5 Forbrukerapparatet i andre land
5.1 Danmark
5.1.1 Forbrugerstyrelsen
Forbrugerstyrelsen er organisert som en statlig styrelse (jf. norsk direktorat) under Ervervsministeriet på linje med sju andre styrelser under ministeriet.
Styrelsens oppgave er å gjennomføre og koordinere de av regjeringens aktiviteter innenfor forbrukerområdet som hører inn under Ervervsministeriet. En ikke ubetydelig del av forbrukeraktivitetene hører imidlertid inn under andre departement, bl. a. Sunnheds-, Justits-, Energi- og Miljøministeriene.
Styrelsen stiller også sekretariat til rådighet for:
Statens Husholdningsråd
Forbrugerklagenævnet
Forbrugerombudsmanden.
Ervervsministeriets hovedmålsettinger med Forbrugerstyrelsen er:
å bidra til at forbrukerne kan anvende sine ressurser i form av disponibel inntekt og tid ut fra et samfunns- og husholdningsøkonomisk synspunkt
å medvirke til å opprettholde et høyt nivå på forbrukerbeskyttelsen hva angår kvalitet, sikkerhet og sunnhet samt økonomiske og juridiske rettigheter.
Styrelsen forbrukerpolitiske målsettinger relateres til:
informasjons- og serviceaktiviteter hvor en bl. a. gir ut «Råd og Resultater»
kunnskapsinnhenting
samarbeid med næringsliv, myndigheter og organisasjoner
opplysningskampanjer
tvisteløsnings- og meglingsaktiviteter.
Målsettinger og avledede aktiviteter går på tvers av styrelsens organisering i enheter.
Forbrugerstyrelsens direktør er ansvarlig for styrelsens bevilgninger og prioriterer ressursene internt. Prioriteringen foretas under hensyn til ivaretakelsen av de tre organers lovbundne oppgaver.
Forbrugerstyrelsen administrerer produktsikkerhetsloven og prismerkingsloven.
Forbrugerstyrelsens administrerer videre oppfølging og gjennomføring av internasjonale beslutninger knyttet til EU, OECD og nordisk samarbeid.
Øvrige forvaltningsoppgaver har primært sin basis i styrelsens status som direktorat under Ervervsministeriet. Dette medfører oppgaver både av teknisk og policymessig karakter.
Forbrugerstyrelsens utgiftsbudsjett for 1995 utgjør i alt 62 millioner danske kroner.
5.1.1.1 Nærmere om Statens Husholdningsråd
Statens Husholdningsråd er opprettet ved egen lov.
Rådet har 18 medlemmer hvorav 12 utpekes av Ervervsministeren etter innstilling fra en rekke organisasjoner og foreninger. 4 medlemmer representerer Undervisningsministeriet (Sundhedsstyrelsen, Levnedsmiddelstyrelsen og Specialkursus i Husholdning ved Århus Universitet) og 2 medlemmer Ervervsministeriet.
Statens Husholdningsråd «har til formål - i samarbeid med andre institusjoner og organisasjoner - at virke til fremme af husholdningenes ernæringsmæssige, hygieniske, økonomiske og tekniske forhold med henblikk på såvel hjemmenes som samfundets interesser.»
Rådets arbeidsoppgaver som ide- og rådgivende organ er:
å fange opp problemer som berører forbrukerne i hverdagen
å sikre forbrukerne produkter av høy standard
å avgi prinsipielle uttalelser og representere rådet i nemnder og utvalg.
Rådet fastlegger i sin årlige arbeidsplan en lang rekke oppgaver for Forbrugerstyrelsen vedrørende sammenlignende vareprøver, ernæringsopplysninger, spørsmål omkring husholdning og miljø, opplysninger om husholdningsøkonomi m.v.
5.1.1.2 Nærmere om Forbrugerklagenævnet
Forbrugerklagenævnet er opprettet ved egen lov med oppgave å behandle klager fra forbrukerne vedrørende varer eller arbeids- og tjenesteytelser.
Nemnden består av et formannskap (1 formann og 2 nestformenn) der alle er dommere og 41 nærings- og forbrukerrepresentanter. Disse er innstilt av Forbrugerrådet, Statens Husholdningsråd og en rekke bransjeforeninger.
Forbrugerklagenævnets sekretariatsoppgaver ivaretas av styrelsens juridiske seksjon.
Forbrugerklagenævnets viktigste arbeidsoppgaver er behandling av klager på skriftlig grunnlag og telefonisk rettshjelpsrådgivning.
