1 Toveiskommunikasjon

Et system for toveiskommunikasjon skal muliggjøre automatisk utveksling av energirelatert informasjon mellom sluttbrukers terminal og netteier. Systemet inkluderer terminal og eventuelt måler hos den enkelte sluttbruker, kommunikasjon mellom sluttbruker og netteier og innsamlingssystem hos netteier. Et system for toveisinformasjon vil gjøre det mulig for nettselskapet å fjernavlese måleverdier, det vil også bli registrert timeverdier og det vil være mulig med både lokal og sentral laststyring.

Lokal laststyring betyr at kunder selv kan programmere av/på-styring av forskjellige kurser/apparater i eget hus. Det vil også være mulig å programmere styringen av forbruket ut fra kraftpriser eller tidsvariable overføringstariffer. Kunden kan også styre forbruket ut fra øyeblikksforbruket, for eksempel ved at en «maksimalvokter» kobler ut belastninger hvis forbruket overstiger et definert nivå.

Sentral laststyring betyr at styresignalene kommer fra en annen aktør enn kunden. Eksempler på en slik aktør kan være nettselskap, kraftleverandør eller en leverandør av Enøk-tjenester. Dette kan for eksempel omfatte telefonoppringing med manuell eller automatisk utkobling hos abonnenten eller styring av last ved hjelp av toveiskommunikasjon hvor en sentral aktør kobler ut last direkte. Teknologien vil også kunne omfatte dataverktøy for avlesning av eget forbruk. På denne måten vil forbrukerne løpende kunne følge utviklingen i eget forbruk.

Toveiskommunikasjon og differensierte avgifter

Innføring av toveiskommunikasjon vil kunne gjøre det mulig å etablere flere kriterier for differensiering av avgifter. Slike nye kriterier kan for eksempel være differensiering etter tid på døgnet eller effektuttak. I tillegg vil slikt utstyr kunne bidra til at opplysninger om faktisk forbruk hos den enkelte abonnent over en gitt tidsperiode blir mer korrekt. Utvalget som skal vurdere differensiert el-avgift har valgt å se på flere modeller for avgiftdifferensiering. Innføring av toveiskommunikasjon vil i svært beskjeden grad medvirke til at disse differensieringsmodellene blir mer effektive. Ved en differensiering over årstid/sesong vil imidlertid kontrollmulighetene for at innrapportert forbruk er riktig være større.

Selv om toveiskommunikasjon kan ha begrenset verdi i forhold til å utvikle modeller for differensierte avgifter kan slikt utstyr på selvstendig grunnlag bidra til å bedre effektiviteten i energimarkedet. Særlig gjelder dette for å sikre at prissignalene når kunden slik at en på en mer aktiv måte kan ta stilling til kostnader og nytte ved eget strømforbruk. Forhåpentligvis vil slike kostnader og nytteverdier bli avdekket i prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT» som er omtalt under.

Dagens regulering

Totalt er det ca. 2,5 millioner målepunkter for el-forbruk i Norge. For sluttbrukere med forventet årlig forbruk over 400 000 kWh er det krav om timemåling. Dette kravet omfatter i dag om lag 50 000 målepunkter som står for om lag 50 prosent av samlet norsk kraftforbruk.

NVE har forskriftsfestet at alle målepunkter med forventet årlig forbruk over 100 000 kWh skal være timemålt. Dette kravet skulle i utgangspunktet tre i kraft fra 1. januar 2004, men NVE fattet 11. april 2003 vedtak om at denne fristen er utsatt til 1. januar 2005, bl.a. fordi en del av dagens systemer for toveiskommunikasjon er såpass nyutviklet og lite utprøvd at de er for ustabile.

Når kravet om timemåling av alle målepunkt med forventet årlig forbruk over 100 000 kWh trer i kraft, vil totalt 85 000 målepunkter som står for til sammen 60 prosent av det samlede norske kraftforbruket være timemålt.

Husholdningskunder har vanligvis et vesentlig lavere forbruk enn 100 000 kWh pr. år. Dagens regulering er imidlertid ikke til hinder for at sluttbrukere, uavhengig av forbruk kan kreve timemåling, men sluttbruker må da selv være villig til å dekke merkostnadene med dette. En kraftleverandør kan ikke kreve at toveiskommunikasjon blir installert, men reguleringen er ikke til hinder for at kraftleverandør, nettselskap og eventuelt andre aktører kan bli enige om en fordeling av kostnadene ved installering av slik teknologi.

Kostnader og nytte

Grunnen til at toveiskommunikasjon ikke er mer utbygd i dag er at installasjon og teknologi er kostbar, i rask teknologisk utvikling, samtidig som det og er stor usikkerhet både til kostnader og nytteverdier. Eksempelvis er det usikkert hvor store kostnadsbesparelsene vil bli ved innføring av toveiskommunikasjon. I tillegg er det uvisst i hvor stor grad sluttbrukerne faktisk vil nytte seg av de mulighetene som teknologien gir. En antar at det vil være mulig å si mer om dette etter at man har gjennomført og evaluert de konkrete prosjektene med installering av toveiskommunikasjon.

