NOU 1998: 15

Arbeidsformidling og arbeidsleie

Til innholdsfortegnelse

7 Recommendation No 188 concerning Private Employment Agencies

The General Conference of the International Labour Organization,

Having been convened at Geneva by the Governing Body of the International Labour Office, and having met in its Eighty-fifth Session on 3 June 1997, and

Having decided upon the adoption of certain proposals with regard to the revision of the Fee-Charging Employment Agencies Convention (Revised), 1949, which is the fourth item on the agenda of the session, and

Having determined that these proposals shall take the form of a Recommendation supplementing the Private Employment Agencies Convention, 1997;

adopts, this nineteenth day of June of the year one thousand nine hundred and ninety-seven, the following Recommendation, which may be cited as the Private Employment Agencies Recommendation, 1997:

I. General provisions

  1. The provisions of this Recommendation supplement those of the Private Employment Agencies Convention, 1997, (referred to as the Convention) and should be applied in conjunction with them.

  2. (1) Tripartite bodies or organizations of employers and workers should be involved as far as possible in the formulation and implementation of provisions to give effect to the Convention

    (2) Where appropriate, national laws and regulations applicable to private employment agencies should be supplemented by technical standards, guidelines, codes of ethics, self-regulatory mechanisms or other means consistent with national practice.

  3. Members should, as may be appropriate and practicable, exchange information and experiences on the contributions of private employment agencies to the functioning of the labour market and communicate this to the International Labour Office.

II. Protection of workers

  1. 4.

    Members should adopt all necessary and appropriate measures to prevent and to eliminate unethical practices by private employment agencies. These measures may include laws or regulations which provide for penalties, including prohibition of private employment agencies engaging in unethical practices.

  2. 5.

    Workers employed by private employment agencies as defined in Article 1.1(b) of the Convention should, where appropriate, have a written contract of employment specifying their terms and conditions of employment. As a minimum requirement, these workers should be informed of their conditions of employment before the effective beginning of their assignment.

  3. 6.

    Private employment agencies should not make workers available to a user enterprise to replace workers of that enterprise who are on strike.

  4. 7.

    The competent authority should combat unfair advertising practices and misleading advertisements, including advertisements for non-existent jobs.

  5. 8.

    Private employment agencies should:

    1. not knowingly recruit, place or employ workers for jobs involving unacceptable hazards or risks or where they may be subjected t abuse or discriminatory treatment of any kind;

    2. inform migrant workers, as far as possible in their own language or in a language with which they are familiar, of the nature of the position offered and the applicable terms and conditions of employment.

  6. 9.

    Private employment agencies should be prohibited, or by other means prevented, from drawing up and publishing vacancy notices or offers of employment in ways that directly or indirectly result in discrimination on grounds such as race, colour, sex, age, religion, political opinion, national extraction, social origin, ethnic origin, disability, marital or family status, sexual orientation or membership of a workers organization.

  7. 10.

    Private employment agencies should be encouraged to promote equality in employment through affirmative action programmes.

  8. 11.

    Private employment agencies should be prohibited from recording, in files or registers, personal data which are not required for judging the aptitude of applicants for jobs for which they are being or could be considered.

  9. 12.

    (1) Private employment agencies should store the personal data of a worker only for so long as it is justified by the specific purposes for which they have been collected, or so long as the worker wishes to remain on a list of potential job candidates.

    (2) Measures should be taken to ensure that workers have access to all their personal data as processed by automated or electronic systems, or kept in a manual file. These measures should include the right of workers to obtain and examine a copy of any such data and the right to demand that incorrect or incomplete data be deleted or corrected.

    (3) Unless directly relevant to the requirements of a particular occupation and with the express permission of the worker concerned, private employment agencies should not require, maintain or use information on the medical status of a worker, or use such information to determine the suitability of a worker for employment.

  10. 13.

    Private employment agencies and the competent authority should take measures to promote the utilization of proper, fair and efficient selection methods.

  11. 14.

    Private employment agencies should have properly qualified and trained staff.

  12. 15.

    Having due regard to the rights and duties laid down in national law concerning termination of contracts of employment, private employment agencies providing the services referred to in paragraph 1(b) of Article 1 of the Convention should not:

    1. prevent the user enterprise from hiring an employee of the agency assigned to it;

    2. restrict the occupational mobility of an employee;

    3. impose penalties on an employee accepting employment in another enterprise.