Forbrugerstyrelsen forbereder som sekretariat klagesakene for nemndens avdelinger som sammensettes individuelt for hvert møte av en formann og normalt to næringsrepresentanter og to forbrukerrepresentanter.
Forbrugerklagenævnets avgjørelser er ikke rettskraftige. De skal etterleves frivillig. Det legges likevel vekt på å tilstrebe en rettssikkerhet for partene tilsvarende den en har ved domstolene.
5.1.1.3 Nærmere om Forbrugerombudsmanden
Forbrugerombudsmannen er opprettet ved lov om markedsføring. Forbrugerombudsmannen skal føre tilsyn med at det ikke skjer overtredelser av god markedsføringsskikk. Forbrugerombudsmannen skal på eget initiativ eller på grunnlag av klager eller henvendelser fra andre, sørge for å påvirke de næringsdrivende til å opptre i overensstemmelse med lov om markedsføring.
Forbrugerombudsmannen fører også tilsyn med lov om betalingskort.
Forbrugerombudsmannen er en personlig embedsfunksjon uten eget personale og budsjett. Forbrugerstyrelsen fungerer som sekretariat.
Forbrugerombudsmannen utøver en normdannende virksomhet med uttalelser, henstillinger, veiledninger m.v.
Forbrugerombudsmannens avgjørelser etter markedsføringsloven og betalingskortloven kan ikke bringes inn for annen administrativ myndighet. Er en uenig i ombudsmannens vurderinger, må en bringe spørsmålet inn for domstolene. Det kan forøvrig også ombudsmannen gjøre.
5.1.2 Forbrugerrådet
5.1.2.1 Mål og oppgaver
Forbrugerådet ble opprettet for å sikre forbrukerne et talerør som er uavhengig offentlige myndigheter og næringsliv.
Ulike regjeringer har også anerkjent Forbrugerrådets rolle som forbrukernes uavhengige interesseorganisasjon. De har støttet virksomheten for å sikre at politikere og embedsmenn i beslutningprosessen kan høre forbrukerne på samme måte som næringslivet.
Forbrugerrådet er således høringsinstans for offentlige myndigheter m.v., foreninger og andre organisasjoner som ønsker uttalelser i forbindelse med fremtidig lovgivning eller andre tiltak.
Forbrugerrådet er videre representert i ca. 150 råd, nemnder og utvalg. I flere av disse er Forbrugerrådets deltakelse lovbestemt. Forbrugerrådet har også et bredt engasjement internasjonalt; i første rekke omkring EU-spørsmål, men også gjennom samarbeide med forbrukerorganisasjoner i andre land, både nordisk, europeisk og internasjonalt.
Forbrugerrådet driver videre rådgivnings- og opplysningsvirksomhet overfor forbrukerne.
Forbrugerådet er endelig den naturlige forhandlings- og avtalepart for næringslivet og dets organisasjoner som representant for de danske forbrukere. Bl. a. har Forbrugerrådet sammen med de respektive næringsorganisasjoner opprettet en rekke private ankenemnder som behandler klager vedrørende den gjeldende bransje.
5.1.2.2 Organisering
Forbrugerrådet ble i 1947 opprettet på initiativ fra en rekke framtredende kvinner fra land- og byhusmorforeningene. På midten av 60-tallet ble rådet utvidet til også å omfatte ungdoms- og pensjonsforeninger, opplysningsforbund samt lønnstakerorganisasjoner.
Forbrugerrådet består i dag av 24 landsdekkende organisasjoner og 12 lokale forbrukergrupper.
Forbrugerrådet arbeider på grunnlag av vedtekter som er vedtatt av Forbrugerrådets høyeste organ, Rådet.
Forbrugerrådet er en interesseorganisasjon uavhengig av offentlige myndigheter, næringsliv og politiske partier. Forbrugerrådets formål er gjennom en aktiv forbrukerpolitikk å ivareta forbrukernes interesser.
Forbrugerrådets øverste myndighet er Rådet som fastlegger de forbrukerpolitiske retningslinjer. Rådet består av to representanter fra hver medlemsorganisasjon og en for hver tilsluttet lokal forbrukergruppe. Rådet består for øyeblikket av 60 medlemmer.
Rådet velger et forretningsutvalg som er Forbrugerrådets øverste myndighet mellom rådsmøtene. Forretningsudvalget består, foruten en formann, av en nestformann og en kasserer og 6 øvrige medlemmer. Forretningsudvalget ansetter og avskjediger ledende medarbeidere i sekretariatet.
Det er sekretariatet som utfører det daglige arbeidet på grunnlag av de retningslinjer og beslutninger som er vedtatt i råd og forretningsutvalg. Sekretariatet ledes av en direktør som sammen med to avdelingssjefer utgjør ledergruppen i sekretariatet.
