NOU 2011: 5

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2011

Til innholdsfortegnelse

1 Lønnsutviklingen i senere år

  • Veksten i gjennomsnittlig årslønn fra 2009 til 2010 for lønnstakere under ett er av Beregningsutvalget foreløpig anslått til 3¾ prosent.

  • Årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 3,7 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 3,5 prosent. I helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,7 prosent på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene og på oppdrag fra Beregningsutvalget, beregnet lønnsveksten til 3,1 prosent.

  • Utvalget anslår gjennomsnittlig lønnsoverheng1 til 2011 til 1,9 prosent. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn til 2010. Gjennomsnittlig overheng i årene 2008 til 2010 var på 1,8 prosent. For industriarbeidere er overhenget beregnet til 1,2 prosent og for industrifunksjonærer til 1,9 prosent. Overhenget for ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen og i finanstjenester er beregnet til 1,2 prosent. For ansatte i staten og kommunene er overhenget beregnet til henholdsvis 2,3 prosent og 2,4 prosent. I Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er overhenget beregnet til 0,9 prosent. I helseforetakene er overhenget til 2011 beregnet til 1,7 på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale og til 2,2 prosent på grunnlag av Statistisk sentralbyrås lønnsstatistikk for helseforetakene.

  • Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsområdene. Endringene var ikke større enn det en vanligvis ser fra det ene året til det andre. Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt. I tiårsperioden fra 2001 til 2010 var det en tilnærming eller stabilitet mellom kvinners og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av ansatte i finanstjenester.

  • Lønnsstatistikk for alle ansatte, viser at lønnsforskjellen samlet sett mellom kvinner og menn (både heltid og deltid) ble redusert fra 2009 til 2010. Kvinners gjennomsnittlige lønn utgjorde 85,0 prosent av menns i 2010 mot 84,7 prosent i 2009. For heltidsansatte utgjorde kvinners lønn 87,2 prosent av menns i 2010, mot 86,7 prosent året før.

  • Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører i næringsvirksomhet steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall på 1,1 prosent året før. For ledere av små foretak var lønnsveksten 3,1 prosent eller 0,6 prosentpoeng høyere enn året før.

  • Toppledere i offentlig sektor økte gjennomsnittslønnen med 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot 6,6 prosent året før. Statistikken omfatter øverste administrative leder i kommuner og fylkeskommuner, øverste leder i etater, direktorater, forvaltningen m.v. i staten og administrerende direktører i helseforetakene.

  • Fra 1997 til 2010 økte de 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10) sin andel av samlet lønnssum med 1,4 prosentpoeng til 19,5 prosent, og desil 9 økte sin andel med 0,4 prosentpoeng til 12,9 prosent. Lønnstakergrupper med lavere og midlere lønninger har fått sin andel redusert i denne perioden.

  • Områder med lavere lønn enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området har tradisjonelt vært definert som lavtlønnsområder. Med denne grensen var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2010. Andelen har samlet vært ganske stabil over tid, men har gått noe ned for kvinner.

1.1 Lønnsutviklingen for hovedgrupper av lønnstakere

Beregningsutvalget legger i dette kapitlet fram statistikk og beregninger for lønnsutviklingen fra 2009 til 2010 for hovedgrupper av lønnstakere. Det gis dessuten anslag på lønnsoverhenget til 2011 for ulike grupper. I kapitlet gis det også en oversikt over lønnstilleggene i 2010 i en del tariffområder. En mer detaljert oversikt over resultatene av lønnsoppgjørene i 2010 gis i vedlegg 1.

Ved avslutningen av arbeidet med denne rapporten forelå det forhandlingsresultater i det sentrale oppgjøret i 2011 mellom LO og NHO og mellom YS og NHO. I avsnitt 1.2 er forhandlingsresultatet for en del bransjer omtalt. Utvalget kommer nærmere tilbake til resultatene av lønnsoppgjøret i flere områder i junirapporten.

Årslønnsvekst for hovedgrupper

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i NHO-bedrifter er beregnet til 3,6 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer. Gjennomsnittlig lønnsvekst i dette området var 4,1 prosent. Årslønnsveksten i HSH-bedrifter i varehandelen er beregnet til 3,6 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 5,9 prosent. Økte bonusutbetalinger trakk lønnsveksten opp. For ansatte i staten og i kommunene er lønnsveksten beregnet til henholdsvis 4,5 prosent og 3,7 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging av beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng. Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 3,5 prosent. I helseforetakene er lønnsveksten beregnet til 3,7 prosent på grunnlag av Spekters lønnsdatamateriale. Statistisk sentralbyrå har på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene og på oppdrag fra Beregningsutvalget, beregnet lønnsveksten til 3,1 prosent. Videre har Statistisk sentralbyrås på grunnlag av lønnsstatistikk for helseforetakene og den kvartalsvise lønnsindeksen beregnet årslønnsveksten til 1,6 prosent fra 2009 til 2010. Forskjellen mellom dette tallet og de andre beregningene skyldes ulik periodisering av lønnsveksten gjennom året, bl.a. av lønnstilleggene for Akademikernes medlemsgrupper i 2010, se avsnitt 1.2.7 for nærmere omtale.

I rapportene i 2010 ble det sagt at lønnsutviklingen i 2009 i enkelte områder kan se ut til å være påvirket av andre forhold enn tillegg ved tariffoppgjørene, bl.a. var det store sysselsettingsendringer fra 2008 til 2009 i noen næringer/sektorer som følge av finanskrisen. Utvalget har sett på om endringer i sysselsettingen etter kjønn, etter alder, etter næring/bransje, etter utdanningsgrupper, etter stillingsgrupper og arbeidsinnvandring enkeltvis har påvirket lønnsutviklingen fra 2008 til 2009 i de store forhandlingsområdene. Utvalget konkluderer med at sysselsettingsendringene med et par unntak i liten grad påvirket lønnsutviklingen. For industrifunksjonærgruppen i NHO-bedrifter var det en sterk nedgang (ca 10 prosent) i antall sysselsatte over 60 år som isolert sett trakk lønnsveksten ned med 0,4 prosentpoeng. I helseforetakene var det en stor vekst i antall lege- og psykologårsverk fra 2008 til 2009, som bidro med om lag ½ prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2008 til 2009.

Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) i sine næringsstatistikker, se boks 1.2. Det er nå publisert lønnsstatistikk etter den nye standarden for september/oktober i årene 2008 til 2010. For enkelte områder i tabell 1.1 innebærer dette et brudd i tidsserien mellom 2008 og 2009.

Tabell 1.1 viser at årslønnsveksten tok seg opp fra 2001 til 2002. Sett bort fra finanstjenester var det jevnt over avtakende lønnsvekst i årene 2003 til 2005. I 2006 tok lønnsveksten seg noe opp igjen og varierte mellom 2,6 og 5,6 prosent. I 2007 og 2008 tok lønnsveksten seg ytterligere opp. I områdene i tabell 1.1 varierte lønnsveksten i disse årene fra 3,6 til 6,7 prosent. Unntaket er finanstjenester der høye bonusutbetalinger i 2008 trakk opp lønnsveksten til 9,2 prosent. I 2009 og 2010 falt samlet lønnsvekst. Lønnsveksten i enkelte år er påvirket av spesielle tillegg, for eksempel skolepakkene for undervisningspersonell fra 2000 til 2002 og ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten i 2010.

Boks 1.1 Lønnsbegreper og grunnlaget for beregning av årslønnsvekst

Beregningene av årslønn og lønnsvekst i tabell 1.1 bygger på lønnsstatistikk for de enkelte gruppene, og på opplysninger om lønnstillegg og reguleringstidspunkter i de enkelte år.

Beregningene er basert på oppgaver over time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg. Månedslønnen består av avtalt lønn, uregelmessige1 tillegg og bonuser. Derimot inngår ikke fordel ved opsjoner og fordel ved aksjer til underkurs.

Beregningene inneholder de samme lønnskomponentene for alle grupper. Noen av lønnskomponentene som inngår, kan være bransjespesifikke tillegg, slik som f.eks. skifttillegg og ulempetillegg.

For gruppene/tariffområdene i tabell 1.1 beregnes årslønn for alle grupper ved å ta utgangspunkt i lønnsstatistikken for inneværende år og året før. For de fleste er tellingstidspunktet per oktober. En kan dermed anslå økningen i månedslønnen siden oktober året før. Økningen i månedslønnen over denne 12-månedersperioden deles i tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning. Tariffmessig lønnsøkning anslås på grunnlag av tariffavtaler og kan fordeles på bestemte tidspunkter i 12-månedersperioden. Lønnsglidningen, som beregnes som en restpost, blir fordelt på ett eller flere tidspunkter for de ulike gruppene, bl.a. ut fra kunnskap om virkningstidspunkt for lokalt avtalte tillegg. Under forutsetning av at det ikke gis sentrale tillegg på slutten av året eller det foreligger andre opplysninger om lønnsutviklingen, legger utvalget til grunn at lønnsnivået på tellingspunktet for lønnsstatistikken holder seg på samme nivå ut året. Deretter kan en beregne et gjennomsnittlig lønnsnivå for det aktuelle året.

1 Uregelmessige tillegg omfatter bl.a. tillegg for ubekvem arbeidstid, utkallingstillegg, skifttillegg, smusstillegg, offshoretillegg og andre tillegg som følge av arbeidets art. Uregelmessige tillegg er som regel knyttet til spesielle arbeidsoppgaver eller arbeidstider.

Tabell 1.1 Årslønnsvekst fra året før i prosent for noen store forhandlingsområder. Per årsverk.

NHO-bedrifter i industrien

      KommuneansatteSpekterbedrifter
Industri i altIndustri-arbeidereIndustri-funksjonærer1HSH- bedrifter i varehandel2Finanstjenester3StatsansatteKommuneansatte i alt4Undervisnings-personell5Helseforetakene (Spekter)9Helsefortakene (SSB)9Øvrige bedrifter
20015,14,95,34,84,74,23,57,8---
20025,65,06,15,06,25,96,08,25,3-5,5
20034,03,54,64,44,54,34,45,47,0-3,8
20043,83,63,83,5 4,03,73,863,23,0-3,4
20054,03,4 4,3 3,97,73,4 3,43,03,3-3,6
20064,33,6 4,6 4,25,64,5 3,92,63,73,0 4,8
20075,35,5 5,7 5,05,25,14,83,64,96,85,3
20086,15,7 6,3 4,49,26,76,7 5,7 6,55,16,2
20094,273,974,571,870,474,4 4,6 4,45,14,94,0
20104,13,6 4,3 3,65,94,5103,7 3,6 3,73,13,5
2000-200524,622,126,523,429,323,422,930,7---
Gj. sn. per år4,54,14,84,35,34,34,25,5---
2005-201026,424,428,120,529,027,826,021,526,325,026,2
Gj. sn. per år4,84,55,13,85,25,04,74,04,84,64,8
Årslønn 2010, per årsverk466 700378 600580 000-- 450 300 398 500445 700445 700-424 000
Årslønn 2010, heltidsansatte---397 200556 000----458 800-
Antall årsverk 2010165 40096 10069 30084 000830 5008 135 000353 00089 60085 100-42 100

1 For industrifunksjonærer er lønnsveksttallene for heltidsansatte i 2001, men per årsverk i årene etterpå.

2 Lønnsveksttallene er for heltidsansatte.

3 Forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring. Lønnsveksttallene er for heltidsansatte. Bortsett fra 2009 trakk bonusutbetalinger opp lønnsveksten i perioden 2005-2010, se nærmere omtale i avsnitt 1.2.5.

4 Omfatter ansatte i kommunene, fylkeskommunene og andre virksomheter som er medlemmer i KS, herunder bedriftsmedlemmer. Fram til 2005 er Oslo kommune ikke inkludert.

5 Undervisningspersonell ble en del av det kommunale tariffområdet fra 1. mai 2004, mens det tidligere var en del av det statlige tariffområdet. I 2004 og 2005 omfattet tallene undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse og ekskl. Oslo kommune. Fra 2006 er Oslo kommune inkludert.

6 Fra og med 2004 omfatter tallene også stillinger med hovedsakelig lokal lønnsdannelse og undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse.

7 Lønnsveksten fra og med 2008 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i boks 1.2.

8 Heltidsansatte

9 Forskjellen mellom Spekter og SSB i de enkelte år skyldes i hovedsak ulik periodisering av lønnsveksten, se avsnitt 1.2.7.

10 Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og 0,3 prosentpoeng som skyldes omlegging av beregningsmetode.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.2 Ny standard for næringsgruppering

Statistisk sentralbyrå har tatt i bruk en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) i sine næringsstatistikker. Den nye standarden gir en oppdatert beskrivelse av aktivitetene i næringslivet og offentlig sektor. De største endringene i grupperingen av virksomheter har skjedd i tjenesteytende næringer.

Standarden samsvarer med EU sin nye standard NACE Rev. 2. Dette bidrar til sammenlignbarhet på tvers av landegrensene. Den nye næringsstandarden er tatt i bruk i alle europeiske land.

Standarden bestemmer hvordan enheter som danner grunnlag for statistikken grupperes sammen, og hvordan næringer avgrenses. Samtidig legger den en del føringer på hvilke næringsgrupper det publiseres statistikk for.

Noen vesentlige endringer i standarden er:

  • Reparasjon og installasjon av industrimaskiner skilles ut som egen næring under industri

  • Forlagsvirksomhet flyttes fra industri til informasjon og kommunikasjon

  • Utvikling av byggeprosjekter (boligbyggelag og utvikling og salg av egen fast eiendom) blir en del av bygge- og anleggsvirksomheten

  • Bensinstasjonene blir en del av detaljhandelen

  • Informasjon og kommunikasjon er skilt ut som et eget næringshovedområde

  • Reparasjon av datamaskiner, husholdningsvarer og varer til personlig bruk er samlet i egen næring

  • Det etableres flere nye hovednæringsområder innenfor tjenesteytende næringer: IKT, Vannforsyning, avløps- og renovasjon, Eiendomsdrift og Kultur og underholdning

Den nye standarden har 18 næringsområder i privat sektor mot 14 tidligere.

I lønnsstatistikken har SSB publisert tre årganger av alle tall som berøres av omleggingen, både 2008, 2009 og 2010. Tall lengre tilbake finnes bare etter gammel standard i den årlige lønnsstatistikken.

I første omgang var det bare lønnskapitlet i Beregningsutvalget som ble direkte berørt av omleggingen, og i tabell 1.1 i første rekke industri og varehandel.

Nasjonalregnskapet publiserer sitt endelige årsregnskap for 2009 etter ny standard i 2011 med tidsserie tilbake til 1970. Kvartalsvis nasjonalregnskap publiseres med ny standard fra og med 3. kvartal 2011 med tidsserie tilbake til 1978.

I tabell 1.1 er staten, kommunene og helseforetakene uberørt av omleggingen. Det samme gjelder bedrifter utenom helseforetakene i Spekter-området. Finanstjenester er også i liten grad berørt.

Boks 1.3 Strukturendringer

Lønnsutviklingen for en gruppe kan være påvirket av flere forhold som f. eks. endring i kvalifikasjoner/utdanning blant arbeidstakerne, endringer i stillingsstruktur, forskyvninger i timeverkene mellom bransjer/bedrifter med ulikt lønnsnivå, endret omfang av skiftarbeid eller endringer i sammensetningen av arbeidsstyrken (f. eks. endringer i sysselsettingen etter aldersgrupper og endringer i andelen menn/kvinner). Utvalget vil peke på at en bør være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner om forskjeller i lønnsutviklingen mellom ulike grupper/næringer fordi strukturendringer kan virke forskjellig. Særlig gjelder dette over en så lang tidsperiode som i tabell 1.1.

