17 Lovutkast
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:
§ 4–10 nr. 5 skal lyde:
Skattyter kan ikke pålegges å medvirke til undersøkelse etter denne bestemmelse når han er varslet om ileggelse av tilleggsskatt, jf. § 10–11 nr. 1.
Nåværende § 4–10 nr. 5 blir ny § 4–10 nr. 6.
§ 4–11 Bevissikring skal lyde:
1. Når det er grunn til å anta at vilkårene for å ilegge tilleggsskatt eller straff etter denne lov er oppfylt, kan ligningsmyndighetene kreve adgang til fast eiendom, inventar og annet løsøre hos den som omfattes av § 4–2 nr. 1, for selv å søke etter bevis. Slike bevis kan tas med for videre undersøkelser og bruk ved ligningen og ved anmeldelse til politiet.
2. Begjæring om adgang til bevissikring fremsettes for tingretten. Saken bringes inn for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje.
3. Retten treffer avgjørelsen ved beslutning. Beslutningen kan treffes uten at den som avgjørelsen rammer, gis adgang til å uttale seg og uten at den blir meddelt ham før bevissikringen settes i verk. Kjæremål over en beslutning om bevissikring har ikke oppsettende virkning. Straffeprosessloven §§ 200, 201 første ledd, 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 gis tilsvarende anvendelse.
4. Ligningsmyndighetene kan kreve bistand av politiet til å iverksette en beslutning om bevissikring.
5. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring etter denne bestemmelse.
Nåværende § 4–11 blir ny § 4–12.
§ 9–6 nr. 3 bokstav a skal lyde:
to år etter inntektsåret når han ikke har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger, og ikke har unnlatt å gjøre ligningsmyndighetene oppmerksom på feil ved ligningen og skatteoppgjøret som han er klar over,
§ 9–10 Renter skal lyde:
Når vedtak i endringssak medfører økning i skatt eller trygdeavgift, skal skattyter svare renter av økningen. Renter beregnes fra utløpet av året etter inntektsåret og til vedtak blir truffet. Departementet fastsetter rentesatsen i forskrift.
Overskrift til kapittel 10 skal lyde:
Kapittel 10. Gebyr og tilleggsskatt mv.
§ 10–1 Gebyr ved forsinket levering av selvangivelse mv. skal lyde:
1. Skattyter som leverer selvangivelse, næringsoppgave eller skjema som trer i stedet for selvangivelse etter § 4–6 nr. 1 etter fristen i § 4–7 til ligningskontoret for den kommune hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter § 8–6 nr. 1, skal ilegges et gebyr. Det samme gjelder hvis pliktig selskapsoppgave med vedlegg er levert etter fristen til ligningskontoret for den kommune som er nevnt i § 4–9 nr. 5. Skattyter som lignes sentralt etter § 2–4, skal ilegges et gebyr dersom oppgave som nevnt i første punktum leveres vedkommende sentralskattekontor etter fristens utløp.
2. Gebyret ilegges av ligningskontoret ved ligningen. Gebyret tilfaller statskassen.
§ 10–2 Gebyr ved unnlatt levering av selvangivelse mv. skal lyde:
1. Skattyter som ikke har levert selvangivelse, næringsoppgave eller skjema som trer i stedet for selvangivelse etter § 4–6 nr. 1 innen tidspunktet for utlegg av skatteliste etter § 8–8 til ligningskontoret for den kommune hvor skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter § 8–6 nr. 1, skal ilegges et gebyr. Det samme gjelder hvis pliktig selskapsoppgave med vedlegg ikke er levert til ligningskontoret for den kommune som er nevnt i § 4–9 nr. 5 innen tidspunktet for utlegg av skatteliste etter § 8–8. Skattyter som lignes sentralt etter § 2–4, skal ilegges et gebyr dersom oppgave som nevnt i første punktum ikke er levert vedkommende sentralskattekontor innen tidspunktet for utlegg av skatteliste etter § 8–8.
2. Gebyret ilegges av ligningskontoret ved ligningen. Gebyret tilfaller statskassen.
3. Leverer skattyter selvangivelse mv. før tidspunktet for utlegg av skatteliste etter § 8–8, men så sent at den ikke kan tas hensyn til ved ligningen, frafalles gebyret. I stedet ilegges gebyr etter § 10–1.
§ 10–3 Unntak fra gebyr skal lyde:
Gebyr etter §§ 10–1 og 10–2 ilegges ikke når skattyters forhold må anses unnskyldelig på grunn av sykdom, alderdom, uerfarenhet eller annen særlig årsak som ikke kan legges ham til last.
