4 Forsvarets oppgaver – utvikling og behov – generelle betraktninger
4.1 Generelt
Ved vurdering av Forsvarets behov for skyte- og øvingsområder er følgende faktorer sentrale:
Forsvarets behov for øvingsområder etter krav som følger av den nye struktur
utvikling av materiell, stridsteknikk og øvingsformer
det sivile samfunns evne og muligheter til å avgi nødvendige arealer
sambruk mellom Forsvaret og det sivile samfunn
4.2 Forsvarets oppgaver
Iht St meld nr 16, Hovedretningslinjer for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1994-98 og Innst S nr 150 (1992-93) er de grunnleggende mål for norsk sikkerhetspolitikk:
å forebygge krig og medvirke til stabilitet og fredelig utvikling
å beskytte norsk handlefrihet overfor politisk og militært press, og ivareta norske rettigheter og interesser
å forsvare norsk land- , sjø- og luftteritorium mot krenkelser og angrep
De sikkerhetspolitiske virkemidler omfatter således militære forsvarstiltak og politiske bestrebelser for å oppnå avspenning.
For å oppnå dette overordnede mål må Forsvarets organisasjon og virksomhet knyttes til fire hovedmål:
«1.Sikkerhets- og forsvarspolitikken må ta utgangspunkt i dialog, samarbeid og evne til kollektivt forsvar. Forsvaret må mao kunne bidra til å knytte norske sikkerhetsinteresser til andre lands tilsvarende interesser, og dette arbeidet må også bygges på militært samarbeid.
2. Norsk suverenitet må kunne hevdes med militære midler.
3. Internasjonale sikkerhets- og forsvarsforpliktelser må kunne etterleves og oppfylles militært.
4. Forsvaret skal kunne yte støtte til prioriterte oppgaver i det sivile samfunn.»
For å oppnå disse skal Forsvaret innen rammen av totalforsvaret og et forpliktende samarbeide kunne ivareta følgende funksjoner:
« invasjonsforsvar, dvs bekjempelse av en regulær invasjon av norsk territorium,
etterretning, overvåking, varsling og sikkerhetstjeneste,
militær tilstedeværelse og suverenitetshevdelse, dvs håndhevelse av suverenitet og jurisdiksjon i norsk myndighetsområde,
krisehåndtering og avvisninger av krenkelser, dvs avvisning av bevisste krenkelser og konsentrasjon av hensiktsmessig militær kapasitet i de områder krenkelsene finner sted,
beredskap og nasjonale forsterkninger, dvs forsterkning av stående beredskap med mobiliseringsstyrker og vedlikehold av styrkens stridsevne over tid,
samvirke med allierte forsterkninger, dvs mottak av, støtte til, samvirke med og ledelse av allierte forsterkningsavdelinger,
bistand til myndighetsutøvelse i områder med norsk jurisdiksjon,
fagmilitær rådgivning i forbindelse med utforming av norsk forsvars og sikkerhetspolitikk,
deltakelse i NATOS felles utrykningsstyrker, dvs etablering av norske kontingenter fra alle forsvarsgrener i Immediate Reaction Force og fra Marinen i Rapid Reaction Force,
støtte til FNs og eventuelt KSSEs fredsbevarende operasjoner,
vern av miljøet og bekjempelse av miljøtruende katastrofer,
iverksettelse og overholdelse av inngåtte rustningskontroll- og verifikasjonsavtaler og ordninger,
deltakelse i internasjonalt militært samarbeide,
territorialforsvar, dvs militær tilstedeværelse over hele landet og sikring av infrastruktur og virksomhet mot sabotasje, terroranslag etc,
samarbeid med det sivile samfunn.»
4.3 Forsvarets struktur – behov for øvingsområder
Forsvarets nye struktur framgår av St meld nr 16 Hovedretningslinjer for Forsvarets utvikling i tiden 1994-98 og Innst S nr 150 (1992-93) samt St prp nr 27 (1993-94) Om visse organisasjonsmessige endringer mv i Forsvaret og Innst S nr 141 (1993-94). Som følge av Forsvarets oppgaver og de økonomiske rammer vil Forsvarets struktur endres vesentlig fra den eksisterende i årene som kommer. Omstillingen, som vel er den største for Forsvaret etter den andre verdenskrig, er allerede kommet langt. (Jfr u. kap 2.5.2)
Hærens fredsorganisasjon vil bli betydelig redusert for å tilpasses den fremtidige krigsstruktur. Som en konsekvens av dette vil fredsorganisasjonen konsentreres til færre garnisoner og tjenestesteder. Dette fører til at Hærens fredsorganisasjon i større grad konsentreres til hovedområdene i Indre Troms og Østlandsområdet.