I de siste årene fram til og med 2. kvartal 2008 var det en sterk økning i sysselsettingen, bl.a. av unge arbeidstakere 15-24 år. Det har også vært sterk økning i arbeidsinnvandringen. Disse endringene i sysselsettingen kan bidra til å trekke gjennomsnittlig lønnsvekst ned. I perioder med stagnasjon eller med nedgang i sysselsettingen som det var i enkelte næringer fra 2008 til 2009, kan effekten være motsatt ved at andelen yngre arbeidstakere og arbeidsinnvandrere blir redusert. I tillegg kan bortfall av virksomheter ha betydning.

Tabell 1.2 viser beregnet gjennomsnittlig lønnsutvikling for alle grupper og for tre hovedsektorer:

  • ansatte i industrien

  • ansatte i varehandel

  • ansatte i offentlig forvaltning

Vekst i gjennomsnittlig årslønn fra 2009 til 2010 for lønnstakere under ett er av Beregningsutvalget foreløpig anslått til 3¾ prosent. Utvalget vil se nærmere på dette anslaget fram mot junirapporten. SSB har på grunnlag av lønnsstatistikk (strukturstatistikk) for alle ansatte som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene, og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen som viser lønnsveksten gjennom året, beregnet veksten til 3,5 prosent. Ulik periodisering av lønnsveksten gjennom året synes å være hovedforklaringen på forskjellen mellom utvalget og SSB. Utvalget gir også tall for lønnsveksten for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Vekst i gjennomsnittlig årslønn samlet for denne gruppen anslår utvalget til 4 prosent fra 2009 til 2010. Denne beregningen omfatter gruppene i tabell 1.1, enkelte grupper2 i vedleggstabell 4.12 og fra avsnitt 1.2.2. Til sammen utgjør disse gruppene om lag 60 prosent av alle lønnstakerårsverk i 2010.

Det brukes litt forskjellige beregningsprinsipper for beregning av årslønnsvekst i forhandlingsområdene i tabell 1.1 og i SSBs årslønnsberegninger for næringsområder. Innholdet i lønnsbegrepet er imidlertid det samme og begge tar utgangspunkt i to årganger av lønnsstatistikken. Beregningsprinsippene for forhandlingsområdene er beskrevet i boks 1.1. Fordelingen av total lønnsøkning mellom to årganger av lønnsstatistikken bygger på kunnskap om virkningstidspunkter for tarifftillegg (f. eks. 1. april eller 1. mai) og forutsetninger om når annen lønnsøkning (lønnsglidningen) kommer. I SSBs beregninger er det utviklingen i den kvartalsvise lønnsindeksen for avtalt lønn som gir fordelingen av lønnsøkningen gjennom året. Uregelmessige tillegg og bonus legges inn som en flat størrelse for hver måned.

Lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen opererer med utbetalt/avtalt lønn og ikke påløpt. Det kan føre til at lønnsøkning/tarifftillegg i den kvartalsvise lønnsindeksen blir registrert med et annet virkningstidspunkt enn det faktiske som er det som legges inn i beregningene for tariffområder. Dette synes å være hovedforklaringen på at beregningsoppleggene kan gi forskjellig lønnsvekst i et bestemt år for et område. Sett over flere år vil imidlertid forskjellen forsvinne.

Tabell 1.2 viser lønnsutviklingen for industrien totalt. Om lag ¾ av sysselsettingen i industrien er i NHO-bedrifter.

Tabell 1.2 Årslønnsvekst1 fra året før i prosent for alle grupper og for tre hovedsektorer i økonomien.

Alle grupper2

Industrien

Varehandel3

Offentlig forvaltning4

2001

4,8

4,5

5,2

4,5

2002

5,7

5,8

4,4

6,4

2003

4,5

4,5

4,6

5,1

2004

3,5

3,6

3,9

3,6

2005

3,3

3,6

3,7

3,4

2006

4,1

3,9

3,4

4,0

2007

5,4

4,9

5,9

4,9

2008

6,3

6,6

4,3

6,7

2009

4,25

4,26

3,06

4,6

2010

3,57

2,9

2,9

3,8/3,9

2000-2010

55,7

54,5

49,8

58,4

Gj. sn. per år

4,5

4,4

4,1

4,7

2005-2010

25,8

24,6

21,0

26,5

Gj. sn. per år

4,7

4,5

3,9

4,8

Årslønn 2010, per årsverk

434 900

434 000

392 000

417 700

Årslønn 2010, heltidsansatte

451 4008

437 5008

419 5008

428 300

1 Lønnsveksten er per årsverk i hele tiårsperioden for «alle grupper» og offentlig forvaltning. For varehandel og for alle bedrifter i industrien er lønnsveksten for heltidsansatte fram til og med 2009, men per årsverk i 2010.

2 I årene 2003 til 2009 er årslønnsveksten beregnet med utgangspunkt i nasjonalregnskapet på grunnlag av det lønnsbegrepet som brukes i utvalgets rapporter, dvs. fast avtalt lønn, inkl. faste tillegg, uregelmessige tillegg og bonuser. Overtidsgodtgjørelse, naturalytelser og ansatte på langtidssykefravær (over 16 dager) er holdt utenom. Utenlandske sjøfolk på norske skip, vernepliktige rekrutter og lønnstakere i primærnæringene ble holdt utenom i perioden 2003-2007. Fra 2009 til 2010 er samlet lønnsvekst beregnet på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk (strukturstatistikk) for alle ansatte som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene, og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen som viser lønnsveksten gjennom året.

3 Inklusive motorkjøretøytjenester.

4 Omfatter det kommunale og det statlige tariffområdet og de statlig eide helseforetakene. I beregningen av samlet årslønnsvekst i offentlig forvaltning er Spekters tall for årslønnsveksten i helseforetakene lagt til grunn fram til og med 2009. For 2010 er årslønnsveksten 3,9 prosent i offentlig forvaltning med Spekters og 3,8 prosent med SSBs tall for årslønnsveksten i helseforetakene, se tabell 1.1.

5 Nedjustert fra 4,5 prosent i utvalgets junirapport i 2010.

6 Lønnsveksten fra og med 2008 til 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Omtale av ny næringsstandard er gitt i boks 1.2.

7 Utvalget anslår lønnsveksten foreløpig til 3¾ prosent fra 2009 til 2010.

8 Beregnet på grunnlag av SSBs lønnsstatistikk for alle ansatte, som er en sammenstilling av de næringsvise lønnsstatistikkene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

I tabell 1.3 er årslønnsveksten i årene 2006-2010 for hovedgruppene i tabell 1.1 splittet opp i bidrag fra overheng, bidrag fra sentralt fastlagte tarifftillegg og bidrag fra lønnsglidning gjennom året. Normalt betyr lønnsglidningen mer for årslønnsveksten enn det som framgår av tabell 1.3 for alle forhandlingsområdene. Dette skyldes at lønnsglidningen i beregningsåret påvirker størrelsen på overhenget til neste år. Samme betraktning gjelder også for tarifftilleggene. For ansatte i staten og i kommunene har bidraget fra lønnsglidningen i perioden ligget i størrelsesorden 0,3-1 prosentpoeng i året. For gruppene i privat sektor har den til og med 2008 variert mellom 1 og vel 3 prosentpoeng unntatt for ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikring (finanstjenester) i 2008 og 2010. I disse årene var lønnsglidningen særlig høy i finanstjenester, noe som skyldtes store bonusutbetalinger. I 2009 var det et negativt bidrag fra lønnsglidningen i HSH-bedrifter og i finanstjenester. For store grupper industrifunksjonærer avtales ikke sentrale tillegg. For disse avtales stort sett alle tillegg lokalt, slik at lønnsveksten kan defineres som lønnsglidning.

Tabell 1.3 Årslønnsvekst fra året før i prosent dekomponert i overheng, tarifftillegg og lønnsglidning.

2006

2007

2008

2009

2010

Gj.sn. 2006-10

Industriarbeidere i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

3,6

5,5

5,7

3,91

3,61

Herav:

- Overheng

1,0

1,4

1,8

1,8

1,0

- Tarifftillegg

0,9

1,3

1,3

0,5

1,0

- Lønnsglidning

1,7

2,8

2,6

1,6

1,6

2,1

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter:

Årslønnsvekst

4,6

5,7

6,3

4,51

4,31

Herav:

- Overheng

1,6

2,0

2,5

2,02

1,7

- Lønnsglidning

3,0

3,7

3,8

2,5

2,6

3,1

HSH-bedrifter i varehandel:

Årslønnsvekst

4,2

5,0

4,4

1,81

3,61

Herav:

- Overheng

1,1

1,2

1,6

0,9

0,7

- Tarifftillegg

0,9

1,2

1,3

0,6

0,7

- Garantitillegg

0,2

0,3

0,4

0,4

0,3

- Lønnsglidning

2,0

2,3

1,1

÷0,1

1,9

1,4

Finanstjenester:

Årslønnsvekst

5,6

5,2

9,2

0,41

5,91

Herav:

- Overheng

1,1

1,4

1,3

2,0

1,0

- Tarifftillegg

0,8

0,9

2,5

0,5

1,0

- Lønnsglidning

3,7

2,9

5,4

÷1,9

3,9

2,8

Statsansatte:

Årslønnsvekst

4,5

5,1

6,7

4,4

4,5

Herav:

- Overheng

0,7

2,9

1,4

3,4

0,95

- Tarifftillegg

3,0

1,5

4,2

0,4

2,3

- Ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten

0,6

- Lønnsglidning

0,8

0,6

1,0

0,5

0,7

0,7

Kommuneansatte3:

Årslønnsvekst

3,9

4,8

6,7

4,6

3,7

Herav:

- Overheng

0,4

1,6

1,4

2,4

1,1

- Tarifftillegg

3,0

2,5

4,3

1,8

2,1

- Lønnsglidning

0,5

0,7

1,0

0,4

0,5

0,6

Undervisningspersonell i kommunene4:

Årslønnsvekst

2,6

3,6

5,7

4,4

3,6

Herav:

- Overheng

0,4

1,1

1,2

2,2

1,0

- Tarifftillegg

2,4

2,6

4,2

2,2

2,3

- Lønnsglidning

÷0,2

÷0,1

0,3

÷0,1

0,3

0

Spekter, helseforetakene:

Årslønnsvekst

3,7

4,9

6,5

5,1

3,76

Herav:

- Overheng

0,9

1,7

1,4

3,6

2,0

- Tarifftillegg

2,5

3,0

4,3

1,2

1,5

- Lønnsglidning

0,3

0,2

0,8

0,3

0,2

0,4

Spekter, øvrige virksomheter:

Årslønnsvekst

4,8

5,3

6,2

4,0

3,5

Herav:

- Overheng

1,1

1,5

1,3

1,6

0,9

- Tarifftillegg

2,7

3,2

4,6

2,0

2,4

- Lønnsglidning

1,0

0,6

0,3

0,4

0,2

0,5

1 Lønnsveksten i 2009 og 2010 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien.

2 Overhenget til 2009 ble endret fra 2,5 til 2,0 prosent som følge av ny næringsstandard.

3 Inklusive Oslo kommune og undervisningspersonell i kommunesektoren.

4 Undervisningspersonell med i hovedsak sentral lønnsdannelse. Inklusiv Oslo kommune.

5 Omlegging av beregningsmetode drar opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4,

6 Tallet er beregnet av Spekter. Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Beregningsutvalget beregnet årslønnsveksten til 3,1 prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS, Spekter og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

1.2 Lønnsutviklingen i enkelte tariffområder

1.2.1 Lønnsutviklingen for industriarbeidere i LO-NHO-området

For industriarbeidere steg lønn per årsverk (både heltid og deltid) med 3,6 prosent fra 2009 til 2010, mot 3,9 prosent året før.

Lønnsoverheng og tarifftillegg bidro til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2 prosentpoeng, mot 2,3 prosentpoeng året før. Bidraget til årslønnsveksten fra lønnsglidningen i løpet av 2010 er beregnet til 1,6 prosentpoeng, det samme som året før.

Tabell 1.5 viser lønnsveksten mellom måletidspunkt 1. oktober til 1. oktober hvert år og fordelt på tarifftillegg og lønnsglidning. Fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var lønnsveksten 3,9 prosent for industriarbeidere. Våren 2010 ble det gjennomført forbundsvise tariffoppgjør med ulike virkningstidspunkter. Gjennomsnittlig nivåøkning av tariffmessige tillegg er beregnet til 1,5 prosent og inkluderer generelle tillegg, lavlønnstillegg, likelønnstillegg og anslåtte endringer i minstelønnsatser, skifttillegg etc. Målt fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 er lønnsglidningen i perioden beregnet til 2,4 prosentpoeng.

Lønnsveksten for industriarbeidere i LO-NHO-området er basert på opplysninger om lønn og antall årsverk knyttet til om lag 50 tariffområder og disse tariffområdene er vektet sammen for arbeidere innenfor industri. Totalt utgjør gruppen om lag 40 prosent av alle arbeidere i NHO-området. De senere årene har sysselsettingen variert mer mellom bransjer/yrker enn tidligere og dette har påvirket gjennomsnittlig lønnsvekst.

For hvert tariffområde bestemmes lønnsveksten av endring i grunnlønn, gjennomsnittlig bonus (over et helt år) og gjennomsnittlig skifttillegg og andre tillegg som er klassifisert som uregelmessige tillegg. Det lønnsstatistikken registrerer som utbetalt bonus for et år, kan være opptjent året før. I innrapporteringen fra bedriftene kan fordelingen på de enkelte lønnskomponentene variere. Mens utviklingen i bonus og uregelmessige tillegg påvirket den gjennomsnittlige lønnsveksten i svært liten grad fra 2008 til 2009, bidro bonus svakt negativt fra 2009 til 2010, mens uregelmessige tillegg bidro til høyere lønn.

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter.

Figur 1.1 Lønnsglidningen som andel av total lønnsvekst fra 1. oktober til 1. oktober for industriarbeidere i NHO-bedrifter.

Kilde: NHO.

2009 var et år med store endringer i sysselsetting mellom bransjer eller avtaleområder. Isolert bidro slike endringer med 0,2 prosentpoeng til veksten fra 2008 til 2009, mens denne effekten fra 2009 til 2010 bidro med 0,1 prosentpoeng.

For industriarbeidere var lønnsoverhenget inn i 2011 1,2 prosent. De avtalte tilleggene i det sentrale lønnsoppgjøret er beregnet å gi en gjennomsnittlig nivåheving på 1,1 prosent fra 1. april 2011. Dette bidrar til årslønnsveksten fra 2010 til 2011 med vel 0,8 prosentpoeng. I disse beregningene er det tatt hensyn til generelt tillegg, lavlønnstillegg og automatiske virkninger av uregelmessige tillegg som skift etc. Før bidrag fra lønnsglidning i 2011 er lønnsveksten for industriarbeidere beregnet til vel 2,0 prosent fra 2010 til 2011.

I 2010 ble det avtalt en del nye automatiske reguleringer som finner sted i 2011. Disse bestemmelsene er utformet i ulike varianter og erstatter i noen grad tidligere ordninger. Denne type lønnsvekst har tidligere vesentlig framkommet som lønnsglidning. I 2010 bidro lønnsglidningen med 1,6 prosentpoeng til årslønnsveksten.

Tabell 1.4 Gjennomsnittlige tarifftillegg for industriarbeidere, (inklusive den direkte effekten av skifttillegg og andre tillegg knyttet til arbeidets art).

