NOU 2007: 3

Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • Den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for alle grupper under ett er anslått til 4,1 prosent mot 3,3 prosent året før.

  • Årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,6 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,3 prosent. Årslønnsveksten for HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,2 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,6 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen også i fjor. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 4,1 prosent, mens lønnsveksten for undervisningsstillinger i kommunene er beregnet til 2,6 prosent. I NAVO-området utenom helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 4,8 prosent.

  • Utvalget anslår gjennomsnittlig overheng til 2007 for alle grupper under ett til 2 prosent. Dette er klart høyere enn overhenget de tre foregående år som i gjennomsnitt var på 1,2 prosent. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,4 prosent og for industrifunksjonærer til 2,0 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 1,2 prosent, og for ansatte i finanstjenester til 1,4 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 2,9 prosent og 1,7 prosent. I NAVO-bedrifter utenom helseforetakene er overhenget beregnet til 1,5 prosent.

  • I noen tariffområder er det allerede avtalt tillegg for 2007 som samlet sett bidrar til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med om lag ¼ prosentpoeng. I KS-området bidrar allerede avtalte tillegg i 2007 med 1,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2006 til 2007, mens slike tillegg bidrar med 1,2 prosentpoeng i helseforetakene.

  • Fra 2002 til 2006 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert i alle de store forhandlingsområdene der utvalget har tall, med unntak av for ansatte i finanstjenester og for industriarbeidere i NHO-bedrifter. Fra 2005 til 2006 var det størst reduksjon i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn for ansatte i kommunene under ett, for ansatte i NAVO-bedrifter ekskl. helseforetakene og for industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter. Lønnsforskjellene økte fra 2005 til 2006 for ansatte i finanstjenester og for undervisningspersonell i kommunene.

  • Basert på et datamaterialet fra LTO-registeret som inkluderer alle toppledere i næringsvirksomhet i foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold, har utvalget beregnet gjennomsnittlig lønnsvekst for disse til 8,9 prosent fra 2005 til 2006 mot 8,5 prosent året før. I dette datamaterialet varierte lønnsveksten i 2006 fra 5,8 prosent for toppledere i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold til 14,0 prosent i foretak med 100-249 ansatte/lønnsforhold. For toppledere i de største foretakene (over 250 ansatte/lønnsforhold) var lønnsveksten 8,0 prosent.

  • For identiske toppledere i næringsvirksomhet (ledere som ledet samme foretak både i 2005 og 2006) i datamaterialet fra LTO-registeret, har Statistisk sentralbyrå publisert tall som viser en gjennomsnittlig lønnsvekst for disse på 12,1 prosent fra 2005 til 2006. For identiske ledere varierte lønnsveksten fra over 20 prosent i foretak med over 250 ansatte/lønnsforhold til knapt 10 prosent i foretak med 50-99 ansatte/lønnsforhold.

  • I foretak med over 25 ansatte/lønnsforhold var om lag 13 prosent av topplederne kvinner i 2006, og de tjente i gjennomsnitt om lag 63 prosent av lønnen til mannlige toppledere.

  • For toppledere i offentlig sektor var gjennomsnittlig lønnsvekst 8,1 prosent fra 2004 til 2005. Lønnsveksten varierte en del mellom de ulike gruppene. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

  • Fra 1997 til 2005 har de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 0,8 prosentpoeng til 19,0 prosent, og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6.

  • Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO/NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Etter denne definisjonen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2005.

1.1 Lønnsutviklingen for hoved­grupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger som gir et hovedinntrykk av lønnsutviklingen fra 2005 til 2006. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2007 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2006 for ulike grupper. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjørene i 2006 gis i vedlegg 1.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Beregningsutvalget presenterer i tabell 1.1 tall for gjennomsnittlig årslønnsvekst det siste tiåret for noen store forhandlingsområder. For noen grupper er beregningene for heltidsansatte, dvs. arbeidstakere som har utført et fullt avtalefestet normalt årsverk uten overtid, mens det for andre er gjennomsnittlig lønnsvekst per årsverk. Det siste begrepet omfatter både heltids- og deltidsansatte, der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Tabellen bygger på lønnsstatistikk for gruppene og på opplysninger om reguleringstidspunkter i de enkelte år. Lønnsbegreper og grunnlaget for beregningene av lønnsvekst og lønnsnivå omtales i boks 1.1. En mer detaljert omtale gis i vedlegg 2.

Boks 1.1 Lønnsbegreper og grunnlaget for beregning av årslønnsvekst

Beregningene som utvalget legger fram, bygger på Statistisk sentralbyrås strukturstatistikk for lønn, en statistikk som en gang per år kartlegger nivå, fordeling og endring i lønn. Videre bygger beregningene i hovedsak på prinsipper og forutsetninger som utvalget har lagt til grunn i tidligere rapporter. SSBs lønnsstatistikk er utviklet i tråd med EØS-retningslinjer på området og i nært samarbeid med partene i lønnsoppgjøret for å dekke krav til forhandlingsstatistikk.

I privat sektor bygger SSBs lønnsstatistikk på opplysninger fra et utvalg av bedrifter i alle næringshovedområder1 med unntak av primærnæringene. Utvalgene varierer i størrelse fra om lag 40 til 80 prosent med i gjennomsnitt om lag 67 prosent av alle ansatte i næringshovedområdet, alt avhengig av i hvor stor grad næringen er omfattet av krav om forhandlingsstatistikk. For NHO-bedrifter er utvalget om lag 70 prosent. Det innhentes opplysninger på individnivå i alle næringer og for alle ansatte uavhengig av stilling og arbeidstid. For ansatte i privat sektor innhentes data på skjema eller via elektroniske media fra foretakene som omfattes av det årlige utvalget.

I offentlig sektor bygger lønnsstatistikken for ansatte i staten på opplysninger fra Statens Sentrale Tjenestemannsregister (SST) hos Fornyings- og administrasjonsdepartementet, mens den for ansatte i kommunal- og fylkeskommunal virksomhet bygger på opplysninger fra Personal administrativt informasjonssystem (PAI) hos KS. Både for ansatte i staten, i kommunal- og fylkeskommunal virksomhet og i helseforetakene er det totaltelling. SSB står for innhentingen av lønnsopplysningene for statsansatte og for ansatte i de statlige helseforetakene. SSB offentliggjør offisiell lønnsstatistikk for ansatte både i staten, de statlige helseforetakene, kommunene og for undervisningssektoren.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst er basert på oppgaver over time- eller månedsfortjeneste eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedsfortjenesten består av fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. I lønnskomponentene inngår lønnstillegg som kan ha bakgrunn i spesielle forhold i en bransje, f.eks. skifttillegg og ulempetillegg. Som nevnt inngår bonus i årslønnsbegrepet. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes fra og med 2003 årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for vedkommende år, f. eks. i oktober. En kan dermed anslå økningen i månedsfortjenesten siden oktober året før. Økningen i månedsfortjenesten over denne perioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig årslønnsnivå for det aktuelle året.

Lønnsglidning framkommer beregningsmessig som forskjellen mellom total lønnsøkning i en bestemt periode og tariffmessig lønnsøkning i den samme perioden. Tillegg ved lokale forhandlinger i privat sektor og for stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene regnes som lønnsglidning. I noen tariffområder er forhandlingsmodellen slik at også de lokale forhandlingene er en del av den avtalte lønnsøkningen. I offentlig sektor er tillegg ved lokale forhandlinger normalt en del av rammen som fastsettes sentralt. Denne rammen er likevel ofte en nedre ramme. I staten f. eks. kan etatene/virksomhetene skyte til midler fra driftsbudsjettet. I tillegg kan partene lokalt føre forhandlinger på særlig grunnlag.

I beregningene forutsettes det at det ikke skjer noen glidning fra tellingstidspunket og ut året. Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen til SSB viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. Dette har forholdsvis liten betydning for gjennomsnittlig årslønn og årslønnsvekst, men kan i noen større grad påvirke størrelsen på overhenget til neste år.

Beregningene av lønnsnivå og lønnsvekst i tabell 1.1 er for noen grupper utført for heltidsansatte, dvs. for lønnstakere som har avtalt full arbeidstid per uke på tellingstidspunktet for den aktuelle statistikken. Et fullt årsverk svarer imidlertid ikke til det samme antall arbeidstimer for alle lønnstakergrupper. Begrepet «beregnet årsverk» omfatter både heltids- og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter, med utgangspunkt i registrert arbeidstid på tellingstidspunktet. Ved beregningene forutsettes det at det gis godtgjørelse for ferie- og sykefravær som er lik lønnsinntekten for arbeidet tid av tilsvarende lengde som fraværet.

I beregningene av årslønn for heltidsansatte i privat sektor etter næringshovedområde inngår som hovedregel de som har en avtalt arbeidstid på 33 timer eller mer i uken. Dette er i samsvar med definisjonen av heltid i offisiell lønnsstatistikk. Det skilles ikke mellom arbeid på skift/turnus og på dagtid. I forbindelse med utarbeidning av tariffstatistikk kan SSB sette andre grenser. For ansatte i staten og kommunene inkl. undervisningssektoren er heltid definert som dellønnsprosent/stillingsandel på 100 prosent. For de statlige eide helseforetakene har en også mulighet for å sette grenser mellom heltid og deltid som i privat sektor.

Deltidsansatte er alle som har avtalt arbeidstid lavere enn 33 timer i uken eller dellønnsprosent/stillingsandel lavere enn 100 prosent. For å kunne sammenlikne lønn mellom heltids- og deltidsansatte omregnes lønnen til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn for alle ansatte.

Det bør utvises forsiktighet ved sammenlikning mellom gruppene. Dette gjelder særlig ved vurdering av utviklingen i ett enkelt år. Videre kan variasjoner i lønnsutviklingen mellom grupper bl.a. ha sammenheng med endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken, endringer i stillingsstruktur m.m.

1Ifølge Standard for næringsgrupper 1994 (C 182).

Av tabell 1.1 framgår lønnsutviklingen i noen store forhandlingsområder det siste tiåret. Lønnsveksten var høy både i 1998 og 2002. I 1998 varierte lønnsveksten mellom 5½ og knapt 7 prosent, mens veksten i 2002 varierte mellom 5 og vel 8 prosent. Ellers i årene 1997-2004 har lønnsutviklingen for områdene i tabellen stort sett variert mellom 3 og vel 5 prosent. Unntaket er undervisningspersonell i kommunesektoren i årene fra 2000 til 2002 og helseforetakene i 2003. Den forholdsvis sterke lønnsveksten for undervisningspersonell i kommunesektoren fra 2000 til 2002 skyldes spesielle tillegg. I 2005 varierte lønnsveksten mellom 3 og vel 4 prosent med unntak av i finanstjenester hvor høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten.

Boks 1.2 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. alder og endringer i andelen menn/kvinner). For mange grupper gir lønnsstatistikken begrenset informasjon om slike endringer. Utvalget vil peke på at en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om individuelle forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

Endringer i lønnsveksten som følge av endringer i aldersstrukturen kan bl.a. skyldes at andelen yngre arbeidstakere blir redusert ved oppsigelser/innskrenkninger. Yngre arbeidstakere har vanligvis lavere lønn enn gjennomsnittet, og slike endringer i sysselsettingen trekker dermed lønnsveksten opp. Endringer i aldersstrukturen kan også skyldes liten nyrekruttering/stagnasjon i sysselsettingen i mange områder og/eller at rekrutteringen skjer på høyere lønnsnivå (alder) enn det tidligere gjennomsnittet. Slike endringer trekker vanligvis lønnsveksten opp. Sysselsettingsveksten de siste par årene har bidratt til å dempe lønnsveksten i enkelte næringer/bransjer.

Lønnsøkning som følge av endringer i aldersstrukturen antas å fordele seg noenlunde jevnt over året, og denne formen for lønnsøkning har derfor blitt lagt til midt i året (1. juli) ved beregning av årslønn.

Årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,6 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,3 prosent. Årslønnsveksten for HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,2 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,6 prosent. Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten for denne gruppen også i fjor. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 4,1 prosent, mens lønnsveksten for undervisningsstillinger i kommunene er beregnet til 2,6 prosent. I NAVO-området utenom helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 4,8 prosent.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk

  NHO-bedrifter i industrien       KommuneansatteNAVO-bedrifte
  Industri i altIndustriarbeidereIndustrifunksjonærer1HSH-bedrifter i varehandel2Finanstjenester3StatsansatteKommuneansatte i alt5Undervisningspersonell4HelseforetakeneØvrige bedrifter
19974,13,74,74,1-4,33,94,0--
19986,15,66,86,1-6,45,95,8--
19994,74,74,74,95,14,75,04,5--
20004,64,54,74,55,34,64,06,0--
20015,14,95,34,84,74,23,57,8--
20025,65,06,15,06,25,96,08,25,35,5
20034,03,54,64,44,54,34,45,47,063,8
20043,83,63,83,54,03,73,883,273,093,4
20054,03,44,33,97,7103,43,43,073,393,6
20064,33,64,64,25,6104,54,12,67-4,812
1996-200127,125,729,126,8-26,624,431,4--
Gj. sn. per år4,94,75,24,9-4,84,55,6--
2001-200623,720,625,722,831,323,823,624,4-22,9
Gj. sn. per år4,33,84,74,25,64,44,34,5-4,2
Lønn 2006, per årsverk384 200317 800474 800--366 300329 600376 800-345 800
Lønn 2006, heltidsansatte---331 600455 300----
Antall årsverk173 00097 00076 00068 00028 00011119 000316 00083 00085 00048 000

1 For industrifunksjonærer er lønnsveksttallene for heltidsansatte i perioden 1996-2001 og per årsverk i årene etterpå.

2 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

3 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

4 Kompensasjon for endringer i særavtalen om arbeidstid (skolepakke I) trakk opp lønnsveksten med 1,4 prosentpoeng i 2000 og 1,8 prosent i 2001. I hovedtariffoppgjøret i 2000 ble det avtalt at de 2 ekstra feriedagene både i 2001og 2002 tas ut i penger i stedet for redusert tilstedeværelsesplikt. Dette utgjør ett lønnstrinn eller vel 1½ prosentpoeng som bidrag til lønnsveksten i 2001. Skolepakke II trakk opp lønnsveksten med om lag 3 prosentpoeng i 2002 og om lag 1¾ prosentpoeng i 2003.

