5 Statens pensjonsfond Norge: videreutvikling av strategi og forvaltning

5.1 Vurdering av forslag til enkelte endringer i forvaltningsmandatet

Folketrygdfondet har tidligere foreslått enkelte endringer i forvaltningsmandatet for Statens pensjonsfond Norge (SPN), jf. avsnitt 5.3 i meldingen om Statens pensjonsfond 2025.1 Blant annet er det foreslått flytende regionvekter basert på justeringsfaktorer og lik andel statsobligasjoner i Norge og Norden for øvrig. I meldingen ble det vist til at arbeidet med disse forslagene har vært stilt i bero i påvente av en løsning på utfordringen med fondets høye eierandeler i norske selskaper.

I forbindelse med behandlingen av meldingen om Statens pensjonsfond 20242 ble eierandelsutfordringen besluttet håndtert med årlige uttak fra SPN. Som grunnlag for Finansdepartementets vurderinger ba departementet i brev 20. januar 2025 til Folketrygdfondet om ytterligere informasjon knyttet til forslagene. Folketrygdfondet oversendte sitt svar 25. april 2025. Finansdepartementets vurderinger av de enkelte forslagene til endringer i forvaltningsmandatet følger under.

5.1.1 Flytende regionvekter

Folketrygdfondet viser i sitt svarbrev til at det kan oppstå betydelige variasjoner i den geografiske fordelingen mellom Norge og Norden for øvrig i referanseindeksen dersom regionfordelingen endres fra faste til flytende vekter. I dagens referanseindeks er andelen som skal være investert i Norge satt til 85 pst., mens 15 pst. skal være investert i Norden for øvrig. Formålet med denne fordelingen er å sikre at hoveddelen av fondets investeringer er i Norge. Et system med flytende regionvekter basert på justeringsfaktorer vil kunne gi varige og store endringer i disse andelene. Departementet legger på denne bakgrunn ikke opp til å innføre flytende geografiske vekter, men til å beholde dagens faste vekter.

5.1.2 Fast statsvekt i Norden

Statsobligasjoner har i dag en fast andel på 30 pst. i den norske delen av referanseindeksen for obligasjoner. For de øvrige nordiske landene varierer andelen statsobligasjoner med markedsutviklingen. Folketrygdfondet har foreslått at statsandelen bør være lik for Norge og Norden for øvrig.

Den strategiske referanseindeksen for SPN er satt sammen av 60 pst. aksjer og 40 pst. obligasjoner. Fordi indeksene for aksjer og obligasjoner kan utvikle seg forskjellig, er det i mandatet fra Finansdepartementet stilt krav om tilbakevekting av aksjeandelen til 60 pst. dersom avviket mellom den faktiske indeksen og den faste andelen på 60 pst. blir for stort. For å sikre at nødvendige kjøp og salg kan gjennomføres uten unødig høye transaksjonskostnader, må referanseindeksen inneholde en tilstrekkelig mengde lett omsettelige verdipapirer, både aksjer og obligasjoner. Ettersom statsobligasjoner normalt er de mest omsettelige rentepapirene, inneholder referanseindeksen en viss andel slike obligasjoner for å begrense transaksjonskostnadene. Samtidig har fordelingen mellom selskaps- og statsobligasjoner stor betydning for risikonivået i obligasjonsporteføljen, noe som tilsier at det bør være en fast andel statsobligasjoner i referanseindeksen.

Dersom referanseindeksen endres slik at også den nordiske delen av obligasjonsporteføljen skal ha en fast andel statsobligasjoner på 30 pst., vil transaksjonskostnadene ved tilbakevekting kunne øke. Folketrygdfondets analyser indikerer imidlertid at en fast statsobligasjonsandel kun vil gi små utslag i de samlede transaksjonskostnadene. Departementet har på denne bakgrunn kommet til at det også bør være en fast vekt på 30 pst. statsobligasjoner i den nordiske delen av obligasjonsindeksen.

5.1.3 Andre endringer i obligasjonsindeksen

Folketrygdfondet har også foreslått at enkelte mindre segmenter i dagens referanseindeks for obligasjoner tas ut. Dette gjelder enkelte undergrupper i delmarkedet pantesikrede og undergruppen stat i fremmed valuta i delmarkedet statsrelaterte. Effekten av dette anslås å være svært liten på SPNs portefølje, samtidig som operasjonell risiko reduseres. Departementet legger på denne bakgrunn opp til å følge Folketrygdfondets anbefaling.

Referanseindeksen for obligasjoner inkluderer i dag ikke obligasjoner utstedt i norske kroner i den nordiske delen av indeksen. Folketrygdfondet påpeker at nordiske låntagere også utsteder obligasjoner i norske kroner, og har derfor foreslått at norske kroner skal være tillatt valuta i den nordiske delen av referanseindeksen. Den norske delen av obligasjonsindeksen inneholder de nordiske valutaene som inngår i den nordiske delen av referanseindeksen, og departementet anser at lån som er utstedt i norske kroner på tilsvarende måte bør inngå i den nordiske delen av obligasjonsindeksen.

5.1.4 Reguleringen av valutarisiko i den aktive forvaltningen

I mandatet for SPN er det krav om at det ikke skal tas valutaposisjoner i den aktive forvaltningen av fondet. Folketrygdfondet har foreslått at denne bestemmelsen bare skal gjelde for rentepapirer. Et selskap kan være notert på børser i flere land, og Folketrygdfondet vil derfor noen ganger kjøpe aksjer på en annen børs enn noteringsbørs i referanseindeksen, og dermed i en annen valuta enn i indeksen. Normalt vil markedet sørge for at verdien av aksjen er den samme uavhengig av noteringsvaluta. Dagens krav om valutasikring kan da virke mot sin hensikt ved at det skaper et avvik i avkastningen for like papirer. Departementet legger derfor opp til at mandatbestemmelsen om valutaposisjoner i den aktive forvaltningen bare skal gjelde for renteforvaltningen.

Folketrygdfondet har også foreslått at bestemmelsen om at det ikke skal tas valutaposisjoner bare skal gjelde for samlet eksponering mot norske kroner, slik at posisjoner mellom andre valutaer tillates. Departementet anser ikke at slike posisjoner kan ses på som en naturlig del av den aktive forvaltningen av SPN. Meravkastning bør søkes oppnådd gjennom å bære risiko knyttet til aksje- og obligasjonsmarkedene i Norge og Norden. Departementet legger ikke opp til mandatendringer på dette punktet.

5.2 Egenkapitalbevis

Finansdepartementet ba i brev 20. januar 2025 Folketrygdfondet om å vurdere om egenkapitalbevis bør inkluderes i referanseindeksen for SPN. Folketrygdfondet oversendte sitt svar 25. april 2025.

Egenkapitalbevis er i dag en del av investeringsuniverset til SPN, men inngår ikke i referanseindeksen. Det betyr at Folketrygdfondet kan investere i slike papirer som en del av den aktive forvaltningen. Folketrygdfondet har imidlertid valgt ikke å gjøre dette ut fra forretningsmessige vurderinger.

Folketrygdfondet fraråder at egenkapitalbevis inkluderes i referanseindeksen til SPN, blant annet fordi slike instrumenter har lav omsettelighet i Oslo Børs’ indeks for egenkapitalbevis (OSEEX).

Departementet mener at referanseindeksen for SPN på en god måte representanter relevante investeringsmuligheter, og legger ikke opp til å inkludere egenkapitalbevis i indeksen.