Våren/sommeren 1998:1

432 øre/time

3,7 prosent

Per 1. april 1999:

28 øre/time

0,3 prosent

Per 9. mai 2000:

220 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2001:

148 øre/time

1,1 prosent

Våren 2002:1

386 øre/time

2,8 prosent

Per 1. april 2003:

80 øre/time

0,5 prosent

Våren 2004:1

168 øre/time

1,1 prosent

Per 1. april 2005:

106 øre/time

0,7 prosent

Våren 2006:1

207 øre/time

1,3 prosent

Per 1. april 2007:

273 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2008:2

289 øre/time

1,7 prosent

Per 1. april 2009:

112 øre/time

0,6 prosent

Våren 2010:1

282 øre/time

1,5 prosent

Per 1. april 2011:2

219 øre/time

1,1 prosent

1 Gjennomsnittstallet er summen av alle nivåmessige tillegg gitt i de forbundsvise områdene inklusive generelle tillegg, lavlønnstillegg, fagarbeidertillegg, ansiennitetstillegg, minstelønnsatser, skifttillegg etc. De fleste forbundsvise tarifftilleggene ble gitt med ulik virkningstidspunkt mellom 1. april til 1. juni.

2 Utslaget av generelt tillegg, lavlønnstillegg og forbundsvise tilpasninger.

Kilde: NHO.

Tabell 1.5 Tariffmessig lønnsøkning og lønnsglidning for industriarbeidere basert på timefortjenester1 omregnet til 37,5 t/uke. Endring i prosent fra tilsvarende periode året før.

Lønnsøkning per time

Herav:

Lønnsglidning som prosentandel av total lønnsøkning

Tarifftillegg

Lønnsglidning2

2000

4,5

1,2

3,3

73

2001

4,9

1,5

3,4

69

1. okt

4,3

1,1

3,2

74

2002

5,0

2,4

2,6

52

1. okt

5,9

2,8

3,1

53

2003

3,5

0,9

2,6

74

1. okt

3,3

0,5

2,8

85

2004

3,6

0,9

2,7

75

1. okt

3,4

1,1

2,3

68

2005

3,4

0,9

2,5

74

1. okt

3,4

0,7

2,7

79

2006

3,6

0,9

2,7

75

1. okt

4,0

1,3

2,7

68

2007

5,5

1,7

3,8

69

1. okt

5,9

1,7

4,2

71

2008

5,7

1,7

4,0

70

1. okt

5,8

1,7

4,1

71

2009

3,9

0,5

3,4

87

1. okt

3,2

0,6

2,6

81

2010

3,6

1,2

2,4

67

1. okt

3,9

1,5

2,4

61

1 Beregningsgrunnlaget: Gjennomsnittlig timefortjeneste ekskl. overtidstillegg, betaling for helligdager, feriepenger o.l. Omregning av timefortjenestene til felles ukebasis har betydning bare når det er vesentlige endringer i arbeidstiden.

2 Lønnsglidningen er basert på at hele lønnsveksten mellom tilsvarende registreringsperioder i to påfølgende år er dekomponert i tarifftillegg og lønnsglidning. Dette avviker fra dekomponeringen i tabell 1.3 hvor kalenderårslønnsveksten er dekomponert i lønnsoverheng (som består både av tarifftillegg og lønnsglidning), samt bidrag til kalenderårslønnsveksten fra henholdsvis tarifftillegg og lønnsglidning.

Kilde: Grunnlagsmaterialet til SSBs strukturstatistikk, NHO.

1.2.2 Lønnsutviklingen for andre arbeidergrupper i NHO-området

For arbeidere i byggevirksomhet var det en årslønnsvekst på 4,0 prosent fra 2009 til 2010, mot 3,9 prosent året før.

Arbeidere innenfor byggvirksomhet utgjør knapt 25 prosent av alle arbeidere i NHO-området og består av to hovedgrupper, arbeidere innenfor elektrofag (om lag 1/3) og andre byggfag (om lag 2/3) som tømrere, murere, grunnarbeid innenfor stein-, jord- og sementarbeid, bygge- og tømmermestere, heisfirmaer, malermestere, rørleggerbedrifter, kobber- og blikkenslagermestere etc.

Bak gjennomsnittstallene er det betydelige strukturelle effekter. Lønnsveksten i de to hovedgruppene avviker en del også i 2010, på samme måte som året før. Mens lønnsveksten i elektrofagene fra 2009 til 2010 var 5,1 prosent, som i stor grad skyldes sentrale tillegg og etterskuddsvise automatiske regulering/ garantiordning, er økningen innenfor andre byggfag 3,5 prosent.

Andre byggfag (d.v.s. utenom elektrofagene) er sannsynligvis den bransjen hvor effekten av finanskrisen har betydd mest i forhold til gjennomsnittlig lønnsvekst og strukturelle endringer. Gjennomsnittlig årslønnsvekst utjevner de store fluktuasjonene i lønnsvekstratene gjennom året. Endring i lønnsvekst for byggvirksomhet knyttet til finanskrisen og konjunkturene avspeiler seg klart dersom man måler lønn fra 1. oktober til 1. oktober. Mens arbeiderne innenfor denne gruppen hadde en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1. oktober 2007 til 1. oktober 2008 på 5,7 prosent (før finanskrisen), var veksten fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 1,8 prosent og fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 4,7 prosent.

Arbeidstakere som er med på to sammenlignbare tidspunkt, kan ha en annen lønnsvekst enn gjennomsnittlig lønnsvekst for alle arbeiderne over samme periode. Grunnen til at ikke alle er med i begge årene, kan være at noen er nytilsatt eller har sluttet i perioden, men det vil også være utskifting av bedrifter (særlig småbedrifter) i statistikkutvalget. Det er sannsynlig at disse forhold i særlig grad har påvirket lønnsutviklingen for byggfag (eksklusive elektrofagene) de siste årene. Detaljert lønnsinformasjon viser at en sterk netto sysselsettingsøkning trakk lønnsveksten ned både i 2007 og 2008 og i mindre grad i 2009. For 2010 er det motsatt. En reduksjon i netto sysselsetting bidrar til en vekst i gjennomsnittlig lønn. Dette fordi arbeidere som ikke er med i statistikken i 2010, men var med i 2009, hadde et noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittlig lønnsnivå i bransjen.

For byggarbeidere utenom elektrofagene ble det i 2010 gitt et generelt tillegg på 1 kr/time, et likelønnstillegg på 0,50 kr/time, samt økning av akkordsatser, offshoretillegg, minstelønnsatser etc. På grunn av streik har de fleste tarifftillegg virkning først fra 17. april. Før lønnsglidning ble lønnsveksten beregnet til 2 prosent, om lag som for året før. Det betyr at lønnsglidningen i 2010 bidro med 1,5 prosentpoeng til årslønnsveksten.

Bidraget fra lønnsglidningen i 2010 var for hele byggvirksomheten 2 prosentpoeng, mot om lag ¾ prosentpoeng året før.

Lønnsoverhenget inn i 2011 for arbeidere innenfor byggvirksomhet er beregnet til 1,5 prosent.

I mellomoppgjøret 2011 blir det innenfor fellesoverenskomsten for byggfag gitt et tarifftillegg på 2,00 kr/time fra 1. april 2011. Sammen med lønnsoverhenget gir dette en lønnsvekst på 2,2 prosent fra 2010 til 2011 før lønnsglidning. For den største delen av byggvirksomhet er det i 2010 avtalt at minstelønnsatser i 2011 skal heves, mens elektrobransjen har bransjevis garantiordning som vil slå ut i 2011.

Transportsektoren (arbeidere) i NHO-området omfatter blant annet rutebilsektoren, spedisjonsfirmaer, innenriks sjøfart, godstransport, og i noe mindre grad grossistbedrifter, oljeselskaper m.v. For arbeidere innenfor transportsektoren i NHO-området samlet, var det en årslønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,4 prosent, mot 4,5 prosent året før. Lønnsveksten fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 ble 3,6 prosent, hvorav 0,4 prosentpoeng er knyttet til uregelmessige tillegg som skift, turnus og andre tillegg knyttet til arbeidets art. Fra 1. oktober 2008 til 1. oktober 2009 var totalveksten 2,8 prosent.

Om lag 50 prosent av årsverkene i transportsektoren er avtaler med lokal forhandlingsrett.

I 2006 ble det i rutebilsektoren, som utgjør om lag 50 prosent av arbeiderne i transportsektoren i LO-NHO-området, inngått bransjeavtaler knyttet til nye eller reforhandlede kontrakter, som slår ut i lønnsvekst etter hvert som slike avtaler reforhandles fram til 2012. I overgangen har dette ført til en betydelig lønnsvekst for landtransport.

I bussbransjen ble det i det forbundsvise lønnsoppgjøret i 2010 gitt et generelt lønnstillegg på kr 1,50 per time fra 1. april 2010, samt kr 1 per time i sjåførtillegg og et likelønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. juli. Dessuten ble det gitt tillegg knyttet til fire kompetansenivåer innenfor bussbransjen.

Samlet for bussbransjen, inklusive både sjåfører med bussbransjeavtale og uten, var det en gjennomsnittlig årslønnsvekst fra 2009 til 2010 på 3,6 prosent, mens veksten fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 3,7 prosent.

I mellomoppgjøret i 2011 blir det gitt et gjennomsnittlig tarifftillegg som bidrar til årslønnsveksten med 1,3 prosentpoeng. I tillegg til et lønnsoverheng på 0,7 prosent gir dette en årslønnsvekst på 2 prosent fra 2010 til 2011 før andre lønns- og sysselsettingsmessige virkninger i løpet av 2011, blant annet virkninger via bussbransjeavtalen.

Arbeidere innenfor oljevirksomhet, offshore består av operatørarbeidere (om lag halvparten), oljeboring – og oljeservicearbeidere. Den siste gruppen utgjør en stadig større andel av totalgruppen for arbeidere. Ingeniører og sivilingeniører klassifiseres som funksjonærer og er ikke med i gruppen overfor. For offshorearbeidere samlet sett var det en økning i årslønn fra 2009 til 2010 på 4,5 prosent, inklusive avtalt lønn, bonusutbetalinger samt uregelmessige tillegg, mot 7 prosent året før.

Økningen i utbetalt lønn fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 4,4 prosent mot 4,9 prosent året før. Økning i antall utførte timer for personer med noe lavere lønnsnivå enn gjennomsnittet trakk lønnsveksten ned.

Gjennomsnittlig lønnsutvikling for arbeidere i oljesektoren, offshore fra 2008 til 2009, ble sterkt påvirket av sammenslåingen av Statoil/Hydro og påfølgende periodisering av lønnsutbetalinger og harmonisering av lønn i det nye selskapet, fordi det sammenslåtte selskapet omfatter en såpass stor andel av gruppen. I 2009 ble det registrert utbetalte bonuser som knytter seg til opptjening i perioden fra sammenslåingen av Statoil/Hydro i 4. kvartal 2007 frem til årsskiftet 2008/2009, mens det ikke ble utbetalt særlige bonuser i 2008. Dette forhold dro isolert årslønnsveksten fra 2008 til 2009 opp med om lag 3½ prosentpoeng for arbeidere innenfor oljebransjen totalt sett. Utbetalinger av bonuser før sammenslåingen i 2007 og lave bonuser i 2008 dro likeledes lønnsveksten fra 2007 til 2008 kraftig ned. I siste halvdel av 2008 ble det også gjennomført en harmonisering av lønnsnivå for like stillinger i det sammenslåtte selskapet (Statoil/Hydro). Fra 2009 til 2010 er denne tilpasningen praktisk talt gjennomført.

Tallmaterialet innebærer et lønnsoverheng for arbeidere i oljebransjen inn i 2011 på 0,9 prosent. En automatisk virkning av ansiennitetstillegg per 1. januar hvert år bidrar med minst ½ prosentpoeng til årslønnsveksten.

For hotell og restaurantvirksomhet var det en økning i årslønn fra 2009 til 2010 på 3,1 prosent, det samme som året før.

Gjennomsnittlig alder for ansatte i bransjen var i 2010 om lag 10 år lavere enn gjennomsnittsalderen for alle ansatte i NHO-bedrifter. Bransjen er preget av høy turnover. Vanligvis er bare om lag halvparten av de samme arbeidstakerne med i lønnsstatistikken fra et år til et annet. Strukturelle endringer i arbeidskraften mellom grupper og virkninger via høy turnover har trukket gjennomsnittlig lønnsvekst noe ned i alle de tre siste årene.

Generelt tillegg, lavlønnstillegg, likelønnstillegg og garantitillegg avtalt i 2010 utgjorde kr 4,02 per time. Med unntak av likelønnstillegg på kr. 0,50 per time som ble gitt fra 1. juli, var virkningstidspunktet 1. april. Sammen med lønnsoverhenget fra 2009, ga dette en lønnsvekst på 2,5 prosent fra 2009 til 2010. Lønnsglidningen i løpet av 2010 utgjorde vel ½ prosentpoeng, om lag det samme som året før.

Innenfor hotell og restaurant var lønnsoverhenget 1,0 prosent inn i 2011. Det ble gitt et garantitillegg på 1 kr/time fra 1. april 2011. I det sentrale lønnsoppgjøret 2011 blir det gitt et generelt tillegg på 2,00 kr/time og et lavlønnstillegg på 1 kr/time fra 1. april 2011. Sammen med lønnsoverhenget bidrar tarifftilleggene i 2011 til en årslønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3 prosent før eventuell lønnsglidning i 2011. Lønnsglidningen de tre siste årene har bidratt med om lag ½ prosentpoeng.

1.2.3 Lønnsutviklingen for funksjonærer i NHO-bedrifter

Industrifunksjonærene i NHO-bedrifter utgjør om lag 1/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter. Årslønnsvekst fra 2009 til 2010 ble 4,3 prosent, mot 4,5 prosent året før. Fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var lønnsveksten samlet for industrifunksjonærer 4,5 prosent, mot 4 prosent i tilsvarende periode året før.

Ny standard for næringsgruppering ble av SSB innført for alle sektorer fra 2009, med tilpasning bakover slik at 2008 og 2009 er sammenlignbare. Dette gjaldt også NHO-bedrifter. Om lag 10 prosent av funksjonærene i industri i NHO, vil i offisiell statistikk fra 2009 bli plassert utenfor industri i «Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting».

Av hensyn til kontinuiteten i forhold til beregninger av lønnsvekst for funksjonærer i industri, vil klassifiseringen for NHO-bedrifter i tariffsammenheng og i utvalgets rapportering, fortsatt avvike noe fra offentlig klassifisering på dette punkt. Virkningene blir omtalt i fotnotene i tabellene.

Lønnsveksten inneholder både endring i grunnlønn, bonus og uregelmessige tillegg som skift etc. Basert på data for hvilken måned lønnsreguleringen skjer innenfor de enkelte bransjegrupper, er årslønn beregnet ved at de ulike bransjene blir vektet sammen til industrifunksjonærer totalt og totalt for alle bransjer. Som i andre områder forutsettes ingen endringer etter registreringstidspunktet 1. oktober. Dette danner grunnlag for beregninger av årslønnsvekst. Også for funksjonærer kan det være ulike arbeidstidsordninger. Dette er det tatt hensyn til i den grad bedriftene har innberettet dette i datamaterialet.

Lønnsoverhenget for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter inn i 2011 er beregnet til 1,9 prosent, mot 1,7 prosent inn i 2010.

