1 Lønnsoppgjør i 2010

I 2010 var det etter vanlig mønster hovedoppgjør for de fleste tariffområder. Både i LO-NHO-området, LO-HSH-området, YS-NHO-området og YS-HSH-området ble oppgjørene gjennomført ved forbundsvise forhandlinger. I hovedoppgjørene i staten og kommunene er det alltid sentrale forhandlinger. I Spekter-området foregår forhandlingene på to nivåer, først sentralt mellom Spekter og hovedorganisasjonene og deretter mellom de enkelte virksomheter og lokale arbeidstakerorganisasjoner.

I dette vedlegget gis en oversikt over avtalte lønnstillegg i 2010 i en del store forhandlingsområder. For oversikt over lønnsoppgjørene i 2009 vises det til vedlegg 1 i NOU 2010:4.

1.1 Vedtak foran lønnsoppgjørene i 2010

Representantskapet i LO behandlet kravene foran hovedoppgjøret 23. februar 2010. I vedtaket het det bl.a.:

«Frontfagsmodellen er den viktigste mekanismen for sysselsetting og økonomisk bærekraft. Næringer utsatt for internasjonal konkurranse må bestemme rammene for lønnsutviklingen. Men for å være bærekraftig må den også bidra til en rimelig fordeling. Den skal gi rammer for hele arbeidslivet, men ikke være til hinder for at det kan gis kompensasjon til grupper som systematisk over tid er blitt hengende etter i lønnsutviklingen.

Over tid må fordelingsutfordringen løses innenfor den parallellitet som historisk har preget lønnsutviklingen mellom hovedområdene. Det krever at forbundene i de enkelte avtaleområder må ta ansvar for en rettferdig fordeling av de rammer som gis. Det må gjøres grep på flere plan for utjevning mellom høylønte og lavlønte og mellom kvinner og menn der det er urettferdige forskjeller.

…….

På bakgrunn av den foranstående beskrivelse av utfordringer og muligheter vil fagbevegelsen reise krav om:

• Sikring av kjøpekraften for alle.

• En kombinasjon av egne sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og bekjemper lavlønn.

• Strukturelle tiltak rettet mot å fremme likelønn, seriøsitet og lønnsevne i utsatte bransjer.

• Prioritering av kvinnedominerte grupper i offentlig sektor innenfor sentralt avtalte rammer.

• Treparts prosjekt i offentlig sektor for nedbygging av ufrivillig deltid.

I arbeidet for en samfunnsmessig fornuftig lønnsdannelse er det avgjørende at alle grupper omfattes. Dette må også gjelde innsatsen for likelønn. All lønnsdannelse, også de utenfor de brede avtaleområder må avkreves ansvar her på begge sider av forhandlingsbordet.

Fokuset på topplederlønn i næringslivet bør forsterkes både fra partenes og eiernes side.»

Representantskapet ga sekretariatet fullmakt til å utforme de endelige kravene, herunder justeringsklausul for annet avtaleår.

Hovedstyret i NHO vedtok 1. mars 2010 følgende retningslinjer for hovedoppgjøret i 2010:

«Tariffoppgjøret 2010 er et hovedoppgjør. Dette innebærer at samtlige overenskomster (ca 230, hvorav ca 130 med LO) med utløpsdato før 1. juli blir sagt opp av de respektive forbund med krav om forhandlinger.

Styret vil med bakgrunn i den økonomiske situasjonen for norsk næringsliv foreslå at følgende legges til grunn for tariffoppgjøret 2010:

• Norsk næringsliv opplever stor, og økende, forskjell i den økonomiske utvikling mellom bedrifter som konkurrerer internasjonalt og virksomheter som har sitt marked i skjermet sektor.

• Den konkurranseutsatte delen av næringslivet må sette rammen for oppgjørene i øvrige sektorer.

• I en situasjon med overkapasitet og lav internasjonal etterspørsel må de kostnadsmessige og produktivitetsfremmende sider av konkurranseevnen til norske bedrifter forbedres.

• Særskilte tiltak for likelønn må skje innenfor den økonomiske rammen for oppgjøret.

• Den vanskelige konkurransesituasjonen tilsier at det ikke bør innføres sosiale reformer eller andre kostnadsdrivende endringer i tariffavtalene.