III. Relationship between the public employment service and private employment agencies

  1. Cooperation between the public employment service and private employment agencies in relation to the implementation of a national policy on organizing the labour market should be encouraged; for this purpose, bodies may be established that include representatives of the public employment service and private employment agencies, as well as of the most representative organizations of employers and workers.

  2. Measures to promote cooperation between the public employment service and private employment agencies could include:

    1. pooling of information and use of common terminology so as to improve transparency of labour market functioning;

    2. exchanging vacancy notices;

    3. launching of joint projects, for example in training;

    4. concluding agreements between the public employment service and private employment agencies regarding the execution of certain activities, such as projects for the integration of the long-term unemployed;

    5. training of staff;

    6. consulting regularly with a view to improving professional practices.

7A Rekommandasjon nr. 188 om privat arbeidsformidling

Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse,

som Styret for Det internasjonale arbeidsbyrå har sammenkalt i Geneve, og som har trådt sammen til sin 85. sesjon den 3. juni 1997, og

som har besluttet å vedta visse forslag om revisjon av konvensjon nr. 96(revidert) om privat arbeidsformidling av 1949, som er punkt 4 på dagsorden for sesjonen,

og som har bestemt at disse forslag skal gis i form av en rekommandasjon som supplerer konvensjonen om privat arbeidsformidling av 1997;

vedtar i dag, den 19. juni 1997, følgende rekommandasjon som kan kalles rekommandasjonen om privat arbeidsformidling, 1997:

I. Alminnelige bestemmelser

  1. Bestemmelsene i denne rekommandasjonen utfyller bestemmelsene i konvensjonen om privat arbeidsformidling, 1997, (omtalt som konvensjonen og bør anvendes i sammenheng med dem.

  2. (1) Trepartsorganer eller organisasjoner for arbeidsgivere og arbeidstakere bør trekkes inn så langt som mulig i utformingen og iverksettingen av bestemmelser for å gjennomføre konvensjonen.

    (2) Der det er passende, bør nasjonal lovgivning og forskifter som kan anvendes overfor private arbeidsformidlingsfirmaer, suppleres med tekniske standarder, retningslinjer, etikkodekser, selvregulerende mekanismer eller andre midler i samsvar med nasjonal praksis.

  3. Medlemsstater bør, i den grad det er passende og praktisk, utveksle informasjon og erfaringer vedrørende private arbeidsformidlingsfirmaers bidrag til arbeidsmarkedets funksjonsmåte og meddele dette til Det internasjonale arbeidsbyrå.

II. Beskyttelse av arbeidstakere

  1. 4.

    Medlemsstater bør treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å forhindre og å eliminere uetisk praksis hos private arbeidsformidlingsfirmaer. Disse tiltak kan omfatte lover og forskifter som inneholder straffebestemmelser, herunder forbud mot private arbeidsformidlingsfirmaer som har uetisk praksis.

  2. 5.

    Arbeidstakere som er tilsatt i private arbeidsformidlingsfirmaer som nevnt i artikkel 1.1(b) i konvensjonen, bør, der det er passende, ha en skriftlig arbeidskontrakt, som spesifiserer deres betingelser og arbeidsvilkår. Som et minstekrav bør disse arbeidstakere informeres om sine arbeidsvilkår før oppdraget faktisk påbegynnes.

  3. 6.

    Private arbeidsformidlingsfirmaer bør ikke stille arbeidstakere til disposisjon for en oppdragsgiver for å erstatte arbeidstakere hos denne oppdragsgiveren som er i streik.

  4. 7.

    Den ansvarlige myndighet bør bekjempe utilbørlig annonseringspraksis og villedende annonser, herunder annonser for ikke-eksisterende jobber.

  5. 8.

    Private arbeidsformidlingsfirmaer bør:

    1. når de kjenner til det, ikke rekruttere, formidle til eller tilsette arbeidstakere i jobber som medfører uakseptabel fare eller risiko eller hvor de kan være gjenstand for misbruk eller diskriminerende behandling av noen art;

    2. informere utenlandske arbeidstakere så langt som mulig på deres eget språk eller et språk de kjenner, om arten av den tilbudte stilling og om vilkårene og arbeidsforholdene.

