NOU 2011: 13

Juryutvalget— Når sant skal skrives

Til innholdsfortegnelse

1 Sammendrag

Utvalgets hovedspørsmål har vært om dagens juryordning bør videreføres og i tilfelle i hvilken form. Utvalget er delt i spørsmålet om hva slags domstolssammensetning som bør behandle de saker som i dag går for jury/lagrette. Den ene halvparten av utvalget går inn for å videreføre en lagretteordning. Den andre halvparten av utvalget går inn for at sakene behandles i meddomsrett. Utvalgets medlemmer tar forbehold om at de på enkelte mindre vesentlige punkter anser seg å stå fritt til å hevde synspunkter som kan komme til å avvike fra utredningens tekst.

Utvalget er bedt om å ta stilling til dommersammensetningen i alle saker som behandles i lagmannsrett. Sammensetninger ved anker over dommer kan inndeles i tre. Fagdommersaker er saker hvor lagmannsretten under ankeforhandlingen er satt med tre fagdommere. Den klart største gruppen er anker over straffutmålingen i saker om lovbrudd med strafferamme inntil seks års fengsel. Meddomsrettssaker er saker hvor lagmannsretten under ankeforhandlingen er satt med tre fagdommere og fire lekdommere i egenskap av meddommere. Det er to kategorier av meddomsrettssaker, begrensede og fullstendige anker. De eneste begrensede anker som behandles med meddomsrett, er anker over straffutmålingen i saker om lovbrudd med strafferamme fengsel i over seks år. Fullstendige anker behandles med meddomsrett dersom anken gjelder lovbrudd som har strafferamme inntil seks års fengsel. Jurysaker/lagrettesaker er fullstendige anker i saker hvor skyldspørsmålet avgjøres av en jury/lagrette på ti lekdommere i egenskap av jurymedlemmer/lagrettemedlemmer. Bevisanker som gjelder lovbrudd med strafferamme over seks års fengsel, behandles i dag med jury/lagrette. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, foretas straffutmålingen av tre fagdommere og fire jurymedlemmer.

Utvalgets medlemmer Elden, Jordal, Leikvik, Rehman og Ryan – lagrettefraksjonen – går inn for å videreføre ordningen med lagrette i de alvorligste straffesakene. En slik ordning vil best sikre allmennhetens tillit til domstolene, lekdommernes selvstendighet, en streng håndhevelse av det strafferettslige beviskrav og en oversiktlig og forståelig prosess.

Lagrettefraksjonen går inn for at lagretten skal begrunne avgjørelsen av skyldspørsmålet i fellesskap med fagdommerne. Medlemmene går også inn for å fjerne adgangen fagdommerne i dag har til å sette til side frifinnende og fellende jurykjennelser, og erstatter denne med et krav om at også et flertall av fagdommerne må stemme for skyld for fellelse. Det foreslås at hele lagretten skal delta ved fastsettelse av straff.

Selv om bruk av lagrette har de beste grunner for seg, tilsier ressurshensyn at ordningen ikke benyttes i alle straffesaker. Lagrettefraksjonen går inn for å videreføre dagens krav om strafferamme på seks år for lagrettebehandling, men foreslår at det i tillegg stilles krav om tidligere utmåling eller straffepåstand på minst to år. Det å se hen til konkret utmåling, vil sikre at sakene er alvorlige. Lagrettefraksjonen foreslår at fullstendige ankesaker som ikke skal behandles med lagrette, skal behandles som i dag med meddomsrett bestående av tre fagdommere og fire meddommere.

Utvalgets medlemmer Hennum, Sveier Nielsen, Nordén, Røkke og Strandbakken – meddomsrettsfraksjonen – går inn for at lagmannsretten skal settes som meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere ved ankeforhandlingen i alle fullstendige ankesaker. De begrunner i konsentrert form sitt standpunkt slik: Meddomsrett er den prosessform som best oppfyller kriteriene for en rettssikker, robust og tillitsskapende behandlingsmåte for avgjørelsen av skyldspørsmålet i straffesaker, spesielt når det stilles krav om begrunnelse. Meddomsretten har like lang tradisjon i Norge som juryordningen og benyttes i ca. 15 000 saker årlig i tingrettene og lagmannsrettene. Det samlede utvalg legger til grunn at juryordningen ikke bør videreføres i sin nåværende form, at meddomsrett er en velfungerende ordning som det ikke har vært registrert kritikk mot, og at de fleste fullstendige ankesakene skal behandles i denne form. Det er ikke påvist noe reelt behov for å behandle et par hundre alvorlige straffesaker etter andre regler. Når meddomsretten i alle saker settes med to fagdommere og fem meddommere, styrkes lekdommernes innflytelse betydelig, samtidig som man oppnår en enkel og oversiktlig prosessordning for alle straffesaker.

