3 Kursutviklingen for norske kroner
Dette vedlegget gir en omtale av utviklingen i kronekursen de siste årene. En omtale av valutakursutviklingen lenger tilbake i tid gis i NOU-rapport 2003:10.
Kronekursindekser
Industriens effektive valutakurs er en nominell effektiv kronekurs beregnet på grunnlag av kursene på den norske kronen mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpende konkurransevekter, beregnet som en kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Fallende indeksverdi betyr en styrking av kronekursen.
Den importveide valutakursindeksen (I44) er et geometrisk gjennomsnitt av 44 valutakurser. Vektene er beregnet på grunnlag av Norges import fra 44 land, som dekket 99,6 prosent av total import i 2009. Indeksen er satt lik 100 i 1995. Stigende indeksverdi betyr depresierende kronekurs. Indeksen er beregnet etter samme prinsipp som konkurransekursindeksen.
Utviklingen i de to valutakursindeksene de siste ti årene er illustrert i figur 3.1 og tabell 3.1 nedenfor.
Utviklingen i kronekursen de siste årene
Målt ved industriens effektive kronekurs styrket kronen seg markert fram mot vinteren 2002/2003, jf. figur 3.1. På sitt sterkeste i januar 2003 var kronen hele 15 prosent sterkere enn ved starten av 2001. Den markerte kronestyrkingen i denne perioden må trolig ses i sammenheng med den betydelige positive rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne, jf. figur 3.2.
Figur 3.1 Industriens effektive valutakurs og importveid kronekurs. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.1 Kronekursen. Prosentvis endring fra året før1
2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Industriens effektive valutakurs (KKI) | 3,1 | 7,4 | -3,0 | -3,8 | 4,4 | -0,5 | 1,7 | 0,5 | -2,9 | 4,2 |
Importveid valutakurs (I-44) | 3,1 | 8,5 | -1,3 | -3,0 | 3,9 | -0,7 | 1,8 | 0,0 | -3,3 | 3,7 |
1 Et positivt endringstall innebærer en effektiv styrking av norske kroner målt ved hhv. industriens effektive valutakurs og den importveide valutakursen.
Figur 3.2 Tremåneders pengemarkedsrente i Norge og hos noen av handelspartnerne. Prosent.
Kilde: Reuters EcoWin.
Gjennom 2003 falt rentedifferansen mellom Norge og handelspartnerne betydelig, noe som bidro til at kronekursen svekket seg markert. I februar 2004 var nivået på pengemarkedsrentene i Norge lavere enn nivået i euroområdet. Samtidig var kronekursen på sitt svakeste nivå på over tre år.
Kronen styrket seg klart fra starten av 2004 til sommeren 2008, perioden sett under ett. Målt ved industriens effektive valutakurs styrket kronen seg med 12 prosent fra februar 2004 til august 2008. I samme periode økte rentedifferansen mellom Norge og euroområdet, målt ved differansen mellom tremåneders pengemarkedsrenter, med om lag -1½ prosentpoeng.
Høsten 2008 bidro den internasjonale finanskrisen til store svingninger i både rente- og valutamarkedene. I andre halvår av 2008 svekket kronen seg med drøyt 18 prosent. Gjennom 2009 ble imidlertid mye av denne svekkelsen reversert, og ved utgangen av 2009 var kronen i overkant av 13 prosent sterkere enn ved starten av året. Siden begynnelsen av 2010 har kronen vist en mer stabil utvikling.
Ved starten av 2011 var kronen 5¾ prosent sterkere mot euro og hele 33½ prosent sterkere mot dollar enn for ti år siden, jf. figur 3.3. Det har vært betydelige svingninger i perioden.
Figur 3.3 Utviklingen i norske kroner per euro og amerikansk dollar. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Også målt mot den svenske kronen har den norske kronen styrket seg de siste ti årene, jf. figur 3.4. Ved begynnelsen av året var den norske kronen 6¾ prosent sterkere enn for ti år siden. Det har imidlertid vært store svingninger gjennom perioden.
Figur 3.4 Utviklingen i norske kroner per svenske kroner. Fallende kurve angir sterkere kronekurs.
Kilde: Reuters EcoWin.
Tabell 3.2 Vekter i industriens effektive valutakurs og I44
Importvekter1 | Vekter i industriens effektive valutakurs2 | ||
|---|---|---|---|
1 | Euroområdet | 345,1 | 41,2 |
2 | Sverige | 142,0 | 20,2 |
3 | Kina | 79,9 | 4,2 |
4 | Danmark | 69,5 | 7,4 |
5 | USA | 63,3 | 5,6 |
6 | Storbritannia | 61,6 | 7,6 |
7 | Polen | 28,1 | 3,5 |
8 | Japan | 25,5 | 2,4 |
9 | Canada | 22,8 | 0,7 |
10 | Sør Korea | 19,5 | 1,5 |
11 | Russland | 16,9 | 0,8 |
12 | Brasil | 12,6 | |
13 | Sveits | 11,4 | 1,1 |
14 | Tsjekkia | 10,1 | 1,0 |
15 | Tyrkia | 8,3 | 0,7 |
16 | Taiwan | 8,1 | |
17 | Romania | 7,6 | |
18 | Litauen | 7,4 | |
19 | Ungarn | 5,3 | |
20 | India | 5,1 | 0,5 |
21 | Estland | 5,0 | |
22 | Thailand | 4,7 | |
23 | Botswana | 4,3 | |
24 | Malaysia | 4,3 | |
25 | Peru | 4,0 | |
26 | Singapore | 3,9 | 0,8 |
27 | Sør Afrika | 3,8 | |
28 | Island | 3,4 | |
29 | Latvia | 3,3 | |
30 | Hong Kong | 3,1 | 0,8 |
31 | CFA franc3 | 2,9 | |
32 | Ukraina | 2,5 | |
33 | Vietnam | 2,5 | |
34 | Chile | 2,1 | |
SUM | 1000 | 100 |
1 Vekter benytter fra og med 1. februar 2010.
2 Importvekter fra 2009.
Kilde: Norges Bank og Beregningsutvalget.