1 Sammendrag og konklusjoner

1.1 Det sentrale likestillingsapparatet ( kap. 3)

Kapittelet gir en oversikt over det sentrale likestillingsapparatet. På statlig, sentralt nivå er det i dag etablert et tredelt system med Barne- og familiedepartementet som det samordnende organ, Likestillingsrådet som det rådgivende organ og Likestillingsombudet (og Klagenemnda for likestilling) som det håndhevende organ. Også andre sentrale aktører i likestillingsarbeidet, som fylkeskommunene, kommunene, de politiske og frivillige organisasjonene og forskningsmiljøene, blir beskrevet.

1.2 Utfordringer i likestillings­politikken ( kap. 4)

I 1970 og -80 årene skjedde det viktige endringer i retning av større likestilling mellom kvinner og menn.

Kvinnene er godt representert i ledende posisjoner innenfor det parlamentariske system og i deler av statsforvaltningen, men de er fort­satt nesten fraværende innenfor lederskapet i de fleste andre deler av samfunnslivet – i off­entlig såvel, som i privat sektor. Kvinnene er f.eks svakt representert på høyt nivå i arbeidslivets organisasjoner og i massemedia.

I dag utgjør kvinnene flertallet av elever og studenter i videregående skoler, universiteter og høgskoler, men kvinnenes valg av linjer og studier har endret seg lite. Selv om kvinnene tar høyere utdanning og har etablert seg i lønnet arbeid er arbeidsmarkedet fortsatt kjønnsdelt både vertikalt og horisontalt.

Likestillingsarbeidet på 1970-tallet var preget av kamp for rettigheter som favnet bredt blant kvinnene; for eksempel retten til lønnet arbeid, utdannelse og selvbestemt abort. Ved midten av 1990-årene er likestillingsarbeidet i større grad preget av en økt polarisering ­mellom kvinner. Store kvinnegrupper, som enslige mødre, minstepensjonister og arbeidstakere i kvinnedominerte lavtlønnsyrker, har få ­ressurser og dårlige levekår. Samtidig får kvinner med høy utdanning ikke ledende stillinger på lik linje med menn. Behovet for en differensiert likestillingspolitikk er derfor større i dag som kvinners livssituasjon er blitt mer sammensatt.

Det er en rekke viktige likestillingspolitiske utfordringer og oppgaver i tiden fremover. Det gjelder blant annet spørsmål om lik lønn for arbeid av lik verdi, kvinners innflytelse i sentrale institusjoner og i næringslivet, likestilt omsorg, kvinner i distriktene, kvinners helse, seksualisert vold, ungdom og likestilling, innvandring og likestilling, nye samlivsmønstre. Disse temaene viser et klart behov for å opprettholde og styrke den offentlige satsingen på likestillingsarbeid i fremtiden.

1.3 Likestillingsapparatet – ­analyse og vurdering ( kap. 5)

Det er valgt å gjøre et analytisk skille mellom fem utadvendte roller som likestillingsapparatet ivaretar i dag; politikkutformer og -samordner, lovhåndhever, pådriver, holdnings- og atferdspåvirker og støtte- og veileder.

Rollene som politikkutformer og -samordner og lovhåndhever er de to som er lettest å avgrense og definere. De ivaretas i dag av henholdsvis Barne- og familiedepartementet, på vegne av Regjeringen, og Likestillingsombudet. Når det gjelder de tre andre rollene, ivaretas de av alle de tre instansene, men hovedsaklig av Likestillingsrådet. Alle fem rollene forutsetter at det utvikles og vedlikeholdes kompetanse på likestillingsområdet, og at det formidles informasjon om de ulike sidene ved likestillingsarbeidet.

I vurderingen av dagens organisering mener utvalget at det ikke er lagt tilstrekkelig til rette for at politikkutformer og -samordnerrollen kan ivaretas fullt ut på departementsnivå. Det synes som om det mangler virkemidler når det gjelder å få alle departementene til å ivareta likestillingsperspektivet innenfor sine fagområder. Regjeringen har også etter dagens organisasjonsmønster for få muligheter til formalisert kontakt utad i likestillingsspørsmål. Oppgavefordelingen mellom departementsnivået og Likestillingsrådet er heller ikke klar nok. Det er for eksempel uklarheter når det gjelder hvem som har ansvaret sentralt i forhold til å følge opp kommunenes likestillingsarbeid. I dag er dette delvis en oppgave for Likestillingsrådet.

Likestillingsrådets mandat er for vidt og ­ansvarsområdet er uklart definert. Som hørings- og kontaktorgan mellom myndighetene og ­organisasjoner som arbeider med likestillingsspørsmål har Likestillingsrådet langt på vei utspilt sin funksjon. I rollene som holdnings- og atferdspåvirker og støtte og veileder har Likestillingsrådets sekretariat omfattende erfaring og kompetanse, og det fyller en viktig funksjon på disse områdene.