Organisasjonsendringene vil også innebære endringer i øvingsmønster, noe som vil kunne medføre omplasseringer av øvingssteder.
Prioritering av nyanskaffelser (mekanisering, motorisering og langtrekkende våpen) som gir økt effektivitet vil etter Utvalgets vurdering ha vesentlig innvirkning på behovene for adekvate skyte- og øvingsfelt.
Utvalget ser det som nødvendig at det for framtiden legges stor vekt på at øvingsmulighetene blir best mulig. Uten at øvingsmulighetene er optimale vil en ikke nå den forventede og nødvendige stridsevne som de store materiellinvesteringer legger grunnen for.
Ettersom landet fortsatt forutsetter alliert hjelp må landet fortsatt legge forholdene til rette for øvelser for utenlandske avdelinger i Norge.
4.4 Utvikling av materiell
4.4.1 Materiell i Hæren
I de foreliggende materiellplaner fra Forsvarets overkommando er det lagt opp til en pansring og mekanisering av Hærens avdelinger. Dette innebærer at Hæren vil få tilført større mengder av terrenggående kjøretøyer. Med dette nye materiell bedres mobiliteten utenfor veg i slik grad at større arealer kan bli utsatt for skade og slitasje. De vesentlig tyngre kjøretøyer av ulik slag vil stille større krav til vegnettet i og omkring øvingsområdene. Artilleriet har fått lengre skuddvidder og større virkning i målet. Våpensystemer som baseres på rakettdrift (luftvern, panservern og artilleri) blir innført i stadig større antall. Skyting med slike systemer skal integreres og gjennomføres i Hærens eksisterende skyte- og øvingsfelt inklusive framtidige regionfelt.
4.4.2 Materiell i Sjøforsvaret
Materiellutviklingen i Sjøforsvaret går som i de andre forsvarsgrener i retning av flere rakettvåpen og styrte selvdrevne våpensystemer. Kystartilleriet har stasjonære våpensystemer og er dermed avhengig av øvingsområder rundt sine anlegg. Kystartilleriets rakettluftvern har som for Hæren, behov for rakettfelt. Marinen har sine våpensystemer på mobile enheter. Marinen som øver i åpent hav og særlig i kystområdene kan lettere finne egne områder for sine flerartede øvelser.
4.4.3 Materiell i Luftforsvaret
Luftforsvaret har moderne jagerfly av typen F-16 som er utrustet med avanserte luft til luft, luft til bakke og luft til sjø våpen. Disse våpensystemene med avanserte kontroll- og styresystemer vil stille store krav til de framtidige skytefelt mht arealbehov og instrumentering. Det må derfor etableres slike tidsmessige øvingsfelt. Luftforsvaret har således behov for baner der det kan øves i alle former for ildgivning fra fly. Luftforsvarets kanonsystemer vil fortrinnsvis nytte lokale skytefelt i nærheten av egen stasjon. Framtidige skytefelt i Norge for NOAH (Norwegian Adapted Hawk) og senere NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) stiller store krav til sikkerhet og instrumentering. Disse spesielle forhold vil også være viktige faktorer i framtidige øvingsfelt for rakettsystemer av typen RB 70. Det er nødvendig både av økonomiske og øvingsmessige grunner å finne muligheter for å øve rakettluftvern også i Norge. Et slikt felt vil også kunne benyttes av Hærens og Sjøforsvarets (Kystartilleriets) luftvern.
4.4.4 Materiell i Heimevernet
Heimevernets materiell består i det vesentligste av personlige våpen og utrustning som den enkelte HV-mann har utlevert og oppbevarer hjemme. På de fleste steder i landet disponerer imidlertid HV også tyngre våpen og materiell. Noen markant endring i nåværende status er ikke kjent for Utvalget.
Væpningen av de enkelte HV-avdelingene er noe ulik, spesielt hva tunge våpen angår. Dette medfører tildels ulike behov for skyte- og øvingsfelt på de forskjellige steder i landet.