5.1.2.3 Finansiering
Forbrugerrådets inntekter består av tilskudd over statsbudsjettet (ca. 7,3 millioner dk. i 1994), salg av tidsskriftet «Tænk» og annet informasjonsmateriale og kontigenter, refusjoner m.v.
Forbrugerrådets samlede utgifter var i 1994 på 13,3 millioner dk.
For ikke å gi noen organisasjoner tyngre posisjoner enn andre, har Forbrugerrådet tilstrebet at alle organisasjoner stort sett skulle betale samme kontingent uansett deres økonomiske evne.
5.1.3 Dansk Varefakta Nævn
Dansk Varefakta Nævns formål er å veilede forbrukerne med nøytral, frivillig merking - VAREFAKTA - som utarbeides i samarbeid mellom forbrukere, forhandlere, fabrikanter og forskning.
Dansk Varefakta Nævn er en selveiende institusjon.
Sekretariatet tar seg av de daglige oppgaver, kontakten til kunder, forbrukere, myndigheter og andre samarbeidspartnere.
Staten finansierer 1,2 millioner dk. svarende til ca. en tredjedel av nemndens utgifter.
5.2 Sverige
5.2.1 Konsumentverket
5.2.1.1 Mål og oppgaver
Konsumentverkets hovedmål er å støtte husholdningene i deres anstrengelser for å utnytte sine ressurser og å styrke forbrukernes stilling i markedet.
Konsumentverket skal bl.a.:
undersøke og følge forbrukernes situasjon på markedet.
det skal være spesielt oppmerksom på økonomisk og sosialt svake grupper
overvåke markedets tilbud samt næringsdrivendes markedsføring og salgsvilkår
forsøke å påvirke næringsdrivende til å tilpasse sin virksomhet etter konsumentenes behov
fremme informasjon til forbrukerne om vesentlige forhold
fremme utdanning i forbrukerspørsmål
støtte organisasjoner som arbeider med forbrukerspørsmål
følge reklamens utvikling.
Målene følges opp gjennom handlinger på områdene husholdning, produktkvalitet, forbrukerrett og kunnskapsformidling. Bl.a. utgir Konsumentverket «Råd & Røn». Avisen er Konsumentverkets viktigste kanal for å nå den enkelte forbruker og husholdning.
5.2.1.2 Organisering - tilknytningsform
Konsumentverket er Sveriges sentrale forvaltningsmyndighet for konsumentspørsmål. Lederen av Konsumentverket er også Konsumentombudsmann (KO).
Verkets styre består av maksimalt ti personer. I styre sitter foruten lederen av Konsumentverket også representanter for forbrukerne, næringslivet og kommunene.
I verket er det et KO-sekretariat. Stedfortredende Konsumentombudsmann er leder av sekretariatet.
Konsumentverket har nylig gjennomført en intern organisatorisk endring. En har redusert antallet avdelinger med muligheter til større fleksibilitet og mer effektiv ressursutnyttelse.
Verket er nå inndelt i tre hovedavdelinger:
husholdning
produktkvalitet
kunnskapsformidling.
I tillegg holdes fortsatt KO-sekretariatet som en egen enhet.
5.2.1.3 Spesielt om Konsumentombudsmannen
Konsumentombudsmannens ansvarsområde er først og fremst markedsføringsloven, loven om avtalevilkår i forbrukerforhold og produktsikkerhetsloven. Konsumentombudsmannen har også tilsynsansvar for flere EU-direktiv.
Det mest vanlige er saker om utilbørlig markedsføring. Det alt overveiende antall saker avklares på frivillig basis ved at bedriften justerer sin markedsføring.
På markedsføringsområdet har Konsumentverket og Konsumentombudsmannen de sentrale overvåkende og inngripende oppgavene, dvs. en slags påtalemakt, mens de dømmende oppgavene utføres av Markedsdomstolen.
De formelle KO-oppgavene utføres av KO-sekretariatet i Konsumentverket. Sekretariatets oppgave er først og fremst å støtte Konsumentombudsmannen i hans oppgaver i henhold til markedsføringsloven. Innen Konsumentverket er det dessuten flere fagavdelinger. De fleste av de saker som meldes til Konsumentverket avgjøres av fagavdelingene. KO-sekretariatet samordner hele det konsumentsrettslige arbeidet.
5.2.1.4 Finansiering
Konsumentverkets budsjett er på ca. 105 millioner sk. for 1994/95. Virksomheten finansieres dels med tilskudd (70 millioner.), dels med avgifter, bidrag og salgsinntekter (35 millioner kroner).