Nettselskap

Toveiskommunikasjon kan føre til et mer prisfølsomt forbruk hos sluttbruker. Dette kan gi bedre utnytting av overføringsnettet som følgje av redusert topplast, redusert nettap og redusert behov for nettutbygging og lignende. Siden toveiskommunikasjon gir en bedre oversikt over nettet og nettbelastningen for nettselskapene, kan teknologien også medvirke til å redusere antall utkoblinger. Dette vil igjen kunne føre til reduserte KILE-kostnader for nettselskapet.

Videre vil nettselskapene kunne ha nytte av toveiskommunikasjon bl.a. ved at teknologien forenkler systemet for innsamling og kontroll av måledata. Toveiskommunikasjon vil også gi nettselskapene grunnlag for å utvikle bedre tariffer med bedre tidsdifferensiering, samt at teknologien vil kunne gjøre det lettere å åpne og stenge levering av strøm i forbindelse med flytting, dårlige betalere og lignende.

Kostnadene ved å installere toveiskommunikasjon avhenger bl.a. av antall kunder som får installert toveiskommunikasjon, den geografiske spredningen av disse kunder og type teknologi som blir benyttet.

Dagens inntektsrammeregulering gir incentiv til å investere i toveiskommunikasjon dersom dette er lønnsomt for nettselskapet. Reguleringen legger til rette for at toveiskommunikasjon blir vurdert sammen med andre tiltak, bl.a. investeringer i nettet, og at nettselskapene vil installere toveiskommunikasjon dersom de finner det lønnsomt. Dette forutsetter at nettselskapets kostnader knyttet til toveiskommunikasjon er i samsvar med nettselskapet sin nytte av teknologien. Reguleringen gir ikke incentiver til at nettselskapet vil foreta ulønnsomme investeringer i toveiskommunikasjon, da dette vil føre til strengere effektivitetskrav for selskapet i neste reguleringsperiode.

Sluttbruker

Sluttbrukerne kan ha nytte av toveiskommunikasjon bl.a. ved at teknologien fører til mer presis avregning, samt at det ikke lenger er nødvendig å lese av måleren selv. Videre kan det være mulig å tilby sluttbrukerne andre tjenester via toveiskommunikasjonssystemet; for eksempel telefon, bredband, alarm, styring av kraftforbruket m.m.

Betalingsviljen til ulike sluttbrukere kan variere, bl.a. fordi toveiskommunikasjon for mange vil medføre en overgang fra periodisk avlesing til timemåling. Størrelsen på forbruket, og i hvilken grad den faktiske forbruksprofilen avviker fra den justerte innmatingsprofilen som nettselskapet benytter, vil da være avgjørende for om en ønsker toveiskommunikasjon eller ikke. Generelt vil sluttbrukerne trolig og ha høyere betalingsvilje for toveiskommunikasjon i et marked med høye og variable kraftpriser, enn i et marked med lave og stabile priser.

Videre er sluttbrukerens forbruksfleksibilitet viktig. Sluttbrukere med stor fleksibilitet vil ha størst betalingsvilje for toveiskommunikasjon, og dermed også være de første som ønsker å installere toveiskommunikasjon. En sluttbruker med fleksibelt forbruk kan for eksempel inngå avtaler om utkopling mot en form for kompensasjon. I tillegg vil gevinsten for sluttbruker øke dersom en kan inngå kontrakter med kraftleverandøren som blir avregnet ofte, for eksempel hver time. Dersom sluttbruker har liten fleksibilitet i forbruket er nytten av toveiskommunikasjon til styring av forbruk og eventuelt salg av effektreserver tilsvarende liten.

Kraftleverandør og systemansvarlig

Kraftleverandør kan ha nytte av toveiskommunikasjon ved at en får bedre og raskere informasjon om kraftforbruket til kundene sine. Dette kan bl.a. brukes til å få sendt ut strømregninga tidligere, noe som vil ha en positiv likviditetseffekt. Det kan også være aktuelt for kraftleverandører å inngå avtaler med sluttbrukere om salg av effektreserver til systemansvarlig. Videre vil kraftleverandør kunne planlegge sine innkjøp av kraft mer korrekt, og på den måten unngå regulerkraftkostnader.

Staten

Installering av toveiskommunikasjon kan ha positive eksterne effekter for eksempel i form av redusert behov for utbygging av overføringsnett og til en viss grad kraftproduksjon, og som en tørrårssikring. Dette kan ha samfunnsøkonomiske konsekvenser, eksempelvis i form av miljømessige gevinster. Toveiskommunikasjon legger videre til rette for at en i en eventuell rasjoneringssituasjon kan benytte selektiv rasjonering, dvs. at bare enkelte kunder eller laster blir utkoblet. Dette kan i enkelte situasjoner være en samfunnsmessig bedre løsning enn for eksempel sonevis utkobling.

Prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT»

Det er for tiden i gang et prosjekt ledet av EBL-Kompetanse om «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT». Målet for prosjektet er å øke sluttbrukerfleksibiliteten i perioder der det er mangel på energi og effekt ved å framskaffe beslutningsgrunnlag og foreslå rammevilkår for en prioritert utbygging av infrastruktur basert på framtidas IKT-løsninger.

Prosjektet skal utvikle, teste og evaluere tiltak som motiverer til fleksibilitet i forbruket med utgangspunkt i nettleie, kraftpris og nye markedsløsninger.

Prosjektet skal bl.a. kartlegge nytteverdien ulike aktører har av toveiskommunikasjon, og finne finansieringsformer som avspeiler denne. NVE er engasjert i prosjektet, og resultatene fra dette vil være nyttig når en skal vurdere om innføring av timemåling og toveiskommunikasjon kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Informasjon frå dette prosjektet vil gjøre nettselskapene, sluttbrukerne, kraftleverandørene, systemoperatør, myndigheter og andre bedre i stand til å vurdere både den bedriftsøkonomiske lønnsomheten for de ulike aktørene, og den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av å ta i bruk toveiskommunikasjon.

Sintef Energiforskning står for gjennomføringen av prosjektet. Prosjektet består av 6 delprosjekter hvorav flere allerede er avsluttet. Det er bl.a. utarbeidet rapporter om «Forbrukerfleksibilitet – Status og utfordringer (TR A5609)», «Prissignaler og sluttbrukerfleksibilitet i knapphetssituasjoner (TR A5668)» og «Oversikt over Internett-baserte produkter og tjenester for handel av elektrisitet (TR A5577)».

Etter en anbudsrunde høsten 2001 hvor i alt 11 nettselskap deltok, ble Buskerud Kraftnett, Skagerrak Energi Nett og Østfold Energi Nett valgt ut til å delta i prosjektet. Alle nettselskapene skal installere timeregistrering av forbruket og utstyr for styring av belastninger hos sluttbrukerne. Denne storskala utbyggingen av toveiskommunikasjon skulle omfatte totalt 20 000 abonnenter. Østfold Energinett trakk seg fra dette prosjektet i september 2002 pga. problemer med teknologien. Utbyggingen av toveiskommunikasjon vil derfor totalt omfatte 10 000 sluttbrukere.

Bakgrunnen for anbudsrunden var at NVE ønsket en begrenset utbygging av toveiskommunikasjon for å teste ut kostnadseffektive løsninger. NVE gir de utvalgte nettselskapene anledning til å dekke kostnader utover egen nytteverdi via nettariffen ved at økt inntektsramme innvilges. For at nettselskapene skulle få den økningen i inntektsrammen som de har søkt om, var det krav om at utstyret skulle være ferdig installert, testet og i drift innen 1. oktober 2003.

Tariffer og prissignaler som skal benyttes i testene utvikles/bearbeides nå i et eget delprosjekt. Mest aktuelt synes tariffer som gir «straff» for overskridelse av en maksimaleffekt eller dynamiske tariffer basert på spotpris. Dessuten vil ulike former for «betaling» for tillatelse til fjernutkobling av belastningsenheter (for eksempel varmtvannstanker) bli prøvd ut.

Første utbyggingstrinn var 1. oktober 2002 med 4000 anlegg totalt (2000 for hver av de to deltagende nettselskapene) og andre trinn var 1. oktober 2003 med til sammen 10 000 målepunkt installert. Parallelt med testprosjektet vil det bli arbeidet med en nyttekostnadsanalyse som vil danne basisen i sluttdokumentasjonen fra prosjektet som vil foreligge i mai/juni 2004.

De største utfordringene i prosjektet så langt har vært knyttet til utbygging og idriftsettelse av teknisk utstyr hvor det både har vært problemer med målere og kommunikasjon. Disse problemene antas nå å være løst, og takket være godt samarbeid mellom involverte nettselskaper og forskningsmiljøet er det etablert en betydelig erfaringsbase som vil komme framtidige utbyggingsprosjekter til nytte.

I forlengelsen av dette storskalaprosjektet er det for 2004 etablert fire nye FoU prosjekter innen fagfeltet toveiskommunikasjon. Disse er:

«Selektiv belastningsfrakobling ved energiknapphet og rasjonering», «Forbrukerfleksibilitet hos store sluttbrukere», Økt nytteverdi av toveiskommunikasjon» og «Ny teknologiplattform for toveiskommunikasjon».

Alle disse bygger videre på ovennevnte prosjekt.

Referanser

St.meld. nr. 41 (2002–2003) Om tariffar for overføring av kraft og tovegskommunikasjon

www.energy.sintef.no/prosjekt/Forbrukerflex/no_index.asp