Tariffoppgjøret må derfor gjennomføres på en slik måte at norsk næringslivs konkurranseevne styrkes gjennom forbedret produktivitet og en lønnsvekst som ikke blir høyere enn den gjennomsnittlige lønnsveksten i våre viktigste konkurrentland.»

Unio vedtok 17. mars 2010 en inntektspolitisk uttalelse foran hovedoppgjøret i 2010 der det ble lagt vekt på følgende:

• at den samlede lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatt industri og andre sammenlignbare tariffområder legges til grunn når det forhandles om økonomisk ramme

• et likelønnsløft for kvinnedominerte utdanningsgrupper i offentlig sektor

• at dokumentert mindrelønnsutvikling kompenseres, bl.a. i skoleverket. Grupper som har blitt hengende etter i lønnsutviklingen over tid innen offentlig sektor gis en større ramme/tillegg.

• at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko verdsettes høyere

• at offentlig sektor er attraktiv og konkurransedyktig i kampen om å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft

• å synliggjøre og styrke offentlig sektors viktige rolle for den samlede verdiskapningen og næringslivets konkurranseevne

• at bruken av deltid reduseres, og at retten til heltid styrkes

• at oppfølgingen av pensjonsavtalen er i tråd med det partene ble enig om ved tariffrevisjonen i 2009.

I Yrkesorganisasjonenes Sentralforbunds (YS) retningslinjer/krav for hovedoppgjøret 2010 het det bl.a.:

• Lønnsveksten i Norge må sees i sammenheng med lønnsveksten hos våre viktigste handelspartnere. En vesentlig høyere lønnsvekst enn handelspartnerne over tid vil skade norsk konkurranseutsatt næringsliv.

• Den utvidede frontfagsmodellen har lenge hatt bred tilslutning i norsk fagbevegelse. Denne modellen tilsier at konkurranseutsatt næringsliv, representert ved industrien, skal forhandle først og danne normen for alle andre lønnsoppgjør i både privat og offentlig sektor.

• Forhandlingene i privat sektor gjennomføres som forbundsvise oppgjør ved hovedtariffoppgjøret 2010, inklusive en justeringsklausul ved mellomoppgjøret 2011.

• YS vil ved hovedtariffoppgjøret 2010 sette fokus på likelønn, arbeidstid og fastholdelse av at arbeid til andre tider enn «normalarbeidsdagen», skal kompenseres. Økte krav, i form av innstramminger, nedbemanning, konkurranse osv., har ført til en negativ utvikling for mange. Bemanning kuttes til et minimum og arbeidstakere må finne seg i stadig mer ubehagelige arbeidstidsordninger.

• YS vil ta utgangspunkt i likelønn slik det kommer til uttrykk i Soria Moria II. YS er fornøyd med at Regjeringspartiene vil medvirke til økt likelønn, og det understrekes at det er partene som skal avklare hvilke grupper som skal prioriteres. Det må være enighet om at nye relative lønnsforhold som likelønnstiltak skaper, ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. Dette er helt avgjørende for at likelønnsprofilen skal få varig virkning for likelønn og ikke bare bli en forbigående heving av enkelte grupper.

• For YS er det viktig at prinsippene for lønnsdannelsen ikke rokkes ved og at innpasningen av likelønnstiltakene må skje gjennom lønnsdannelsens ordinære mekanismer.

Vedtakene i representantskapsmøtene i LO og YS foran hovedoppgjøret 2010 gjaldt også for offentlig sektor.

Akademikerne la til grunn:

• Inntektspolitikken skal være et fleksibelt virkemiddel som kan styrke konkurranseutsatt sektor og omstillingsevnen i norsk økonomi. I tillegg skal inntektspolitikken legge til rette for at den enkeltes kunnskap, kompetanse og ansvar lønnes på en riktig måte.

• Akademikerne vil arbeide for en inntektspolitikk som sikrer nødvendig fleksibilitet og omstilling. I tillegg skal politikken bidra til at verdiskapingen blir høy og arbeidskraften utnyttes godt. Samtidig må politikken ivareta det offentliges evne til å rekruttere nødvendig arbeidskraft.