5 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer.

6 Legene trakk opp lønnsveksten med 2 prosentpoeng.

7 Omfatter undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune i 2004 og 2005. For 2006 er Oslo kommune inkludert.

8 Omfatter også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

9 Heltidsansatte.

10 Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten både i 2005 og 2006.

11 Heltidsansatte

12 Ekskl. flygeledere var lønnsveksten 4,4 prosent.

Brudd: I HSH-bedrifter i varehandel omfatter tallet for 1999 ansatte i identiske bedrifter, dvs. bedrifter som er med i statistikken både i 1998 og 1999. Under finanstjenester er forsikring også inkludert fra og med 2003, mens området tidligere bare omfattet forretnings- og sparebanker. Under kommuneansatte er ikke Oslo med i perioden 1996-2002. Skoleverket ble en del av det kommunale tariffområdet fra 1.5.2004 og er inkludert i veksttallet fra og med 2004. Veksttallet for undervisningspersonell i kommunesektoren i årene 2004-2006 er ikke sammenliknbart med tallene for tidligere år. Under statsansatte er tallene eksklusiv BA-selskapene Posten Norge og NSB fra og med 1999. Posten og NSB er omdannet til aksjeselskaper og er nå med i øvrige bedrifter i NAVO.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

  • ansatte i industrien

  • ansatte i varehandel

  • ansatte i offentlig forvaltning

Gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2005 til 2006 er beregnet til 4,1 prosent mot 3,3 prosent året før. For ansatte i industrien i tabell 1.2 vises lønnsutviklingen både for ansatte i NHO-bedrifter og for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter. Tabellen viser at samlet fra 1996 til 2006 har lønnsveksten vært nær den samme i alle de tre hovedsektorene. Lønnsveksten i industribedrifter i alt har i den siste 5-årsperioden (2001-2006) vært om lag den samme som i NHO-bedrifter i industrien. Imidlertid har lønnsveksten mellom disse to gruppene vært noe forskjellig i de enkelte år. Lønnsveksten i offentlig sektor har de siste fem årene vært noe sterkere enn i de andre gruppene i tabell 1.2.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst fra året før i prosent for alle grupper1 og for tre hovedsektorer i økonomien.

  Alle grupper2IndustrienVarehandel3Offentlig forvaltning4
  Alle bedrifterNHO-bedrifter
19974,3-4,14,73,9
19986,2-6,16,26,0
19995,15,44,74,74,8
20004,44,24,64,54,6
20014,84,55,15,24,5
20025,75,85,64,46,4
20034,54,54,04,65,1
20043,53,63,83,93,6
20053,33,64,03,73,4
20064,13,64,34,15
1996-200656,6-57,256,857,6
Gjennomsnitt per år4,6-4,64,64,7
2001-200622,922,923,722,524,9
Gjennomsnitt per år4,24,24,34,14,5
Lønn 2006, per årsverk360 500351 200384 200341 200345 000
Lønn 2006, heltidsansatte 372 400355 600-363 600352 300

1 Lønnsveksten er per årsverk for alle grupper, offentlig forvaltning og for NHO-bedrifter i industrien. For varehandel og for alle bedrifter i indu­strien er lønnsveksten for heltidsansatte.

2 Før 1998 omfatter gjennomsnittlig årslønnsvekst gruppene i tabell 1.1 samt ansatte i forretningsmessig tjenesteyting og eiendomsdrift, forsikring og uorganiserte bedrifter i varehandel. Fra og med 1998 er også ansatte i uorganiserte bedrifter i bygg- og anleggsvirksomhet og industri med. Ansatte i oljevirksomhet er inkludert fra 2001. For 2002 er også ansatte i privat helse- og sosialtjenester, privat skolevirksomhet, kraftforsyning og sosial- og personlig tjenesteyting med. For årene 2003 - 2006 har SSB på oppdrag fra TBU beregnet årslønnsveksten. Beregningen av årslønnsvekst for disse årene er gjort på grunnlag av det lønnsbegrepet som legges til grunn i TBU, dvs. fast avtalt lønn inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelse og naturalytelser holdes dermed utenom.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester

4 Omfatter det kommunale- og det statlige tariffområdet og de statlig eide helseforetakene. NSB BA og Posten Norge BA er ikke med i tallene fra og med 1999. Stillinger med bare lokal lønnsdannelse i kommunene er med fra og med 2003. Oslo kommune er med i tallene fra 2003.

5 Ekskl. helseforetakene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten de siste årene for hovedgruppene i tabellene 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. I offentlig sektor har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden -0,2-0,8 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den variert mellom 1 og vel 2 prosentpoeng unntatt for industrifunksjonærer og ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring de siste to årene. I 2005 og 2006 var lønnsglidningen særlig høy i forretnings- og sparebanker og forsikring, noe som skyldtes store bonusutbetalinger i disse to årene. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

  20022003200420052006Gj.sn. 2002-06
Industriarbeidere i NHO-bedrifter:
Årslønnsvekst5,03,53,63,43,6
Herav:
- Overheng1,31,71,41,21,0
- Tarifftillegg2,00,40,80,50,9
- Lønnsglidning1,71,41,41,71,71,6
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:
Årslønnsvekst6,14,63,84,34,6
Herav:
- Overheng2,52,11,71,51,6
- Lønnsglidning3,62,52,12,83,02,8
HSH-bedrifter i varehandel:
Årslønnsvekst5,04,43,53,94,2
Herav:
- Overheng1,11,30,90,71,1
- Tarifftillegg2,02,00,60,60,9
- Garantitillegg0,2-0,40,30,2
- Lønnsglidning1,71,11,62,32,01,7
Finanstjenester:
Årslønnsvekst6,24,54,07,715,61
Herav:
- Overheng1,62,00,51,51,1
- Tarifftillegg2,50,51,70,70,8
- Lønnsglidning2,12,01,85,53,73,0
Statsansatte:
Årslønnsvekst5,94,33,73,44,5
Herav:
- Overheng1,83,90,41,90,7
- Tarifftillegg3,302,91,23,0
- Lønnsglidning0,70,40,30,30,80,5
Undervisningspersonell i kommunene:
Årslønnsvekst8,25,43,223,022,63
Herav:
- Overheng1,35,350,21,40,4
- Tarifftillegg3,302,91,32,4
- Skolepakke II4om lag 3
- Lønnsglidning¼- ½0,20,10,3- 0,20,2
Kommuneansatte6 :
Årslønnsvekst6,04,43,83,44,1
Herav:
- Overheng1,32,20,51,50,4
- Tarifftillegg4,01,92,61,23,0
- Lønnsglidning0,70,30,70,70,70,6

1 Høye bonusutbetalinger trakk opp lønnsveksten både i 2005 og 2006.

2 Undervisningspersonell med i hovedsak sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune.

3 Inkl. Oslo kommune.

4 De lønnsmessige virkningene som følge av skolepakke II trakk opp overhenget til 2003 med om lag 1¾ prosentpoeng.

5 Skolepakke II innebar at lærerne bl.a. fikk ett lønnstrinn fra 1. januar 2002 og ytterligere to lønnstrinn fra 1. august 2002. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at undervisningstiden ble økt med 1 prosent fra 1. januar 2002 og med ytterligere 3 prosent fra 1. august 2002.

6 Eksklusive helseforetakene fra og med 2002. Inklusive Oslo kommune fra og med 2003 og undervisningsstillinger i kommunesektoren fra og med 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS og Fornyings- og administrasjonsdepartementet.

Boks 1.3 Nærmere om lønnsglidningen

I tabell 1.3 framgår bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen for en del forhandlingsområder i de siste fem årene. Tabellen viser dekomponering av årslønnsveksten i overheng, bidrag fra tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning. Når en fokuserer på lønnsveksten fra dato til dato, betyr normalt lønnsglidningen mer for lønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. For industriarbeidere bidro lønnsglidningen med 2,5 prosentpoeng av lønnsveksten fra 1. oktober 2004 til 1. oktober 2005, mens bidraget til årslønnsveksten fra 2004 til 2005 var 1,7 prosentpoeng i 2005. For staten bidro lønnsglidningen med 0,5 prosentpoeng av lønnsveksten fra 1. oktober 2004 til 1. oktober 2005, mens bidraget til årslønnsveksten fra 2004 til 2005 var 0,3 prosentpoeng i 2005. Forskjellen skyldes at en del av lønnsglidningen inngår i overhenget ved beregning av årslønnsvekst. For staten vil det si 0,2 prosentpoeng av overhenget til 2006 (0,5-0,3).

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industri­arbeidere i LO/NHO-området

For industriarbeidere steg lønn pr. årsverk (både heltid og deltid) med 3,6 prosent fra 2005 til 2006, om lag det samme som for de 3 foregående årene.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO/NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffavtaler. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og bidrar derfor til at strukturelle endringer påvirker lønnsveksten for grupper.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år) og gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg eller tillegg etter arbeidets art. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene være mer usikker enn summen for den totale lønnsveksten. Bonus bidro til å trekke ned lønnsveksten med 0,2 prosentpoeng i 2006, mens uregelmessige tillegg bidro til å trekke opp lønnsveksten tilsvarende.

Det var en økende vekst i nivåtilleggene utover høsten 2006, i forhold til samme tidsrom i 2005. Fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006 var økningen 4,0 prosent, mot 3,4 prosent året før. Tarifftilleggene i de forbundsvise tariffoppgjørene i 2006 bidro til lønnsveksten fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006 med 1,3 prosent, mens dette bidraget var 0,7 prosent i samme periode året før. Lønnsglidningen i perioden var 2,7 prosent fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006, det samme som året før.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art)

Per 1.april 1995:108 øre/time,1,1 prosent
Våren 1996:1212 øre/time,2,0 prosent
Per 1.april 1997:91 øre/time,0,9 prosent
Våren/sommeren 1998:1432 øre/time,3,7 prosent
Per 1.april 1999:28 øre/time,0,3 prosent
Per 9.mai 2000:220 øre/time,1,7 prosent
Per 1.april 2001:148 øre/time,1,1 prosent
Våren 2002:1386 øre/time2,8 prosent
Per 1.april 2003:80 øre/time0,5 prosent
Våren 2004:1168 øre/time1,1 prosent
Per 1.april 2005:106 øre/time0,7 prosent
Våren 2006:1207 øre/time1,3 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, minstelønnsatser, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulik virkningstidspunkt mellom 1.april til 1.juni.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1 eksklusiv overtidsbetaling omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

    Herav:  
  Lønnsøkning per timeTarifftilleggLønnsglidning2Lønnsglidning som prosentandel av total lønnsøkning
19994,71,33,472
20004,51,23,373
20014,91,53,469
1.okt.4,31,13,274
20025,02,42,652
1.okt.5,92,83,153
20033,50,92,674
1.okt.3,30,52,885
20043,60,92,775
1. okt.3,41,12,368
20053,40,92,574
1.okt3,40,72,779
20063,60,92,775
1.okt4,01,32,768

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: NHO og SSB

Årslønnsberegninger er basert på ett måletidspunkt for lønn hvert år (1. oktober), overenskomstmessige reguleringstidspunkter for sentrale tarifftillegg, samt datoer for gjennomsnittlige lokale reguleringstidspunkter. For å bedre datagrunnlaget for sammenlignbare årslønner ble det for 2005 og 2006 samlet inn opplysninger fra bedrifter om tidspunkt i året for bedriftsvis lønnsregulering for NHO-bedrifter. For hver enkelt tariffavtale danner dette grunnlaget for når lønnsglidningen blir plassert i de respektive år. Beregningsmetoden innebærer at man for eksempel ved inngangen til 2006 også må ta hensyn til nivået pr. 1. oktober 2005 for å finne årslønnsveksten for 2006. Lønnveksten for kalenderåret bygger på en forutsetning om at lønnsnivået 1. oktober gjelder året ut. Lønnstillegg som kommer etter 1. oktober, betyr forholdsvis lite for årslønnen i kalenderåret, men kan bety noe for den enkelte tariffavtale. Det samme gjelder etterbetalinger avtalt etter innrapporteringstidspunktet.

Disse forutsetningene kan ha større betydning for lønnsoverhenget. I den grad lønnsoverhenget inn i et år blir satt noe for lavt, vil imidlertid bidraget fra lønnsglidningen i løpet av påfølgende år bli desto høyere.

Årslønnsveksten på 3,6 prosent fra 2005 til 2006 besto av lønnsoverhenget inn i 2006 på 1,0 prosent, gjennomsnittlige tarifftillegg i de forbundsvise tarifforhandlinger i 2006 med 0,9 prosent, samt bidraget fra lønnsglidningen gjennom 2006 på 1,7 prosentpoeng, det samme som året før.

Lønnsoverhenget for industriarbeidere inn i 2007 er beregnet til 1,4 prosent.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet innenfor NHO-området var det en årslønnsvekst på 4,1 prosent fra 2005 til 2006, mot 2,9 prosent året før.

Sammenligninger av materialet mellom 1. oktober 2005 og 1. oktober 2006 viser en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,6 prosent i perioden.