Funksjonærgrupper ellers i NHO-områder er ansatte innenfor bergverk, skogbruk, fiskeoppdrett, kraftforsyning, oljevirksomhet, bygge- og anleggsvirksomhet, samferdsel, forskning og undervisning, personlig og forretningsmessig tjenesteyting, hotell og restaurant og IKT – bedrifter. Disse utgjør til sammen om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-området ble 4,4 prosent fra 2009 til 2010. Spesiell periodisering av lønnstillegg (bonus) innenfor oljebransjen i 2007-2009 (se beskrivelse i NOU:2010:4) knyttet til sammenslåingen av Hydro/Statoil, innebærer at man ikke har reelle sammenlignbare lønnstall for året før inklusive olje. Uten olje økte samlet funksjonærlønn med 4 prosent fra 2008 til 2009.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for alle funksjonærer i NHO-bedrifter fra 1. oktober 2009 til 1. oktober 2010 var 4,7 prosent.

Tallene ovenfor inkluderer både tekniske og andre funksjonærgrupper inklusive lederstillinger. Ansatte med minstelønnsavtaler innenfor funksjonærgruppene i NHO-bedrifter, omfatter ikke mer enn anslagsvis 10 prosent av alle funksjonærene.

I tillegg til lønnsstatistikk for arbeidere og funksjonærer er det grupper innenfor håndverk, handel, helse, organisasjoner etc. hvor man ikke kan skille mellom arbeidere og funksjonærer. I tillegg utgjør bemanningsbedrifter, som omfatter mange forskjellige yrkesgrupper i klassifikasjonene, etter hvert en stor gruppe. Disse gruppene utgjør nå om lag 10 prosent av alle årsverk i NHO-bedrifter og er ikke med i forhandlingsstatistikken verken for arbeidere eller funksjonærene.

1.2.4 Lønnsutviklingen for industriarbeidere og industrifunksjonærer under ett i NHO- bedrifter (både heltid og deltid)

Ny internasjonal næringsklassifisering fra 2009 (jf. boks 1.2), hvor industrien er noe annerledes definert enn tidligere, påvirker også fordelingen av årsverk mellom arbeidere og funksjonærer i NHOs industribedrifter.

Endringen i styrkeforholdet mellom funksjonærer og arbeidere bør også reflekteres i totaltallet for lønnsvekst. Av mangel på sammenlignbare vekter benyttet man faste vekter mellom arbeidere og funksjonærer fra 2008 til 2009. Årsverksfordelingen mellom funksjonærer og arbeidere i NHOs medlemsregister gir ikke et fullgodt bilde av nivået og endringen man kan se i innkommet materiale fra 2009 til 2010, fordi det har vært raske skiftende sysselsettingsendringer mellom gruppene og registerfordelinger ligger noe tilbake i tid.

Fra 2009 til 2010 har man derfor basert fordelingen mellom arbeidere og funksjonærer på det utvalgsbaserte datamateriale som gir et mer oppdatert bilde av bevegelsene i funksjonær- og arbeiderandelene, selv om innsamlet materiale er et utvalg (60-70 %). Vektforholdet mellom arbeidere og funksjonærer er derfor revidert noe for 2009, men slik at 2009 og 2010 er metodisk like.

Det er store forskjeller i lønnsnivå og lønnsvekst for industriarbeidere og industrifunksjonærer. Tallene for industrifunksjonærer omfatter også ledere, både toppledere og mellomledere.

Funksjonærene har utgjort en økende del av antall ansatte (med unntak fra 2006 til 2007), noe som isolert har bidratt til en økning i samlet gjennomsnittslønn for funksjonærer og arbeidere i industrien.

Basert på lønnsvekst og lønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer i industrien, ny næringsklassifisering med en relativ fordeling av årsverk innenfor industrien med 43,5 prosent funksjonærårsverk og 56,5 prosent arbeiderårsverk i 2009 og 43,8 prosent funksjonærårsverk og 56,2 prosent arbeiderårsverk i 2010, er det beregnet en årslønnsvekst på 4,1 prosent for alle ansatte i NHOs industribedrifter fra 2009 til 2010, mot 4,2 prosent året før.

Ansatte som arbeider deltid er med i tallene og inngår som heltidsekvivalenter, på samme måte både for arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.6 vises fordelingen av industrisysselsettingen mellom arbeidere og funksjonærer basert på henholdsvis årsverk og lønnssum, ifølge lønnsopplysninger fra SSB og opplysninger fra NHOs statistikkregister.

Tabell 1.6 Fordeling av årsverk i NHOs statistikkregister og lønnssum basert på årslønnsnivå for henholdsvis arbeidere og funksjonærer. (Prosentandeler)

Arbeidere

Funksjonærer

Årsverk:

2000

59,6

40,4

2001

59,2

40,8

2002

59,1

40,9

2003

59,1

40,9

2004

58,8

41,2

2005

58,3

41,7

2006

57,7

42,3

2007

58,3

41,7

2008

58,0

42,0

20091

59,6

40,4

Rev.

20092

56,5

43,5

20102

56,2

43,8

Lønnssum:

2000

51,5

48,5

2001

51,0

49,0

2002

50,6

49,4

2003

50,4

49,6

2004

49,3

50,7

2005

48,6

51,4

2006

47,7

52,3

2007

48,2

51,8

2008

47,9

52,1

20091

49,2

50,8

Rev

20092

46,1

53,9

20102

45,6

54,4

1 Ny næringsklassifisering fra 2009 og brukt som faste vekter i veksten fra 2008 til 2009. Tallene i 2008 og bakover er ikke revidert med ny bedriftsvis næringsklassifisering. Tallrekkene ovenfor innebærer derfor et skift, knyttet til endring i industridefinisjonen fra 2009.

2 Endring i fordeling mellom funksjonærer og arbeidere basert på innkommet materiale. Veksten fra 2009 og 2010 er basert på denne. Beregning av lønnssum basert på revidert modell vil bli publisert når endelig statistikk er klar.

Kilde: NHO og SSB.

1.2.5 Lønnsutviklingen i andre områder i privat næringsvirksomhet

I hovedoppgjøret i bank og forsikring i 2010 ble det enighet mellom Finansforbundet og Finansnæringen Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringen Arbeidsgiverforening om at det fra 1. mai 2010 gis et generelt tillegg på 1,4 prosent på lønnsregulativet. Tillegget ble anslått til å bidra med 0,95 prosentpoeng til årslønnsveksten fra 2009 til 2010.

Ifølge lønnsstatistikken for 2010 økte den gjennomsnittlige månedslønnen for finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet3 bank og forsikring, med 5,9 prosent for heltidsansatte fra 1. september 2009 til 1. september 2010. Avtalt lønn steg med 4,2 prosent i det samme tidsrommet. Bonusutbetalingene bidro til å trekke opp lønnsveksten.

Bonus har de siste årene fram til 2009 utgjort en økende andel av månedslønnen. I 2003 og 2004 utgjorde bonus i gjennomsnitt om lag 3,5 prosent av månedslønnen i alt. Denne andelen vokste til 6,5 prosent i 2005, videre til 8,5 prosent i 2007 og til 11,9 prosent i 2008. I 2009 falt andelen til 7,2 prosent, men økte igjen til 8,8 prosent i 2010.

For finanstjenester har utvalget på grunnlag av lønnsstatistikken for 2009 og 2010 og lønnstilleggene i 2010, beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 til 5,9 prosent.

I varehandel ble det i hovedoppgjøret i 2010 på Landsoverenskomsten mellom Handel og Kontor og HSH gitt et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time og et ytterligere tillegg fra samme dato på kr 3,- per time på minstelønnssatsene i trinn 1-5. Det ble også gitt et lav- og likelønnstillegg fra 1. april på 0,50 per time til alle. Trinn 6 ble økt tilsvarende.

For tillegg på andre overenskomster i HSH-området samt overenskomster innen HUK-området, vises det til vedlegg 1.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2010 på kr 3,77 per time.

Ifølge lønnsstatistikken for 2010 steg den gjennomsnittlige månedslønnen for heltidsansatte i varehandelen under ett med 3,5 prosent fra 1. september 2009 til 1. september 2010. For alle heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen var veksten i månedslønnen 4,1 prosent i det samme tidsrommet.

På grunnlag av lønnsstatistikken for 2009 og 2010 og lønnstilleggene i 2010, har utvalget beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for alle heltidsansatte i HSH-bedrifter i varehandelen til 3,6 prosent.

For varehandelen totalt har SSB på grunnlag av lønnsstatistikken per 1. september 2009 og 2010 samt informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen, beregnet årslønnsveksten fra 2009 til 2010 til 2,9 prosent.

1.2.6 Lønnsutviklingen i offentlig sektor

Staten

Hovedoppgjøret i staten i 2010 gikk til mekling. Den 27. mai la Riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag som senere ble godkjent av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

  • Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2010. Tillegget var kr 7 100 per år i lønnstinn 1 stigende til kr 9 700 i lønnstrinnene 30 til 59. I lønnstrinnene 60 til 95 ble det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. Gjennomsnittlig tillegg per 1. mai 2010 ble beregnet til 2,3 prosent.

  • Det ble gjennomført sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent med virkning fra 1. juli 2010.

  • Det ble avsatt 0,8 prosent av lønnsrammen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2010. I tillegg kom midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng.

Tilleggene i 2010 bidro til årslønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,3 prosentpoeng.

Alle elementene i oppgjøret inklusive det generelle tillegget, hadde en likelønns- og lavlønnsprofil, se vedlegg 1 for nærmere omtale.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i det statlige tariffområdet beregnet til 4,5 prosent. Årslønnsveksten for det statlige tariffområdet inkluderer virkninger av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten med et bidrag på 0,6 prosentpoeng og omlegging til ny beregningsmetode som bidro med 0,3 prosentpoeng.

Lønnsveksten som følge av ny beregningsmetode har i hovedsak sammenheng med at den nye beregningsmetoden legger økningen i faste og variable tillegg inn fra 1. januar, mens de i den gamle ble registrert sammen med glidningen og vanligvis lagt inn om lag midt i året.

Kommunesektoren/KS-området

Hovedoppgjøret i KS-området i 2010 gikk til mekling. Den 27. mai ble det brudd i meklingen og det ble iverksatt streik. Den 9. juni møttes partene til ny mekling og meklingsmannen la fra et forslag som partene anbefalte og som senere er godkjent av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

  • Det ble gitt et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100,- fra 1. juli 2010. Tillegget ble gitt til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4.

  • Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2 000 til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning, og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4C. Tilleggene ble gitt med virkning fra 10. juni.

  • Det ble avsatt 1,1 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Forhandlingene skulle føres samlet, og slik at 0,85 prosent av lønnsmidlene ble gitt med virkning fra 1. august 2010 og 0,25 prosent av lønnsmidlene med virkning fra 1. januar 2011.

  • Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble regulert med de generelle tilleggene. Enkelte minstelønnssatser ble ytterligere hevet, mest for de med 10 års ansiennitet og mer.

  • Per 1. mai 2010 skal arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet4 ikke ha lavere grunnlønn enn kr 311 200. Beløpet skal deretter reguleres med den prosentvise endringen pr 1.5 av folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

Partene i de lokale forhandlingene skulle gi kvinner en andel av den avsatte potten som var større enn det fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa, se vedlegg 1 for nærmere omtale.

For stillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2010 til lønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,2 prosentpoeng.

For en del grupper i KS-området (kapittel 3 og 5) fastsettes lønnen gjennom lokale lønnsforhandlinger i den enkelte kommune og fylkeskommune uten noen sentral ramme. Virkningsdato for lønnstillegg er 1. mai med mindre annen dato avtales lokalt.

I Oslo kommune ble partene enige om et meklingsforslag som ga følgende tillegg:

  • Et generelt tillegg på kr 6 000 til og med lønnstrinn 32. Fra lønnstrinn 33 til og med lønnstrinn 53 var tillegget på kr 8 500. For lønnstrinn over dette ble det gitt et generelt tillegg på 1,8 prosent. Disse tilleggene ble gitt med virkning fra 1. mai 2010.

  • Det ble avsatt 0,3 prosent av lønnsmassen på årsbasis til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra 1. juni.

  • Det ble avsatt en pott på 0,6 prosent av lønnsmassen på årsbasis til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august.

Fordelingen av midlene både i de lokale forhandlingene og i de sentrale justeringene, skulle ha en likelønnsprofil.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for hele kommunesektoren, inkl. undervisningssektoren, Oslo kommune og diverse bedriftsmedlemmer, beregnet til 3,7 prosent.

Undervisningspersonell

Tilleggene ved lønnsoppgjøret i KS-området i 2010 er også gjeldende for ansatte i undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse (kap 4).

For undervisningsstillinger med hovedsakelig sentral lønnsdannelse bidro tarifftilleggene i KS-oppgjøret i 2010 til lønnsveksten fra 2009 til 2010 med 2,4 prosentpoeng.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og tarifftilleggene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 for undervisningsstillinger i hele kommunesektoren beregnet til 3,6 prosent.

1.2.7 Lønnsutviklingen i Spekter-området

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet og hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

For Spekter-Helse er det for LO, YS, noen av Unios forbund og Den norske legeforening de siste årene avtalt et nasjonalt nivå II (A2) der det forhandles mellom Spekter-Helse og de enkelte foreninger/forbund i hovedorganisasjonene om særskilte lønns- og arbeidsvilkår for den enkelte forenings medlemmer.

I hovedoppgjøret i 2010 ble det på A-nivå mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2010 på kr 1 950 per år. Det ble videre gitt en lav- og likelønnspott på kr 0,50 per time per ansatt fra 1. juli. Partene kunne i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten. For LO Stat og YS Spekter bidro de avtalte tilleggene på A-nivå med om lag 0,4 prosentpoeng til lønnsveksten fra 2009 til 2010.

Det ble videre ført forhandlinger i de enkelte virksomheter (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg. I gjennomsnitt bidro lokale tillegg avtalt på den enkelte virksomhet med om lag 1¾ prosentpoeng til lønnsveksten fra 2009 til 2010.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

På grunnlag av lønnsstatistikk for 2009 og 2010 og de avtalte tilleggene gitt i forhandlingene i de ulike virksomhetene i 2010, er årslønnsveksten fra 2009 til 2010 i Spekter-området ekskl. helseforetakene beregnet til 3,5 prosent.

Meklingen i 2010-oppgjøret i helseforetakene mellom Unio og Spekter i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) førte ikke fram. Etter en kortvarig streik møttes partene til ny mekling og de godtok et forslag fra meklingsmannen, og streiken ble avsluttet. Meklingsforslaget ga følgende generelle tillegg per år fra 1. august 2010:

  • Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk kr 11 000

  • Spesialsykepleiere, jordmødre, pedagoger med spesialkompetanse, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter fikk kr 14 000

  • Ledere som omfattes av overenskomsten fikk kr 16 000

  • Andre stillinger fikk kr 11 000

Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende det generelle tillegget, men det ble gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet.

I hovedoppgjøret i 2010 ble det enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) mellom Spekter og forbundene i LO i oppgjøret for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det ble gitt et generelt tillegg på kr 11 000 per år. Arbeidstakere med høyskoleutdanning med spesialkompetanse fikk et tillegg på kr 14 000 og ledere som leder virksomheter hvor flertallet av arbeidstakerne har høyskoleutdanning, fikk et tillegg på kr 16 000. Tilleggene ble gitt fra 1. oktober 2010. Minstelønnssatsene blir hevet tilsvarende det generelle tillegget. I tillegg ble det gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet. YS-forbundene brøt forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Mekling ble gjennomført uten resultat. YS-forbundene iverksatte streik fra 29. juni. Regjeringen besluttet 13. juli å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet.

