nord for 62 grader nord er det for eksempel fire reguleringsgrupper: trål, konvensjonelle havfiskefartøy, kyst lukket gruppe og kyst åpen gruppe. I fisket etter makrell er det seks reguleringsgrupper: ringnot, små ringnotfartøy, trål, kyst lukket gruppe, kyst åpen gruppe og kyst landnot.

Formålet med ordningen er å rekruttere unge fiskere til fiskeryrket gjennom tildeling av rekrutteringskvotebonuser. Rekrutteringskvotebonusene skal gi unge fiskere en mulighet til å styrke kvotegrunnlaget og på sikt legge til rette for deltakelse i lukkede fiskerier.

Avkastning i tillegg til avkastning av arbeid og kapital, i utnyttelsen av en naturressurs. Også kalt grunnrente.

Skattlegging av ressursrenten.

Midlertidig ordning for fartøy i lukket gruppe under 11 meters hjemmelslengde som fisker torsk, sei og hyse nord for 62° N. Ordningen tillater at to kvoter blir fisket med ett fartøy.

Midlertidig ordning for notøy i lukket gruppe under 15 meter kan samarbeide om gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst av pelagisk fisk. Samarbeidet forutsetter at begge fartøyene deltar aktivt ved gjennomføringen av notkast og låssetting av fangst.

Fordelingsmekanisme for sild som innebærer at fordelingen mellom de ulike fartøygruppene kyst, trål og ringnot varierer med størrelsen på den norske kvoten. Kystfartøygruppens andel av totalkvoten øker ved lave kvoter. Fra 2021 ble sildestigen erstattet med en fast fordeling.

De minste fartøyene i kystflåten, under 11 meter hjemmelslengde (13 meter for kystnot makrell).

Kvoter blir som regel fastsatt/gradert etter fartøystørrelse. Dersom kvotene graderes etter fartøystørrelse på et bestemt tidspunkt, uavhengig av senere utskiftninger/ forlengelser, omtales dette tidspunktet som en skjæringsdato.

Gir anledning til å samle mindre gjenstående deler av kvotene for flere fartøy, for fiske med ett fartøy.

Skal føres ved omsetning. Identifiserer selger og kjøper av fangst, og inneholder opplysninger om fangsten som omsetningsdato, art, produkttilstand og kvantum. Et viktig element i ressurskontrollen.

Strukturgevinst er et samlebegrep som brukes om ulike typer økning av enkeltfartøys kvotegrunnlag, som følge av strukturering. Det kan være strukturgevinst fra avkorting og fra utløpt tidsbegrensning på strukturkvote.

Ordning som legger til rette for at et fartøy kan øke kvotegrunnlaget, ved å tildeles strukturkvote som følge av at et annet fartøy tas ut av fiske og oppgir sitt kvotegrunnlag. En strukturkvote kan fordeles på flere fartøy. Det finnes to strukturkvoteordninger, en for kystfiskeflåten og en for havfiskeflåten.

Opprinnelig en leveringsplikt til å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra deler av torsketrålerflåten. I 2003 gjort om til en tilbudsplikt, der trålerne må tilby fisken til tilgodesette sjømatindustribedrifter.

Det kvantum som alle (norske og utenlandske) fartøy samlet kan fiske av et bestemt fiskeslag.

Fordelingsmekanisme for torsk mellom hav- og kystflåten, som følge av størrelsen på den norske totalkvoten. Stigende fra 27 prosent for andelen til trålgruppen når totalkvoten for torsk er lav, til 33 prosent når den er høy.

Formålet med undervisningskvoter er gjennom tildeling av skole- og lærlingkvoter å styrke den fiskerifaglige undervisningen, og å legge til rette for rekruttering til fiskerinæringen

Ordningen med ungdomsfiske gir ungdom mellom 12 og 25 år mulighet til å drive fiske i sommerferien, og omsette fangst for inntil 50 000 kroner.

I en åpen gruppe i fiskeriene er det ikke nødvendig å ha deltakeradgang/konsesjon for å delta. Fartøyene i en åpen gruppe tildeles kvote i mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62 grader nord, NVG-sild (norsk vårgytende sild), makrell og kongekrabbe. Det er åpen gruppe i torskefisket i nord som er den største åpne gruppen. Åpen gruppe ble tidligere kalt gruppe II.