NOU 1996: 8

Forsvarets skyte- og øvingsfelt— Hovedrapport fra Det rådgivende utvalg til vurdering av Forsvarets øvingsmuligheter

Til innholdsfortegnelse

7 Forsvarets behov for felt på land

7.1 Generelt

Dette kapittel beskriver eksisterende skyte- og øvingsfelter på land, herunder felter som vil være i full drift, felter som fortsatt skal beholdes med redusert virksomhet og felter som er foreslått nedlagt. Der skyting fra feltet medfører bruk av sjøområder vil slike felter også bli listet under felt på sjøen.

Skoleskytebaner og en rekke mindre felter for feltmessig skyting er ikke tatt med i Utvalgets vurderinger. Dette er gjort dels for å begrense Utvalgets arbeide dels fordi feltene representerer problemer som kan løses eller er løst lokalt. En del av disse feltene forutsettes å være i bruk bare et meget begrenset antall dager i året. Hovedtyngden av Heimevernets avdelinger utover landet nytter slike mindre tildels improviserte felter som nærøvingsområde etter kontrakt med lokal grunneier/baneeier. Etter Utvalgets oppfatning er bruk av denne type felt uproblematisk.

Etablering av nye felter og vesentlig utvidelse av bestående felter forutsettes behandlet etter plan- og bygningsloven og gjeldende saksbehandlingsregler. Bruksutvidelser som medfører statusendring, forutsettes også for mindre felter tatt opp og behandlet etter gjeldende regler.

Forslag til nye felter omtales i denne rapporten kun summarisk.

Repetisjonstjeneste foregår ved faste etablissementer, rep-senter eller unntaksvis fra midlertidige etableringer. Disse avdelinger har prioritet på alle felter og etablissementer for den tiden øvelsene pågår. Denne virksomheten sett sammen med den vanlige aktivitet skaper derfor i perioder av kort varighet et meget stort press på alle øvingsfasiliteter i området. Dette går vanligvis meget bra i velutbygde felt. Andre steder derimot er det nødvendig å ta i bruk tilleggsområder (sivile skytebaner, kontraktsområder, områder for tørrøvinger) for den perioden repetisjonsøvelsene pågår. Ettersom tiden som er avsatt til gjennomføring av øvelsesprogrammene er kort, bør rep-avdelingene i likhet med HV, unngå lange transporter til og fra øvingsfeltene.

Sivile bedrifter som produserer forsvarsutstyr eller sprengstoff har behov for felter til utprøving av sine produkter. Utvalget har som tidligere funnet det riktig å se på slike behov i sammenheng med Forsvarets feltbehov. Generelt sett mener Utvalget at bedriftene selv bør være ansvarlig for å skaffe seg egne felter i alle fall til den mer begrensede test-aktivitet. Ved større forsøk eller prøver der det vil være behov for store arealer, mener Utvalget at Forsvarets felter bør kunne nyttes. Utvalget anbefaler derfor at bedriftene og Forsvarets overkommando etablerer en fast norm for samarbeide vedrørende industriens bruk av Forsvarets skyte- og øvingsfelt.

7.2 Senere års utvikling , omorganisering, reduksjoner og nye våpen

Som beskrevet tidligere gjennomgår Forsvaret en omorganisering med bakgrunn i tilpassing til nye ytre rammeforutsetninger. I Forsvarets egne planleggingsdokumenter fremgår det derfor bl a at antall skyte- og øvingsfelter i Hæren skal reduseres og tilpasses utdanningsorganisasjonen i den nye strukturen.

Prosessen fram mot opprettelse av eventuelle nye skyte- og øvingsfelt vil ofte være lang og kostnadskrevende. I felter som vurderes for nedleggelse pga usikkerhet om fremtidig virksomhet kan det være en løsning å kun la virksomheten opphøre til nødvendig avklaring har funnet sted. Dette vil være spesielt aktuelt i de tilfeller hvor Forsvaret/Staten er eier av feltene.

7.3 Baner/felt som er foreslått nedlagt siden 1987 og prosjekter som ikke vil bli vurdert nærmere

Følgende baner/felt er foreslått nedlagt siden Utvalgets forrige hovedrapport i 1987:

  • Høytorp fort/Mysen skytefelt

  • Soma leir tørrøvingsfelt

  • Høle fjernøvingsfelt

  • Sviland/Espeland manøverfelt

  • Skjæveland fjernøvingsfelt

  • Bjuland fjernøvingsfelt

  • Ørskogfjellet nærøvingsfelt

  • Vaterholmen nærøvingsfelt

  • Midtsannan fjernøvingsfelt (sjø- og luftmål)

  • Skibotn nærøvingsfelt

  • Nyborgmoen nærøvingsfelt

  • Dårvungjarg skytefelt

Følgende prosjekter har siden forrige hovedrapport vært under utredning men vil ikke bli vurdert nærmere:

  • Gyvatn artilleriskytefelt

  • Indrebotn garnisonsskytefelt, SHLF/IR 14

  • Rauma, FDI 11/IR 11

7.4 Orientering om anlegg

Oppstillingen nedenfor viser felter hvor det er foreslått full drift i fremtiden og som er tilknyttet Hærens fremtidige repsentra, utdannings- og kompetansesentra og utdanningsgarnisoner. Feltene vil bli utbygget og modernisert i forhold til nye våpensystemer og kravet til kvalitetsmessig høyning av utdanningen. Ved alle Hærens felt inngår normalt HV som bruker. Øvrige forsvarsgrener er også brukere, men i mindre grad.