Ved kjennelse av 21. oktober 2010 fra Rikslønnsnemnda ble YS-forbundene gitt de samme tilleggene som LO-forbundene. Spekter og YS kom til enighet etter mekling for forbund uten sentral overenskomstdel (A 2).

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Turnusleger fikk et tillegg på kr 11 500 per år og leger i spesialisering fikk tillegg fra kr 13 000 til kr 16 000. Tilleggene til overleger ble fastsatt i lokale forhandlinger på de enkelte helseforetak.

For helseforetakene presenterer utvalget beregninger av årslønnsveksten fra 2006 til 2010 både etter SSBs lønnsstatistikk (strukturstatistikk) og Spekters lønnsmateriale for helseforetakene. Beregningene på grunnlag av lønnsstatistikken for helseforetakene har SSB utført på oppdrag fra Beregningsutvalget. Forskjellen i lønnsvekst mellom Spekter og SSB i de enkelte år skyldes i hovedsak ulik periodisering av lønnsveksten. F. eks. må lønnsveksten i SSBs lønnsstatistikk per 1. oktober 2010 ses på bakgrunn av at en del av lønnstilleggene i helseforetakene i 2010 ikke er kommet med, mens derimot lønnstillegg høsten 2009 først kom med per 1. oktober 2010. Spekter har innhentet lønnsstatistikk for helseforetakene etter tellingstidspunktet 1. oktober både i 2009 og 2010 slik at de nevnte lønnstilleggene er blitt registrert. For 2010 har Spekter beregnet lønnsveksten til 3,7 prosent og SSB til 3,1 prosent. Sett over perioden 2006 til 2010 er samlet lønnsvekst om lag den samme i Spekters og i SSBs beregning.

SSB har også publisert en beregning av gjennomsnittlig årslønnsvekst for ansatte i helseforetakene basert på lønnsstatistikken (strukturstatistikken) og informasjon fra den kvartalsvise lønnsindeksen om lønnsutviklingen over året. Beregningen viser en vekst fra 2009 til 2010 på 1,6 prosent. Som allerede redegjort for operer lønnsstatistikken og den kvartalsvise lønnsindeksen med utbetalt/avtalt lønn og ikke påløpt. Det kan føre til at lønnsøkning/tarifftillegg i den kvartalsvise lønnsindeksen blir registrert med et annet virkningstidspunkt enn det faktiske som er det som legges inn i beregningene for tariffområder. F. eks. er virkningene av oppgjøret for Akademikernes medlemsgrupper i helseforetakene i 2010 først registrert i kvartalsindeksen da det ble utbetalt høsten 2010 som er senere enn faktisk virkningstidspunkt.

Utvalget vil framover arbeide med å komme fram til et omforent opplegg for beregning av lønnsveksten i helseforetakene.

1.3 Lønnsoverhenget

Lønnsoverhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis nye lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.

Gjennomsnittlig overheng til 2011 anslås til 1,9 prosent for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene. Dette er 0,7 prosentpoeng høyere enn til 2010. Gjennomsnittlig overheng i årene 2008 til 2010 var på 1,8 prosent. For områdene i tabell 1.7 varierer overhenget til 2011 fra 0,9 prosent for ansatte i Spekter-bedrifter utenom helseforetakene til 2,4 prosent for ansatte i kommunene. For industriarbeidere i NHO-bedrifter var overhenget 1,2 prosent.

I tillegg til lønnsoverhenget til 2011 vil lønnsveksten fra 2010 til 2011 i enkelte områder bli påvirket enten av allerede avtale tarifftillegg for 2011 eller av garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser.

Garantiordninger og satsreguleringsbestemmelser sikrer områder en (automatisk) lønnsvekst, gjerne i forhold til en fastlagt referansegruppes lønn. For 2011 er nye ordninger kommet til, blant annet for regulering av minstelønnssatser i LO – NHO- området.

Virkninger av alle avtalte tillegg inklusive slike ordninger, defineres som tarifftillegg når de er kjent. En del av disse tilleggene vil ikke være klare før endelig statistikk foreligger. Utvalget vil komme tilbake med mer presist tallmateriale når man har endelig statistikk.

Prinsipielt står allerede avtalte lønnstillegg for neste år i en noe annen stilling enn det ovennevnte. Ved å avtale lønnstillegg i et tariffoppgjør for neste år, legger en føringer for årslønnsveksten året etter. På denne bakgrunn bør beregninger av lønnsoverheng til et år suppleres med opplysninger om eventuelle allerede avtalte tillegg for det samme året. I KS-området ble det under oppgjøret i 2010 enighet om å avsette 0,25 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1 med virkningsdato 1.1.2011.

Tabell 1.7 Lønnsoverhenget fra året før i prosent. 2006-2011.

Område/gruppe:

2006

2007

2008

2009

2010

2011

NHO-bedrifter i industrien i alt:

1,3

1,6

2,2

1,9

1,4

1,5

– Industriarbeidere

1,0

1,4

1,8

1,8

1,0

1,2

– Industrifunksjonærer

1,6

2,0

2,5

2,01

1,7

1,9

HSH-bedrifter i varehandel

1,1

1,2

1,6

0,9

0,7

1,2

Finanstjenester2

1,1

1,4

1,3

2,0

1,0

1,2

Staten

0,7

2,9

1,4

3,4

0,94

2,3

Kommunene3 :

0,4

1,6

1,4

2,4

1,1

2,4

- Undervisningspersonale

0,3

1,1

1,2

2,2

1,0

2,4

Ansatte i Spekter-bedrifter:

- Helseforetakene

0,9

1,7

1,4

3,6

2,0

1,75

- Øvrige bedrifter

1,1

1,5

1,3

1,6

0,9

0,9

Veid gjennomsnitt6

1,1

2,0

2,0

2,3

1,2

1,9

1 Overhenget til 2009 ble endret fra 2,5 til 2,0 prosent som følge av ny næringsstandard, se avsnitt 1.2.3 i NOU 2010:4.

2 Forretnings- og sparebanker og forsikring under ett som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring.

3 Inkl. undervisningspersonell.

4 Omlegging av beregningsmetode drar opp overhenget til 2010 med 0,3 prosentpoeng i forhold til tidligere beregning, jf. tabell 1.7 i NOU 2010:4,

5 Overhenget til 2011 er beregnet til 2,2 prosent av SSB.

6 Overhenget er et gjennomsnitt for flere grupper enn de som er med i tabell 1.7. For 2010 og 2011 er beregningen for ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.

Kilde: Beregningsutvalget.

1.4 Lønnsutviklingen for ledere

1.4.1 Lønnsutviklingen eksklusive opsjons- og naturalytelser for ledere i enkelte næringer

I dette avsnittet presenteres lønnsveksten fra 2009 til 2010 for ledere i en del næringer basert på samme lønnsbegrep som i tabell 1.1, dvs. avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Tallene er basert på SSBs ordinære lønnsstatistikk. Lønnsveksten er regnet som endring i månedslønn fra september/oktober det ene året til samme tidspunktet året etter.

Det presenteres tall for to grupper av ledere i næringsvirksomhet:

  • Gruppen med yrkeskode 1210, «administrerende direktører» i store og mellomstore foretak, dvs. foretak med 10 eller flere ansatte. Gruppen kan omfatte flere personer med lederfunksjoner i hvert foretak.

  • Gruppen med yrkeskode 1300, «ledere av små foretak», dvs. foretak med færre enn 10 ansatte.

Totalt omfattet utvalget til lønnsstatistikken i 2010 om lag 26 400 heltidsansatte personer innen disse to ledergruppene.

Tabell 1.8 viser at lønnsveksten fra september/oktober 2009 til september/oktober 2010 for administrerende direktører varierte ganske mye mellom næringene som er med i tabellen, fra minus 4,7 prosent i forretningsmessig tjenesyting til 10,8 prosent i varehandel. For administrerende direktører i industrien var lønnsveksten 0,3 prosent, og i finanstjenester 9,3 prosent. Økte bonusutbetalinger fra 2009 til 2010 for administrerende direktører i finanstjenester trakk gjennomsnittslønnen opp. Uten bonus var lønnsveksten 1,5 prosent. For ledere av små foretak var lønnsveksten i 2010 høy i finanstjenester, mens veksten varierte mellom ÷1,5 og 6,4 prosent i de andre næringene i tabell 1.8. Gjennomsnittslønnen for administrerende direktører under ett steg med 4,9 prosent fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010, mot et fall på 1,1 prosent året før.

I foretningsmessig tjenesteyting, industri, bygg og anlegg, samferdsel og hotell- og restaurantvirksomhet var lønnsveksten for administrerende direktører fra september/oktober 2009 til samme tidspunkt i 2010 lavere enn for lønnstakerne ellers i disse næringene. I de andre næringene i tabell 1.8 var det omvendt.

Tabell 1.8 Gjennomsnittslønn1 per september/oktober 2010 for administrerende direktører2 og ledere3 av små foretak i enkelte næringer. Eksklusive opsjons- og naturalytelser. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Administrerende direktører

Ledere av små foretak

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2010

Lønnsvekst

Lønnsnivå

Antall i utvalget 2010

Industri

0,3

932 400

1 171

6,1

561 600

675

Bygg og anlegg

0,8

734 400

646

6,4

560 400

1 115

Varehandel

10,8

727 200

2 983

3,2

462 000

7 401

Samferdsel

0,5

878 400

532

0,7

537600

325

Hotell- og restaurantvirksomhet

1,9

516 000

590

-1,5

405 600

531

IKT

4,9

1 030 800

935

2,1

698 400

200

Finanstjenester

9,3

1 400 000

702

15,1

942 000

302

Forretningsmessig tjenesteyting

-4,7

798 000

337

1,8

555 600

346

Alle næringer

4,9

820 800

11 868

3,1

517 200

14 509

1 Månedslønn ekskl. overtid*12. Lønnsbegrepet omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus.

2 Administrerende direktører i foretak med 10 eller flere ansatte.

3 Ledere av små foretak med færre enn 10 ansatte.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.4.2 Lønnsutviklingen for ledere inklusive opsjons- og naturalytelser

Utvalget kommer tilbake til 2010-tall for ledere basert på lønnsstatistikken inkludert opsjons- og naturalytelser fra LTO-registeret i februarrapporten 2012.

1.4.3 Lønnsutviklingen for toppledere i næringsvirksomhet basert på LTO-registeret

Utvalget kommer tilbake til 2010-tall i februarrapporten 2012.

1.4.4 Lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor

Utvalget presenterer i dette avsnittet tall for lønnsutviklingen for toppledere i offentlig sektor fra 1. oktober/1. desember 2007 til samme tidspunkt i 2010. Følgende grupper inngår i denne statistikken:

  • Øverste administrative leder (rådmenn) i kommuner og fylkeskommuner

  • Øverste leder i forvaltningen, etater, direktorater og finansieringsinstitusjoner i staten.

  • Administrerende direktør i de regionale helseforetakene herunder også de forskjellige helseforetakene.

Utplukket av ledere er basert på SSBs ordinære lønnsstatstikk. Lønnsbegrepet har samme innhold som ellers i kapittel 1, dvs. fast avtalt lønn (grunnlønn/regulativlønn) og faste og variable tillegg. I staten omfatter utplukket både toppledere som er lønnet etter lederlønnssystemet5 i staten og toppledere av etater som er lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen i staten.

Tabell 1.9 Gjennomsnittslønn1 per oktober/desember for toppledere i offentlig sektor. Alle ledere. Lønnsvekst fra året før i prosent.

Antall

Gjennomsnittlig årslønn1

Lønnsvekst

2010

2010

2008

2009

2010

Kommuner og fylkeskommuner

391

745 800

7,7

6,3

5,4

Staten

245

973 200

6,7

8,4

3,7

  • Toppledere på lederlønnssystemet2

136

1 056 000

8,6

9,4

3,7

  • Toppledere3 lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen

110

871 500

4,7

6,2

3,6

Offentlige toppledere i alt4

662

854 900

6,8

6,6

4,6

1 Omfatter grunnlønn, faste og variable tillegg. Gjennomsnittlig årslønn er definert som månedslønn per oktober/desember*12.

2 Dersom det er flere ledere lønnet etter lederlønnssystemet på ulike nivåer innen samme enhet, er bare topplederen tatt med.

3 Den høyeste lønte i hvert foretak

4 Inkluderer administrerende direktører i helseforetakene

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lønnsveksten for toppledere i offentlig sektor var i gjennomsnitt 4,6 prosent fra oktober/desember 2009 til oktober/desember 2010, mot 6,6 prosent året før. For toppledere i kommuner og fylkeskommuner var lønnsveksten fra desember 2009 til desember 2010 5,4 prosent, mot 6,3 prosent året før. I staten var veksten fra oktober 2009 til oktober 2010 3,7 prosent, mot 8,4 prosent året før. Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere i offentlig sektor omfatter også administrerende direktører i helseforetakene. Lønnsnivået for denne gruppen i helseforetakene var per oktober 2010 1,3 mill. kroner, og lønnsveksten for alle var i gjennomsnitt 3,4 prosent fra oktober 2009 til oktober 2010, mot 6,7 prosent året før.

Gjennomsnittlig lønnsvekst for toppledere fra oktober/desember 2009 til samme tidspunkt i 2010 var med unntak for kommuner og fylkeskommuner lavere enn for lønnstakere ellers i offentlig sektor. Fra oktober/desember 2008 til samme tidspunkt i 2009 var lønnsveksten høyere for topplederne i alle områder.

Per desember 2010 var gjennomsnittslønnen for toppledere i kommuner og fylkeskommuner om lag 746 000 kroner. I staten tjente topplederne i gjennomsnitt om lag 973 000 kroner per oktober 2010. Lønnen var en del høyere for toppledere på lederlønnssystemet enn for toppledere lønnet etter lønnsregulativet i hovedtariffavtalen.

1.5 Lønnsutviklingen for kvinner og menn

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn avspeiler bl.a. forskjeller i utdanning, stillingsplassering og sektor/bransjetilknytning. Ulike konkurranseforhold sektorer og bransjer imellom kan også bidra til å forklare en del av forskjellene i lønn. Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn kan også avspeile ulike former for lønnsdiskriminering.

Fra og med 2009 ble det tatt i bruk ny næringsklassifisering av Statistisk sentralbyrå jf. boks 1.2. SSB har også publisert lønnstall etter ny næringsklassifisering for 2008. Dette har for en del områder medført endring i tidligere publiserte tall for 2008. Omleggingen har påvirket det relative lønnsnivået mellom kvinner og menn. Dette gjelder både etter næring, alder, utdanning og totalnivå. Det er derfor i de fleste tabellene presentert tall for 2008 både etter ny og gammel næringsklassifisering.

Lønnsforskjeller etter forhandlingsområder

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen per årsverk for kvinner og menn i en del forhandlingsområder. Tabellen tar utgangspunkt i TBUs årslønnsbegrep, jf. boks 1.1. Tabellen viser gjennomsnittlig årslønn for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i perioden 2001-2010. Det oppgis også gjennomsnittlig årslønn for kvinner og menn i 2010.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn ble i følge lønnsstatistikken og utvalgets beregninger redusert fra 2009 til 2010 i nesten alle forhandlingsområdene og spesielt for ansatte i Spekter-området eksklusive helseforetakene og ansatte i HSH-bedrifter i varehandelen. Endringene er allikevel ikke større enn det en vanligvis ser fra det ene året til det andre. Likelønnstiltakene i lønnsoppgjøret i 2010 kan ha hatt en effekt.