• Akademikerne mener det inntektspolitiske samarbeidet skal bidra til at partene gjennom lønnsoppgjørene etablerer lønns- og forhandlingssystemer tilpasset en samfunnsutvikling som setter store krav til omstillinger og kompetanseoppbygging under skiftende rammebetingelser. Det inntektspolitiske samarbeidet må ikke munne ut i avtalemessige forpliktelser. Dette vil ikke være forenlig med en lang tradisjon om avtalefrihet og vil vanskeliggjøre nødvendige lokale tilpasninger.

Hovedstyret i KS vedtok 10. mars 2010 følgende hovedretningslinjer:

• Hovedtariffoppgjøret 2010 gjennomføres innenfor en økonomisk ramme som tar hensyn til kommuneøkonomien, situasjonen i konkurranseutsatt næringsliv og kommunesektorens store utfordringer. Oppgjøret må ta hensyn til kommunenes konkurranseevne i arbeidsmarkedet.

• Den økonomiske rammen i tariffoppgjøret disponeres slik at den ivaretar balansen mellom sentrale justeringer av lønnsnivåer og tilstrekkelig lokale midler som sikrer det enkelte medlems behov for å drive en aktiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk. Oppgjøret skal ha en likelønnsprofil. Målet er et oppgjør som stimulerer kvalitet, innovasjon og innsats og bidrar til å gjøre kommunesektoren mer attraktiv å arbeide i.

Sentralstyret i HSH vedtar retningslinjer for tariffrevisjonene. Forhandlingsutvalget som i HSH-området har forhandlingsfullmakten, la bl.a. følgende til grunn for oppgjørene i 2010:

• HSH går fortsatt inn for et inntektspolitisk samarbeid bygget på frontfagsmodellen som må fungere som en retningslinje for den samlede økonomiske rammen for andre grupper, men profil og gjennomføring av eventuelle sosiale reformer forhandles og tilpasses det enkelte tariffområdet.

• Lønnsveksten må tilpasses den enkelte virksomhets økonomiske/konkurransemessige forutsetninger.

• Tariffavtaler er en av flere faktorer som påvirker virksomhetenes konkurransevilkår. Avtaler som åpner for lokale og individuelle løsninger, vil gi arbeidsgivere større mulighet for tilrettelegging for en kostnadseffektiv drift og dermed sikre arbeidsplasser; det må fremtre som en konkurransefordel og ikke en ulempe for virksomheten å være tariffbundet.

1.2 Oppgjørene i privat sektor

1.2.1 LO-NHO-området

Forhandlingene for frontfaget startet opp 12. mars mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Frontfaget omfattet Verkstedsoverenskomsten, Nexansoverenskomsten (kabelmontører), Teknologi- og dataoverenskomsten, Kartonasjeoverenskomsten og Tekooverenskomsten. Det ble brudd i forhandlingene og oppgjørene gikk til mekling som ble innledet 24. mars. Den 11. april ble det satt fram et meklingsforslag som partene anbefalte. Meklingsforslaget er senere vedtatt i uravstemming.

Hovedpunkter i det vedtatte meklingsforslaget var:

• På overenskomster som har lokal forhandlingsrett, fikk alle et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time.

• For de bedrifter på Tekooverenskomsten som ikke har eller praktiserer lokal forhandlingsrett, ble det generelle tillegget på kr 1,50 per time.

• Det ble gitt et lav- og likelønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. juli til fordeling på den enkelte bedrift.

I tillegg ble bl.a. minstelønnssatser og skifttillegg regulert. Velferdspermisjon ble utvidet. Det ble også inngått en felleserklæring om likestilling mellom kjønnene.

Partene sendte 10. april et felles brev til Regjeringen, hvor de ba myndighetene om å ta initiativ ovenfor partene i arbeidslivet for å utforme treparts bransjeprogrammer som fremmer et seriøst og velfungerende arbeidsliv i særlig utsatte bransjer. I svarbrev av 10. april bekreftet Regjeringen v/arbeidsminister Hanne Bjurstrøm at Regjeringen ville ta et slikt initiativ.

Likelønnstillegget skulle partene lokalt gjennom forhandlinger benytte til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldtes forskjellsbehandling på grunn av kjønn. Dersom partene etter gjennomgangen konstaterte at det forelå forskjellsbehandling på grunn av kjønn, skulle forskjellsbehandlingen rettes opp ved hel eller delvis bruk av likelønnspotten. De deler av lav- og likelønnspotten som ikke ble benyttet til å rette opp eventuelle skjevheter, skulle fordeles med like store beløp per time per ansatt.