Strukturelle endringer i sysselsettingen kan ha avgjørende betydning for lønnsveksten. Antall arbeidere steg med om lag 15 prosent i perioden. Om lag 40 prosent av arbeidstakerne pr. 1. oktober 2006 var ikke med i statistikkmassen ett år tidligere, mens om lag 30 prosent av arbeidstakerne i 2005 ikke er med i statistikkmassen i 2006.

Arbeidstakere som er med på begge sammenlignbare tidspunkter («identiske personer»), har en høyere lønnsvekst enn gjennomsnittlig lønnsvekst for arbeiderne i bransjen. Grunnen til at ikke alle er med i begge årene kan skyldes utskifting av bedrifter (særlig småbedrifter) i utvalget. Materialet viser likevel klar tendens til at spesielt den økende sysselsettingen i perioden har bidratt til å dempe lønnsveksten betydelig i bransjen. Foreløpige beregninger viser at relativt lønnsnivå for «ikke identiske personer» i forhold til «identiske personer» i byggvirksomhet drar gjennomsnittlig timefortjeneste ned med anslagsvis 3 prosentpoeng i perioden 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006. Dette forhold knytter seg først og fremst til nye personer i statistikkmassen pr. 1.oktober 2006. I samme periode året før var virkningen om lag 1½ prosentpoeng lavere lønnsvekst.

Byggevirksomhet består av arbeidere innenfor tømrerfaget, murere, grunnarbeide innenfor stein-, jord- og sementarbeide, bygge- og tømmermestere, elektrotekniske installasjonsfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere o.l. Gruppen består i hovedsak av to tariffavtaler, Fellesoverenskomst for byggfag (ca. 2/3) og Tariffavtale for elektrofag (ca. 1/3).

I lønnsoppgjørene i bygge- og anleggssektoren for 2006 ble det samlet gitt tarifftillegg på om lag 1,4 prosent, som bidrar til årslønnsveksten med vel 1 prosentpoeng (forutsatt samme fordeling av arbeidskraften). Tilleggene knytter seg til økning av minstelønnssatser, generelle tillegg, endringer i akkordtariffer etc.

Samlet for arbeidere i bygge- og anleggsvirksomhet økte årslønnen fra 2005 til 2006 med 3,9 prosent.

Tarifftilleggene i sektoren består i endringer i minstelønnssatser og generelle tarifftillegg, i tillegg til at minstelønn for akkordtariffer kan være endret.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noen mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper, ambulansefirmaer m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området var det en årslønnsvekst fra 2005 til 2006 på 3,9 prosent mot 3,8 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2005 til 1. oktober 2006 var 4,3 prosent, mot 3,6 prosent året før.

Samlet sett bidro tarifftillegg og lønnsoverheng til en lønnsvekst på om lag 3,3 prosent fra 2005 til 2006. I 2006 bidro lønnsglidningen med vel ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For rutebilsektoren og innenriks sjøfart er det avtalt tillegg som vil slå ut i lønnsvekst i 2007. I hvor stor grad slike tillegg vil slå ut, avhenger av i hvilken grad man reforhandler nye kontrakter for rutebilsektoren og i hvilken grad og til hvilke tidspunkt nye anbud blir lagt ut i 2007.

For 2006 og 2007 har store grupper innenfor oljevirksomhet, offshore inngått 2-årig avtale i tilknytning til arbeidstidsendringer, som innebærer at den enkelte arbeider færre timer pr. år, men innenfor samme årslønn. Dette vil for de fleste arbeidere innebære en sterk vekst i lønn pr. årsverk for 2006, men desto lavere vekst i 2007.

Oljevirksomhet består hovedsakelig av operatører og oljeboring, som utgjør om lag 2/3 og oljeservicebedrifter som utgjør knapt 1/3 av sysselsettingen i arbeidergruppen. Området ellers består av landbaser. Forpleiningsvirksomhet er klassifisert innenfor kantine/catering og hotell- og restaurantvirksomhet og er ikke med her, men vil formelt være en del av offshoreområdet.

Lønnsveksten vil være preget av fordelingen av timer betalt med offshoretillegg og andre timer, samt fordelingen av timer mellom gruppene nevnt ovenfor.

For arbeidere i oljevirksomhet, offshore økte gjennomsnittslønnen fra 2005 til 2006 med 5,1 prosent. Lønnsveksten fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006 var 5,0 prosent. Store sysselsettingseffekter trekker gjennomsnittlig lønnsvekst nedover. Gjennomsnittlige uregelmessige tillegg eller offshoretillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art, bidro til å dempe lønnsveksten med om lag 1 prosentpoeng i denne sektoren. Det var økning i antall arbeidstakere og da særlig operatører som økte med om lag 10 prosent i perioden. Beregninger viser at dette har bidratt til å dempe gjennomsnittlig lønnsvekst pr. time.

For 2006 og 2007 er det avtalt at det ikke skal gis lokale tillegg på bedriftene for store områder innenfor offshore. Et generelt tillegg på kr 3000 pr. årsverk skal gis fra 1. juni 2007 for gruppene ovenfor, uavhengig av generelt tillegg ved det sentrale oppgjøret i 2007. Sammen med en automatisk virkning av ansiennitetstillegg pr. 1. januar 2007 på om lag ½ prosent, fører dette til et bidrag til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 på om lag ¾ prosentpoeng. I tillegg kommer lønnsoverheng. I forhold til tariffoppgjøret i 2006 bør størrelsen på tilleggene i 2006 sees i sammenheng med tilleggene avtalt for 2007.

Lønnsveksten for arbeidere innenfor oljeservicebedriftene fra 2005 til 2006 var 4,6 prosent.

I 2007 skal det for oljeservice gis et tillegg på 17 000 kr/år fra 1.juni. Dette bidrar isolert til lønnsveksten fra 2006 til 2007 med vel 2 prosentpoeng for arbeidere i oljeservice. I tillegg kommer lønnsoverheng.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2005 til 2006 på 3,3 prosent for både heltids- og deltidsansatte, mot 2,5 prosent året før.

Før lønnsoppgjøret for bransjen i LO/NHO-området for 2006 ble avtalene for hotell og restaurant forenklet, ved at funksjonærgrupper som før var på egen avtale, ble tatt inn i felles avtale med arbeidergruppene. Funksjonærgruppene dette gjelder er resepsjonister og visse kontoryrker. I lønnsoppgjøret i 2006 er tilleggene innenfor den sentrale riksavtalen derfor basert på en bredere gruppe enn tidligere. Den nye gruppen innebærer at tariffavtalegruppen som tidligere ble betegnet som arbeidere, øker med om lag 12 prosent målt i antall årsverk. I veksttallene overfor er den utvidete gruppen tatt med både for 2005 og 2006.

Lønnsoverhenget inn i 2006 i hotell og restaurantvirksomhet ble beregnet til 0,5 prosent. Innenfor tariffområdet ble det gitt tillegg, som slo ut med om lag 2¼ prosent i gjennomsnitt. Omleggingen av tariffsystemet kan ha bidratt til lønnsglidning i bransjen.

Bransjen kjennetegnes videre av omfattende utskiftning av arbeidsstokken fra et år til et annet. Gjennomsnittlig alder var om lag 32 år i 2005, om lag 10 år yngre enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Man finner igjen bare om lag 60 prosent av de samme arbeidstakerne fra et år til det neste, i siste periode bare 50 prosent. Slike strukturendringer i sysselsettingen har sannsynlig redusert lønnsglidningen.

Totalt sett har lønnsglidningen i 2006 i gjennomsnitt bidratt med 0,5 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2005 til 2006, det samme som året før.

Lønnsoverhenget inn i 2007 er beregnet til 0,7 prosent.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

For industrifunksjonærene i NHO-bedrifter var årslønnsveksten 4,6 prosent fra 2005 til 2006. Fra 2004 til 2005 var økningen 4,3 prosent, opp fra 3,8 prosent året før. Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Bonusutbetalinger, målt som et gjennomsnitt over en 12 måneders periode fram mot måletidspunktet 1. oktober, dro alene årslønns­veksten opp med 0,3 prosentpoeng, mens uregelmessige tillegg dempet lønnsveksten fra 2005 til 2006 med 0,2 prosentpoeng.

Som for arbeidergruppene har bedriftene også rapportert inn bedriftsvise reguleringstidspunkter for lønn for funksjonærer i løpet av året. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet for de ulike bransjene og vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen lønnsendringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Med et beregnet lønnsoverheng inn i 2006 på 1,6 prosent, var bidraget fra lønnsglidning i løpet av 2006 3,0 prosentpoeng, mot 2,8 prosentpoeng året før.

Det var en stigende lønnsvekst utover i 2006. Lønnsveksten for industrifunksjonærer fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006 var 5,0 prosent.

Som følge av en stigende lønnsvekst utover i 2006, er lønnsoverhenget inn i 2007 beregnet til 2,0 prosent, mot 1,6 prosent året før.

Antall industrifunksjonærer utgjør vel 40 prosent av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-områder er ansatt innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og IKT – bedrifter.

Lønnsveksten for alle funksjonærer innen NHO-området var 5,1 prosent fra 2005 til 2006, mot 4,1 prosent året før. Økt bonus dro gjennomsnittsveksten opp med 0,1 prosentpoeng.

Lønnsveksten tiltok mot slutten av 2006. Lønnsveksten fra 1.oktober 2005 til 1.oktober 2006 var 5,6 prosent for alle funksjonærer i NHO-bedrifter, mot 4,3 prosent året før.

Det skilles ikke mellom tekniske og andre funksjonærgrupper, heller ikke mellom lederstillinger og andre funksjonærstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppen, som får deler av sin lønn fastsatt sentralt, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av funksjonærene totalt innenfor NHO-området. Utvalget vil arbeide videre med å framskaffe data for lønnsvekst for forskjellige funksjonærgrupper.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en betydelig gruppe. Disse gruppene utgjør nå om lag 8 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i lønnsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærer.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer i NHO-bedrifter under ett (både heltid og ­deltid)

Innenfor NHOs industribedrifter (både heltid og deltid) utgjør funksjonærene om lag 42 prosent av årsverkene og om lag 52 prosent av lønnssummen.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere. Funksjonærene har i de siste årene utgjort en stadig økende andel, noe som isolert bidrar til en økning i gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien totalt sett. For 2006 bidro denne strukturendringen til veksten fra 2005 til 2006 med 0,2 prosentpoeng.

Samlet lønnsvekst for funksjonærer og arbeidere for industribedrifter i NHO var 4,3 prosent fra 2005 til 2006 mot 4,0 prosent året før. Deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. Tallmaterialet nedenfor sammenvekter funksjonærer og arbeidere innenfor industrien basert på årslønnsnivå i de respektive årene sammenholdt med antall årsverk for henholdsvis arbeidere og funksjonærer i NHOs medlemsregister.

Tabell 1.6 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer, har utviklet seg som vist i oppstillingen nedenfor de siste årene. (Prosentandeler)

    ArbeidereFunksjonærer
Årsverk:200059,640,4
200159,240,8
200259,140,9
200359,140,9
200458,841,2
200558,341,7
200657,742,3
Lønnssum:200051,548,5
200151,049,0
200250,649,4
200350,449,6
200449,350,7
200548,651,4
200647,752,3

Kilde: NHO og SSB

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i ­privat næringsvirksomhet

I lønnsoppgjøret i 2006 ble det for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet brudd i forhandlingene mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening. Mekling førte heller ikke fram og det ble konflikt fra 1. juni 2006. Den 11. juni ble partene meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd. Den 17. august forelå det en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som ga et generelt tillegg på 1,5 prosent fra 12. juni 2006. Dette bidro med 0,8 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2005 til 2006.

Ifølge Finansnæringens Arbeidsgiverforening ble det i medlemsbedriftene under ett gitt lokale tillegg per 1. januar 2006 på 0,6 prosent og per 1. juli 2006 på 1,9 prosent.

Ifølge lønnsstatistikken for 2006 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for finanstjenester som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet 1 bank og forsikring, med 5,9 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2005 til 1. september 2006. En stor del av denne økningen skyldes sterk vekst i bonusutbetalinger. I denne perioden har lønnsglidningen (inklusiv bonuser) bidratt til lønnsveksten med om lag 4½ prosentpoeng, hvorav økte bonusutbetalinger utgjorde nesten halvparten. Også i 2005 var det høye bonusutbetalinger i finanstjenester.

Bonus har de siste årene utgjort en økende andel av månedsfortjenesten i alt og synes å ha blitt en mer generell del av lønnssystemet i finanstjenester. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedsfortjenesten i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005 og videre til vel 8 prosent i 2006.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2006 og lønnstilleggene i 2006, beregnet årslønnsveksten fra 2005 til 2006 til 5,6 prosent.

I varehandel resulterte garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2006 på kr 1,99 per time. Det antas at om lag 25 prosent av de sysselsatte på avtalen fikk dette tillegget.

I hovedoppgjøret i varehandel i 2006 ble det på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler mellom Handel og Kontor og HSH fra 1. april gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time og et ytterligere tillegg på kr 2,50 per time på de laveste satsene, dvs. trinn 1-5.

For tillegg på andre overenskomster mellom LO-forbund og HSH og mellom YS-forbund og HSH vises til vedlegg 1.