I den siste 10-årsperioden har det vært flere brudd i seriene for de ulike forhandlingsområdene. Tatt hensyn til disse bruddene har det over en tiårsperiode (2001-2010) vært tilnærming eller stabilitet i kvinner og menns lønn for de fleste forhandlingsområdene med unntak av finanstjenester.

I hovedgruppene i tabell 1.10 er det forholdsvis store variasjoner i størrelsen på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Imidlertid er disse gruppene ikke sammenliknbare med hensyn til sammensetning. Blant industriarbeidere er stillingsstrukturen relativt enhetlig, mens den er mer sammensatt blant annet i finanstjenester og i helseforetakene der en også finner de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Tabell 1.10 Gjennomsnittlig årslønn1 for kvinner i forhold til gjennomsnittlig årslønn for menn i noen store forhandlingsområder. Per årsverk.

Årslønn Menn

Årslønn Kvinner

Kvinneandel2

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2010

2010

2010

Industriarbeidere i NHO-bedrifter

89,0

90,1

89,1

89,3

89,1

89,5

88,3

88,5

88,33

88,4

389 000

344 000

19

Industrifunksjonærer i NHO-bedrifter

78,3

76,8

77,1

77,3

77,1

77,6

77,7

78,2

78,93

79,4

616 300

489 300

29

HSH-bedrifter i varehandel4,10

86,2

86,4

88,1

87,6

87,5

87,4

87,8

85,63

85,33

85,9

421 758

362 252

42

Ansatte i hotell og restaurant i NHO-bedrifter

93,3

92,3

93,0

93,7

94,6

94,3

94,8

94,4

94,13

94,4

310 700

293 200

60

Finanstjenester4,5

76,2

76,0

75,6

75,9

75,2

74,1

74,1

72,13

73,13

73,4

638 100

468 400

49

Statsansatte4,8,11

89,1

89,0

88,9

89,8

89,9

90,9

91,4

91,5

90,9

91,2

480 200

438 000

44

Ansatte i kommunene6,9

86,9

90,6

90,8

90,0

89,9

90,9

90,4

91,3

91,4

91,8

434 200

398 400

74

Herav undervisningspersonell7,9

94,2

95,0

95,5

96,2

97,0

96,4

96,6

96,7

96,8

96,9

465 700

451 300

65

Statlige eide helseforetak i Spekter-området12

76,7

78,6

76,0

76,1

78,2

78,2

79,5

80,8

81,7

81,5

525 600

428 400

78

Spekter-området ekskl. statlige eide helseforetak

-

-

90,5

92,8

93,1

94,1

94,3

93,6

94,2

95,1

436 300

414 900

38

1 Årslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre tillegg.

2 Andel heltidsansatte kvinner/årsverk kvinner innenfor det enkelte område

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard. Sammenlignet med tidligere år vil det være et brudd i tidsserien.

4 Gjelder heltidsansatte.

5 Omfatter heltidsansatte i bank og forsikring, (Norges Bank er ikke inkludert). Statistikken omfatter noe mer enn tariffområdet for bank og forsikring.

6 Sykehusene ble skilt ut fra kommunene/fylkeskommunene fra og med 2002

7 Undervisningspersonale i skoleverket ble overført fra statlig tariffområde til kommunalt/fylkeskommunalt tariffområde fra og med 1. mai 2004. Oslo kommune er inkludert fra og med 2006.

8 Månedslønn per oktober*12 fra og med 2007.

9 Månedslønn per 1. desember *12 fra og med 2008.

10 Tallet for ansatte i HSH-bedrifter fra og med 2008 er ikke sammenliknbart med tallene for foregående år. Lønnsstatistikken for HSH-bedrifter er lagt om ved at populasjonen er utvidet med nye ledergrupper fom 2008. Disse gruppene har en klar overvekt av menn. Inkludering av disse gruppene medfører et nivåskift i tabellen, dvs. at kvinners lønn som andel av menns lønn blir lavere som følge av denne omleggingen.

11 Kvinners andel av menns lønn er fra og med 2009 påvirket av ny beregningsmetode. Tallet for 2010 er påvirket av ny arbeidstidsavtale for politi- og lensmannsetaten.

12 Månedslønn per 1.oktober*12 (heltidsekvivalenter) Kilde: SSBs lønnsstatistikk.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjellen mellom alle sysselsatte kvinner og menn

Når en veier alle grupper sammen, får en et samletall som uttrykker de totale lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn i Norge (se tabell 1.11).

Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene mellom heltidsansatte kvinner og menn blitt redusert med 0,5 prosentpoeng. De heltidsansatte kvinnene tjente i gjennomsnitt 87,2 prosent av menns lønn i 2010 mot 86,7 prosent i 2009. Også når deltid inkluderes, har lønnsforskjellene blitt redusert fra 2009 til 2010 (tabell 1.12). Lønnsnivået for kvinner beregnet i heltidsekvivalenter utgjorde i gjennomsnitt 85,0 prosent av nivået for menn i 2010 mot 84,7 prosent i 2009.

Lønnsforskjeller etter næring

Tabell 1.11 viser heltidsansatte kvinners lønn som andel av menns fordelt etter næring. Det er her tatt utgangspunkt i SSBs næringsklassifisering og offisielle månedslønnsstatistikk (per september/oktober/desember). I boks 1.4 forklares forskjellene i datagrunnlaget mellom tabell 1.10 og 1.11.

Gjennom den siste ti-årsperioden har det vært en tilnærming for de fleste næringer med unntak av ansatte i finanstjenester.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn fordelt etter næring (2001-2010) og hvor deltid er inkludert, vises det til tabell 4.14 i vedlegg 4.

Tabell 1.11 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns gjennomsnittslønn etter næring. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel heltidsansatte kvinner4

Menn

Kvinner

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

20083

20093

20103

20103

20103

20103

Olje- og gassutvinning og bergverksdrift

81,3

86,6

88,8

87,0

87,7

89,1

90,9

89,6

89,7

91,0

90,8

704 400

639 600

20

Industri

88,2

88,2

87,8

88,5

89,6

89,9

89,0

90,4

88,5

89,0

89,6

451 200

404 400

20

Kraftforsyning

89,5

90,8

88,7

89,1

91,5

90,4

91,2

90,5

92,0

91,2

92,6

536 400

496 800

18

Bygge- og anleggsvirksomhet

94,7

93,8

96,3

97,4

98,1

99,4

98,2

99,8

99,1

98,8

101,4

418 800

424 800

7

Varehandel i alt

82,8

83,6

84,5

85,1

84,2

84,4

83,1

85,0

84,0

84,1

84,8

442 800

375 600

37

Samferdsel

86,6

88,1

88,1

89,0

90,0

89,8

89,6

89,4

89,4

89,5

89,3

450 000

402 000

22

Hotell- og restaurantvirksomhet

88,8

89,5

88,2

89,9

89,1

89,7

89,3

90,5

91,3

92,5

90,8

364 800

331 200

50

Informasjon og kommunikasjon

82,9

83,3

83,8

591 600

495 600

30

Finanstjenester i alt

73,1

73,4

72,9

73,3

71,9

69,5

68,6

66,2

65,3

69,1

69,0

708 000

488 400

47

Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting

76,9

78,2

78,4

612 000

480 000

35

Eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting

77,5

78,1

78,6

79,6

80,0

80,8

80,9

81,8

-

-

-

-

-

-

Forretningsmessig tjenesteyting

90,6

89,9

90,1

412 800

372 000

39

Omsetning og drift av fast eiendom

81,8

82,7

81,9

558 000

457 200

37

Privat undervisning

84,4

86,5

87,9

87,9

88,2

88,0

87,2

86,9

87,4

88,5

89,5

466 800

417 600

51

Private helse- og sosialtjenester

87,4

85,3

85,2

84,0

84,2

83,8

83,5

84,5

83,4

84,1

84,8

435 600

369 600

70

Sosiale og personlige tjenester

87,1

86,4

87,3

87,2

88,5

88,0

86,4

87,7

-

-

-

-

-

-

Personlige tjenester

79,2

78,6

76,9

483 600

372 000

55

Ansatte i staten

89,0

89,2

88,7

90,3

90,8

90,7

91,2

91,3

91,3

90,6

91,3

483 600

441 600

44

Kommune og fylkeskommune

91,7

92,4

92,8

92,3

91,9

92,6

92,2

92,1

92,92

92,9

93,2

444 000

414 000

65

Undervisningspersonale i skoleverket

94,5

95,4

95,7

96,4

97,0

96,9

97,2

97,2

97,2

97,3

97,7

466 800

456 000

62

Helseforetak

76,8

77,7

75,1

75,2

76,3

76,3

77,8

79,3

79,4

80,3

80,1

537 600

430 800

69

Gjennomsnitt heltidsansatte

85,5

86,0

86,2

86,6

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

478 800

417 600

41

1 Per september/oktober/desember.

2 Ansatte i kraftforsyning (hvor bedriften er medlem i KS) og undervisningspersonell i skoleverket er med fra og med 2008.

3 Tallene er beregnet etter ny næringsstandard. Se boks 1.2

4 I prosent av alle heltidsansatte i næringen

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Boks 1.4 Forskjeller i statistikkgrunnlag i tabell 1.10 og 1.11

Tabell 1.10 viser lønnsutviklingen for kvinner og menn etter forhandlingsområdene. Tabell 1.11 tar utgangspunkt i næringer etter SSBs standard for næringsgruppering. Når vi sammenligner disse tabellene, kan utviklingen bli noe forskjellig innenfor den enkelte gruppe siden grupperingen ikke er helt den samme. Bl.a. er også uorganiserte virksomheter med i tabell 1.11 og det skilles her heller ikke mellom arbeidere og funksjonærer. I tabell 1.11 er toppledere inkludert i statistikkgrunnlaget. Disse er i stor grad ikke med i tabell 1.10 siden topplederne for de fleste områdene ikke er en del av forhandlingsområdet. Endelig beregnes årslønnsnivået på forskjellig måte da tabell 1.10 for de fleste områdene tar utgangspunkt i en gjennomsnittlig årslønn for hele året, mens tabell 1.11 tar utgangspunkt i registrert månedslønn *12 per september/oktober/desember.

Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn etter utdanning

Tabell 1.12 viser kvinners lønn som andel av menns etter utdanningslengde.

Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt redusert for ansatte innenfor alle utdanningslengder. Det har vært størst reduksjon for de med grunnskoleutdanning og de med høyere utdanning lengre enn 4 år.

Det er minst lønnsforskjeller for de som har kortest utdanning, dvs. de som har grunnskoleutdanning eller videregående skoleutdanning. Størst lønnsforskjeller er det for ansatte med universitets- eller høgskoleutdanning til og med 4 år.

For utviklingen av lønnsforskjeller mellom heltidsansatte kvinner og menn fordelt etter utdanningsnivå og næring (2001-2010) vises det til tabell 4.13 i vedlegg 4.

Tabell 1.12 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1i forhold til menns etter lengste utdanning. Per årsverk 2

Månedslønn per dato1*12

Menn

Kvinner

2001

2002

2003

2004

20053

2006

2007

2008

20084

2009

2010

2010

2010

Utdanning på grunnskolenivå

84,8

85,1

85,3

85,9

89,7

89,2

88,8

89,3

88,5

88,1

89,4

363 600

325 200

Utdanning på videregående skolenivå

84,2

84,6

85,0

85,4

83,8

83,4

82,3

82,7

81,8

82,0

82,1

450 000

369 600

Universitets- eller høgskoleutdanning, tom 4 år

79,1

80,1

80,2

81,1

80,5

79,6

79,2

79,0

78,8

79,6

79,7

555 600

442 800

Universitets- eller høgskole- utdanning lengre enn 4 år

82,1

81,7

82,3

82,5

82,4

81,9

81,1

80,5

80,4

81,1

81,4

670 800

546 000

Gjennomsnitt per årsverk2

83,3

83,9

84,3

84,7

84,7

84,6

84,3

85,0

83,9

84,7

85,0

471 600

400 800

1 Per september/oktober/desember.

2 Gjelder heltid og deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter.

3 Endrede definisjoner på utdanningsnivåene fra og med 2005. I forhold til tidligere statistikk er det noen flere som har grunnskole og noen færre som har videregående skole som høyeste utdanning.

4 Talle for 2008 og etterfølgende år er beregnet etter ny næringsstandard.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn etter alder

Tabell 1.13 viser heltidsansattes kvinners lønn som andel av menns etter alder. Fra 2009 til 2010 har lønnsforskjellene blitt redusert i alle aldersgrupper utover 30 år. Reduksjonen har vært sterkest for aldersgruppen 45-49 år.

Tabell 1.13 viser at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn øker med økende alder.

Tabell 1.13 Kvinners gjennomsnittslønn per dato1 i forhold til menns fordelt på aldersgrupper. Heltidsansatte.

Månedslønn per dato1*12

Andel heltidsansatte kvinner

Menn

Kvinner

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

20082

2009

2010

2010

2010

2010

– 24 år

94,3

93,8

93,4

94,0

93,4

93,6

92,7

92,9

91,9

91,7

91,5

312 000

285 600

35

25 – 29 år

93,0

93,9

93,2

93,9

93,8

93,4

92,7

93,1

92,0

92,7

92,7

393 600

364 800

43

30 – 34 år

90,9

91,7

90,6

91,2

90,9

90,6

90,1

90,3

89,3

90,3

91,1

446 400

406 800

42

35 – 39 år

87,7

88,2

88,7

88,7

88,9

88,8

87,6

88,0

87,0

87,6

88,0

492 000

433 200

41

40 – 44 år

83,2

84,0

84,9

85,3

86,5

86,8

86,5

86,8

85,8

86,7

87,1

512 400

446 400

41

45 – 49 år

81,4

82,0

82,5

82,7

83,0

83,1

83,2

84,2

83,3

84,0

85,5

528 000

451 200

42

50 – 54 år

81,2

81,3

82,1

82,9

82,9

82,7

82,3

82,5

81,8

82,4

82,8

531 600

440 400

42

55 – 59 år

80,2

81,2

81,5

81,9

82,1

82,1

82,0

82,7

82,3

82,7

82,8

523 200

433 200

41

60 og over

81,4

81,7

81,0

81,7

81,5

80,9

80,7

81,6

81,0

81,2

82,0

519 600

426 000

38

Gjennomsnitt heltidsansatte

85,5

86,0

86,2

86,6

86,8

86,8

86,5

87,1

86,3

86,7

87,2

478 800

417 600

41

1 Per september/oktober/desember.

2 Tallet for 2008 og etterfølgende år er beregnet etter ny næringsstandard.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget.

Likelønnstrekk ved oppgjørene i 2010

Følgende trekk ved lønnsoppgjørene er av sentral betydning for hvordan de relative lønnsforskjellene mellom kvinner og menn utvikler seg:

  1. Formen på de sentrale tilleggene, dvs. om det gis generelle prosenttillegg og/eller kronetillegg, om det gis spesielle lavlønnstillegg, tillegg til bestemte yrkesgrupper m.v. Et likt kronetillegg vil gi en noe sterkere gjennomsnittlig lønnsvekst for kvinner enn for menn, ettersom det ofte er flere kvinner enn menn i lavlønnsgruppene.

  2. Fordelingen av de lokale tilleggene.

  3. De relative lønnstilleggene i typiske kvinnesektorer og næringer til forskjell fra mannsdominerte sektorer og næringer.

I hovedoppgjøret 2010 ble det i frontfaget mellom Fellesforbundet og Norsk Industri avtalt et generelt tillegg på kr 1,- per time i områder med lokal forhandlingsrett. Der de ikke hadde/praktiserte lokal forhandlingsrett, ble det gitt et generelt tillegg på kr 1,50 per time. Det ble videre gitt et lav- og likelønnstillegg på kr 0,50 per time per ansatt til fordeling på den enkelte bedrift. Minstelønnssatser ble regulert.