§ 10–4 Gebyrets størrelse skal lyde:
1. Ved forsinket levering av selvangivelse ilegges gebyr med 2 000 kroner når forsinkelsen er under en måned og 4 000 kroner når forsinkelsen er over en måned. Ved forsinket levering av øvrige oppgaver som nevnt i § 10–1, ilegges gebyr med 1 000 kroner når forsinkelsen er under en måned og 2 000 kroner når forsinkelsen er over en måned.
2. Ved unnlatt levering av selvangivelse ilegges gebyr med 8 000 kroner. Ved unnlatt levering av øvrige oppgaver som nevnt i § 10–2, ilegges gebyr med 4 000 kroner.
3. Gebyrets størrelse øker ikke ved forsinket eller unnlatt levering av flere selvangivelser eller andre pliktige oppgaver.
§ 10–5 Endring av ilagt gebyr skal lyde:
Gebyr etter §§ 10–1 eller 10–2 kan endres etter reglene i kapittel 9.
§ 10–6 Vilkår for ileggelse av tilleggsskatt skal lyde:
Tilleggsskatt skal ilegges når skattyter i selvangivelse, næringsoppgave, klage eller annen skriftlig eller muntlig oppgave eller forklaring til ligningsmyndighetene gir uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, med mindre skattyter sannsynliggjør at han ikke har handlet uaktsomt. Som ufullstendige opplysninger regnes også at skattyter ikke leverer selvangivelse, næringsoppgave eller annen pliktig oppgave til ligningsmyndighetene innen tidspunktet for utlegg av skatteliste etter § 8–8, med mindre opplysningene er gitt på annen måte.
§ 10–7 Ansvar for medhjelperes feil skal lyde:
1 . Ved ileggelse av tilleggsskatt med inntil 30 prosent svarer skattyter for enhver som har bistått ham med utarbeidelse eller innlevering av selvangivelse, næringsoppgave eller annen skriftlig eller muntlig oppgave eller forklaring til ligningsmyndighetene. En umyndig skattyter svarer ikke for verge som leverer selvangivelse i hans sted, jf. § 4–5 nr. 2.
2. Skattyter svarer ikke for medhjelperes feil når skattyter sannsynliggjør at de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes at den som har bistått ham har gått ut over sitt oppdrag eller for øvrig har handlet på en upåregnelig måte. Dette gjelder ikke dersom skattyter har unnlatt å rette opp feil til tross for at han burde ha forstått at opplysningene var uriktige eller ufullstendige, eller dersom han har unnlatt å gjennomføre rimelige kontrolltiltak.
§ 10–8 Unntak fra tilleggsskatt skal lyde:
Tilleggsskatt ilegges ikke
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene skyldes åpenbare regne- eller skrivefeil,
av riktige og fullstendige opplysninger i den forhåndsutfylte selvangivelsen, når skattyter unnlater å levere denne,
når skattyter har avgått ved døden,
når tilleggsskatten for det enkelte inntektsår ikke overstiger 600 kroner,
når skattyter frivillig retter eller utfyller opplysninger som er gitt tidligere slik at det kan beregnes riktig skatt og avgift. Dette gjelder ikke hvis opprettingen kan anses fremkalt ved kontrolltiltak som er eller vil bli satt i verk eller ved opplysninger som ligningsmyndighetene har fått eller kunne ha fått fra andre.
Ny § 10–9 Beregningsgrunnlaget for tilleggsskatt skal lyde:
1 . Tilleggsskatten beregnes av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt på grunn av de uriktige eller ufullstendige opplysningene. Som skatt regnes i denne forbindelse også trygdeavgift.
2. Formues- og inntektstillegg som gir grunn for å anvende tilleggsskatt, anses å utgjøre den øverste del av skattyters formue og inntekt. Skal skattyter for samme år svare tilleggsskatt etter forskjellige satser, fordeles den skatt som tilleggsskatten skal beregnes av forholdsmessig etter størrelsen av den formue og inntekt som de ulike satser skal anvendes for.
3. Har skattyter et skattemessig underskudd, skal tilleggsskatten fastsettes i prosent av den skatt som ville blitt ilagt på grunn av de uriktige eller ufullstendige opplysningene dersom skattyter ikke hadde et skattemessig underskudd. Ved ileggelse av tilleggsskatt skal det ikke tas hensyn til at den ilignede skatt er lavere enn den skatt som ville blitt ilignet som følge av de uriktige eller ufullstendige opplysningene, dersom skattyters øvrige inntekt, formue og fradrag holdes utenfor.