Et samlet utvalg går inn for at ordningen med meddomsrett skal utvides slik at alle straffutmålingsanker går for meddomsrett. Lekdommerinnslaget er viktig også under straffutmålingen for å sikre at rettshåndhevelsen ikke fjerner seg for langt fra den alminnelige rettsbevissthet, styrke tilliten til domstolenes behandling av straffesaker og for å sikre at saken blir bredere belyst som følge av lekdommernes erfaring. Utvalget er delt i spørsmålet om hvilken sammensetning meddomsretten bør ha. Meddomsrettsfraksjonen går inn for en sammensetning bestående av to fagdommere og tre meddommere. Lagrettefraksjonen går inn for å videreføre dagens sammensetning med tre fagdommere og fire meddommere.

Utvalget ser ikke grunn til å foreslå at lekdommere skal delta i behandlingen av anker som gjelder saksbehandlingen eller lovanvendelsen. Disse ankene gjelder prosessuelle spørsmål eller rent juridiske spørsmål hvor lekdommere ikke kan forventes å ha så mye å tilføre. Slike saker bør behandles av tre fagdommere. For denne gruppen fagdommersaker foreslås derfor domstolssammensetningen uendret. I saker hvor en saksbehandlings- eller lovanvendelsesanke er forent til felles behandling med en anke som likevel skal behandles med meddommere, skal lekdommerne også delta ved behandlingen av slike spørsmål.

Utvalget går inn for at det i særtilfeller, der det vil være en uforholdsmessig tung byrde for fornærmede å forklare seg på nytt, skal gis adgang til avspilling av eventuelle lyd- og bildeopptak fra førsteinstans under ankebehandlingen. Adgang til avspilling vil sikre at særlig sårbare fornærmede slipper å gjenta de sider av hendelsesforløpet og ettervirkninger som det er mest belastende å fortelle om. Særlig hensynet til fornærmede som har vært eller er i en tung bearbeidelsesprosess som følge av straffbare handlinger, tilsier en slik ordning. En forutsetning for avspilling er at den ikke går på bekostning av hensynet til saksopplysning, derfor må fornærmede møte til ankeforhandlingen og svare på eventuelle supplerende spørsmål. Tilstedeværelse sikrer at fornærmede vil kunne ta til motmæle og oppklare misforståelser.

I kapittel 2 redegjøres for utvalget, mandatet og forståelsen av mandatet. I kapittel 3 gis en fremstilling av gjeldende rett, herunder folkerettslige forpliktelser. I kapittel 4 redegjøres for statistikk som viser antall straffesaker og behandlingsform i lagmannsrettene og det gis en oversikt over saker hvor fagdommerne har tilsidesatt juryens kjennelse. I kapittel 5 gis en historisk fremstilling av jurydebatten frem til i dag. I kapittel 6 gis en fremstilling av domstolsordninger i enkelte andre land, med hovedvekt på juryordninger. I kapittel 7 presenteres empirisk materiale om domstolsordninger. I punkt 7.1 presenteres hovedfunnene i en rapport som gjennomgår sentrale undersøkelser om domstolsordninger. I punkt 7.2 gis en fremstilling av utvalgets lekdommerundersøkelse basert på et spørreskjema sendt lekdommere. I kapittel 8 gis en presentasjon av argumenter som bør tas i betraktning når det skal tas stilling til på hvilken måte lekdommere bør delta når lagmannsrettene behandler de bevisankene i straffesaker hvor skyldspørsmålet avgjøres av en jury på ti lekdommere. I samme punkt gir utvalget en samlet vurdering av argumentenes holdbarhet. I kapittel 9 vurderes lagmannsrettens sammensetning av lekdommere og fagdommere under ulike alternativer i alle typer straffesaker. Utvalget fastsetter enkelte felles forutsetninger, som også ligger til grunn for forslagene som fremmes. I kapittel 10 gir hver av utvalgsfraksjonene sitt forslag til domstolsordning for alle saker som behandles av lagmannsretten. I kapittel 11 vurderer utvalget om det bør være adgang til å spille av opptak fra tingretten til erstatning for nye vitneavhør i lagmannsretten, og i tilfelle hvilke vilkår som bør gjelde for avspilling. I kapittel 12 beregnes økonomiske konsekvenser av forslagene i kapittel 10. I kapittel 13 gis lovutkast med merknader.

Utredningen er blitt omfattende. Det er flere grunner til det. Utvalget har vært bredt sammensatt og hatt ett år til rådighet. Spørsmålene som er stilt i mandatet om lagmannsrettens sammensetning og formene for lekdommerdeltakelse, reiser grunnleggende spørsmål i straffesaksbehandlingen som har vært gjenstand for diskusjon i generasjoner. Juryspørsmålet har også en viktig politisk dimensjon.

Det er ikke nødvendig for å ta standpunkt til juryspørsmålet å sette seg inn i alt bakgrunnsmaterialet, men det er et tilbud for dem som ønsker å gå grundigere til verks, og man vil finne henvisninger i utvalgets egne vurderinger. For å vurdere hovedspørsmålet om prosessformen for fullstendige anker i de mest alvorlige straffesakene, kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i utvalgets felles drøftelse av hensyn og forutsetninger i kapittel 8, og fortsette med hver av fraksjonens redegjørelser for sine standpunkter i punkt 10.2 for lagrettefraksjonen, og i punkt 10.3 for meddomsrettsfraksjonen.

Til forsiden