Likelønnstillegget skulle partene lokalt gjennom forhandlinger benytte til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. I forhandlingene om likelønnspotten skulle de lokale parter bl.a. fremskaffe oversikt over lønn for ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldes kjønn. Det skulle også klarlegges hvilke kriterier som skulle benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skulle partene vurdere om lønnssystemet hadde tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver. Man skulle også gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene ble kjønnsnøytrale og sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven § 14-4 og § 14-14 er blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke var gjort, kunne likelønnspotten brukes i denne sammenheng.

Det ble også inngått en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene (se vedlegg 1 for nærmere omtale). Avtalen fra frontfaget er fulgt opp for avtalene ellers i LO-NHO- området.

Mellom HK og HSH og HK og Samfo(samvirkeforetakene) ble det enighet om å gi et generelt tillegg på kr 1,- per time, et ytterligere tillegg på kr 3,- per time på de laveste satsene og et lav- og likelønnstillegg på 0,50 per time til alle.

Mellom YS og HSH ble det gitt tilsvarende tillegg på Kontoroverenskomsten og på Funksjonæravtalene.

I det statlige tariffområdet ble det gitt et tillegg på kr 7 100 per år i lønnstinn (ltr) 1 stigende til kr 9 600 i ltr 29. I ltr 30 til ltr 59 er tillegget kr 9 700. Fra ltr 60 til ltr 95 ble det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. I de sentrale justeringsforhandlinger med en økonomisk ramme på 1 prosent var partene enige om å fordele midlene slik: 300 millioner fordeles slik at kvinner skulle ha minst 66 prosent. Dette ble gjort gjennom særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeså stillingskoder med minst 60 prosent kvinner og hvor flertallet med tre års utdanning eller mer ble prioritert. 285 millioner skulle fordeles slik at minst 60 prosent gikk til kvinner. I de lokale forhandlinger med en økonomisk ramme på 0,8 prosent var partene enige om at kvinner skulle ha en større andel av midlene enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa.

I KS-området ble det gitt et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100. Det ble i tillegg gitt et generelt tillegg på kr 2 000 til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning (med unntak av høyskoleutdannede i skoleverket), og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i skoleverket. Minstelønnssatsene ble regulert med de generelle tilleggene. Dessuten ble enkelte satser hevet mer på topplønnen. Minstelønnsnivået ved 20 års ansiennitet på kr 311 200 for stillinger uten særskilt krav om utdanning, skulle i framtiden reguleres med den prosentvise endringen per 1. mai i folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

Partene i de lokale forhandlingene skulle gi kvinner en andel av den avsatte potten som var større enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa. Lokale lønnstillegg kunne avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmet likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger skulle prioriteres. Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede skulle hensyntas.

Mellom Spekter og LO Stat og Spekter og YS Spekter ble det (på A-nivå) enighet om et generelt tillegg på kr 1 950 per år. Det ble videre gitt en lav- og likelønnspott på kr 0,50 per time per ansatt. Partene kunne i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten. Partene lokalt skulle gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldes forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Mellom Spekter og Unio-Spekter ble det enighet om følgende: Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere får kr 11 000. Spesialsykepleiere, jordmødre, pedagoger med spesialkompetanse, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter får kr 14 000. Ledere som omfattes av overenskomsten får kr 16 000. Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende det generelle tillegget.

Det vises til vedlegg 1 for en nærmere omtale av lønnsoppgjørene i 2010.

1.6 Lønnsutviklingen etter utdanning

I tabell 1.14 vises lønnsutviklingen6 for heltidsansatte etter næring og utdanningslengde for perioden 2001-2010. Tabellen er framkommet ved å koble lønnsstatistikken mot utdanningsregisteret. Tabellen viser at fordelingen av ansatte på de ulike utdanningslengdene varierer mellom næringene. I 2010 var det innenfor industri, bygg- og anlegg og varehandel 72 prosent eller flere av de ansatte som hadde grunnskole og videregående skole (inklusive fagutdanning) som lengste utdanning. I skoleverket var tilsvarende andel 3 prosent, blant ansatte i helseforetakene 27 prosent og blant statsansatte 33 prosent.

Samlet vekst fra 2005-2010 etter utdanningsnivå

For grunnskoleutdannede har den høyeste veksten de siste fem årene vært for ansatte i staten (28,2 prosent). For personer med utdanning på videregåendeskole nivå er det ansatte i kommuner og fylkeskommuner som har hatt høyest vekst (30,8 prosent), mens for fagutdannede er det ansatte i staten (30,7 prosent). For universitets- eller høyskoleutdannede til og med 4 år er det ansatte i bygge- og anleggsvirksomhet som har hatt høyest vekst (30,3 prosent), mens det for universitets- eller høyskoleutdannede lengre enn 4 år er ansatte i kommuner og fylkeskommuner (30,5 prosent).

I enkelte av næringene er andelen personer i noen av utdanningslengdene ganske liten. F.eks innenfor skoleverket er det kun 0,4 prosent av de ansatte i utvalget som har grunnskoleutdanning. I disse tilfellene bør tallene tolkes med varsomhet.

Tabell 1.14 Gjennomsnittslønn1 per dato2 for heltidsansatte etter næring3 og utdanningslengde4. Vekst fra året før i prosent.

Andeler5

Vekst i prosent fra samme tidspunkt året før

Samlet vekst fra 2005 til 2010

Månedslønn per dato2*12 2010

2010

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

Industri i alt

100

4,4

6,4

3,7

3,6

3,6

4,3

6,0

6,2

4,18

3,7

26,9

442 800

Utdanning på grunnskolenivå

20

3,7

5,6

3,0

3,1

3,6

4,1

5,4

5,8

3,6

3,1

24,0

357 600

Utdanning på videregående skolenivå

52

4,2

5,7

3,5

3,6

3,2

4,5

7,3

6,2

3,0

3,5

26,9

427 200

Av dette:

  • Fagutdanning6

31

4,5

5,2

3,7

3,3

3,2

4,7

8,0

6,4

3,0

3,2

27,9

429 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

14

5,0

6,7

2,3

2,5

3,7

4,5

6,4

6,0

4,0

3,2

26,5

584 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

6

5,2

7,5

2,2

2,0

3,3

5,8

6,1

6,6

2,2

4,2

27,4

744 000

Bygge- og anleggsvirksomhet i alt

100

4,6

6,0

2,8

3,5

3,4

4,1

6,0

5,9

2,78

2,6

23,2

420 000

Utdanning på grunnskolenivå

21

4,6

5,6

3,4

3,7

2,1

3,3

4,7

6,4

2,1

1,7

19,5

349 200

Utdanning på videregående skolenivå

58

4,9

5,7

2,7

3,8

3,4

4,9

7,1

6,3

2,9

3,1

26,7

435 600

Av dette:

  • Fagutdanning6

43

5,7

6,1

2,5

4,1

3,8

4,7

7,7

6,2

2,6

3,1

26,7

435 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

9

5,2

7,5

3,4

2,0

5,1

5,0

6,2

9,1

3,1

3,9

30,3

579 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

2

4,4

5,7

6,4

0,0

7,8

7,5

2,7

8,5

0,5

6,9

28,7

742 800

Varehandel i alt

100

4,9

5,1

3,3

3,1

4,4

5,0

5,1

3,6

2,18

3,5

20,9

421 200

Utdanning på grunnskolenivå

24

5,3

5,3

2,9

4,9

3,8

3,9

4,1

1,6

2,5

3,9

17,0

355 200

Utdanning på videregående skolenivå

53

4,3

4,3

3,7

3,5

4,4

4,3

6,4

4,0

2,1

3,3

21,7

415 200

Av dette:

  • Fagutdanning6

20

5,6

4,1

4,1

3,2

4,8

3,7

7,1

5,5

2,2

2,7

23,0

408 000

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

14

7,1

5,4

0,0

2,6

2,9

6,8

4,2

5,4

2,4

3,5

24,3

537 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

3

9,0

3,5

2,8

-3,5

4,4

6,8

7,5

4,7

-1,1

4,1

23,8

645 600

Finanstjenester i alt7

100

4,4

5,8

2,9

4,1

8,4

7,2

6,2

10,8

-3,88

6,1

28,6

607 200

Utdanning på grunnskolenivå

5

4,2

6,5

3,4

5,0

5,4

5,4

6,0

7,5

-2,7

6,4

24,3

457 200

Utdanning på videregående skolenivå

42

4,2

6,4

1,6

4,9

6,5

5,7

5,5

7,7

-1,5

5,5

24,8

502 800

Av dette:

  • Fagutdanning6

3

4,3

5,7

5,1

3,1

8,0

0,9

7,5

7,3

-0,5

5,0

21,6

477 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

39

3,9

3,6

2,8

2,9

10,0

6,7

5,9

11,1

-5,5

5,4

25,0

676 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

11

0,2

4,6

2,1

3,8

6,4

6,8

4,4

13,1

-7,2

6,3

24,4

807 600

Statsansatte i alt

100

3,9

6,6

3,2

3,9

3,5

4,8

4,7

7,8

2,8

5,2

27,9

464 400

Utdanning på grunnskolenivå

5

4,4

4,0

2,2

3,6

3,4

4,7

4,4

7,8

2,7

5,9

28,2

386 400

Utdanning på videregående skolenivå

28

2,7

6,3

2,4

3,3

2,6

4,5

4,6

7,9

2,9

5,5

28,0

411 600

Av dette:

  • Fagutdanning6

7

3,1

6,1

2,2

2,7

2,5

5,1

4,9

9,4

2,9

5,3

30,7

406 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

32

4,1

6,2

1,5

3,6

3,2

4,9

4,8

7,8

2,6

6,0

28,9

463 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

31

5,4

6,6

2,3

3,5

3,5

4,6

4,6

7,2

2,9

4,0

25,5

530 400

Skoleverket i alt

100

4,3

10,5

2,5

3,4

1,9

3,1

3,6

6,3

3,4

4,9

23,2

459 600

Utdanning på grunnskolenivå

0,4

1,2

9,6

2,0

6,4

1,8

8,1

6,7

4,2

3,0

5,4

30,5

394 800

Utdanning på videregående skolenivå

3

5,4

10,3

3,2

3,0

0,3

5,2

5,4

5,6

3,1

5,1

26,9

423 600

Av dette:

  • Fagutdanning6

1

3,9

8,2

1,4

3,9

0,4

4,6

6,1

6,0

2,7

5,2

27,1

433 200

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

83

4,2

10,5

2,4

3,6

2,1

3,0

3,6

6,2

3,4

5,0

23,0

454 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

13

3,9

9,8

1,9

3,1

0,7

3,1

3,5

7,5

3,1

4,2

23,2

506 400

Kommune og fylkeskommune i alt

100

4,7

6,2

2,9

5,1

2,6

5,8

5,2

7,7

4,2

5,3

31,5

406 800

Utdanning på grunnskolenivå

11

5,4

6,7

1,9

4,9

2,3

5,0

4,7

7,3

2,3

5,6

27,4

342 000

Utdanning på videregående skolenivå

37

4,7

6,4

2,3

4,8

2,4

5,5

5,1

8,1

3,5

5,4

30,8

373 200

Av dette:

  • Fagutdanning6

14

3,8

8,0

2,0

4,9

2,7

5,0

5,0

8,3

3,9

5,1

30,4

368 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

43

5,0

6,0

3,0

5,5

2,4

5,6

4,8

7,5

3,9

5,2

30,0

436 800

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

7

4,8

5,2

2,6

4,8

2,7

5,4

5,8

7,2

4,0

5,0

30,5

526 800

Helseforetak

100

-

7,9

5,9

3,4

2,4

3,5

8,1

5,3

4,1

2,7

26,0

464 400

Utdanning på grunnskolenivå

6

-

8,2

1,4

3,6

3,4

2,4

7,0

7,2

1,5

2,2

21,8

330 000

Utdanning på videregående skolenivå

21

-

8,6

1,6

4,0

3,3

2,7

8,6

7,2

2,8

1,0

24,1

360 000

Av dette:

  • Fagutdanning6

7

-

-

1,8

5,6

3,6

3,3

9,0

8,3

5,1

0,6

28,9

374 400

Universitets- eller høyskoleutdanning, til og med 4 år

49

-

9,4

3,7

3,4

3,1

2,8

8,9

5,6

3,0

2,9

25,3

429 600

Universitets- eller høyskoleutdanning, lengre enn 4 år

22

-

10,1

11,9

0,2

1,0

3,5

2,5

1,3

2,8

3,7

14,6

674 400

1 Registrert månedslønn per dato*12. Dette begrepet må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Per september/oktober/desember.

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

4 NOS Standard for utdanningsgruppering. Fra og med 2005 er nivåtallene for utdanning basert på nye definisjoner av hvor mye utdanning som kreves. Endringene i utdanningsgrupperingen medfører først og fremst endringer i fordelingen mellom videregående utdanninger og utdanninger på grunnskolenivå.

5 Andeler av utvalget i den enkelte næring

6 Som fagutdannet regnes: a) alle som har fagutdanning med godkjent fagbrev eller svenneprøve i henhold til Lov om fagopplæring i arbeidslivet som fullførte utdanning i henhold til register for befolkningens høyeste utdanning (BHU), og b) alle som har bestått teknisk fagskole som høyeste fullførte utdanning i henhold til register for BHU.

7 Omfatter bank og forsikring og annen finansiell tjenesteyting.

8 Lønnsveksten fra og med 2009 er etter ny næringsstandard. Sammenlignet med veksten fra 2007 til 2008 og tidligere år, vil det være et brudd i tidsserien. Ny næringsstandard er omtalt i boks 1.2.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

1.7 Lønnsutviklingen for deltidsansatte

Tabell 1.15 viser lønnsutviklingen for deltidsansatte per heltidsekvivalent etter næringshovedområde fra 2009 til 2010. Tabellen viser også lønn for deltidsansatte som andel av lønn for heltidsansatte.

Deltidsansatte hadde en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) per heltidsekvivalent i 3. kvartal 2010 (september/oktober/desember) på kr 367 200, en vekst på 4,4 prosent fra 3. kvartal 2009. Til sammenlikning hadde alle heltidsansatte en gjennomsnittlig årslønn (månedslønn*12) på kr 457 200, en vekst på 4,1 prosent. I kommunene (inkl. undervisningssektoren) og varehandel, som er to områder med stor andel deltidssysselsetting, var lønnsveksten per heltidsekvivalent for deltidsansatte henholdsvis 4,5 prosent (5,1 prosent for heltidsansatte) og 5,5 prosent (3,5 prosent for heltidsansatte) fra 2009 til 2010.

Der antallet deltidsansatte er lite, blir lønnsnivået for disse lettere påvirket av endringer i sysselsettingen, arbeidstid og sesongvariasjoner. I enkelte områder har lønnsveksten for deltidsansatte vært høyere enn for heltidsansatte. For andre områder har det vært motsatt.

Lønnen til deltidsansatte per heltidsekvivalent som andel av heltidsansattes lønn, varierte i 2010 fra om lag 70 prosent for ansatte i finanstjenester og i varehandel til 92,5 prosent for helseforetakene, med et gjennomsnitt for alle på 80,3 prosent. Forskjellen i lønn mellom gruppen deltidsansatte og gruppen heltidsansatte knytter seg blant annet til faktorer som yrke, stilling, utdanning og alder. For eksempel er deltidsansatte i varehandel relativt unge og jobber i lavere stillinger enn heltidsansatte. I skoleverket derimot er deltidsansatte og heltidsansatte mer like i alder og utdanning. Også andre forhold kan virke inn, for eksempel at deltidsansatte i enkelte områder stort sett har høyere turnover enn heltidsansatte.