I forhandlingene om likelønnspotten skulle de lokale parter bl.a. gjøre dette:

• Fremskaffe oversikt over lønn for de ulike grupper, fordelt på kvinner og menn, for å klarlegge om eventuelle forskjeller skyldtes kjønn.

• Klarlegge hvilke kriterier som benyttes for ansiennitetstillegg, herunder skulle partene vurdere om lønnssystemet har tatt tilstrekkelig hensyn til at kvinner i sterkere grad enn menn har ulønnet permisjon for å påta seg omsorgsoppgaver.

• Gjennomgå kriteriene for lønnsfastsettelse med sikte på å sørge for at kriteriene blir kjønnsnøytrale.

• Sjekke at arbeidstakere som har permisjon med rett til fødselspenger eller adopsjonspenger etter Folketrygdloven § 14-4 og § 14-14 har blitt vurdert på samme måte som andre arbeidstakere ved lokale forhandlinger. Dersom dette ikke er gjort, kunne likelønnspotten brukes i denne sammenheng.

De påfølgende forhandlings- og meklingsresultatene i industrien fulgte i stor grad hovedmønsteret fra frontfaget.

I hotell- og restaurantoppgjøret mellom Fellesforbundet og NHO Reiseliv ble det 13. april satt fram et meklingsforslag til avtale for Riksavtalen som partene anbefalte. Den er senere vedtatt i uravstemming. Hovedpunkter var:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,50 per time.

• Et lavlønnstillegg fra 1. april på kr. 1,- per time.

• En lav- og likelønnspott på 0,50 pr. time fra 1. juli.

I tillegg ble det etter garantiordningen for Riksavtalen gitt et garantitillegg på kr 1,02 per time fra 1. april.

Formuleringene om tiltak for å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn var identiske med formuleringene i frontfaget. Det samme var felleserklæringen om likestiling mellom kjønnene.

Meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfag førte ikke fram, og det ble streik fra 13. april 2010. Meklingen ble gjenopptatt 17. april og partene anbefalte samme dag et forslag til løsning fra meklingsmannen. Det ble senere vedtatt i uravstemming. Hovedpunkter var:

• Alle fikk et generelt tillegg på kr 1,- per time

• Det ble gitt et likelønnstillegg på kr 0,50 per time fra 1. juli til fordeling på den enkelte bedrift.

I tillegg ble minstelønnssatsene økt med 8,2 prosent i 2010. Det ble også avtalt økning av minstelønnssatsene i mellomoppgjøret 2011. I tillegg ble partene enige om å gjennomføre drøftinger med sikte på utforme en bestemmelse som sikrer at minstelønnssatsene reguleres mer i takt med den alminnelige lønnsutviklingen i bransjen.

Tilleggene som normalt ville hatt virkning fra 1. april, ble gjort gjeldende fra 17. april, dagen for avslutning av streiken.

Formuleringene om tiltak for å rette opp lønnsforskjeller mellom kvinner og menn var identiske med formuleringene i frontfaget. Det samme var felleserklæringen om likestiling mellom kjønnene.

Mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Transportbedriftenes Landsforening (NHO) ble det på overenskomst for transportselskaper i Norge enighet om et meklingsforslag som ga følgende tillegg for buss, gods og miljø:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,50 per time på alle overenskomstområdene.

• Ekstra sjåførtillegg fra 1. april på kr 1,- per time på alle overenskomstområdene.

• Lavlønns/likelønnstillegg fra 1. juli på kr 0,50 per time på alle overenskomstområdene.

Det ble inngått tilsvarende avtaler mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening og Norges Lastebileierforbund, se punkt 2.2.

I februar 2007 ble Transportbedriftenes Landsforening og Norsk Transportarbeiderforbund enige om en ny bussbransjeavtale. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Bussbransjeavtalen blir gjort gjeldende for ansatte som omfattes av nye kontrakter med oppstart fra og med 1.1.2008 og senest innen 1.4.2012. Dette gjelder både anbudskontrakter og reforhandlede kontrakter.