5.2.2 Allmenna reklamasjonsnemnden
5.2.2.1 Mål og oppgaver
Reklamasjonsnemndens fremste oppgave er å løse tvister. Nemnden som er en upartisk, statlig instans, skal være et rimelig, enkelt og hurtig, men rettssikkert alternativ til domstolene vedrørende prøving av tvister mellom forbruker og næringsdrivende.
Nemnden skal også støtte den kommunale meklingen i konsumenttvister og informere forbrukere og næringsdrivende om sin praksis. Hensikten er at støtten til den lokale virksomheten skal bidra til at tvister blir løst hurtig og at det skjer lokalt.
Gjennom informasjon og praksis skal en forebygge tvister. Det overordnede målet er å begrense antallet tvister som bringes frem til nemnden og domstolene.
Ved siden av Allmenna reklamasjonsnemden finnes et antall private nemnder og organ hvis virksomhet kan sammenlignes med reklamasjonsnemndens.
5.2.2.2 Organisering - tilknytningsform
Nemndens virksomhet reguleres i første rekke gjennom forskrifter med instruksjon (førordning med instruksjon) for Allmenna reklamasjonsnemnden.
Nemnden er oppdelt i avdelinger knyttet til ulike bransjer.
Nemnden er sammensatt av ordfører, varaordfører og avdelingsordførere med dommererfaring og som utpekes av Regjeringen. De øvrige medlemmene av nemnden, dvs. interessemedlemmene, utpekes av nemndens ordfører etter forslag fra de myndigheter og organisasjoner som regjeringen bestemmer.
Nemnden støttes av et sekretariat (kanselli) som bl.a. utarbeider forslag til beslutninger, støtter den kommunale forbrukerveiledningen, og dokumenterer og informerer om praksis.
Til nemnden er det også knyttet et råd som skal bistå ordføreren i viktige spørsmål om virksomhetens innretning og omfang.
5.2.2.3 Finansiering
Nemndens virksomhet finansieres helt med statsstøtte. For budsjettåret 1994/95 ble nemnda tildelt en samlet sum på 13,4 millioner sk. Omlag 85 % går til prøving av forbrukertvister, mens ca. 15 % til støtte til den kommunale forbrukervirksomheten og informasjonsvirksomheten.
5.2.3 Den kommunale virksomheten
5.2.3.1 Mål og oppgaver
De fleste kommuner i Sverige driver forbrukerpolitisk virksomhet.
Den kommunale forbrukervirksomheten har tre mål:
å støtte den enkelte forbruker som trenger råd for kjøp, hjelp til å effektivisere familiens økonomi, støtte i avtalespørsmål og andre forbrukerrettslige sammenhenger samt assistanse for å løse tvister etter kjøp
å påvirke markedet slik at tilfredsstillende varer og tjenester utvikles med hensyn til pris, funksjon, miljø og service.
å fange opp problem, skape en sunn forretningsmoral, forbedre balansen på markedet og spre kunnskap om de markedsrettslige regler.
Førkjøpsrådgivning, husholdningsøkonomisk rådgivning (inklusive hjelp med gjeldssanering), forbrukerrettslig rådgivning og handtering av reklamasjoner tar ca. tre fjerdedeler av forbrukerveiledningens ressurser. Annen type virksomhet er markedsovervåkning, utdanning, informasjon og støtte til kampanjer.
5.2.3.2 Organisering
På 80-tallet utviklet stadig flere kommuner forbrukervirksomhet. Toppen ble nådd i 1990 da 271 av Sveriges 286 kommuner drev slik virksomhet. I begynnelsen på 90-tallet sank antallet kommuner som arbeidet med konsumentvirksomhet. Tallet har imidlertid begynt å øke igjen, og i begynnelsen av 1995 var det konsumentvirksomhet i 235 av Sveriges 288 kommuner.
Også antall årsverk i konsumentvirksomheten har begynt å øke. Økningen var i 1994-95 på ca. 15 årsverk og summerer seg totalt til 212.
I mange kommuner gjennomgår både den politiske og forvaltningsmessige organiseringen store endringer. Den spesielle politiske organisasjonen i form av en forbrukernemnd eller et forbrukerutvalg avvikles i mange kommuner og forbrukervirksomheten slås sammen med andre forvaltningsområder.
De fleste kommuner har egne virksomheter for forbrukervirksomheten, men noen få, mindre kommuner velger å kjøpe forbrukertjenester fra nabokommunen.