Tabell 1.15 Vekst i prosent fra året før i gjennomsnittlig årslønn1 per heltidsekvivalent2 for deltidsansatte etter næring3. Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn.

Vekst fra 2009 til 2010

Månedslønn*12 per 3. kvartal 2010

Lønnsandel4

Alle næringer

4,4

367 200

80,3

Herav:

Industri

3,6

376 800

85,1

Varehandel

5,5

301 200

71,5

Samferdsel

5,8

393 600

89,1

Hotell- og restaurantvirksomhet

1,8

267 600

76,9

Informasjon og kommunikasjon

4,9

465 600

82,6

Finanstjenester

8,5

430 800

70,9

Faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting

2,7

451 200

80,0

Forretningsmessig tjenesteyting

2,0

303 600

76,2

Kommuner og fylkeskommuner (inkludert undervisning)

4,5

390 000

91,8

herav undervisning

5,0

402 000

88,9

Helseforetak

2,6

429 600

92,5

Staten

5,1

421 200

90,7

1 Registrert månedslønn i alt per 1/9/1.10/1.12*12. Må ikke forveksles med årslønn for eksempel i tabell 1.1 som viser gjennomsnittlig årslønn for året. Lønnsbegrepet i denne tabellen er det samme som i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

2 Omfatter deltidsansatte der deltidsansatte er regnet om til heltidsekvivalenter. Månedslønnen per heltidsekvivalent for deltidsansatte er regnet ut på grunnlag av gjennomsnittlig avtalt arbeidstid per uke for de heltidsansatte, dvs. alle med avtalt arbeidstid på 33 timer per uke eller mer. Dersom gjennomsnittlig arbeidstid for heltidsansatte er 37 timer i uka, vil for eksempel en deltidsansatt som arbeider 15 timer i uka ha en vekt på 0,41 (15/37) regnet som heltidsekvivalent. Lønnen for deltidsansatte regnet per heltidsekvivalent framkommer ved å multiplisere lønnen til vedkommende deltidsansatt med 2,47 (37/15).

3 NOS Standard for næringsgruppering (SN07).

4 Deltidsansattes lønn som andel av heltidsansattes lønn.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken.

1.8 Lønnsfordelingen før skatt for lønnstakere 1997-2010

Tallene som presenteres i dette avsnittet, omfatter en sammenveiing av lønnen for alle7 lønnstakere basert på et materiale fra Statistisk sentralbyrå. Lønnsbegrepet er det samme som benyttes i tabell 1.1, dvs. fast avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus, men eksklusiv overtid.

Tabell 1.16 Fordelingen av samlet lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte. Per september/oktober/desember 1997, 2009 og 2010.

1997

2009

2010

Vekst i årslønn i prosent 1997-10

Årslønn1

Andel2

Andel2

Årslønn1

Andel2

Alle

241 500

100

100

440 400

100

82,4

Desil 1

155 200

6,4

5,7

247 400

5,6

59,4

Desil 2

178 700

7,4

6,9

305 500

6,9

70,9

Desil 3

191 700

7,9

7,6

333 900

7,6

74,2

Desil 4

203 400

8,4

8,2

359 800

8,2

76,9

Desil 5

214 400

8,9

8,8

385 900

8,8

80,0

Desil 6

227 100

9,4

9,4

413 000

9,4

81,8

Desil 7

242 500

10,0

10,1

445 400

10,1

83,7

Desil 8

263 400

10,9

11,1

488 500

11,1

85,4

Desil 9

300 800

12,5

12,9

568 000

12,9

88,8

Desil 10

437 600

18,1

19,4

856 500

19,5

95,7

Gini-koeffisient

0,165

0,194

0,195

Herav desil 10 oppdelt i persentilene:

91

338 000

1,4

1,5

645 800

1,5

91,1

92

348 900

1,4

1,5

666 700

1,5

91,1

93

359 100

1,5

1,6

691 600

1,6

92,6

94

372 200

1,5

1,6

719 100

1,6

93,2

95

388 700

1,6

1,7

751 700

1,7

93,4

96

408 600

1,7

1,8

791 900

1,8

93,8

97

433 100

1,8

1,9

842 500

1,9

94,5

98

467 000

1,9

2,1

913 000

2,1

95,5

99

521 600

2,2

2,4

1 035 700

2,4

98,6

100

738 900

3,1

3,4

1 507 200

3,4

104,0

Menn

259 300

100

100,0

471 100

100,0

81,7

Desil 1

160 700

6,2

5,3

250 400

5,3

55,8

Desil 2

187 000

7,2

6,7

313 800

6,7

67,8

Desil 3

200 400

7,7

7,3

345 500

7,3

72,4

Desil 4

212 500

8,2

7,9

372 900

7,9

75,5

Desil 5

225 700

8,7

8,6

401 900

8,5

78,1

Desil 6

241 400

9,3

9,2

434 500

9,2

80,0

Desil 7

260 500

10,1

10,1

475 000

10,1

82,4

Desil 8

287 600

11,1

11,3

532 400

11,3

85,1

Desil 9

333 800

12,9

13,4

631 200

13,4

89,1

Desil 10

483 200

18,6

20,2

952 900

20,2

97,2

Gini-koeffisient

0,178

0,213

0,213

Kvinner

217 000

100

100,0

400 900

100,0

84,7

Desil 1

150 400

6,9

6,2

244 900

6,1

62,8

Desil 2

172 100

7,9

7,5

297 500

7,4

72,8

Desil 3

181 800

8,4

8,1

322 700

8,1

77,5

Desil 4

192 500

8,9

8,6

344 600

8,6

79,0

Desil 5

202 900

9,4

9,2

369 600

9,2

82,2

Desil 6

212 900

9,8

9,8

392 700

9,8

84,5

Desil 7

224 000

10,3

10,4

417 700

10,4

86,5

Desil 8

237 900

11,0

11,2

448 500

11,2

88,5

Desil 9

257 500

11,9

12,3

492 600

12,3

91,3

Desil 10

338 100

15,6

16,8

678 100

16,9

100,6

Gini-koeffisient

0,126

0,154

0,157

1 Gjennomsnittlig årslønn per september/oktober/desember.

2 Andel av samlet lønnssum i prosent.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 1.16 viser fordelingen av samlet lønn for alle ansatte i 1997, 2009 og 2010. Den viser hvor stor del av samlet lønnssum de ulike lønnsgruppene (desilene) mottar. I 2010 mottok de 10 prosentene (desil 1) med lavest lønn 5,6 prosent av samlet lønnssum, mens de 10 prosentene med høyest lønn (10. desil) mottok 19,5 prosent.

Fordelingen av samlet lønnssum blant lønnstakere fra 1997 til 2010 viser en forskyvning i lønnsfordelingen over denne perioden mot høyere andeler av samlet lønn for gruppene (desilene) med de høyeste lønningene. Gini-koeffisienten har økt fra 0,165 til 0,195. Gini-koeffisienten er et summarisk mål på inntektsulikhet og antar verdier mellom 0 og 1. Verdien 0 tilsier at inntektene er helt likt fordelt, mens en Gini-koeffisient lik 1 tilsier at en person mottar all inntekt. De 10 prosentene av lønnstakerne med de høyeste lønningene (desil 10), har økt sin andel av samlet lønn med 1,4 prosentpoeng til 19,5 prosent og desil 9 har økt sin andel med 0,3 prosentpoeng til 12,9 prosent. Dette har særlig skjedd på bekostning av desilene 1-5. Siden personer vil kunne bevege seg mellom lønnsgrupper i perioden, kan ikke fordelingen si noe direkte om lønnsutviklingen for den enkelte.

Tabell 1.16 viser også en oppsplitting av desil 10 i persentiler. Andelen som hver av persentilene 91 til 100 mottok av samlet lønnssum økte med 0,1-0,3 prosentpoeng fra 1997 til 2010. Persentil 100 (prosenten med høyest lønn) hadde 3,1 prosent av samlet lønn i 1997 og 3,4 prosent i 2010. For denne gruppen, som besto av om lag 19 000 lønnstakere i 2010, var gjennomsnittslønnen dette året 1 507 200 kroner.

Siste kolonne i tabellen viser den prosentvise endringen i gjennomsnittlig lønnsinntekt fra 1997 til 2010. Samlet sett økte gjennomsnittlig lønnsinntekt i perioden med 82,4 prosent. Det var økende lønnsvekst fra desil 1 til 10. I desil 1 var lønnsveksten 59,4 prosent og i desil 10 95,7 prosent. Oppsplittingen av desil 10 viser også en økende lønnsvekst fra persentil 91 til persentil 100.

Tabell 1.16 viser også fordelingen av lønn blant menn og kvinner. Spredningen i lønn målt ved Gini-koeffisienten er større blant menn enn kvinner; 0,213 for menn og 0,157 for kvinner i 2010. På den annen side har økningen i spredningen i prosent fra 1997 til 2010 vært større blant kvinner enn for menn, jf. figur 1.2.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997-2010.

Figur 1.2 Utviklingen i Gini-koeffisienten for lønnstakere. 1997-2010.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kvinner er i større grad enn menn i de laveste desilene. I 2010 var 12 prosent av kvinnene og 9 prosent av mennene i desil 1. Desil 10 omfattet 14 prosent av mennene og 4 prosent av kvinnene. I desilene 1-5 var 58 prosent av kvinnene og 45 prosent av mennene, se tabell 1.17. Fra 1997 til 2010 er andelen av kvinnene i laveste desil gått ned, mens den har økt i de fire øverste desilene.

Tabell 1.17 Andelen av kvinner og menn i de ulike desilene. Lønnstakere. 1997 og 2010. Prosent

Menn

Kvinner

Desil

1997

2010

1997

2010

1

7

9

15

12

2

7

8

14

13

3

9

9

11

12

4

9

10

11

10

5

9

9

11

11

6

10

9

11

11

7

10

9

10

11

8

11

10

8

9

9

13

13

6

7

10

15

14

3

4

Alle

100

100

100

100

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Lavlønn

I forbindelse med tariffoppgjørene har det vært benyttet ulike grenser for utmåling av lavlønnstillegg. Det har også vært brukt ulike prinsipper for omfanget av de lavlønnstillegg som er gitt. Ofte har avtaleområdets gjennomsnitt vært avgjørende, ved andre anledninger bedriftens eller den enkeltes lønnsnivå.

En grense som også ble benyttet for den såkalte lavtlønnsgarantiordningen for LO-NAF-området (nå LO-NHO-området), var 85 prosent av industriarbeiders gjennomsnitt i dette tariffområdet. En slik definisjon av lavtlønnsgrensen ville tilsvare kr 321 800 for et fullt årsverk uten overtid i 2010.

Med denne grensen for lavtlønn var 17 prosent av alle heltidsansatte lønnstakere lavtlønte i 2010, mot 18 prosent i 2009, jf. tabell 1.18. I perioden 2001-2010 har andelen vært stabil mellom 16 og 18 prosent. Blant kvinner var andelen lavtlønte 21 prosent i 2010 og blant menn 15 prosent. Fra 1997 til 2010 er andelen blitt lavere for kvinner og har vært om lag stabil for menn.

Lavtlønnsgrensen i 2010 på kr 321 800 tilsvarer om lag 70 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for alle heltidsansatte (på kr 456 800). Dette kan tilskrives flere forhold:

  • lønnen på kr 456 800 kan skrive seg fra mer enn ett normalårsverk

  • industriarbeidernes lønnsnivå er noe lavere enn gjennomsnittet for alle.

    Tabell 1.18 Andel lavtlønte1, beregnet lavtlønnsnivå1, gjennomsnittlig årslønn og median2 årslønn for alle. 2001-2010. Prosent og kroner.

    2001

    2002

    2003

    2004

    2005

    2006

    2007

    2008

    2009

    2010

    I alt

    18

    17

    18

    17

    17

    16

    17

    17

    18

    17

    Menn

    14

    13

    15

    14

    14

    14

    15

    15

    16

    15

    Kvinner

    25

    23

    24

    22

    22

    21

    22

    21

    21

    21

    Lavtlønnsnivå1

    226 400

    237 700

    246 600

    252 600

    260 600

    270 100

    284 600

    301 200

    312 300

    321 800

    Gj. sn. årslønn, alle3

    306 100

    326 700

    337 400

    349 400

    361 700

    378 700

    400 600

    424 800

    439 000

    456 800

    Median årslønn, alle

    276 100

    295 000

    304 200

    315 000

    325 000

    339 500

    360 000

    381 500

    394 300

    410 100

    1 Definert som lønnsnivå lavere enn 85 prosent av gjennomsnittlig lønnsnivå for industriarbeidere i LO-NHO-området.

    2 Median årslønn finner en ved å sortere lønnen for lønnstakerne etter størrelse og så finne lønnsnivået for den personen som blir liggende i midten.

    3 Månedslønnen per september/oktober/desember*12.

    Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Fotnoter

1.

Omfatter ansatte i virksomheter som er medlemmer av arbeidsgiverorganisasjoner og for ansatte i offentlig forvaltning inklusive helseforetakene.

2.

Arbeider- og funksjonærgrupper i NHO-bedrifter utenom industrien. Omfatter bl.a. bygg og anlegg, transportsektoren, olje- og gassutvinning, hotell og restaurantvirksomhet og personlig og forretningsmessig tjenesteyting.

3.

Antall ansatte som forhandlingsområdet omfatter, er begrenset til ansatte som omfattes av Sentralavtalen som Finansnæringens Arbeidsgiverforening har med Finansforbundet, og som lønnes etter regulativets satser. Det vil si at ansatte som har høyere lønn enn kr 756 403 per 1. mai 2010, ikke er med i beregningene. Dette omfatter fondsmeglere, assurandører, ledere og spesialister, til sammen om lag 5 000 ansatte.

4.

Arbeidsretten skal behandle en tvist mellom tariffpartene om virkningstidspunkt i 2010.

5.

Staten inngår individuelle lederlønnskontrakter med alle ledere tilknyttet lederlønnssystemet. Stillingens ansvar, omfang og kompleksitet avgjør om den innplasseres. Systemet består av to elementer; basislønn/grunnlønn og et individuelt tillegg. Det er ca. 300 toppledere som er tilknyttet systemet, blant annet departementsråder og ekspedisjonssjefer i departementene samt toppledere i større etater og institusjoner, fylkesmenn og politimestere.

6.

Lønnsutviklingen i tabell 1.14 baserer seg på datolønnsvekst, dvs. fra 1.oktober/1.september/1. desember ett år til samme tidspunkt neste år. En sammenlikning av datolønnsveksten fra ett år til et annet mellom næringer blir ofte vanskeliggjort av at lønnsstatistikken først registrerer en del lønnstillegg året etter at de er gitt. F. eks. har dette vært tilfelle for staten og skoleverket. Dette er forhold som en korrigerer for ved beregning av årslønnsvekst, men som forstyrrer sammenlikningen når en ser på datolønnsveksten mellom to år. Over tid vil årslønnsveksten og datolønnsveksten være tilnærmet lik for samme næring/gruppe.

7.

I datamaterialet er lønnen til deltidsansatte omregnet til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Lønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med lønnen for de heltidsansatte slik at man kan beregne gjennomsnittlig lønn per heltidsekvivalent for alle ansatte.
Til forsiden