4.5 Øvingstyper og krav til felt
4.5.1 Førstegangstjenesten
Førstegangstjenesten innledes med en rekruttperiode hvor de grunnleggende militære disipliner innøves. Rekruttperioden gjennomføres i hovedsak ved en utdanningsavdeling for gjennomgående tjeneste. Denne opplæring er grunnlaget for den senere utdannelse. På grunn av den tildels meget hektiske aktivitet som preger denne perioden er det av avgjørende betydning at tørrtreningsfelter og skytebaner er hensiktsmessige og ligger nær garnison/stasjon.
Etter grunnopplæringen fortsetter personellet den videregående utdanning ved den samme avdeling. I denne perioden trenger utdanningsavdelingen romslige skyte- og øvingsarealer tilpasset sin øvingsvirksomhet. Særlig vil en peke på plass til feltmessig skarpskytning og manøvrering med stridsavdelinger i rimelig nærhet til garnison/stasjon.
Ved enkelte avdelinger, i alle forsvarsgrener, gjennomføres fortsatt førstegangstjenesten etter gammelt mønster med samlet rekruttskole for alle og deretter fordeling til utdanningsavdeling/stasjon.
4.5.2 Repetisjontjeneste
Hensikten med innkalling til repetisjonstjeneste er å gjenoppfriske kunnskaper fra førstegangstjenesten samt å lære nytt materiell og nye rutiner som innføres i Forsvaret. Repetisjonstjeneste kan også være ren omskolering.
En godt gjennomført tjeneste er av avgjørende betydning for mobiliseringsavdelingenes effektivitet. Repetisjonstjenesten gjennomføres som en sammenhengende øvelse med en oppsetningsperiode, en felttjenesteøvelse og en resultatkontroll- og avviklingsperiode. Hele repetisjonstjenesten gjennomføres med inntil 21 dagers varighet. Mønstret for gjennomføring vil variere i de enkelte forsvarsgrener.
Under større felttjenesteøvelser er det viktig at avdelingene disponerer både nødvendige tørrtreningsfelt eller manøverområder i tillegg til skarpskytningsfelt. Dette for å lære befalet å føre sin avdeling under feltforhold.
4.5.3 Heimevernet
Heimevernet gjennomfører inntil 6 dagers utdannelse og trening for alle sine avdelinger hvert år. Dette mønstret gir gode muligheter til å holde soldatenes og befalets ferdigheter vedlike. På grunn av den korte tiden som er til disposisjon er det imidlertid helt vesentlig at avdelingene også kan gjennomføre sine øvelser lokalt. Derved spares dyrebar tid som ellers vil medgå til lengre transporter. For skytning med tyngre våpen bør HV etter Utvalgets mening basere seg på å nytte etablerte tørrtrenings-, øvings- og skytefelt fortrinnsvis innen heimeverndistriktets grenser.
4.5.4 Alliert trening
Allerede i Forsvarskommisjonen av 1946 ( Bratteli-kommisjonen ) uttalte og understreket dens medlemmer hvor viktig det var at Forsvaret var bygget slik opp at det kunne holde en forsvarskamp om de viktigste områder av Norge gående inntil allierte kunne gripe inn, og videre på en slik måte at allierte hjelpestyrker kunne sikres en utgangsgruppering på norsk område.
Dette hovedkrav (prinsipp eller forutsetning) av flere, har senere vært ivaretatt gjennom avtaler om forhåndslagring av materiell, flystøtteopplegg og trening av øremerkede styrker i fred.
Utvalget mener det er viktig også i fremtiden at grunnlaget for øremerkede allierte styrkers øvelse og trening på norsk jord gis de beste forutsetninger og at norske skyte- og øvingsfelter dekker alle respektive behov i så måte.
Alliert trening i Norge, allierte øvinger og samøvinger med norske avdelinger bestemmes for hvert år av norske myndigheter. Allierte avdelinger utfører egentrening for å lære norsk terreng og klima å kjenne. Denne treningen foregår vanligvis på vintertid og i krevende lende for at avdelingene skal få trening under de vanskeligste geografiske og klimatiske forhold. Etter Utvalgets vurdering er det hensiktsmessig med en fast plan for denne treningen med bruk av flest mulig faste etablissementer med tilstrekkelige tørrtrenings-, øvings- og skytefelt i nærheten.