Distriktskommando Nord-Norge

  • Setermoen nærøvingsfelt

  • Mauken nærøvingsfelt

  • Bardufoss nærøvingsfelt og sentralskytebane

  • Blåtind fjernøvingsfelt

  • Porsanger/Halkavarre nærøvingsfelt

  • Høybuktmoen nærøvingsfelt

Distriktskommando Trøndelag

  • Giskås fjernøvingsfelt

  • Steinkjersannan nærøvingsfelt

Distriktskommando Østlandet

  • Terningmoen nærøvingsfelt

  • Heistadmoen nærøvingsfelt

  • Hengsvann fjernøvingsfelt

  • Hjerkinn fjernøvingsfelt

  • Haslemoen nærøvingsfelt

  • Fredrikstad nærøvingsfelt

  • Kitilbu fjernøvingsfelt

  • Steinsjøen fjernøvingsfelt

  • Ringerike nærøvingsfelt (vedtatt 1993, oppstart utbygging 1995)

  • Trandum/Sessvollmoen nærøvingsfelt (ses i sammenheng med pågående utredning for skytebaner og nærøvingsfelt på Hauerseter)

Distriktskommando Sør- og Vestlandet

  • Evjemoen manøverfelt

  • Evjemoen nærøvingsfelt

Oppstillingen nedenfor viser felter hvor opphør av Hærens virksomhet vil medføre redusert bruk. Fremtidig behov for fortsatt opprettholdelse og drift vil her i stor grad avhenge av fremtidig HV-struktur og lokalisering med det aktivitetsnivå som derigjennom følger. I noen grad vil også andre brukeres fremtidige behov ha betydning. Fremtidige brukere angis for det enkelte felt.

  • Vatne og Svartemyr nærøvingsfelt (HV-08, Sola flystasjon, RSD og KNM Harald Hårfagre)

  • Vikedalsmoen og Nedrebøheia fjernøvingsfelt (HV-08)

  • Bømoen nærøvingsfelt og Mjølfjell fjernøvingsfelt (HV-09, HV-10, sjø- og luftavdelinger)

  • Setnesmoen nærøvingsfelt (HV-11)

  • Frigård nærøvings- og Leksdal fjernøvingsfelt (BSIT, HV-12, Værnes flystasjon)

  • Rinnleiret nærøvingsfelt (Kav, RITVE, HV-13)

  • Drevjamoen nærøvingsfelt (HV-14)

  • Elvegårdsmoen nærøvingsfelt (HV-15)

  • Sørlimarka nærøvingsfelt (midlertidig 6 mnd HV-utdannelse, HV-15 og BSIN)

  • Store Jolifjell fjernøvingsfelt (AGR)

  • Marka skytefelt (sjø- og luftmål)

  • Gimlemoen nærøvingsfelt

  • Ulven nærøvingsfelt (HV-09 og 10)

Oppstillingen nedenfor viser HV-felter som anbefales opprettholdt:

  • Hukebu nærøvingsfelt (HV-03)

  • Rauhella nærøvingsfelt (HV-04)

  • Tisleidalen fjernøvingsfelt (HV-06)

  • Agdertun(Geiskelid) nærøvingsfelt (HV-07)

  • Telavåg, Tittelsnes, Kvamsskogen nærøvingsfelter (HV-09)

  • Remmedalen, Kråkenesmarka, Lærdal/Øyradalen og Nesje fort fjernøvingsfelter (HV-10)

  • Haltdalen nærøvingsfelt (HV-12, kurs- og øvingssenter)

  • Melbu nærøvingsfelt (HV-15)

  • Kvenvikmoen nærøvingsfelt (HV-17)

  • Lieslia nærøvingsfelt (HVSKD)

  • Syningen fjernøvingsfelt (HVSKT)

Oppstillingen nedenfor viser felter som er til behandling for nyetablering eller utvidelse etter plan- og bygningsloven. Feltene her er relatert behovsmessig til den nye strukturen.

  • Regionfelt Østlandet

  • Rødsmoen nærøvingsfelt

  • Evjemoen garnisonsskytefelt

  • Hauerseter skytebaner og nærøvingsområde

  • Hjerkinn fjernøvingsfelt, langdistanseskyting

  • Mauken-Blåtind sammenbindingsakse og utvidelse

  • Setermoen nærøvingsfelt, langdistanseskyting

  • Giskås fjernøvingsfelt

Til forsiden