Ifølge lønnsstatistikken for 2006 steg den gjennomsnittlige månedsfortjenesten for heltidsansatte i varehandelen under ett med 5,0 prosent fra 1. september 2005 til 1. september 2006. For heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var veksten 4,3 prosent i det samme tidsrommet.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2006 og lønnstilleggene i 2006, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 4,2 prosent.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av strukturstatistikken per 1. september 2006 og den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2005 til 2006 til 4,1 prosent. For engroshandel er lønnsveksten beregnet til 4,3 prosent og for detaljhandel til 5,0 prosent. For varehandelen totalt er motorkjøretøytjenester med i lønnsveksttallet. For denne gruppen var årslønnsveksten fra 2005 til 2006 lavere enn for varehandel under ett. Gruppen er ikke med i lønnsveksttallet for HSH-bedrifter i varehandelen.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

I hovedoppgjøret i 2006 ble det brudd i forhandlingene mellom partene i det statlige tariffområdet, og oppgjøret gikk deretter til mekling. Den 24. mai la Riksmeklingsmannen fram en skisse. Akademikerne forkastet denne og gikk deretter ut i streik. Riksmeklingsmannen la deretter frem et forslag som LO Stat, YS Stat og Unio anbefalte, og som disse tre organisasjonene senere godtok. Staten v/ Fornyings- og administrasjonsdepartementet godtok også forslaget. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter, jf. vedlegg 1:

  • Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2006. Tilleggene varierte fra kr 9 000 til kr 16 500. Gjennomsnittlig slo tilleggene ut med 3 prosent per 1. mai.

  • Det ble ført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 0,5 prosent per dato med virkning fra 1. juli 2006.

  • Det ble ført lokale forhandlinger innenfor en ramme på 1,75 prosent av lønnsmassen per dato med virkning fra 1. august 2006. Herav utgjorde midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) 0,1 prosentpoeng.

Akademikerne tok den 24. mai ut en del medlemmer i streik. Den 7. juni ble partene meddelt at Regjeringen ville foreslå for Stortinget at konflikten skulle løses ved tvungen lønnsnemnd. Den 15. august forelå det en kjennelse fra Rikslønnsnemnda som ga Akademikernes medlemmer i staten det samme generelle tillegget fra 1. mai som medlemmene i de andre hovedsammenslutningene i staten. De øvrige elementene i kjennelsen var også identiske med meklingsresultatet for de andre hovedsammenslutningene.

Staten førte også forhandlinger med Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening der partene etter mekling ble enige om samme økonomiske løsning som hovedsammenslutningene i staten.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2006 og tarifftilleggene i 2006, er årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i det statlige tariffområdet beregnet til 4,5 prosent. Lønnsglidningen i staten i 2006 ble sterkere enn anslått under lønnsoppgjøret i 2006. Dette skyldes bl.a. lønnsøkning i forbindelse med å beholde og å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Kommunesektoren/KS-området

I hovedoppgjøret i 2006 ble det brudd i forhandlingene mellom KS, LO-kommune, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - kommune og Akademikerne - kommune 2 og oppgjørene gikk deretter til mekling.

Den 24. mai satte Riksmeklingsmannen fram et forslag til avtale som senere ble vedtatt av partene. Forslaget hadde følgende hovedpunkter jf. vedlegg 1:

  • Det ble gitt et generelt tillegg på 2,6 prosent av arbeidstakers grunnlønn eller minst kr 7 500 per år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra 1. mai 2006. Gjennomsnittlig slo tilleggene ut med om lag 2¾ prosent per 1. mai.

  • Det ble avsatt en pott til lokale forhandlinger på 1,4 prosent med virkning fra 1. mai 2006.

  • Det ble foretatt endringer i minstelønnssatser fra 1. mai 2006 som tilsvarte 0,56 prosent per dato.

I KS-området ble det under hovedoppgjøret i 2006 også enighet om et generelt tillegg på kr 7 500 per år til alle stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse med virkning fra 1. mai 2007. Minstelønnssatsene økes med det generelle tillegget fra samme dato. Dette tillegget bidrar til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med 1,4 prosentpoeng.

For Akademikernes medlemmer i KS-området og en del andre grupper, fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2006 og tarifftilleggene i 2006, er årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 4,1 prosent. Ekskl. undervisningssektoren var lønnsveksten 4,8 prosent.

I Oslo kommune gikk også oppgjøret til mekling. Den 24. mai ble det lagt fram et meklingsforslag som senere ble vedtatt av partene. Hovedpunktene i forslaget var:

  • Et tillegg på 2,4 prosent eller minimum 7 500 kroner med virkning fra 1. mai 2006.

  • Det ble avsatt 0,4 prosent til sentrale justeringsforhandlinger med virkning fra 1. mai 2006.

  • Det ble gjennomført lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet innenfor en ramme på 1 prosent med virkning fra 1. august 2006.

Undervisningsstillinger

Fra med oppgjøret per 1. mai 2004 er undervisningsstillinger i kommunesektoren en del av det kommunale tariffområdet, mens de tidligere var en del av det statlige tariffområdet.

Tilleggene ved hovedoppgjøret i KS-området i 2006 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2006 og tarifftilleggene i 2006, er årslønnsveksten fra 2005 til 2006 for undervisningspersonell i kommunene inkl. Oslo kommune, beregnet til 2,6 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i NAVO-området

I tråd med forhandlingsmodellen i NAVO forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom NAVO og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For NAVO-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den Norske Lægeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom NAVO-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret i 2006 ble det på A-nivå mellom NAVO og LO-Stat og mellom NAVO og YS-NAVO enighet om et tillegg fra 1. april 2006 på kr 1 950 per år. Dette tillegget bidro til årslønnsveksten med om lag ½ prosentpoeng. I B-forhandlingene (virksomhetsvist) ble det gitt noe varierende tillegg. Med de øvrige hovedsammenslutningene (SAN og Unio) ble det ikke avtalt noe generelt tillegg sentralt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2006 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene, er årslønnsveksten fra 2005 til 2006 i NAVO-området ekskl. helseforetakene beregnet til 4,8 prosent. Ekskl. flygelederene var lønnsveksten 4,4 prosent.

I hovedoppgjøret i 2006 ble det i helseforetakene enighet mellom NAVO og fire av forbundene i Unio om å øke minstelønnssatsene fra 1. mai 2006 (Norsk Sykepleierforbund) og fra 1. juni 2006 (Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Ergoterapeutforbund og Utdanningsforbundet). Videre ble det enighet mellom NAVO og forbundene i LO-Stat og mellom NAVO og fire forbund i YS-NAVO om økte minstelønnssatser fra 1. juli 2006. Forbundene i LO-Stat, Unio og YS-NAVO gjennomførte i tillegg lokale forhandlinger.

For medlemmer av Legeforeningen (som hadde mellomoppgjør) ble det med virkning fra 1. mai 2006 gitt et generelt tillegg på kr 19 000 til turnusleger og leger under spesialisering og et generelt tillegg på kr 18 000 til overleger. Dette ga et bidrag til årslønnsveksten fra 2005 til 2006 på om lag 2½ prosentpoeng for leger. For de øvrige forbundene i Akademikerne ble det gjennomført lokale forhandlinger med frist 31. august 2006. Det ble ikke gjennomført lokale forhandlinger for medlemmer av Legeforeningen.

Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for helseforetakene for 2006 viser en lønnsvekst fra 1. oktober 2005 til 1. oktober 2006 på 3,5 prosent for heltidsansatte. Det er i helseforetakene gitt lønnstillegg etter 1. oktober som ikke er med i SSBs lønnsstatistikk. NAVO har innhentet lønnsstatistikk for helseforetakene per 1. februar 2007. På grunnlaget av NAVOs lønnsstatistikk er årslønnsveksten per årsverk i helseforetakene foreløpig beregnet til 3,7 prosent fra 2005 til 2006. Utvalget kommer tilbake til anslaget på årslønnsveksten i helseforetakene i rapporten i juni.

I helseforetakene ble det under hovedoppgjøret i 2006 avtalt et generelt tillegg fra 1. mai 2007 på kr 6 000 til alle utenom medlemmene i Akademikerne. Minstelønnsatsene blir også økt tilsvarende fra samme dato.

I helseforetakene (hovedoppgjør) er det også mellom Akademikerne Helse og NAVO enighet om et tillegg for legene på 2¼ prosent fra 1. januar 2007. I tillegg skal det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger for legene i september. For andre medlemsforbund i Akademikerne Helse skal det gjennomføres lokale forhandlinger i mai. Partene ble videre enige om en 16- måneders avtaleperiode, slik at Akademikerne fra og med 2008 vil forhandle samtidig som de øvrige hovedorganisasjonene.

Samlet bidrar de allerede avtalte tilleggene for 2007 i helseforetakene til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med 1,2 prosentpoeng.

1.3 Lønnsoverhenget og avtalte ­tillegg for 2007

Det har over tid vært brukt litt ulike metoder for beregning av overheng i de ulike tariffområdene. En har derfor ikke umiddelbart kunne sammenlikne på tvers. I arbeidet med rapport nr. 1 i 2005 (NOU 2005:7) gikk utvalget gjennom beregningene på de ulike områdene. Dette arbeidet resulterte i at det nå benyttes de samme beregningsprinsippene for årslønn og overheng i tariffom­rådene, se boks 1.4 for nærmere omtale av beregningene.

Informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen til SSB viser en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som ikke har vært fanget opp av overhengsberegningene.

Utvalget anslår overhenget til 2007 til 2 prosent for alle grupper under ett. Dette er klart høyere enn overhenget de tre foregående år som i gjennomsnitt var på 1,2 prosent. For de tariffområdene utvalget har tall for, varierer overhenget til 2007 fra 1,2 for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 2,9 prosent i det statlige tariffområdet. For ansatte i kommunene er overhenget til 2007 beregnet til 1,7 prosent, mens det er beregnet til 1,4 prosent for industriarbeidere i NHO-bedrifter.

I noen tariffområder er det allerede avtalt tillegg for 2007 som samlet sett bidrar til årslønnsveksten fra 2006 til 2007 med om lag ¼ prosentpoeng. I KS-området bidrar allerede avtalte tillegg i 2007 med 1,4 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2006 til 2007, mens slike tillegg bidrar med 1,2 prosentpoeng i helseforetakene. Det er også avtalt tillegg for 2007 for arbeidere i enkelte områder i NHO-området; transportsektoren (rutebiler og innenriks sjøfart) og i oljevirksomhet. Tilleggene utgjør en del i den enkelte bransje, men betyr lite for samlet årslønnsvekst fra 2006 til 2007 for arbeidere i NHO-området.

Tabell 1.7 Lønnsoverhenget fra året før i prosent og avtalte tillegg for 2007.

Område/gruppe:20032004200520062007Avtalte tilegg for 2007
Ansatte i NHO-bedrifter:
- Arbeidere i alt-1,31,10,91,3
- Industriarbeidere1,71,41,21,01,4
- Industrifunksjonærer2,11,71,51,62,0
- Industrien i alt---1,31,6
HSH-bedrifter i varehandel1,30,90,71,11,2
Finanstjenester12,20,51,51,11,4
Staten3,80,41,90,72,9
Skoleverket5,320,2---
Kommunene3:2,20,61,50,41,71,4
- Undervisningspersonale1,440,341,1
Ansatte i NAVO-bedrifter:
- Helseforetakene2,00,751,50,9-1,2
- Øvrige bedrifter1,71,11,11,11,57
Veid gjennomsnitt62,71,11,41,12¼

1 Forretnings- og sparebanker og forsikring under ett som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Forsikring er inkludert i overhenget fra og med 2004.

2 Skolepakke II trakk opp overhenget til 2003 med om lag 1¾ prosent­poeng.

3 Inkl. undervisningsstillinger fra 2005.

4 Omfatter bare stillinger med i hovedsak sentral lønnsdannelse (ekskl. Oslo kommune), mens alle var med i skoleverket i tidligere år.

5 Holdes legene utenfor beregningen, er overhenget til 2004 på 0,8 prosent for øvrige grupper i helseforetakene.

6 Overhenget er et gjennomsnitt for alle lønnstakergrupper under ett og omfatter således flere grupper enn de som er med i tabell 1.7.

7 Ekskl. flygeledere er overhenget 1,2 prosent.

Kilde: Beregningsutvalget.

Boks 1.4 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Dersom alle lønnsoppgjør foregikk samtidig og ved begynnelsen av året og lønnsnivået ikke endret seg gjennom året, ville lønnsoverhenget per definisjon være null, og slike beregninger ville dermed være overflødige. Tarifftillegg og lønnsøkninger ellers blir imidlertid gitt på ulike tidspunkter for ulike lønnstakergrupper og spredt utover hele året. Beregninger av overheng og årslønnsvekst er derfor nødvendig hvis det skal være mulig å sammenlikne lønnsutviklingen mellom to år for ulike lønnstakergrupper.

Størrelsen på overhenget vil ofte være et tolkingsspørsmål, og kan variere betydelig mellom områdene. Lønnstillegg som gis sent i året, fører til større overheng til neste år enn tilsvarende tillegg som gis tidlig i året. Det kan argumenteres for å holde bonus utenom lønnsbegrepet ved beregning av overheng. Bonus er en lønnsutbetaling som ofte skyldes spesielle forhold i ett år, og som ikke kommer igjen til neste år. Motargumenter er bl.a. at bonus får et stadig større omfang, og at bonus også kan være knyttet til den vanlige aktiviteten gjennom hele året. I beregningene er det forutsatt en jevn fordeling av bonus over året, dvs. et fast påslag per måned/tidsenhet. Dermed får det liten betydning om bonus inkluderes eller holdes utenfor ved beregning av overheng.

For de fleste hovednæringsområder i privat sektor (for eksempel industri og varehandel) følger beregningene av lønnsoverheng den vanlige definisjonen av overheng. Grunnlaget for beregningene er informasjon både fra strukturstatistikken (lønnsstatstikken) per september/oktober og fra den kvartalsvise lønnsindeksen til SSB (som måler lønnsendring gjennom året) samt fra lønnsforhandlingene.