Ett av elementene i bussbransjeavtalen er kompetanseutvikling for bussjåfører. Det er med bakgrunn i dette utviklet et opplæringstilbud basert på fire kompetansemoduler. Tilegnelsen av denne kompetansen gir et lønnstillegg på kr 1,50 per time per modul for sjåfører med fagbrev og kr 2.- per time per modul for sjåfører uten fagbrev. Som et resultat av lønnsforhandlingene våren 2010, fikk sjåfører uten fagbrev kr 1,- ekstra per time for hver modul som gjennomføres. Økningen for sjåfører med fagbrev var kr 1,50 per time. Det vil si at sjåfører som gjennomfører alle fire kompetansemodulene til sammen kan få kr 12,- ekstra per time.

Det ble inngått tilsvarende avtaler mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening og mellom YS Spekter og Spekter samt LO Stat og Spekter for overenskomstområdet Nettbuss og Borg Buss.

I meklingen mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforbund om overenskomstene for skip i innenriksfart ble det den 9. mai lagt fram et meklingsforslag som ble anbefalt av begge parter. Fra 1. april ble det gitt et lønnstillegg på kr 1,- per time på satsene. Fra 1. juli ble det gitt et ytterligere lønnstillegg på kr 0,50 per time i forbindelse med de lokale forhandlingene. Tillegget skulle inngå i det som måtte bli avtalt i de lokale forhandlingene. I overenskomst for besetning på passasjerskip i kystfart ble i tillegg minstelønnssatsene hevet med kr 1,- per time fra 1. januar 2011.

I tillegg var partene enige om å gjennomføre drøftinger med sikte på utforme en bestemmelse som sikrer at minstelønnssatsene reguleres mer i takt med lønnsutviklingen ved mellomoppgjør og ved samordnede oppgjør.

For innenriks sjøfart ble det også enighet om et meklingsforslag mellom Det norske maskinistforbund (YS) og Rederienes Landsforening, jf. pkt 2.2. Det ble også enighet i meklingen mellom Norsk Sjøoffisersforbund og Rederienes Landsforening.

1.2.2 Oppgjørene i privat sektor utenom LO-NHO-området

Mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Transportbedriftenes Landsforening og Norges Lastebileierforbund ble det enighet om et meklingsforslag som ga følgende tillegg for overenskomstområdene buss, gods og miljø:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,50 per time på alle overenskomstområdene.

• Ekstra sjåførtillegg fra 1. april på kr 1,- per time på alle overenskomstområdene.

• Lavlønns/likelønnstillegg fra 1. juli på kr 0,50 per time på alle overenskomstområdene.

Det ble inngått tilsvarende avtaler mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og Transportbedriftenes Landsforening (NHO), se punkt 2.1.

I februar 2007 ble Transportbedriftenes Landsforening og Yrkestrafikkforbundet (YS) enige om en ny bussbransjeavtale. I bussbransjeavtalen skal lønnsnivået heves til et nivå mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. En andel av lønnen skulle kobles til dokumentert kompetanseheving. Bussbransjeavtalen blir gjort gjeldende for ansatte som omfattes av nye kontrakter med oppstart fra og med 1.1.2008 og senest innen 1.4.2012. Dette gjelder både anbudskontrakter og reforhandlede kontrakter.

Ett av elementene i bussbransjeavtalen var kompetanseutvikling for bussjåfører. Det er med bakgrunn i dette utviklet et opplæringstilbud basert på fire kompetansemoduler. Tilegnelsen av denne kompetansen gir et lønnstillegg på kr 1,50 per time per modul for sjåfører med fagbrev og kr 2.- per time per modul for sjåfører uten fagbrev. Som et resultat av lønnsforhandlingene våren 2010, fikk sjåfører uten fagbrev kr 1,- ekstra per time for hver modul som gjennomføres. Økningen for sjåfører med fagbrev var kr 1,50 per time. Det vil si at sjåfører som gjennomfører alle fire kompetansemodulene til sammen kan få kr 12,- ekstra per time.

Det ble inngått en tilsvarende avtale mellom Norsk Transportforbund (LO) og Transportbedriftenes Landsforening, se punkt 2.1.

For innenriks sjøfart ble det enighet om et forhandlingsresultat mellom Det norske maskinistforbund og Rederienes Landsforening. Hovedelementene i oppgjøret var et generelt tillegg på grunnhyresatsene på kr. 1,- per time. I tillegg ble det gitt kr. 0,50 per time som skulle tas inn i de lokale forhandlingene. Videre ble det fremforhandlet en del forbedringer på andre områder.