5.2.3.4 Finansiering
Det er kommunene selv som finansierer kostnadene ved egen forbrukervirksomhet. I 1995 viser beregninger fra Konsumentverket at det ble brukt 60-70 millioner svenske kroner i den lokale forbrukervirksomheten. Ressursene som brukes til dette formålet varierer sterkt fra kommune til kommune.
5.2.4 Sveriges Konsumentråd
Sveriges Konsumentråd ble dannet i 1992 som en paraplyorganisasjon for åtte riksomfattende organisasjoner. Disse var:
Handikappførbundets samarbetsorgan
Husmodersførbundet Hem og Samhelle
Kooperative førbundet
Landsorganisationen
Tjenstemennens centralorganisation
Naturskyddsføreningen
Pensionerernas Riksorganisation
Sveriges Pensionersførbrund.
Senere har også andre forbund og foreninger sluttet seg til.
Konsumentrådet ønsker å styrke de svenske forbrukeres stilling nasjonalt og internasjonalt. Rådet arbeider for å styrke forbrukervirksomheten i medlemsorganisasjonene og for å skape en tydelig arbeidsfordeling mellom rådet og dets medlemmer.
Konsumentrådets virksomhet er innrettet på opinionsdannelse, informasjon, påvirkning av myndigheter og næringsliv samt europeisk samarbeide. Rådet ser opinionsdannelsen som sin primære oppgave. For å få tilgang til informasjon og faktamateriale, samarbeider rådet med myndighetene.
5.3 Nederland
5.3.1 Begrenset offentlig engasjement
Forbrukerpolitikken koordineres av en avdeling i Økonomidepartementet som også forbereder lover på området. Det finnes ikke utover dette noe offentlig apparat som beskytter forbrukerinteressene.
Myndighetene er av den oppfatning at lovverket i seg selv sammen med deregulering og økt konkurranse er god forbrukerpolitikk.
5.3.2 Uavhengige forbrukerorganisasjoner
Inntil for kort tid siden var det to uavhengige forbrukerorganisasjoner i Nederland:
Consumentenbond
Konsumentenkontakt.
Nå er Konsumentenkontakt lagt ned.
Consumentenbond har ca. 700.000 medlemmer hvilket omfatter ca. 9 % av alle husholdninger i landet. Organisasjonens medlemmer defineres som de som abonnerer på bladet Consumentengids.
Consumentenbonds hovedområder er dessuten:
produktinformasjon; f.eks. konsumentveiledning
markedsoperasjoner; konsument og konkurranse
andre typer informasjon; f.eks. juridisk assistanse for medlemmene.
Consumentenbond publiserer dessuten tidsskrifter og bøker om aktuelle forbrukeremner. Disse må det betales særskilt for.
SWOKA driver med forbrukerforskning av generell karakter. Instituttet har oppdrag bl. a. for myndighetene.
Advisory services (NIBUD) har som mål å se til at lokale veiledningssentre som gir råd innenfor husholdningsøkonomi, har tilstrekkelig materiale.
The Arbitration Council for consumer affaires ble etablert som et samarbeid mellom Consumentenbond og ulike bransjeorganisasjoner for å løse mindre tvister.
Consumer and Safety Foundation leder bl. a. informasjonskampanjer som sikter mot bedre standarder i eksisterende hus og bedre sikkerhet i nye hus. Stiftelsen er subsidiert av myndighetene.
5.4 Forbrukerorganisering internasjonalt - ingen standardløsninger
Internasjonalt finnes en rekke ulike modeller for forbrukerorganisering. Fra Sverige hvor det offentlige gjennom Konsumentverket og kommunene står for en meget stor del av forbrukerarbeidet, til Nederland hvor det offentlige har en meget begrenset rolle og hvor bl. a. mye av forbrukerinformasjon og -tjenester utføres av enheter utenfor det offentlige apparatet.
Dette gir seg selvsagt også utslag i sterkt varierende offentlig økonomisk satsing på forbrukerområdet. I mange land synes det dessuten å være en økende tendens til å se forbrukerpolitikken som en del av den generelle konkurransepolitikken; et bedre fungerende marked styrker forbrukerinteressene.
Mens organiseringen er forskjellig og det offentlige engasjementet varierer i omfang og virkemidler, synes imidlertid formålet å være det samme overalt; å styrke forbrukerens stilling i markedet.
I de aller fleste land i Europa finnes en blanding av offentlig og privat finansiering. Det offentlige engasjementet er sterkest på delstat- eller regionnivå. Den europeiske paraplyorganisasjonen BEUC er i stor grad finansiert over Kommisjonens budsjetter.