Utvalgets beregninger av lønnsoverheng for tariffområder er derimot ikke fullt ut i samsvar med den vanlige definisjonen av overheng. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg de siste tre månedene av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, har utvalget lagt til grunn at lønnsnivået per september/oktober holder seg på samme nivå ut året. Dette betyr at overhenget for tariffområder beregnes på grunnlag av lønnsnivået per september/oktober i forhold til gjennomsnittet for året. Dette er en praktisk tilpasning til det forholdet at vi har lite informasjon om lønnsveksten mot slutten av året og at overhengsberegningene for forhandlingsområder må være ferdige i god tid før forhandlingene starter opp. Imidlertid viser informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen en viss lønnsvekst for noen grupper i privat sektor fra september/oktober og ut året som ikke har vært fanget opp av beregningsoppleggene. I den grad dette skjer vil det ikke påvirke størrelsen på lønnsveksten sett over flere år, men kan gi en noe annen fordeling av lønnsveksten mellom år og i noen større grad påvirke fordelingen mellom overheng og bidrag fra lønnsglidningen i det enkelte år. Dette får imidlertid bare konsekvenser for årslønnsveksten dersom lønnsutviklingen de siste tre månedene endrer seg fra det ene året til det neste.

1.4 Lønnsutviklingen for toppledere

Beregningsutvalget har siden 1996 presentert tall for lønnsutviklingen for toppledere i næringslivet. I denne rapporten presenteres også tall for toppledere i offentlig sektor. Fordi ledersjiktet i virksomhetene utgjør et begrenset observasjonsmateriale preget av betydelig gjennomtrekk, er det krevende å utarbeide statistikk som gir et klart bilde av lønnsutviklingen. Utvalget vil arbeide videre med disse problemstillingene, med sikte på å utvikle en mer heldekkende lønnsstatistikk.

1.4.1 Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet

Utvalget baserer de etterfølgende tabeller på opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

  • Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1997-2006.

  • Aksjeselskapers årsregnskaper (noter i regnskapet) til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995-2005.

Det vises til boks 1.6 for nærmere omtale av datagrunnlag, lønnsbegrep m.m.

Bakgrunnen for at utvalget har brukt flere kilder er usikkerhet knyttet dels til treffsikkerheten (LTO-tallene) når det gjelder personkrets, dels usikkerhet om kvaliteten på lønnstallene fra årsregnskapene som går til Brønnøysundregistrene.

Utvalget har i denne rapporten lagt om beregningsmetoden for lederlønnsutviklingen etter LTO-tallene, fra å se på identiske ledere (ledere som er ledere i samme foretak to år etter hverandre) til å se på alle som har vært med i datasettet i minst to år.

Beregningsutvalgets nye tallsett gir lavere lønnsutvikling fra 2005 til 2006 enn det SSB publiserte 16. mars for identiske ledere, som tilsvarer den metoden Beregningsutvalget hittil har brukt. Særlig for lederne i de store selskapene er det store forskjeller etter hvilken beregningsmåte en baserer seg på. Forskjellen mellom de to tallseriene for 2005-2006 framgår av tabell 1.9.

1. Nærmere om lønnsutviklingen for ledere i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper etter LTO-registeret

Lønnsbegrepet som legges til grunn omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse , dvs. lønn og honorarer m.m. for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet og skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg inkluderes også fordel ved kjøp av aksjer til underpris i lønnsbegrepet i tabell 1.8.

Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er med i lønnsbegrepet etter de verdiansettelser skattereglene fastlegger, jf. boks 1.7. Lønnsbegrepet avviker dermed på dette punktet fra det som brukes ellers i kapittel 1. I tillegg inneholder det en del naturalytelser som ikke er med i lønnsbegrepet, slik det ellers anvendes i lønnsstatistikken og f.eks. i tabell 1.1. Natural­ytelsene utgjør en liten andel, om lag 1,9 prosent, av lønn og honorarer i alt, og er dermed av liten betydning for lønnsnivå og lønnsutvikling.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. «Leder» er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn. Det kan ikke utelukkes at en på denne måten i noen tilfeller har fått med personer som har høy lønn pga. sin spisskompetanse, men ikke er toppleder.

Lønnsnivået for ledere i foretak med 25 lønnsforhold og over er lavere i LTO-materialet enn i materialet fra Brønnøysundregisteret. Det skyldes i hovedsak at det er flere lønnsforhold enn ansatte, dvs. at det er med noen flere mindre foretak i tabell 1.8 enn i tabell 1.12 (som viser tall fra Brønnøysundregisteret). En kan derfor ikke direkte sammenlikne lønnsnivå for ledere som er sortert etter henholdsvis antall ansatte og antall lønnsforhold.

Foretak som bruker innleid arbeidskraft, kan bli plassert i en lavere foretaksstørrelse enn om foretaket hadde drevet med egne ansatte. Utstrakt bruk av korttidsansatte virker motsatt.

Tabell 1.8 viser at fra 2005 til 2006 var lønnsveksten 8,9 prosent i gjennomsnitt for alle toppledere mot 8,5 prosent året før. Lønnsveksten for toppledere i 2006 varierte mye mellom foretaksstørrelsene. Den var lavest i foretak med 50-99 lønnsforhold med 5,8 prosent og høyest i foretak med 100-249 lønnsforhold med 14,0 prosent. For toppledere i de største foretakene med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten 8,0 prosent og i foretak med 25-49 lønnsforhold 9,8 prosent. Toppledere i de minste foretakene utgjorde i 2006 om lag 57 prosent av alle toppledere i materialet, mens lederne i de største foretakene utgjorde om lag 6 prosent.

Tabell 1.8 Gjennomsnitslønn1 for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsforhold og over. Alle ledere. Vekst fra 2005 til 2006.

  Antall lønnsforhold3    
25-4950-99100-249250 og overAlleHerav offentlig eide foretak5
Vekst fra 2005 til 200649,85,814,08,08,98,4
Samlet godtgjørelse1,4 2006629 000792 4001 114 9001 697 600792 200773 500
Herav: Fordel ved aksjekjøp til underkurs i 200611765017668 449944-
Antall ledere5 2582 2421 1335439 176593

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer, naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

5 Omfatter foretak hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av aksjekapitalen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

Tabell 1.8 viser også hvor mye fordel ved kjøp av aksjer til underkurs betyr for gjennomsnittlig lønnsnivå i 2006. For toppledere i gjennomsnitt utgjør fordel ved kjøp av aksjer til underkurs et lite beløp, men betyr en del for toppledere i de største foretakene.

I boks 1.7 kommer en nærmere inn på opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skatte­messige behandlingen.

Utvalget har som nevnt lagt om beregningsmetoden for lederlønnsutviklingen, fra å se på identiske ledere (ledere som er ledere i samme foretak to år etter hverandre) til å se på alle ledere som er med i datamaterialet i hvert enkelt år.

Statistisk sentralbyrå har publisert lederlønnstall for 2006 for identiske ledere, dvs. ledere som ledet samme foretak både i 2005 og 2006. Disse tallene viser en gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere på 12,1prosent. SSBs tall viste videre at lønnsveksten for identiske ledere varierte fra over 20 prosent i foretak med over 250 lønnsforhold til knapt 10 prosent i foretak med 50-99 lønnsforhold. En sammenlikning med utvalgets tall vises i tabell 1.9.

Tabell 1.9 Sammenlikning mellom Beregningsutvalgets og Statistisk sentralbyrås tall for lønnsut­­viklingen1 for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med 25 lønnsforhold og over. Vekst fra 2005 til 2006.

  Antall lønnsforhold3  
25-4950-99100-249250 og overAlle
Vekst fra 2005 til 20064 etter utvalgets tall for alle ledere9,85,814,08,08,9
Vekst fra 2005 til 20064 etter SSBs tall for identiske ledere10,79,613,820,512,1

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer, naturalytelser og fordel ved kjøp av aksjer til underkurs.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

Boks 1.5 Ny lederlønnsstatistikk og omlegging av bergningsmåten for lederlønnsveksten

Utvalget har over flere år presentert lønnstall for toppledere i næringsvirksomhet basert både på Lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO) og opplysninger i årsregnskapene om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder fra Brønnøysundregistrene. LTO-registeret gir ikke opplysninger om stilling, slik at det ikke er mulig å identifisere topplederen direkte. I stedet velges ut den personen som har høyest lønn i selskapet.

En svakhet ved opplysningene om lederlønn fra Brønnøysundregistrene, er at en rekke foretak (også de store foretakene) ikke oppgir lønn til toppleder i årsregnskapene. En har dermed dårlig kontroll på frafallet i dette datamaterialet.

Utvalget har lagt om beregningsmåten for lederlønnsutviklingen. Tidligere presenterte en tall for lønnsutviklingen for identiske ledere (ledere som er ledere i samme foretak to år etter hverandre). Tall for lønnsvekst for identiske ledere vil normalt ligge høyere enn gjennomsnittlig lønnsvekst for alle ledere under ett, blant annet som følge av tilgang/avgang i gruppen av ledere. Et problem med metoden er at den ikke uten videre kan benyttes til å studere lønnsutviklingen over tid. I materialet fra LTO har det oppstått et stort avvik mellom lønnsveksten en får ved å se lønnsnivået i utgangsåret i forhold til sluttåret og den (akkumulerte) lønnsveksten en får basert på vekstratene i de enkelte år. Utvalget har derfor gått over til å beregne lønnsutviklingen for alle ledere i dette materialet. Omleggingen sikrer sammenheng i lederlønnsberegningene over flere år, og gir samsvar mellom lederlønnsberegningene og beregningene av lønnsveksten for andre lønnstakergrupper.

Over perioden 1997-2006 er avviket mellom gammel og ny beregningsmåte særlig stor for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold/ansatte. Det er snakk om mer enn en halvering av lønnsveksten. Lønnsveksten har likevel vært sterk, om lag det dobbelte av lønnsveksten for lønnstakere i alt i perioden 1997- 2006. For toppledere i foretak i størrelsesgruppa 100-249 lønnsforhold/ansatte er det også forholdsvis stor forskjell mellom beregningsmåtene. For toppledere i foretak mellom 25 og 100 lønnsforhold/ansatte er avviket langt mindre.

Utvalget vil vurdere mulighetene for å bygge opp en topplederlønnsstatistikk basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk med tilleggsinformasjon fra LTO-registeret (bl.a. om fordel ved opsjoner).

Tabell 1.10 Gjennomsnittslønn1 og lønnsvekst etter kvartil for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper med over 250 lønnsforhold3 . 2005 og 2006.

  Gjennomsnittslønn  
Kvartil200520064Lønnsvekst 2005-20064
1. kvartil687 900700 8001,9
2. kvartil1 049 1001 035 500-1,3
3. kvartil1 539 2291 671 4008,6
4. kvartil2 973 9003 341 80012,4
Alle1 565 2001 689 2007,9

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser, men ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, LTO-registeret.

Forskjellene mellom utvalgets tall for vekst i lederlønn og tilsvarende statistikk fra SSB skyldes flere forhold. For det første vil avgang/tilgang av ledere og foretak påvirke lønnsveksten i utvalget tall. I lønnsstatistikken blir lønnsveksten normalt sterkere om en måler veksten mellom to år for såkalt identiske personer enn om en måler lønnsveksten for alle ansatte, bl.a. på grunn av ansiennitetstillegg og kompetansetillegg. En tendens til å heve lønnen ved nyansettelser kan motvirke slike tillegg. For en stor gruppe eller en hel næring vil forskjellen i lønnsvekst mellom alle og identiske arbeidstakere vanligvis være liten. Forskjellen kan imidlertid være større for en enkelt bedrift eller for små stillingsgrupper. Ser en på identiske ledere, vil en i tillegg få en effekt på lederlønnsutviklingen av at ledere ofte har avtaler som gir dem en sterk lønnsutvikling det første året etter ansettelse. Særlig i økonomiske oppgangstider kan slike tillegg være betydelige for enkelte toppledere.

Utvalgets nye beregningsmåte for lederlønnsveksten sikrer sammenheng i lederlønnsberegningene sett over tid, og samsvarer best med beregningene av lønnsveksten for andre lønnstakergrupper, jf boks 1.5. Tall for lønnsutviklingen for identiske ledere gir tilleggsinformasjon, og kan være nyttig for å belyse strukturendringer i datamaterialet.

Figur 1.1 Akkumulert vekst i lederlønninger 
 relativt til lønnsveksten for lønnstakere i alt. Lønns­takere
 i alt=100

Figur 1.1 Akkumulert vekst i lederlønninger relativt til lønnsveksten for lønnstakere i alt. Lønns­takere i alt=100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 1.6 Datagrunnlag, lønnsbegrep m.m. for lederlønnsberegningene

Datagrunnlag

Utvalget har fått bearbeidet opplysninger om lederlønn fra følgende kilder:

  • Aksjeselskapers årsregnskaper til Brønnøysundregisteret om lønn og annen godtgjørelse til administrerende direktør/daglig leder for årene 1995 - 2005. Mange aksjeselskapene oppgir ikke lønn til admini-strerende direktør/daglig leder i årsregnskapene. Også for de større foretakene, med mer enn 25 ansatte, er det mange som ikke følger opp regnskapslovens krav på dette punktet.

  • Skattedirektoratets lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) for årene 1997-2006.

Lønnsbegrepet

Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) inneholder regler om krav til opplysninger om ytelser til ledende personer. Det skilles mellom store og små foretak. For allmennaksjeselskaper som omfattes av reglene for «store foretak», jf. regnskapsloven § 1-5, gjelder §§ 7-31 og 7-31 b om opplysninger om ytelser til ledende personer. For aksjeselskaper som ikke er store foretak etter regnskapsloven § 1-5, reguleres kravene til opplysninger om ytelser til ledende personer av regnskapsloven § 7-31. For aksjeselskaper som er «små foretak», jf. regnskapsloven § 1-6, reguleres dette av regnskaps­loven § 7-44.

