1 Høringsinstanser som uttalte seg om bruk av vev fra aborterte fostre i forbindelse med høring av NOU 1991: 6.
Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin (NEM) uttalte :
«Utvalgets flertall gir uttrykk for et syn på forskning på vev fra provoserte aborter og transplantasjon av fostervev som stort sett er overensstemmende med med RMFs etikkutvalgs innstilling om forskning på fostre fra 1990. En har imidlertid stor forståelse for det restriktive syn som mindretallet her uttrykker.
Det hadde forøvrig vært ønskelig om utvalget hadde gått inn på en mere utførlig drøftelse av transplantasjon av fostervev. Utvalget har for så vidt rett i at ingen kan si sikkert i hvilken grad dette vil bli aktuelt. Problemet burde imidlertid på grunn av sin prinsipielle betydning fått en nærmere analyse og vurdering enn det som tilfelle er.»
Kirkerådet uttalte :
«Kirkerådet kan godta at spontant aborterte foster benyttes til medisinske formål som bl.a. cellekulturer og organdonering, men kan ikke godta dette når det gjelder provoserte aborter. Vi støtter derfor mindretallet på dette punktet.»
Det teologiske Menighetsfakultet uttalte :
«Vi er uenige med Etikkutvalgets flertall som mener at vev og celler fra aborterte fostre bør kunne utnyttes til diagnostikk i godkjente medisinske laboratorier (s. 87). Riktignok ser flertallet det etiske problem som ligger i at det skapes et behov for tilgang til abortmateriale til bruk ved transplantasjon (s. 88). Men man trekker ikke den konklusjon som mindretallet gjør, at den praksis som har foregått i en årrekke, er etisk uakseptabel. Menighetsfakultetet vil understreke at siden provosert abort i seg selv er etisk tvilsomt, kan det ikke godtas å benytte fostervev etter slik abort til behandlingsmessige formål.»
Human-Etisk Forbund uttalte :
«Her vil vi støtte flertallets syn om at vev og celler fra fostre bør kunne benyttes til diagnostikk og forskning. Likeledes bør man ha en åpen dør for fremtidig transplantasjonspraksis dersom celler, vev og organer fra fostre kan avhjelpe alvorlig sykdom og død.»
LO uttalte :
« LO støtter Utvalgets vurdering i at forskning basert på bruk av materiale fra spontant aborterte fostre, fortsatt skal være tillatt etter tillatelse fra moren og etter vurdering i de regionale forskningsetiske komiteer. Dette kan ha betydning for par som opplever gjentatte aborter, idet det gir mulighet til vurdering av behandling og til utvikling av behandlingsmetoder. Vi går sterkt imot forskning på fostre etter provosert abort. Det er en stor belastning for en kvinne å ta en slik avgjørelse, og hun er i en spesiell svak situasjon. Som Utvalget også påpeker kan skyldfølelse få mange til å føle seg forpliktet til å delta.
Transplantasjon av fostervev er, som det pekes på, ennå på forsøksstadiet, og en eventuell vurdering må tas når denne blir aktuell, der også Bioteknologinemnda blir forelagt saken.»
Likestillingsombudet uttalte :
«Ombudet har sterke motforestillinger til forskning på fostre ved provosert abort. Etter mitt skjønn er det her en fare for at kvinner kan overtales til å utføre abort av hensyn til forskning. Vi kan med andre ord få en kjøp og salg mentalitet på dette området. Jeg ser det som uhyre viktig at kvinner ikke uten i ekstreme tilfelle påvirkes til å ta abort. Noe annet vil kunne skape store psykiske problemer for mange kvinner. Ut fra de samme hensyn mener jeg, i likhet med mindretallet i utvalget, at transplantasjon av fostervev etter provosert abort er etisk uakseptabelt. Som mindretallet mener også Ombudet at en mulig positiv utnyttelse for andre ikke må være motiverende for valget av abort. »
Likestillingsrådet uttalte :
«Likestillingsrådet støtter utvalgets mindretall som mener at bruk av celler og vev fra aborterte fostre er uetisk selv om det har foregått en årrekke, men at cellekulturer som er i bruk i dag fortsatt kan benyttes. På samme måte mener Rådet at transplantasjon av fostervev etter provoserte aborter er etisk uakseptabelt. Avgjørelsen om abort må ikke bli knyttet til mulighetene for en positiv utnyttelse av vev, celler eller organer fra fosteret.»
Norges Parkinsonforbund uttalte bl.a. :
«Vi er fullstendig klar over at det er etiske betenkeligheter, men tror at disse etiske betenkelighetene vil ganske snart drukne i et massivt krav om å få bruke fosterceller ved en så alvorlig sykdom som er progredierende og som gir svær invaliditet etter hvert. »
Det teologiske fakultet ved UiO uttalte :
«Utvalget er delt i synet på om vev og celler fra provoserte aborter skal kunne brukes i diagnostikk og forskning. Fakultetet vil støtte mindretallets forslag om avvikling av nåværende praksis. Fakultetet vil også støtte mindretallets avvisning av transplantasjon av fostervev etter provosert abort. Det utslagsgivende argument er i begge sammenhenger at aborten er provosert.»