For innenriks sjøfart ble det også enighet mellom Norsk Sjømannsforbund og Rederienes Landsforening, se punkt 2.1.

I varehandelen ble det mellom Handel og Kontor (HK) og Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) enighet om følgende tillegg på Landsoverenskomsten og tilhørende bransjeavtaler:

• Et generelt tillegg fra 1. april på kr 1,- per time.

• Et ytterligere tillegg fra 1. april på kr 3,- per time på de laveste satsene, dvs. trinn 1-5 og satsen for ungdom under 18 år.

• Et lav- og likelønnstillegg fra 1. april på 0,50 per time til alle. Trinn 6 ble økt tilsvarende.

Garantiordningen på Landsoverenskomsten mellom HK og HSH resulterte i at trinn 6 fikk et tillegg fra 1. februar 2010 på kr 3,77 per time.

HK og Samfo (kooperasjonen) kom fram til et forhandlingsresultat for Landsoverenskomsten som ga samme tillegg som i HK-HSH-området. Tillegget etter garantiordningen fra 1. februar var også det samme.

I oppgjøret for grossistbedriftene mellom Norsk Transportarbeiderforbund (LO) og HSH ble det enighet om et generelt tillegg på kr 1,- per time fra 1. april. I tillegg ble det gitt et lav- og likelønnstillegg på kr 2,- per time. Partene ble også enige om å gjøre endringer i de tekniske beregninger av lønnsgarantien. Endringene skulle implementeres over fire år. Det nye beregningsgrunnlaget gjorde at tariffavtalens minstelønn ble hevet med kr 2,54 per time fra 1. februar 2010, og kom i tillegg til det generelle lønnstillegget. Minstelønnssatsen ble hevet med til sammen kr 5,54 per time. Videre ble fagarbeidertillegget økt med kr 1,50 per time fra 1. januar 2011.

For grossistbedriftene ble det mellom Yrkestrafikkforbundet (YS) og Parat (YS) og HSH enighet en avtale som ga samme tillegg som i avtalen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og HSH

I HSH-området ble det også enighet mellom HSH og Parat om reiselivsavtalen, og mellom HSH og Parat og Negotia (YS) om funksjonæravtalen.

Forhandlingene om hovedtariffoppgjør for HSH – HUK- området i 2010 startet 16. juni. Partene ble enige om et anbefalt forslag 18. juni. Oppgjøret ble sendt til uravstemning og ble senere godkjent.

Oppgjøret omfattet syv landsomfattende overenskomster inngått som parallelle avtaler med til sammen 33 arbeidstakerorganisasjoner for 1400 virksomheter med om lag 31 000 arbeidstakere.

Forhandlingsresultatet innebar økonomiske tillegg i form av generelle tillegg, justering av minstelønn og avtale om lokale forhandlinger. I tillegg ble det gjort noen materielle endringer i de ulike avtalene. Tilleggene på de ulike overenskomstene fulgte resultater i korresponderende områder (staten, KS-området og helseforetakene).

For ansatte i forretnings- og sparebanker og forsikringsvirksomhet foreligger det vedtatte forhandlingsresultat mellom Finansforbundet og Finansnæringen Arbeidsgiverforening og mellom LO/ HK og Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund og Finansnæringen Arbeidsgiverforening. Med virkning fra 1. mai 2010 ble det på lønnsregulativet gitt et generelt tillegg på 1,4 prosent.

Det ble tilføyd en ny setning om likelønn i felleserklæringen til Sentralavtalen kapittel III om at dersom partene lokalt konstaterer konkrete tilfeller av forskjellsbehandling i lønn på grunn av kjønn, skal dette rettes opp.

I en ensidig protokolltilførsel beklager LO at det ikke var mulig å få gjennomslag for likelønn og kvinneprofil på linje med de øvrige tariffområder.

1.3 Oppgjørene i offentlig sektor

I det statlige tariffområdet startet forhandlingene 8. april. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom staten v/Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 27. mai la riksmeklingsmannen fram et meklingsforslag. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet og hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Stat anbefalte forslaget. Akademikerne godtok forslaget. Det er senere vedtatt av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et kombinert krone- og prosenttillegg på hovedlønnstabellen med virkning fra 1. mai 2010. Tillegget var kr 7 100 per år i lønnstinn (ltr) 1 stigende til kr 9 600 i ltr 29. I ltr 30 til ltr 59 var tillegget kr 9 700. Fra ltr 60 til ltr 95 ble det gitt et prosentvis tillegg på 2,1 prosent. I tillegg ble lønnsregulativet utvidet med tre lønnstinn, fra lønnstrinn 95 til lønnstrinn 98.