Etter regnskapsloven § 7-31 og § 7-44 skal det opplyses om de samlede utgiftene til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal videre opplyses om eventuelle forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved avslutningen av ansettelsesforholdet eller vervet, samt om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og liknende til fordel for daglig leder eller leder av styret, samt forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende som gir ansatte eller tillitsvalgte rettigheter.

Etter regnskapsloven § 7-31 b stilles det krav om at «store foretak» (allmennaksjeselskaper) gir opplysninger spesifisert på de enkelte ledende ansatte og medlemmer av foretakets ledende organer.

LTO-registeret inneholder alle typer ytelser fra arbeidsgiver/oppdragsgiver til arbeidstaker/ oppdragstaker utbetalt på individnivå. Summene på LTO-registeret fordeles på ulike koder. Det er tatt utgangspunkt i kode 111-A som omfatter all utbetalt lønn og annen kontantgodtgjørelse for arbeid som ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. I tillegg er tatt med kode 112-A som omfatter skattepliktige og trekkpliktige naturalytelser som ikke er opptjent som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold er fra og med 2002 registrert på egen kode i LTO. Fordel ved kjøp av aksjer til underpris er også registrert på egen kode.

Lederbegrepet

I materialet fra Brønnøysundregisteret er det toppleder eller administrerende direktør/daglig leder som inngår.

I LTO-registeret er det ingen opplysninger om stilling, noe som gjør det vanskelig å skille ut administrerende direktør/daglig leder i selskapene. Her er «leder» definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn. I tillegg har en lagt til grunn at samme person må ha hatt høyest utbetalt beløp i foretaket i to påfølgende år. Grunnen til dette er at en ønsker å unngå at stillingsopprykk påvirker lønnsveksten for denne gruppen.

Lønnsveksten for lønnstakere i alt var 50 prosent fra 1997 til 2006. Figur 1.1 viser at for alle toppledere i foretak med over 25 lønnsforhold var samlet lønnsvekst lavere enn for lønnstakere i alt fra 1997 til 2003. Etter 2003 var veksten høyere, slik at lønnsveksten for toppledere i alt for hele perioden 1997 til 2006 ble 11 prosent sterkere enn for lønnstakere i alt. For toppledere i små foretak med 25-49 lønnsforhold var samlet lønnsvekst lavere enn for lønnstakere i alt fram til 2005, men høy lønnsvekst i 2006 medførte at lønnsveksten for hele perioden 1997-2006 ble omlag 5 prosent høyere. For toppledere i store foretak med over 250 lønnsforhold var lønnsveksten høy fra 1997 til og med 2000. Deretter var lønnsveksten forholdsvis moderat i 2001 og 2002. Siden 2002 har lønnsveksten økt igjen og har vært høy i de siste tre årene. Samlet for perioden fra 1997 til 2006 var lønnsveksten for toppledere i foretak med over 250 lønnsforhold nesten dobbelt så høy som for lønnstakere under ett.

I tabell 1.10 er topplederne i foretak med over 250 lønnsforhold rangert etter stigende lønnsnivå. Det er 136 ledere i hvert kvartil. Tabellen viser at lederne i 4. kvartil har en gjennomsnittslønn på vel 3,3 mill. kroner i 2006 og at veksten var 12,4 prosent i 2006. I 1. kvartil var det lav lønnsvekst, mens den var negativ i 2. kvartil. Lønnsutviklingen målt på denne måten kan være påvirket av at ledere beveger seg mellom kvartilene fra det ene året til det andre og sier derfor ikke noe om lønnsutviklingen for den enkelte.

Boks 1.7 Nærmere om opsjoner og kjøp av aksjer til underkurs og den skattemessige behandlingen

Opsjonsordninger i arbeidsforhold innebærer normalt at det inngås en kontrakt mellom eierne av en bedrift og ledelsen og de ansatte om et fremtidig kjøp av f. eks. en aksje eller obligasjon til en forhåndsavtalt pris (kjøpsopsjon). Ved inngåelse av en opsjonsavtale utenfor arbeidsforhold, betaler kjøper en opsjonspremie som vederlag for retten til å utøve opsjonen. Opsjonspremien uttrykker normalt markedsverdien av opsjonen på det tidspunkt avtalen inngås. For opsjoner ervervet i arbeidsforhold settes gjerne opsjonspremien lavere dersom det i det hele tatt betales opsjonspremie.

Til og med inntektsåret 1995 ble gevinst ved innløsning eller salg av opsjon på aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold skattlagt som lønnsinntekt i det året opsjonen ble innløst eller solgt. Fra og med inntektsåret 1996 ble det innført nye regler som innebar at fordel ved en opsjon ble skattlagt som lønnsinntekt ved tildelingstidspunktet for opsjonen. (Unntak er ikke-børsnoterte salgsopsjoner i arbeidsforhold som først skal skattlegges ved innløsning eller salg.) Videre ble ytterligere gevinst ved innløsning eller salg av opsjonen skattlagt som lønnsinntekt. Ved innløsning, salg eller bortfall av opsjonen ble det gitt fradrag i alminnelig inntekt for differansen mellom utgangsverdien og den fordelen som det er skattlagt for ved tildelingstidspunktet.

I skatteopplegget for 1999 ble reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold igjen endret slik at bare opsjoner der den beregnede fordelen overstiger 600 000 kroner skulle beskattes ved ervervet . En forutsetning var at et visst antall ansatte ble tilbudt opsjoner. Var fordelen mindre enn 600 000 kroner, skulle fordelen beskattes ved salg eller innløsning av opsjonen. Fordelen som oppnås i ansettelsesforhold ved at ansatte får aksjer eller kjøper aksjer til underpris, er i utgangspunktet skattepliktig som lønn. Fordelen utgjør differansen mellom salgsverdien på ervervstidspunktet og det den ansatte eventuelt har betalt for aksjen. Dersom alle ansatte i et aksjeselskap etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp i selskapet, kan imidlertid den skattepliktige fordelen settes til differansen mellom 80 prosent av antatt salgsverdi og det den ansatte har betalt for aksjen. Reduksjonen i den skattepliktige fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner per person. Gevinst ved realisasjon av aksjene skattlegges som kapitalinntekt (28 prosent).

Fra og med inntektsåret 2000 ble beskatning ved tildelingen av ikke-børsnoterte opsjoner i arbeidsforhold avviklet. Det skulle ikke lenger stilles noen beløpsmessig begrensning eller vilkår.

Gevinsten ved salg eller innløsning av opsjonen skulle beskattes som lønnsinntekt og inngå i grunnlaget for arbeidsgiveravgift. Dette gjaldt uavhengig av om underliggende aksjer eller grunnfondsbevis var børsnotert eller ikke.

Det ble ingen endringer for børsnoterte opsjoner, dvs. opsjon der selve opsjonen er børsnotert. Slike opsjoner skal fortsatt beskattes ved tildelingen, ved at kursverdien ved tildeling (minus eventuelt vederlag) behandles som lønnsinntekt. Gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen skulle fortsatt behandles som lønnsinntekt.

I 2002 ble skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold endret slik at opsjonsfordelen skal kunne fordeles likt på hvert av inntektsårene i den perioden den blir opparbeidet. Endringen medførte redusert arbeidsgiveravgift og/eller toppskatt. Fra og med 2002 likebehandles børsnoterte opsjoner skattemessig med ikke-børsnoterte, dvs. at også de skal beskattes ved innløsning eller salg av opsjonen. Det har ikke skjedd endringer i skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold etter 2002.

Tabell 1.11 viser at det er få kvinnelige administrerende direktører/daglig ledere i foretak med over 25 lønnsforhold. Andelen varierte i 2006 fra 15 prosent i størrelsesgruppen 25-49 lønnsforhold til om lag 8 prosent i de to største foretaksstørrelsene. Gjennomsnittlig lønnsnivå (ekskl. fordel ved kjøp av aksjer til underkurs) for kvinnelige toppledere var i 2006 om lag 63 prosent av lønnsnivået for mannlige toppledere i alle foretak med over 25 lønnsforhold mot 66 prosent i 2005. Gjennomsnittlig lønnsvekst fra 2005 til 2006 var lavere for kvinner enn for menn i alle foretaksstørrelser bortsett fra i foretak med 100-249 lønnsforhold.

Tabell 1.11 Lønnsutviklingen1 for administrerende direktør/daglig leder2 i aksjeselskaper og allmenne børsnoterte selskaper. 2005-2006. Foretak med 25 lønnsforhold og over. Alle menn og kvinner.

Antall lønnsforhold3Antall ‘ledere’Gj. sn. lønn4 i 2006Vekst i prosent 2005-20064
  MennKvinnerMennKvinnerMennKvinner
25 – 494 485773660 600444 80010,94,1
50 – 991 938304830 800542 5006,24,4
100 – 2491 036971 150 500713 60013,419,5
250 og over500431 717 2001 363 3007,67,3
Alle7 9591 220832 200523 1009,73,85

1 Omfatter lønn (inklusiv fordel ved erverv og fordel ved salg/innløsning av opsjoner i arbeidsforhold), honorarer og naturalytelser.

2 Administrerende direktør/daglig leder er definert som den personen i hvert foretak som har høyest utbetalt lønn to år etter hverandre.

3 Som mål for størrelse på foretakene er benyttet antall lønnsforhold. Antall lønnsforhold angir summen av lønnsoppgaver fra samme foretak, noe som ikke er det samme som antall ansatte i foretaket.

4 Foreløpige tall.

5 Endringer i antall ansatte i de ulike foretaksstørrelsene trekker lønnsveksten ned fra 2005 til 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2. Tall fra Brønnøysundregisteret (informasjon om lønn og annen godtgjørelse i noter til årsregnskapet)

Lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) inneholder regler om krav til opplysninger om ytelser til ledende personer, jf. boks 1.6.

Det legges her til grunn et lønnsbegrep som i prinsippet skal omfatte all godtgjøring til toppledere, herunder fordel ved opsjoner, fordel ved kjøp av aksjer til underkurs og naturalytelser.

Mange aksjeselskaper oppgir ikke lønn til administrerende direktør/daglig leder i årsregnskapene. Også i de større foretakene er det flere som ikke følger opp regnskapslovens krav på dette punktet. Det er derfor knyttet en del usikkerhet til tallene fra Brønnøysundregisteret, men i hovedsak gir de samme inntrykk av lønnsnivå og lønnsutvikling for toppledere som tallene fra LTO-registeret.

Tabell 1.12 Årlig lønnsutvikling i prosent fra året før for administrerende direktør/daglig leder i aksjeselskaper. 1996-2005. Foretak med 25 ansatte og over. Alle ledere.

  Antall ansatte
  25-4950-99100-249250 og over
19963,42,98,16,7
19972,25,78,24,1
19987,010,68,614,2
199910,010,99,115,8
20001,94,78,010,4
20016,98,19,26,0
20025,93,38,50,4
20032,75,73,98,8
200412,22,35,55,4
200524,75,34,65,6
Økning fra 1995 til 2005257,777,6103,3109,0
Gj.sn. per år4,75,97,47,6
Gj.sn. lønn2 2005651 800873 8001 190 2001 733 400
Antall ledere med oppgitt lønn i 20053 4461 477779405
Antall ledere i alt i 20054 1021 727915494

1 Tallene for 2004 er endret fra rapport nr. 1 i fjor, jf. NOU 2006:11.

2 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Brønnøysundregisteret.

I 2005 varierte gjennomsnittlig lønnsvekst for administrerende direktører/daglige ledere fra 4,6 prosent i foretak med 100-259 ansatte til 5,6 prosent i foretak med over 250 ansatte.

Fra 1995 til 2005 var gjennomsnittlig lønnsvekst vel 100 prosent både for toppledere i foretak med 100-249 ansatte og i foretak med over 250 ansatte. Lønnsveksten var langt lavere for toppledere i de to andre foretaksstørrelsene. I den minste foretaksstørrelsen var lønnsveksten om lag som gjennomsnittet for lønnstakere.

1.4.2 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor fra 2004 til 2005. Utvalget kommer tilbake til 2006-tall i junirapporten. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

  • Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

  • Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

  • Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapitel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet 3 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Tabell 1.13 Gjennomsnitslønn1 for toppledere i offentlig sektor. Alle ledere. Vekst fra 2004 til 2005.

  Antall 2005Gjennomsnittlig årslønn 2005Vekst 2004-05
Kommuner og fylkeskommuner393548 9005,3
Staten252749 0009,1
  Toppledere på lederlønnssystemet2142813 7009,6
  Toppledere3 lønnet etter lønnsregulativet i hoved­tariffavtalen110665 4008,1
Offentlige toppledere i alt4676647 9008,1

1 Omfatter grunnlønn, faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn er definert som månedslønn per oktober*12.

2 Dersom det er flere ledere lønnet etter lederlønnssystemet på ulike nivåer innen samme enhet, er bare topplederen tatt med.

3 Den høyeste lønte i hvert foretak

4 Inkluderer administrerende direktører i helseforetakene

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lønnsveksten fra 2004 til 2005 var 5,3 prosent for toppledere i kommuner og fylkeskommuner, mens den i staten var vel 9 prosent. I staten var lønnsveksten noe høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for de som var lønnet etter lønnsregulativet i staten. For toppledere i offentlig sektor under ett var gjennomsnittlig lønnsvekst 8,1 prosent fra 2004 til 2005. Dette gjennomsnittstallet omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen var 1,1 mill. kroner i 2005, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 18,9 prosent. Det høye tallet må ses i sammenheng med avgangs- og sammensetningseffekter i en liten gruppe ledere i helseforetakene. Ser vi på identiske ledere i helseforetakene (ledere i både 2004 og 2005) var lønnsveksten 5,7 prosent. Sammensetningseffekter og lønnsjusteringer ved nyansettelser bidrar også til å trekke opp lønnsveksten for ledere i staten.

Lønnsveksten for topplederne fra 2004 til 2005 var høyere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor.