Regionsykehuset i Tromsø uttalte:
«Vi er videre enig i at forskning på bruk av materiale fra spontan-aborterte fostre bør være tillatt etter vurdering av de regionale forskningsetiske komitèer. Vi deler også utvalgets syn i at forsøk på fostre før provosert abort bør avvises. Vi er enig med utvalgets flertall i at vev og celler fra aborterte fostre bør kunne utnyttes til virusdiagnostikk i godkjente medisinske laboratorier på samme måte som idag. Vi er derimot enige med mindretallet i at transplantasjon av fostre etter provosert abort er etisk uakseptabelt. Begrunnelsen for dette er at en avgjørelse om abort utelukkende bør være tilknyttet spørsmålet om liv eller død for fosteret, og ikke en mulig positiv utnyttelse for andre som kan påvirke avgjørelsen om å ta abort eller ikke.»
Hamar sjukehus uttalte :
«Med hensyn til bruk av celler evt. organer fra fostre er jeg også på linje med etikkutvalget at dette skal kun tillates på spontanaborterte fostre og ikke ved provoserte aborter.»
Norsk sykepleierforbund uttalte :
«Obduksjon av aborterte fostre kan være ønskelig for å finne årsaken til at kvinner aborterer en eller flere ganger og slik finne forebyggende tiltak for et nytt svangerskap.»
Norsk Biokjemisk selskap uttalte :
«Klinisk anvendelse av celler /vev fra befruktede egg/fostre bør kun skje etter særskilt søknad i henhold til egne forskrifter etter en utvidelse av Transplantasjonsloven.»
Norsk forening for osteogenesis imperfecta uttalte:
«NFOI støtte mindretallet som finner at transplantasjon av fostervev etter provosert abort er etisk uakseptabelt.»
Norsk fibrosittforbund uttalte :
« At vi i Norge ikke har noen lovgivning som regulerer fosterforskning eller bruk av vev fra fostre, er en svakhet som bør endres. Forskning på spontant aborterte fostre bør fortsatt kunne tillates, men må underlegges meget streng kontroll. Vurdering av bare en regional forskningsetisk komite synes utilstrekkelig. Sentralstyrt kontroll bør føres. Forskning på fostre og fostervev etter provoserte aborter er etter styrets vurdering ikke etisk forsvarlig. Kjennskap til eller tilbud om slik forskning vil kunne bidra til normer og føringer i strid med det grunnsyn at abort er et uønsket inngrep. Styret finner, i tråd med dette, at transplantasjon av fostervev etter provosert abort er etisk uakseptabelt.»
Kristelig Folkeparti`s sentralstyre uttalte :
«Prinsipielt er det ikke forskjell på vår holdning til et dødt legeme selv om det stammer fra et født eller ufødt menneske. Organer fra spontant aborterte fostre er å sammenligne med organer fra døde mennesker forøvrig. Man kan imidlertid ikke benytte organer fra fostre etter provoserte aborter i transplantasjonsaktivitet av noe slag.»
Foreningen for muskelsyke uttalte:
En kunne ønsker en grundigere utredning omkring de etiske aspektene av forskning på fostre. FFM vil oppfordre om å utvise varsomhet og å tilstrebe en åpen diskusjon på dette området. FFM krever at denne forskningen er underlagt streng lovgivning.
Folkebevegelsen for Livsrett og menneskeverd uttalte:
«Vi stør mindretalet i synet på bruk av vev og celler frå aborterte foster. Det er etisk svært tvilsamt å nytta vev og celler til diagnostikk, sjølv om dette har pågått i årevis. Transplantasjon av fostervev etter provosert abort er etter vårt syn etisk uakseptabelt. »
Nord-Hålogaland biskop uttalte :
«Jeg deler mindretallets syn m.h.t. bruk av celler og vev fra aborterte fostre. Likeså når det gjelder transplantasjon av fostervev etter provosert abort.»
Møre bispedømme uttalte :
«Forsking på provosert aborterte foster må avvisast ut frå at ein eventuell etisk høgverdig nytte av fosteret ikkje må verke inn på avgjerda om provosert abort skal utførast. Dette er av omsyn til den pressa situasjonen kvinna er i, og for å unngå tilsløring av abortproblemet m.o.t vern av fosteret sitt liv.»
Biskopen i Tunsberg uttalte :
«Jeg slutter meg helt til utvalgets vurderinger av bruk av forskningsmateriale fra spontane aborter og at det avviser forskning på fostre for provoserte aborter. »
Biskopen i Bjørgvin uttalte :
«Jeg har ingen vanskeligheter med å slutte seg til det som er sagt om spontane aborter. Når det gjelder provoserte aborter har jeg med tilfredshet notert meg at også flertallet uttaler: Det må hindres at noen gravid skulle føle det lettere å foreta abort fordi det gavner et forskningsformål og at det ville .. være uakseptabelt dersom stor etterspørsel etter abortmateriale skaper en situasjon der det direkte eller indirekte blir lagt press på den gravide kvinnen for å ta abort. Jeg er imidlertid ikke overbevist om at det foreligger tilstrekkelig samsvar mellom disse prinsippformuleringer og de konkrete konklusjonene som flertallet trekker.»