Ny § 10–10 Satser for tilleggsskatt skal lyde:
1. Tilleggsskatt skal i alminnelighet ilegges med 30 prosent.
2. Tilleggsskatt skal ilegges med 10 prosent
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver eller andre etter kapittel 6,
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene gjelder forhold som lett kan kontrolleres ved opplysninger som ligningsmyndighetene ellers rår over,
når de uriktige eller ufullstendige opplysningene har ført til en skattebesparelse, som uten at det er nødvendig med nye opplysninger fra skattyter, ville ha ført til en tilsvarende skattebyrde i ett eller flere senere år. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om når denne bestemmelsen skal komme til anvendelse.
3. Tilleggsskatt kan ilegges med inntil 60 prosent når handling som nevnt i § 10–6 er grovt uaktsom eller forsettlig.
4 . Tilleggsskatten skal ikke utgjøre mer enn 60 prosent av noen del av skatten.
Ny § 10–11 Saksbehandling ved ileggelse av tilleggsskatt skal lyde:
1. Før tilleggsskatt ilegges, skal skattyter gis et varsel med minst tre ukers frist til å uttale seg. Varsel om tilleggsskatt skal
inneholde en redegjørelse for det faktiske grunnlaget, henvisning til den lovhjemmel som påberopes og en generell orientering om unntaksbestemmelsene i § 10–8,
gjøre skattyter kjent med at han ikke har plikt til å gi ytterligere opplysninger til ligningsmyndighetene, men oppfordre ham til å gi alle opplysninger som er relevante for ligningen,
inneholde en oppfordring til skattyter om å uttale seg om forhold som kan ha betydning for vurderingen av om de subjektive vilkår for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt,
gjøre skattyter kjent med at han kan kreve innsyn i sakens dokumenter,
gjøre skattyter kjent med at han kan kreve varsel etter denne bestemmelse på et språk han forstår,
gjøre skattyter kjent med at han har rett til å la seg bistå av advokat og om muligheten til å søke fri rettshjelp etter lov 13. juni 1980 nr. 35.
2. Tilleggsskatt kan fastsettes innenfor fristene i § 9–6. Den kan fastsettes samtidig med utligningen av den skatt den skal beregnes av eller ved en senere særskilt fastsetting.
Nåværende §§ 10–6 til 10–8 blir nye §§ 10–12 til 10–14.
Mindretallet, utvalgsmedlem Liv Torill E. Kjeldsberg, foreslår følgende endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning:
Ligningsloven §§ 10–2 til 10–5 oppheves.
§ 12–3 Forelegg skal lyde:
Når skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt og denne skatten ikke utgjør mer enn 100 000 kroner, kan bøtelegging skje ved forelegg etter faste bøtesatser. Bestemmelsene i straffeprosessloven kapittel 20 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Fylkesskattekontoret har myndighet til å utferdige forelegg etter denne paragraf. Påtalemyndigheten kan til gunst for siktede oppheve et vedtatt forelegg.
Kongen gir nærmere regler om bruk av forelegg etter denne paragraf og fastsetter bøtesatser og subsidiær fengselsstraff for de overtredelser som ordningen skal omfatte.
Ny § 12–4 Saksbehandlingen ved forelegg skal lyde:
Ved utstedelse av forelegg skal følgende regler gjelde ved saksbehandlingen:
Når fylkesskattekontoret vurderer å utferdige forelegg skal skattyter gis varsel med minst tre ukers frist til å uttale seg.
Varslet skal inneholde en redegjørelse for det faktiske grunnlaget og henvisning til den lovhjemmel som påberopes. Skattyter skal oppfordres til å uttale seg om forhold som kan ha betydning for vurderingen av om vilkårene er oppfylt.
Skattyter skal gjøres kjent med at han ikke har plikt til å gi ytterligere opplysninger til fylkesskattekontoret.
Skattyter skal gjøres kjent med at han kan kreve innsyn i sakens dokumenter.
Skattyter skal gjøres kjent med at han kan kreve varsel etter denne bestemmelsen på et språk han forstår.
Skattyter skal gjøres oppmerksom på at han har rett til å la seg bistå av advokat og retten til forsvarer etter straffeprosessloven kapittel 9.
Nåværende § 12–3 blir ny § 12–5.