I 2005 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 550 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 750 000 kroner. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning og stillingsplassering. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom, sammen med ulik sysselsettingsfordeling mellom kvinner og menn, kan også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn. Dessuten kan strukturendringer, som er omtalt i boks 1.2, påvirke utviklingen.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering. Det kan skilles mellom det man kaller stillingsdiskriminering (ulik adgang til stillinger), direkte diskriminering (ulik lønn for likt arbeid) samt verdsettingsdiskriminering (kvinnedominerte yrker blir mindre verdsatt enn mannsdominerte yrker

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.14 viser lønnsutviklingen for heltidsansatte 4 kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 1998-2006. Dessuten gis gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2006.

Boks 1.8 Forskjeller i statistikk­grunnlag i tabell 1.14 og 1.15

Tabell 1.14 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområdene. Tabell 1.15 tar utgangspunkt i næringer etter SSBs standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er virksomheter som ikke er med i arbeidsgiverorganisasjoner med i tabell 1.15 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. Undervisningspersonale inngår f.o.m. 2004 i tallene for kommunene i tabell 1.14 mens kommunene er eksklusive undervisningspersonell i tabell 1.15. I tabell 1.15 er toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.14 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.14 tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.15 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per 1. september/1. oktober.

Når det gjelder utviklingen fra 2005 til 2006 (tabell 1.14), har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert for ansatte i NAVO-området eksklusive helseforetakene, ansatte i kommunene (totalt), industrifunksjonærer og industriarbeidere i NHO-bedrifter og for ansatte i staten. For de andre gruppene der utvalget har tall har lønnsforskjellene økt.

I alle forhandlingsområdene i tabell 1.14 der utvalget har tall var det i perioden 2002-2006 en tilnærming mellom kvinners og menns lønn med unntak av ansatte i finanstjenester og industriarbeidere i NHO-bedrifter.

I hovedgruppene i tabell 1.14 er det fortsatt forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. I gruppen industriarbeidere er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene der en også finner de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Tabell 1.14 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner som andel av gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Heltidsansatte/heltidsekvivalenter

                    Årslønn MennÅrslønn KvinnerKvinneandel2
  199819992000200120022003200420052006200620062006
Industriarbeidere i NHO-bedrifter3-89,088,489,090,189,189,389,189,5330 200295 50018
Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter3-77,677,578,376,877,177,377,177,6519 400403 00031
HSH-bedrifter i ­varehandel84,784,585,486,286,488,187,687,587,4349 100305 20040
Arbeidere i hotell og restaurant i NHO-bedrifter393,092,993,093,392,3693,093,794,694,3263 100248 00063
Finanstjenester474,875,675,876,276,075,675,975,274,1518 900384 30047
Statsansatte89,089,089,189,189,088,989,889,991,0384 000349 50042
Skoleverket93,793,994,094,295,095,5--
Ansatte i kommunene388,088,087,686,990,6590,890,089,991,3357 400326 40073
Herav undervisningspersonell696,297,096,4388 800374 90064
Statlige eide helseforetak i NAVO-området----77,475,775,775,8----
NAVO-området ekskl. statlige eide helse­foretak-----90,592,893,194,1378 900356 40036

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte område

3 Gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

4 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring, (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

5 Sykehusene er skilt ut fra kommunene/fylkeskommunene fra og med 2002

6 Undervisningspersonell med sentral lønnsdannelse. Oslo kommune er inkludert fra og med 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Lønnsforskjeller etter næring

Tabellen (tabell 1.15) viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per 1/9-1/10). I boks 1.8 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.14 og 1.15.

Utviklingen fra 2002 til 2006 viser en tilnærming i kvinner og menns lønninger for de fleste næringer, unntatt i finanstjenester, helseforetak og private helse- og sosialtjenester hvor lønnsforskjellene har økt.

Tabell 1.15 Kvinners gjennomsnittslønn som andel av menns gjennomsnittslønn etter næring pr. 1.9/1.10. Heltidsansatte

Næring                     Månedslønn*12 1.9/1.10 MennMånedslønn*12 1.9/1.10 KvinnerAndel heltidsansatte kvinner
1997199819992000200120022003200420052006200620062005
Olje- og gassutvinning og bergverksdrift77,277,980,480,381,386,688,887,087,789,1573 800511 10018
Industri86,786,886,988,088,288,287,888,589,689,9369 200331 80020
Kraftforsyning90,090,090,489,989,590,888,789,191,5---16
Bygge- og anleggsvirksomhet95,091,392,294,294,793,896,397,498,199,4350 600348 6005
Varehandel i alt81,480,681,981,582,883,684,585,184,284,4386 800326 40028
Hotell- og restaurantvirksomhet----88,889,588,289,989,189,7302 100271 00055
Samferdsel87,386,886,086,886,688,188,189,090,089,8383 500344 20024
Finanstjenester i alt74,474,275,275,173,173,472,973,371,969,5577 600401 20045
Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting74,574,776,876,677,578,178,679,380,080,8458 800370 50032
Ansatte i staten89,989,689,788,688,989,288,790,390,890,7392 000355 50041
Undervisningsper­sonale i skoleverket93,693,794,194,094,595,495,796,497,096,92391 9002379 800258
Kommune og fylkeskommune187,887,687,387,987,692,492,892,391,992,82344 6002319 900264
Helseforetak77,775,175,276,376,3457 000348 70072
Privat undervisning83,385,585,285,984,486,587,987,988,288,0392 100345 20070
Private helse- og sosialtjenester87,286,686,585,087,485,385,284,084,283,8361 800303 30049
Sosiale og personlige tjenester81,583,386,485,187,186,487,387,288,588,0410 200361 00043
Gjennomsnitt/sum heltidsansatte85,485,385,285,585,586,086,286,686,8---35

1 Ansatte i kraftforsyning og undervisningspersonell i skoleverket er ikke med i statistikkgrunnlaget.

2 Foreløpige tall.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Beregningsutvalget

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle gruppene sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i Norge (se tabell 1.15). De heltidsansatte kvinnene tjente i 2005 i gjennomsnitt 86,8 prosent av heltidsansatte menns lønn mot 86,6 prosent i 2004. Når deltid inkluderes, utgjorde lønnsnivået for kvinner i gjennomsnitt 84,7 prosent av nivået for menn i 2005 (se tabell 4.11 i vedlegg 4). Når en ser på utviklingen i perioden 2002-2005, har det vært en svak tilnærming mellom kvinner og menns gjennomsnittlige lønn.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.16 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanning. Det er minst lønnsforskjeller på de laveste utdanningsnivåene, dvs. på grunnskolenivå og videregående skole nivå. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

Fra 2002 til 2005 er endringene etter hver utdanningslengde små.

Tabell 4.10 i vedlegg 4 viser utviklingen i lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanning og næring i perioden 1997 til 2006.

Tabell 1.16 Kvinners lønn som andel av menns etter utdanning. Heltidsansatte

                    Månedslønn*12 per 1.9/1.10 MennMånedslønn*12 per 1.9/1.10 KvinnerAndel heltids­ansatte kvinner
  199719981999200020012002200320042005200520052005
Utdanning på grunnskolenivå87,287,387,387,086,787,086,987,787,4316 800277 00028
Utdanning på videregående skolenivå86,586,286,285,985,986,186,486,986,5343 400297 20030
Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år80,480,279,880,179,580,480,281,380,6444 000357 80048
Universitets- eller høgskole- utdanning lengre enn 4 år84,183,382,482,582,682,182,882,982,9531 400440 70029
Gjennomsnitt85,485,385,285,585,586,086,286,686,8378 900328 80035

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.17 viser heltidsansattes kvinners lønn i forhold til menns fordelt på alder. Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder. For perioden 2002 til 2005 har lønnsforskjellene blitt redusert i aldersgruppene 40-59 år. For de andre aldersgruppene har det vært små endringer.

Tabell 1.17 Kvinners lønn som andel av menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte

                    Månedslønn*12 per 1.9/1.10  
                    MennKvinnerAndel heltidsansatte kvinner
Aldersgrupper199719981999200020012002200320042005200520052005
- 24 år94,193,894,094,594,393,893,494,094,5257 800243 60033
25 – 29 år93,192,992,893,193,093,993,293,994,3314 900296 90037
30 – 34 år91,391,090,991,090,991,790,691,291,1359 700327 60034
35 – 39 år86,086,086,387,587,788,288,788,788,9387 000344 10033
40 – 44 år81,881,881,882,483,284,084,985,386,5406 100351 20035
45 – 49 år81,480,881,481,481,482,082,582,782,9414 500343 60036
50 – 54 år80,280,680,380,881,281,382,182,982,9411 800341 40035
55 – 59 år81,880,880,780,780,281,281,581,982,0408 200334 50034
60 og over83,281,481,080,981,481,781,081,781,0406 900329 60032
Alle85,485,385,285,585,586,086,286,686,8378 900328 80035

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2006

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betyd­ning for hvordan de relative lønns­­forskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosent­tillegg og/eller krone­tillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennom­snittlig lønns­vekst for kvinner enn for menn, ettersom kvin­ner i større grad enn menn er representert i lav­lønnsgruppen.

  2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

  3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

I frontfagene ble det gitt et generelt tillegg på kr 1 per time for overenskomster med lokal forhandlingsrett, og kr 1,50 per time for overenskomster uten slik forhandlingsrett. I LO/NHO-området, i LO/HSH-området og i YS/HSH-området ble det i tillegg gitt lavlønnstillegg. I KS-området ble det gitt kronetillegg for de lavest lønte og minstelønnssatsene ble økt. I staten ble det gitt kronetillegg for de lavest og høyest lønte. Det ble også lagt føringer om at kvinner i justeringsforhandlingene skal og i de lokale forhandlingene bør få en større andel av potten enn en proratafordeling skulle tilsi.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2006.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.18 vises lønnsutviklingen 5 for heltidsansatte utdanningsgrupper etter næring i perioden 1997-2006. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at andelen med ulike utdanningsnivåer varierer mellom gruppene. For ansatte i industri, bygg- og anlegg og varehandel var det i 2006 77 prosent eller flere som hadde grunnskole og videregående skole (inklusiv fagutdanning) som høyeste utdanning. Blant statsansatte var andelen 35 prosent, mens det bare var 3 prosent i skoleverket.

Samlet for alle utdanningsgruppene hadde ansatte i finanstjenester den høyeste lønnsveksten i perioden 1997-2006 med 63 prosent. For skoleverket var lønnsveksten 56 prosent, mens den var 55 prosent for statsansatte. For de andre gruppene i tabell 1.18 var lønnsveksten 49-52 prosent i perioden 1997-2006.

Ansatte med universitets- og høyskoleutdanning lengre enn 4 år hadde den høyeste lønnsveksten fra 2005 til 2006 i de næringene i privt sektor som er med i tabell 1.18. I staten var lønnsveksten høyest for ansatte med fagutdanning og i kommunene for ansatte med universitets- og høyskoleutdanning til og med 4 år. I helseforetakene var lønnsveksten i 2006 høyest blant ansatte med universitets- og høyskoleutdanning lengre enn 4 år.

Tabell 1.18 viser videre at det er betydelige lønnsforskjeller for samme utdanningslengde mellom de ulike næringer/sektorer.

Det vises også til tabellene 4.12 og 4.13 i vedlegg 4.

Tabell 1.18 Gjennomsnittlig lønnsvekst fra året før og månedslønn*121 per 1.9/1.10 for heltidsansatte etter næring2 og utdanningsgrupper3 . Kroner og prosent. 1997-2006

  Andeler4Vekst i prosent fra samme tidspunkt året førSamlet vekst fra 1997 til 2006Månedslønn*121 1.9/1.10.2006
  2006199819992000200120022003200420052006
Industri i alt1007,14,84,24,46,43,73,63,64,350,8361 900
Utdanning på grunn­skolenivå246,93,23,83,75,63,03,13,64,143,6301 700
Utdanning på videre­gående skolenivå537,34,44,04,25,73,53,63,24,548,4349 800
Av dette:
- Fagutdanning5307,75,14,24,55,23,73,33,24,750,1348 700
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år148,76,95,55,06,72,32,53,74,556,1470 600
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år59,06,16,15,27,52,22,03,35,858,1597 800
Bygge- og anleggsvirksomhet i alt1007,44,94,44,66,02,83,53,44,149,4350 500
Utdanning på grunn­skolenivå227,44,94,14,65,63,43,72,13,346,5299 900
Utdanning på videre­gående skolenivå607,35,14,74,95,72,73,83,44,951,4358 000
Av dette:
- Fagutdanning5448,56,85,45,76,12,54,13,84,758,8357 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år85,84,74,75,27,53,42,05,15,052,7471 300
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år20,23,16,54,45,76,40,07,87,549,7624 000
Varehandel i alt1007,63,75,94,95,13,33,14,45,052,1369 500
Utdanning på grunn­skolenivå246,33,84,55,35,32,94,93,83,948,8312 400
Utdanning på videre­gående skolenivå556,83,75,94,34,33,73,54,44,349,1358 700
Av dette:
- Fagutdanning5197,75,56,35,64,14,13,24,83,755,0345 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år149,14,66,57,15,40,02,62,96,854,7471 400
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år39,25,74,19,03,52,8-3,54,46,849,9563 300
Finanstjenester i alt61007,94,05,44,45,82,94,18,47,262,7497 400
Utdanning på grunn­skolenivå68,73,75,24,26,53,45,05,45,458,8384 300
Utdanning på videre­gående skolenivå487,24,14,44,26,41,64,96,55,755,0420 900
Av dette:-
- Fagutdanning528,52,25,64,35,75,13,18,00,952,4393 200
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år367,42,85,73,93,62,82,910,06,756,0566 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år96,91,09,30,24,62,13,86,46,849,0685 400
Statsansatte i alt1008,62,87,93,96,63,23,93,54,855,2376 700
Utdanning på grunn­skolenivå67,82,84,94,44,02,23,63,44,744,7312 400
Utdanning på videre­gående skolenivå298,32,26,82,76,32,43,32,64,546,4332 300
Av dette:
- Fagutdanning5610,02,95,53,16,12,22,72,55,247,8322 100
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år317,92,46,64,16,21,53,63,24,948,2370 200
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år317,22,75,55,46,62,33,53,54,549,4439 000
Skoleverket i alt1008,61,99,74,310,52,53,41,93,155,8384 800
Utdanning på grunn­skolenivå014,2-0,88,41,29,62,06,41,86,460,1321 700
Utdanning på videre­gående skolenivå39,12,69,45,410,33,23,00,34,859,1350 200
Av dette:
- Fagutdanning519,71,211,63,98,21,43,90,43,452,3352 200
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år858,81,79,64,210,52,43,62,13,055,8380 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år127,22,59,83,99,81,93,10,73,250,3424 100
Kommune og fylkes­kommune i alt1008,42,14,94,76,22,95,12,66,152,0328 500
Utdanning på grunn­skolenivå149,11,14,75,46,71,94,92,35,750,1283 300
Utdanning på videre­gående skolenivå387,91,34,44,76,42,34,82,45,647,4301 100
Av dette:
- Fagutdanning5136,00,44,03,88,02,04,92,75,143,3296 900
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år396,92,25,35,06,03,05,52,46,151,2357 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år67,82,23,44,85,22,64,82,75,546,3425 000
Helseforetak100----7,95,93,42,43,5-381 700
Utdanning på grunn­skolenivå9----8,21,43,63,42,4-277 700
Utdanning på videre­gående skolenivå22----8,61,64,03,32,7-297 300
Av dette:
- Fagutdanning56-----1,85,63,63,3-300 000
Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år48----9,43,73,43,12,8-352 500
Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år717----10,111,90,21,03,5-608 800

