NOU 2001: 14

Vårens vakreste eventyr . . .?

Til innholdsfortegnelse

13 Gjennomgang av lovverket - arbeidstvistlov og tjenestetvistlov

13.1 Bakgrunn

Lovgivningen på den kollektive arbeidsrettens område består av lover som ble gitt for mange år siden og som ikke har vært gjennom omfattende revisjoner etter at de ble gitt. Arbeidstvistloven er fra 1927, og hovedsakelig basert på arbeidstvistloven av 1915, tjenestetvistloven er fra 1958 og lønnsnemndloven er fra 1952. Det kan dermed være grunn til å vurdere om det er behov for å gjennomgå denne lovgivningen med sikte på både en teknisk og språklig modernisering.

Arbeidsrettsrådet hadde allerede arbeidet en stund med en regelteknisk revisjon av arbeidstvistloven, da rådet i 1993 fikk i oppdrag av daværende kommunalminister Gunnar Berge å vurdere også de grunnleggende prinsipper for den norske arbeidstvistlovgivning. Arbeidsrettsrådet valgte da i første omgang å konsentrer seg om dette og la frem sitt syn i NOU 1996:14. Arbeidet med den regeltekniske revisjon av lovgivningen skulle presenteres i en senere innstilling. Arbeidsrettsrådet ble som kjent ikke gjenoppnevnte da deres funksjonstid utløp. Arbeidet med en regelteknisk reform ble dermed ikke fullført.

Det arbeidet som Arbeidsrettsrådet allerede hadde gjort i forhold til en slik regelteknisk revisjon hadde blant annet sin bakgrunn i en rekke saker som gjennom årene var oversendt fra departementet og synspunkter innhentet fra daværende formann i Arbeidsretten Stein Evju og riksmeglingsmann Reidar Webster. Det ble blant annet arbeidet med følgende forslag:

  • endringer i reglene om Arbeidsrettens sammensetning, kompetanse og prosessregler.

  • endringer i kapittelet om megling.

Utvalget for tarifforhandlingssystemet har henvendt seg til formann i Arbeidsretten Tor Mehl, riksmeglingsmann Reidar Webster og formann i Rikslønnsnemnda Stein Husby og bedt om deres synspunkter på behovet for en teknisk og språklig revisjon av lovgivningen. Riksmeglingsmannen har i hovedsak vist til de forslagene som allerede var presentert for Arbeidsrettsrådet, mens Rikslønnsnemndas formann ikke hadde spesielle synspunkter når det gjaldt teknisk og språklig revisjon av lønnsnemndloven. Arbeidsrettens formann Tor Mehl sa seg enig med Utvalget for tarifforhandlingssystemet i at det er behov for en gjennomgang av arbeidstvistloven med sikte på en teknisk og språklig modernisering og mente også at det i en slik sammenheng burde foretas en mer dyptpløyende gjennomgang av lovens kapittel 2 og enkelte bestemmelser i kapittel 4 og 5. For øvrig viste han til at de temaene som Stein Evju i sin tid drøftet med Arbeidsrettsrådet fortsatt er aktuelle. Arbeidsrettens formann var for øvrig av den oppfatning at det bør nedsettes et særskilt utvalg for å foreta en slik revisjon, med deltakelse både fra Arbeidsretten og dens brukere og at det først i en slik sammenheng vil være naturlig å komme med en mer utfyllende oversikt over hvilke spørsmål som bør tas opp i revisjonsarbeidet. Dersom et slikt arbeid blir igangsatt, ser han det som naturlig at Arbeidsretten trekkes inn også ved utformingen av mandatet for et utvalg.

I forbindelse med møtet som ble avholdt med organisasjoner som ikke er representert i utvalget, se kapittel 5.3, var det flere av organisasjonene som pekte på behovet for en revisjon av arbeidstvistloven, særlig med tanke på å bringe den i samsvar med praksis og gjøre loven mer tilgjengelig.

13.2 Utvalgets vurdering og forslag

Det er bred enighet i utvalget om at det er behov for en teknisk og språklig modernisering av arbeidstvistloven. I denne sammenheng vil det være naturlig å også vurdere om bestemmelsene i loven kan gjøres kjønnsnøytrale, et spørsmål som for øvrig bør vurderes også i forhold til tjenestetvistloven og lønnsnemndloven.

Utvalget slutter seg til forslaget fra Arbeidsrettens formann om at det bør nedsettes et særskilt utvalg for dette revisjonsarbeidet, der Arbeidsretten og hovedorganisasjonene gis en sentral plass. Utvalget har selv foreslått enkelte mer tekniske endringer i meglingskapitlet i loven, men ser at også dette kapitlet bør undergis en tilsvarende gjennomgang. Det særskilte utvalget bør derfor gis et mandat og sammensettes slik at det kan vurdere hele arbeidstvistloven og lønnsnemndloven.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har varslet at departementet vil igangsette et revisjonsarbeid i forhold til tjenestetvistloven. Det vil være naturlig at man i denne sammenheng også gjennomgår loven med tanke på en generell modernisering.

Til forsiden