1.4 Alternative modeller og utvalgets forslag ( kap. 6)

Kapittelet beskriver innledningsvis organiseringen av de andre nordiske lands likestillingsapparat.

Utvalget mener at det fortsatt bør sikres et organisatorisk grunnlag for å ivareta alle de roller som ivaretas i dag. Utvalget peker også på at det er viktig at den fremtidige organiseringen etablerer klarere ansvarsforhold, mer ­entydig arbeidsdeling og bedre samordning enn hittil.

Utvalget går inn for at ansvaret for den politikkutformende og -samordnende rollen må legges på departementsnivå, og at det bør legges bedre til rette for at denne rollen kan fylles. Utvalget går inn for at det opprettes et kontaktutvalg for Regjeringen med sekretariat i Barne- og familiedepartementet. Utvalget mener også at ansvaret for kontakten med og oppfølging av det kommunale likestillingsarbeidet skal legges på departementsnivå. Utvalget ønsker å sikre at Likestillingsrådets/-sekretariatets arbeid videreføres på en selvstendig og uavhengig måte. Utvalget deler seg imidlertid i valg av ny organisasjonsmodell.

Flertallet i utvalget, bestående av medlemmene Aspaker, Bjørnerud, Buttedahl, Hatland, Hernes, Aasrud Jahren og Solumsmoen, går inn for en modell hvor Likestillingsrådets sekretariat gjøres om til et Likestillingssenter med eget styre.

Mindretallet, bestående av medlemmene Koritzinsky og Ryel, går inn for en modell hvor Likestillingsrådets sekretariat organiseres sammen med Likestillingsombudets sekretariat og med Ombudet som leder av den nye enheten.

Flertallets hovedbegrunnelse for deres modell, er ønske om et klart skille mellom lovhåndheverrollen og en bredt definert pådriverrolle. Dette vil gi de to instansene en klarere profil utad. Flertallet legger også vekt på at deres modell vil gi den faglige kompetansen som Likestillingsrådets sekretariat i dag sitter med, en sentral plass i den nye organisasjonsmodellen.

Mindretallet legger vekt på at deres modell vil gi en bedre felles utnyttelse av ulike fagkompetanser og andre ressurser i sekretariatene til det nåværende Likestillingsrådet og Likestillingsombudet, og føre til en mer samordnet informasjon til media og publikum. Mindretallet legger også vekt på at Likestillingsombudets rettslige autoritet kan gi ekstra tyngde til rollen som pådriver.

Uansett valg av modell mener et samlet utvalg at det er behov for en relativt detaljert gjennomgang av arbeidsoppgavene med tanke på en ryddigere arbeidsdeling mellom de fremtidige instansene.

Gjennom sitt arbeid har utvalget sett et klart behov for å styrke det kommunale likestillingsarbeidet, blant annet ved at oppfølgingen fra sentralt hold styrkes. Likestillingsrådet skal ifølge sitt mandat være er kontaktorgan for de kommunale likestillingsutvalgene, men ut­valget mener at ansvaret for kontakten med kommunene i fremtiden bør ligge på departementsnivå. Utvalget mener videre at det er behov for et regionalt ledd som kan være det sentrale likestillingsapparatets forlengede arm i rollen som støtte- og veileder. Utvalget foreslår derfor at det opprettes en stilling i hvert fylke. Til stillingen legges ansvar for å støtte, veilede og følge opp det regionale og lokale likestillingsarbeidet. Stillingen foreslås lagt til fylkeskommunen og finansiert av staten. Utvalgets medlem Solumsmoen har en særmerknad til dette forslaget.

Utvalget foreslår også at hver kommune og fylkeskommune bør pålegges å utarbeide regelmessige handlingsplaner og rapporter om likestillingsarbeidet.

Utvalget foreslår videre at Utredningsinstruksen endres slik at det gis pålegg om at likestillingspolitiske konsekvenser uansett vurderes og omtales i alle offentlige dokumenter på lik linje med økonomiske og administrative konsekvenser.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser ( kap. 7)

Utvalgets vurdering er at den foreslåtte ­omorganiseringen av det statlige, sentrale likestillingsapparatet vil bidra til en mer effektiv innsats med omlag konstante ressurser. Den styrking av det regionale/lokale likestillingsarbeidet som utvalget går inn for, medfører at staten må finansiere 19 stillinger på fylkesnivå. Når det gjelder administrative konsekvenser er ­disse ikke omfattende, men vesentlig av praktisk karakter. Det viktigste blir et rasjonelt og godt samarbeid mellom instansene som skal arbeide med likestilling på statlig plan i fremtiden.