9 Lovutkast
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) av 22. mai 1981 nr. 25
§ 157 skal lyde:
Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes kroppslig undersøkelse når det antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller betydelig smerte.
Disse regler gjelder selv om straff ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig skal han få adgang til å uttale seg før avgjørelsen treffes.
Dersom formålet med undersøkelsen ellers kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.
§ 160 skal lyde:
Uten hensyn til reglene foran kan det, etter nærmere forskrifter som Kongen gir, tas fingeravtrykk og fotografi av personer som mistenkes eller er dømt for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Regelen i § 157 andre ledd gjelder tilsvarende. Det kan også tas fingeravtrykk og fotografi av personer som er besluttet utvist eller utlevert til fremmed stat.
§ 160a skal lyde:
Uten hensyn til § 157 første ledd kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse av den som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Regelen i § 157 andre ledd gjelder tilsvarende.
Med vedkommendes skriftlige samtykke, kan det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre en DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Analyseresultatet og det biologiske materialet destrueres når formålet med undersøkelsen er oppnådd.
Det biologiske materialet innhentes av politiet. Nekter den mistenkte å medvirke til nødvendig undersøkelse må det ikke brukes tvang uten at retten ved beslutning har avgjort at vilkårene for å ta DNA-prøve er til stede.
Når vilkårene i første ledd er oppfylt, kan det også innhentes biologisk materiale etter at saken er rettskraftig avgjort. DNA-prøve kan også innhentes av person som kvalifiserer for registrering i DNA-registeret etter lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien av § 3 tredje ledd. Nekter vedkommende å avgi biologisk materiale frivillig, kan slikt materiale innhentes ved tvang når dette kan skje uten fare eller betydelig smerte .
Med biologisk materiale menes i denne bestemmelse spytt og celleprøver fra munnhule. Kongen i statsråd kan bestemme at også annet biologisk materiale skal omfattes av denne bestemmelsen.
Lov om DNA-register til bruk i strafferettspleien skal lyde
§ 1. Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for effektiv etterforskning av straffesaker på grunnlag av sikkert fastslått identitet ved bruk av DNA-registrering.
§ 2. Definisjoner
I denne loven forstås med:
DNA-profil: en analyse av biologisk materiale for å fastslå en persons identitet
identitetsregister: DNA-profil fra person med kjent identitet, samt opplysning om personalia og grunnlaget for registreringen (identitetsprofil)
sporregister: DNA-profil fra person med ukjent identitet, samt opplysning om profilens tilknytning til uoppklart straffesak (sporprofil).
§ 3. Identitetsregister
Den som er ilagt en strafferettslig reaksjon eller er gitt påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 for en handling som etter loven kan medføre frihetsstaff, kan registreres i identitetsregisteret. Registrering kan først skje når avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag for registrering.
Person som ikke kan dømmes til straff på grunn av reglene i straffeloven §§ 44 eller 46, kan registreres. Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld.
Når vilkårene i første ledd er oppfylt, kan den som har opphold eller arbeid i riket registreres dersom en strafferettslig reaksjon er ilagt i utlandet. Det samme gjelder når straff ikke er ilagt som følge av forhold som nevnt i andre ledd.
Den som begjærer det av grunner som finnes fyllestgjørende kan registreres i identitetsregisteret.
Politiet treffer vedtak om registrering etter første ledd. Vedtak om registrering etter andre og tredje ledd treffes av statsadvokaten.
Kongen i statsråd kan gi utfyllende regler om registrering i identitetsregisteret.
§ 4. Sporregister
Sporprofil kan registreres i sporregisteret når profilen antas å ha tilknytning til uoppklart straffesak. Registerføreren har ansvar for at profiler blir registrert, og treffer beslutning om registrering. Profilen skal registreres straks den er fremstilt.
Kongen i statsråd kan gi utfyllende regler om sporregisteret.
§ 5. Søk i identitets- og sporregisteret
Identitetsprofil som innhentes i medhold av straffeprosessloven § 160a første ledd kan søkes mot sporregisteret.
Identitetsprofil i identitetsregisteret kan søkes mot sporregisteret.
Sporprofil kan søkes mot identitetsregisteret og sporregisteret.
DNA-profil fra uidentifisert lik kan søkes mot identitetsregisteret og sporregisteret.
§ 6. Registerfører
Kongen i statsråd bestemmer hvem som er ansvarlig registerfører for register etter denne lov. Bare registerføreren har tilgang til registeret. Kongen i statsråd kan bestemme at den som foretar DNA-analyse kan gis adgang til registeret, samt regler om kommunikasjonen mellom registerfører og den som foretar DNA-analyse.
§ 7. Innsyn
Den som blir registrert i identitetsregisteret skal straks gis melding om dette. Andre kan ikke gis opplysninger om registerets innhold.
§ 8. Klage
Den som mener seg uriktig registrert etter § 3, kan klage til nærmest overordnet påtalemyndighet. Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder så langt de passer.
Klagen har ikke oppsettende virkning.
Den som mener seg uriktig registrert kan reise søksmål om lovmessigheten av avgjørelsen etter tvistemålslovens regler.
§ 9. Oppbevaring av DNA-profil
DNA-profil kan bare oppbevares hos registerføreren og den som foretar DNA-analysen. Det er ikke adgang til å gi utskrift av DNA-profil. Den som er registrert kan likevel skriftlig kreve utskrift av egen DNA-profil.
Registeropplysningene føres og oppbevares etter metoder godkjent av personvernmyndigheten.
Kongen i statsråd kan gi nærmere regler om oppbevaring og registrering av DNA-profiler.
§ 10. Ansvar for DNA-analyse og oppbevaring av biologisk materiale
Kongen i statsråd bestemmer hvem som skal fremstille en DNA-profil.
I samsvar med lovens formål kan prøver med biologisk materiale oppbevares hos den som har foretatt DNA-analysen.
§ 11. Sletting fra identitetsregisteret
Identitetsprofil kan slettes når den registrerte er død. Identitetsprofil skal slettes hvis den registrerte frifinnes etter gjenopptakelse.
§ 12. Utlevering av opplysninger i DNA-registeret til utenlandsk politimyndighet
Registerfører kan i samsvar med lovens formål utlevere opplysninger fra DNA-registeret til utenlandsk politimyndighet. Kongen i statsråd kan gi nærmere regler om utlevering av opplysninger etter denne bestemmelsen.
§ 13. Taushetsplikt
Politiloven § 24 og straffeprosessloven § 61a gjelder tilsvarende for opplysninger etter denne lov.
§ 14. Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen i statsråd bestemmer.