3 Kursutviklingen for norske kroner1
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i Beregningsutvalgets rapport: NOU 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på NOK mot valutaene for Norges viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Industriens effektive valutakurs omfatter 25 land.
Figur 3.1 Utviklingen i norske kroner pr. euro og amerikansk dollar (venstre akse) og svenske kroner (høyre akse). Fallende kurve angir sterkere kronekurs
Kilde: Norges Bank
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekker 97 prosent av total import. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Figur 3.1 viser utviklingen i disse to valutakursindeksene de siste årene. Den importveide kronekursen har i stor grad fulgt forløpet til industriens effektive valutakurs.
Figur 3.2 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs
Kilde: Reuters EcoWin
Figur 3.3 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos handelspartnerne. Prosent.
Kilde: Reuters EcoWin
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Kronekursen, målt ved industriens effektive kronekurs, styrket seg moderat gjennom årene 2000 og 2001, men tidlig i 2002 styrket kronen seg vesentlig. Målt som årsgjennomsnitt økte kronens verdi med 7,4 prosent fra 2001 til 2002. Samtidig som rentedifferansen mot utlandet falt gjennom 2003, jf. figur 3.3, svekket kronen seg. I januar 2004 var kronekursen på sitt svakeste nivå siden årsskiftet 2000/2001.
Etter å ha vist en styrkende tendens gjennom mesteparten av 2004 og 2005, svekket kronen seg moderat i 2006. Fra mai til oktober svekket kronen seg med 7,9 prosent, og som årsgjennomsnitt var svekkelsen på 0,5 prosent, målt ved industriens effektive valutakurs. Målt på samme måte styrket kronen seg med 4,0 pst. fra oktober 2006 til februar i år.
Kronen har i løpet av det siste året utviklet seg noe forskjellig mot EUR og SEK på den ene siden og USD på den andre siden, jf. figur 3.2. Fra januar 2005 til januar 2006 svekket kronen seg med 5,6 prosent mot SEK. Målt mot USD appresierte kronekursen med 4,1 prosent fra januar i fjor til januar i år, mens NOK/EUR i samme tidsrom depresierte med 3,0 prosent.
Tabell 3.1 Vekter i industriens effektive valutakurs og I44
| Vekter i industriens effektive valutakurs1 | Importvekter | |
|---|---|---|
| Euro | 41,9 | 376,4 |
| Danmark | 8,1 | 77,5 |
| Sverige | 19,9 | 152,8 |
| Storbritannia | 12,1 | 76,4 |
| Sveits | 1,2 | 10,9 |
| Japan | 4,8 | 33,6 |
| USA | 6,5 | 53,3 |
| Canada | 0,6 | 26,9 |
| Singapore | 0,3 | 3,7 |
| Sør-Korea | 2,1 | 10,9 |
| Thailand | 0,2 | 3,8 |
| Taiwan | 0,6 | 10,1 |
| Polen | 1,1 | 18,3 |
| Tsjekkia | 0,4 | 7,7 |
| Ungarn | 0,2 | 5,8 |
| Argentina | .. | 1,1 |
| Australia | .. | 1,6 |
| Bangladesh | .. | 1,2 |
| Brasil | .. | 9,8 |
| Chile | .. | 1,5 |
| Kina | .. | 59,5 |
| Colombia | .. | 1 |
| Hong Kong | .. | 4,8 |
| Indonesia | .. | 2,4 |
| India | .. | 4,1 |
| Island | .. | 1,6 |
| Sri Lanka | .. | 0,3 |
| Marokko | .. | 1 |
| Malaysia | .. | 4,2 |
| Filippinene | .. | 1 |
| Pakistan | .. | 1,1 |
| Russland | .. | 25,2 |
| Tyrkia | .. | 8,4 |
| Sør-Afrika | .. | 2,3 |
| 100 | 1000 |
Kilde: Norges Bank
Fotnoter
Omtalen av utviklingen i valutakursen er i dette vedlegget basert på industriens effektive valutakurs og importveid valutakurs, som er publisert av Norges Bank.