1 Registrert månedslønn i alt per 1.9/1.10*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessig tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 NOS Standard for næringsgrupper

3 NOS Standard for utdanningsgruppering. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning basert på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves. Endringene i utdanningsgrupperingen medfører først og fremst endringer i fordelingen mellom videregående utdanninger og utdanninger på grunnskolenivå.

4 Andeler av utvalget i den enkelte næring

5 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

6 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

7 Lønnstilleggene for leger og andre akademikergrupper i 2005 kom først med i statistikken for 2006. I 2006 er det gitt en del tarifftillegg i helseforetakene som ikke er kommet med i statistikken for 2006.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

1.7 Lønnsutviklingen for deltids­ansatte

Tabell 1.19 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde i perioden 2001-2005. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2005 (1.9/1.10-2005) på kr 297 000, en vekst på 2,8 prosent fra 3. kvartal 2004. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 361 700, en vekst på 3,5 prosent. Samlet over perioden 2001-2005 er lønnsutviklingen i gjennomsnitt høyere for deltidsansatte enn for heltidsansatte, 24,2 prosent mot 23,5 prosent. I kommunene og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, har veksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte vært henholdsvis 20,8 prosent og 20,4 prosent i perioden 2001-2005. Den høyeste lønnsveksten i denne perioden var det blant deltidsansatte i i kraftforsyning med 39,7 prosent.

Deltidsansatte er i mindretall i alle næringshovedområder unntatt i kommunene, der deltidsanandelen utgjør 60 prosent. For alle ansatte under ett utgjør deltidsansatte om lag 27 prosent. Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. Samlet sett viser likevel hovedtrekkene i lønnsutviklingen for deltidsansatte stort sett samme mønster som for heltidsansatte i perioden 2001 til 2005. Det samme trenger likevel ikke å være tilfelle i de enkelte næringshovedområdene i perioden, f. eks. i kommunene og i varehandel, som er to områder med relativt stor deltidsandel.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2005 fra vel 71 prosent for ansatte i eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting og i varehandel til vel 97 prosent for undervisningspersonale i skoleverket, med et gjennomsnitt for alle på 82,1 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

Tabell 1.19 Vekst i prosent fra året før i gjennomsnittlig årslønn1 per heltidsekvivalent2 for deltidsansatte etter næringer3 . Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn. 2001-2005.

  Andel deltid 20054Vekst fra året før i prosentSamlet vekst fra 2001 til 2005Månedslønn*12 1.9/1.10.2005Lønnsandel5
20012002200320042005
I alt4,17,34,33,72,824,2297 00082,1
Olje- og gassutvinning og bergverksdrift22,01,310,92,1-1,714,9400 50076,0
Industri90,48,26,23,62,322,2306 10088,2
Kraftforsyning85,411,14,85,97,539,7342 00086,1
Bygge- og anleggs­virksomhet45,512,60,91,83,726,6312 00093,0
Varehandel426,43,53,62,43,120,4251 60071,5
Hotell- og restaurant­virksomhet49-7,95,13,72,9246 80089,4
Samferdsel196,38,73,44,14,429,8307 40086,9
Finanstjenester1411,55,50,45,34,329,8342 70073,9
Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting2211,34,18,9-0,70,325,7296 80071,3
Staten199,35,63,36,43,731,5328 20091,3
Undervisningspersonale i skoleverket344,411,92,24,72,628,2363 30097,3
Kommune og fylkes­kommune600,87,92,75,12,920,8290 50093,9
Statlige sykehustjenester47-8,03,85,12,0331 50089,7
Privat undervisning377,12,014,5-2,74,927,7338 70093,9
Private helse- og sosial­tjenester465,73,610,41,23,326,4295 50096,0
Sosiale- og personlige ­tjenester275,13,115,12,33,231,8331 50085,5

1 Registrert månedslønn i alt per 1/9/1.10*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Omfatter deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedsfortjenesten per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. alle med avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

3 NOS Standard for næringsgrupper.

4 Andel sysselsatte som jobber deltid innenfor den enkelte næring.

5 Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for heltidsansatte lønnstakere 1997-2005

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av heltidsansatte lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. avtalt utbetalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.20 viser fordelingen av lønnsinntekt for heltidsansatte i 1997 og 2005. Den viser hvor stor del av den totale lønnsinntekten de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2005 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 6,0 prosent av de samlede lønnsinntektene. De 10 prosentene med høyest lønnsinntekt (10. desil) mottok i 2005 19,0 prosent av samlet lønnsinntekt for heltidsansatte.

Fordelingen av lønnsinntekt blant heltidsansatte lønnstakere fra 1997 til 2005 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av total lønnsinntekt for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,167 til 0,185 i denne perioden, jf. figur 1.1. Se for øvrig boks 5.4 for definisjon av Gini-koeffisienten. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av de totale lønnsinntektene med 0,8 prosentpoeng til 19,0 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-6. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.20 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen som hver av persentilene 91 til 100 mottok av de samlede lønnsinntektene økte med 0,1-0,2 prosentpoeng eller var uendret fra 1997 til 2005. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde 3,1 prosent av de samlede lønnsinntektene i 1997 og 3,2 prosent i 2005. For denne gruppen, som besto av om lag 14 300 heltidsansatte lønnstakere i 2005, var gjennomsnittslønnen dette året 1 160 000 kroner.

Tabell 1.20 Fordelingen av total lønnsinntekt for heltidsansatte. Per 1. september/1. oktober 1997 og 2005

  19972005Vekst i årslønn i ­prosent 1997-05
  Års­­­lønn1Andel2Årslønn1Andel2
Alle248 000100361 70010045,8
Desil 1159 2006,4216 8006,036,2
Desil 2182 9007,4256 6007,140,3
Desil 3195 9007,9277 1007,741,4
Desil 4207 5008,4296 1008,242,7
Desil 5218 8008,8314 9008,743,9
Desil 6232 5009,4337 2009,345,0
Desil 7248 50010,0364 10010,146,5
Desil 8271 10010,9400 10011,147,6
Desil 9311 10012,5465 10012,949,5
Desil 10452 40018,2688 70019,052,2
Gini-koeffisient0,1670,185
Herav desil 10 oppdelt i persentilene:
91350 7001,4525 0001,549,7
92359 9001,5541 8001,550,6
93371 3001,5560 8001,651,0
94385 7001,6584 5001,651,6
95402 4001,6610 2001,751,6
96422 4001,7643 4001,852,3
97447 2001,8685 2001,953,2
98482 0001,9741 1002,153,8
99538 5002,2834 6002,355,0
100763 7003,11 160 600 3,2 52,0
Menn260 700100378 90010045,4
Desil 1163 5006,3219 6005,834,3
Desil 2188 3007,2262 5006,939,4
Desil 3201 4007,7284 1007,541,0
Desil 4213 5008,2303 7008,042,2
Desil 5226 7008,7324 9008,643,3
Desil 6242 4009,3350 3009,244,5
Desil 7261 60010,0380 60010,045,5
Desil 8288 80011,1424 50011,247,0
Desil 9335 20012,9498 60013,248,7
Desil 10485 50018,6740 700 19,652,6
Gini-koeffisient0,1770,197
Kvinner222 700100328 80010047,6
Desil 1153 7006,9213 1006,538,6
Desil 2175 1007,9248 4007,641,9
Desil 3186 5008,4266 0008,142,7
Desil 4197 2008,9283 3008,643,7
Desil 5207 4009,3300 1009,144,7
Desil 6217 2009,8317 6009,746,2
Desil 7229 30010,3338 40010,347,6
Desil 8243 50010,9365 00011,149,9
Desil 9264 60011,9402 50012,252,1
Desil 10352 30015,8553 200 16,857,0
Gini-koeffisient0,1290,150

1 Gjennomsnittlig årslønn per 1.9/1.10.

2 Andel av total lønnsinntekt i prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for 
 heltidsansatte lønnstakere. 1997-2005.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for heltidsansatte lønnstakere. 1997-2005.

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2005. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 45,8 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 36,2 prosent og i desil 10 52,2 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til og med 99. I persentil 100 derimot var lønnsveksten lavere enn i persentilene 96-99.

Tabell 1.20 viser også fordelingen av lønnsinntekt blant heltidsansatte menn og kvinner. Spredningen i lønnsinntekt målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,197 for menn og 0,150 for kvinner i 2005. På den annen side har økningen i spredningen fra 1997 til 2005 vært større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2005 er 13 prosent av kvinnene og 8 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfatter 13 prosent av mennene og 5 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 er 58 prosent av kvinnene og 44 prosent av mennene, se tabell 1.21. Fra 1997 til 2005 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i øverste desil.

Tabell 1.21 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. 1997 og 2005. Prosent.

  MennKvinner
Desil1997200519972005
1781513
2991312
3991111
4991211
51091111
610101111
710101010
8111089
9121267
10131335
Alle100100100100

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO/NAF-området (nå LO/NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 260 600 for et fullt årsverk uten overtid i 2005, jf. tabell 1.22.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte både i 2004 og 2005, jf. tabell 1.22. I perioden 1997-2005 har andelen variert mellom 14 og 18 prosent. Blant kvinner var andelen lavtlønte 22 prosent i 2005 og blant menn 14 prosent. Fra 1997 til 2005 var det en nedgang i andelen lavtlønte kvinner, men andelen var uendret for menn.

Grensen tilsvarer 72 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 361 700). Forskjellen kan tilskrives flere forhold:

  • lønnsinntekten på kr 361 700 kan skrive seg fra mer enn ett normalårsverk

  • industriens lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle

Tabell 1.22 Andel lavtlønte1 , beregnet lavtlønnsnivå1 , gjennomsnittlig årslønn og median2 årslønn for alle. 1997-2005. Prosent og kroner.

  199719981999200020012002200320042005
I alt181416161817181717
Menn141112121413151414
Kvinner252123232523242222
Lavtlønnsnivå1186 800197 300206 500215 800226 400237 700246 600252 600260 600
Gj. sn. årslønn, alle3248 000267 200278 100292 800306 100326 700337 400349 400361 700
Median årslønn, alle225 000242 800252 000265 200276 100295 000304 200315 000325 000

1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO/NHO-området

2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

3 Månedsfortjeneste per september/oktober*12

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Fotnoter

1.

Antall ansatte som forhandlingsområdet omfatter, er begrenset til de som omfattes av Sentralavtalen mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening og som lønnes etter regulativets satser. Det vil si at ansatte som har høyere lønn enn kr 576 716 per 1. mai 2005, ikke er med i beregningene. Dette omfatter fondsmeglere, assurandører, ledere og spesialister, til sammen 3-4 000 ansatte.

2.

Omfattet også Norges Ingeniørorganisasjon og Den norske jordmorforening.

3.

Staten inngår individuelle lederlønnskontrakter med alle ledere tilknyttet lederlønnssystemet. Stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres. Systemet består av to elementer; basislønn/grunnlønn og et individuelt tillegg. Det er ca. 300 toppledere som er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

4.

For ansatte i kommunene, helseforetakene samt industriarbeidere, industrifunksjonærer og hotell og restaurantarbeidere i NHO-bedrifter er deltidsansatte inkludert.

5.

Lønnsutviklingen i tabell 1.18 baserer seg på datolønnsvekst, dvs. fra 1.oktober/1.september ett år til samme tispunkt neste år. En sammenlikning av datolønnsveksten fra ett år til et annet mellom næringer blir ofte vanskeliggjort av at lønnsstatistikken først registrerer en del lønnstillegg året etter at de er gitt. F. eks. har dette vært tilfelle for staten og skoleverket. Dette er forhold som en korrigerer for ved beregning av årslønnsvekst, men som forstyrrer sammenlikningen når en ser på datolønnsveksten mellom to år. Over tid vil årslønnsveksten og datolønnsveksten være tilnærmet lik for samme næring/gruppe.

Til forsiden