Under felttjenesteøvinger der allierte styrker deltar er det viktig å kunne nytte øvingsområder hvor både norsk og alliert personell får realistiske samøvinger. Disse fellesøvinger starter ofte med samordnede operasjoner på sjøen og i luften etterfulgt av landoperasjoner hvor personell og materiell tas inn over et strandområde. Slike kombinerte operasjoner krever stort rom dersom øvelsen skal kunne gi et realistisk stridsbilde.
4.6 Framtidig øvingsfrekvens.
Det forutsettes at nasjonal trening og utdannelse under førstegangstjenesten og ved våre fredsoperative avdelinger vil i fremtiden ligge på samme volum som i de senere år. Repetisjonstjenesten har vært noe synkende i volum etter 1992/93 på grunn av omstruktureringen av Forsvaret. Dette gjelder spesielt for Hæren mens de øvrige forsvarsgrener og HV stort sett har opprettholdt aktiviteten. Forsvarsgrenene vil øke aktiviteten fra 1996/97 og vil i de nærmeste årene komme opp på omtrent samme nivå som i 1993. Forsvarsgrenenes volum i form av antall tjenestegjørende dager vil i sum ligge på 250000 – 300000 tjenestegjørende dager. Heimevernet vedlikeholder et stabilt aktivitetsnivå på repetisjonstjenesten for eget personell med et volum på ca 300 000 tjenestegjørende dager.
Øvelsesmønstret i Norge planlegges opprettholdt både nasjonalt og fra NATOs side. Frekvensen er stabil med hovedtyngden av øvingsaktiviteten på vinterstid (feb/mars) og på høsten (sept).
Den allierte treningen i Norge er relativt omfattende. Frekvensen har vært stabil de siste årene. For 1996 planlegges det med 65 forskjellige treningsopphold i Norge av varierende lengde og med varierende styrke. Personellstyrken varierer fra 10 til 1800 mann pr gang med en varighet på 1-5 uker. Dette utgjorde i 1993 totalt ca 350 000 tjenestegjørende dager hvor britene alene sto for 280 000 tjenestegjørende dager.
Den allierte deltakelsen i øvelser varierer noe fra år til år. I volum utgjorde disse i 1993 ca 105 000 tjenestegjørende dager. For 1996 planlegges det med 44 øvelser i alle forsvarsgrener hvor allierte deltar.
4.7 Forsvarets øvingsvirksomhet og det sivile samfunn.
Opprettholdelse av et troverdig norsk forsvar forutsetter bred støtte i befolkningen. Den alminnelige holdning og tillit til Forsvaret er bl a avhengig av det inntrykk vernepliktig personell får av Forsvaret gjennom førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser. Viktig vil også være på hvilken måte den sivile befolkningen opplever møtet med forsvarspersonell i ulike sammenhenger.
Effekt og innhold i øvingene er avhengig av gode og hensiktsmessige øvingsopplegg og øvingsområder som gir muligheter for realistiske, meningsfylte og resultatgivende øvinger. Når Forsvarets krav til øvingsområder ofte kan være omfattende, har dette sin bakgrunn bl a i strenge norske sikkerhetskrav og at operative avdelinger (avdelinger sammensatt av ulike våpenarter ) trenger store arealer for å kunne øve realistisk.
Øvingsvirksomheten kan forårsake skader og skape ulempe for, eller helt fortrenge, andre brukerinteresser i øvingsområdene. Våpenutviklingen i retning av tyngre materiell som stiller bestemte krav til terreng og grunnforhold, vil kunne forsterke problemene. Lokalisering, avgrensing og bruk av arealer stiller samme krav til overveielser fra planmyndighetene som annen arealutnytting. Det vil derfor også være en utfordring for planmyndighetene å foreta gode avveininger mellom Forsvarets og andre interessenters behov.
Utvalget mener at reglene som er gitt i plan og bygningsloven for konsekvensutredninger vil tjene til en forsvarlig behandling av saker som angår utvidelser eller nyetableringer av skyte- og øvingsfelt i Forsvaret.
Det er videre utarbeidet retningslinjer for begrensning av støy fra skytebaner i henhold til forurensningsloven og plan og bygningsloven ( MD rundskriv T-2/93 ). Tilsvarende retningslinjer for støy fra tunge våpen er under utarbeidelse. Pågående flerbruksplanlegging av Forsvarets faste skyte- og øvingsfelt antas videre å kunne optimalisere den totale forvaltning av aktuelle områder innenfor gitte rammer.