  6. 9.

    Det skal være forbudt for private arbeidsformidlingsfirmaer, eller de skal på annen måte være avskåret fra, å utarbeide og publisere kunngjøringer om ledige stillinger eller arbeidstilbud på måter som direkte eller indirekte fører til diskriminering på grunn av rase, hudfarge, kjønn, alder, religion, politisk overbevisning, nasjonal eller sosial opprinnelse, etnisk opprinnelse, funksjonshemning, ekteskapelig eller familiemessig status, seksuelle legning eller medlemsskap i en arbeidstakerorganisasjon.

  7. 10.

    Private arbeidsformidlingsfirmaer bør oppmuntres til å fremme likestilling i arbeid gjennom aktive handlingsprogrammer.

  8. 11.

    Det bør være forbudt for private arbeidsformidlingsfirmaer å nedtegne, i arkiver eller registre, personlige data som ikke er nødvendige for å vurdere egnetheten hos søkere til arbeid som de er eller kan bli aktuelle for.

  9. 12.

    (1) Private arbeidsformidlingsfirmaer bør lagre personlige data om en arbeidstaker bare i så lang tid som det er berettiget ut fra de spesifikke formålene som de er innhentet for, eller i så lang tid som arbeidstakeren ønsker å forbli oppført på en liste over potensielle kandidater til arbeid.

    (2) Det bør treffes tiltak for å sikre at arbeidstakere har tilgang til alle sine personlige data slik de er behandlet i automatiserte eller elektroniske systemer, eller oppbevart i et manuelt arkiv. Disse tiltak bør inkludere retten for arbeidstakere til å få utlevert og gjennomgå et eksemplar av alle slike data og retten til å kreve at ukorrekte eller ufullstendige data skal fjernes eller rettes opp.

    (3) Med mindre det er direkte relevant for kravene til et særlig yrke og det foreligger uttrykkelig samtykke fra den berørte arbeidstakeren, bør private arbeidsformidlingsfirmaer ikke kreve, beholde eller bruke informasjon om helsemessige forhold hos en arbeidstaker, eller bruke slik informasjon for å avgjøre en arbeidstakers egnethet for arbeid.

  10. 13.

    Private arbeidsformidlingsfirmaer og den ansvarlige myndighet bør treffe tiltak for å fremme bruken av høvelige, rettferdige og effektive utvelgelsesmetoder.

  11. 14.

    Private arbeidsformidlingsfirmaer bør ha tilstrekkelig kvalifiserte og opplærte egne tilsatte.

  12. 15.

    Idet det bør tas behørig hensyn til rettigheter og plikter fastsatt i nasjonal lovgivning vedrørende opphør av arbeidskontrakter, bør private arbeidsformidlingsfirmaer som yter tjenester som er nevnt i punkt 1(b) i artikkel 1 i konvensjonen, ikke:

    1. hindre en oppdragsgiver i å tilsette en arbeidstaker fra arbeidsformidlingsfirmaet utplassert hos oppdragsgiveren;

    2. begrense den yrkesmessige mobiliteten for en tilsatt;

    3. ilegge straff for en tilsatt som tar arbeid i et annet foretak.

III. Forholdet mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer

  1. Det bør oppmuntres til samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsutleiefirmaer for så vidt gjelder iverksettingen av en nasjonal politikk for organiseringen av arbeidsmarkedet; for dette formål kan det opprettes organer som inkluderer representanter for den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer, så vel som fra de mest representative arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

  2. Tiltak for å fremme samarbeid mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsutleiefirmaer kan omfatte:

    1. samling av informasjon og bruk av felles terminologi for å bedre oversikten over arbeidsmarkedets funksjonsmåte;

    2. utveksling av lister over ledige stillinger;

    3. iverksetting av felles prosjekter, f.eks. innen opplæring;

    4. inngåelse av avtaler mellom den offentlige arbeidsformidlingen og private arbeidsformidlingsfirmaer med hensyn til gjennomføringen av visse aktiviteter, slik som prosjekter for integrering av langtidsledige;

    5. opplæring av egne tilsatte;

    6. regelmessige konsultasjoner med henblikk på å bedre yrkespraksis.

Til forsiden