• Sentrale justeringsforhandlinger innenfor en økonomisk ramme på 1,0 prosent med virkning fra 1. juli 2010. Partene ble under forhandlingene enige om å fordele midlene slik: 300 millioner fordeles slik at kvinner skal ha minst 66 prosent av beløpet. Dette ble gjort gjennom særskilte likelønnstiltak som i hovedsak tilgodeså stillingskoder med minst 60 prosent kvinner og hvor flertallet med tre års utdanning eller mer ble prioritert. 285 millioner skulle fordeles slik at minst 60 prosent gikk til kvinner.

• Det ble avsatt 0,8 prosent av lønnsrammen til lokale forhandlinger med virkning fra 1. september 2010. I tillegg kom midler som blir ledige ved lønnsendringer ved skifte av arbeidstakere (resirkulerte midler) på 0,1 prosentpoeng. Kvinner skulle ha en større andel enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa.

• I tillegg ble enkelte ulempetillegg økt.

Alle elementene i oppgjøret inklusive det generelle tillegget, hadde en likelønns- og lavlønnsprofil.

I det kommunale tariffområdet startet forhandlingene i KS-området 8. april. Den 30. april ble det brudd i forhandlingene mellom KS og LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune. Oppgjørene gikk så til mekling. Den 27. mai ble det brudd i meklingen og det ble iverksatt streik. Den 9. juni møttes partene til ny mekling og meklingsmannen la fra et forslag som partene anbefalte. Det er senere vedtatt av partene. Forslaget hadde følgende økonomiske hovedpunkter:

• Det ble gitt et generelt tillegg på 2,1 prosent eller minst kr 7 100,- fra 1. juli 2010. Tillegget ble gitt til alle ansatte på hovedtariffavtalens kapittel 4.

• Det ble gitt et generelt tillegg på kr 2 000 til ansatte i stillinger med krav om høyskoleutdanning, og et generelt tillegg på 1,15 prosent til undervisningsstillinger i hovedtariffavtalens kapittel 4C. Tilleggene ble gitt med virkning fra 10. juni.

• Det ble avsatt 1,1 prosent av lønnsmassen til lokale forhandlinger i henhold til hovedtariffavtalens kapittel 4, pkt. 4.A.1. Forhandlingene skulle føres samlet, og slik at 0,85 prosent av lønnsmidlene ble gitt med virkning fra 1. august 2010 og 0,25 prosent av lønnsmidlene med virkning fra 1. januar 2011.

• Minstelønnssatsene i kapittel 4 ble regulert med de generelle tilleggene. Enkelte minstelønnssatser ble ytterligere hevet, mest for de med 10 års ansiennitet og mer, jf. tabell 1.1.

• Per 1. mai 2010 skulle arbeidstakere med minimum 20 års lønnsansiennitet1 ikke ha lavere grunnlønn enn kr 311 200. Beløpet skulle deretter reguleres med den prosentvise endringen per 1.5 av folketrygdens grunnbeløp basert på foregående års G-regulering.

Partene i de lokale forhandlingene skulle gi kvinner en andel av den avsatte potten som var større enn fordelingen av antall årsverk mellom kvinner og menn tilsa. Lokale lønnstillegg kunne avtales individuelt, fordeles til grupper med høy kvinneandel eller brukes til andre lønnsmessige tiltak som fremmet likestilling i virksomheten. Kvinner i lederstillinger skulle prioriteres. Lønnsrelasjoner mellom ledere og dem de er satt til å lede skulle hensyntas. I tillegg skulle ansatte som har gjennomført relevant og dokumentert spesial-, tilleggs- og videreutdanning prioriteres.

Lovendringen om en ny regnemetode for forkortelse av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid med et visst innslag av søndagsarbeid (minst hver tredje søndag) trådte i kraft fra 1. januar 2010. Partene ble enige om å innføre regnemetoden med virkning fra 1. januar 2011.

I Oslo kommune gikk også oppgjøret til mekling. Den 28. mai ble partene enige om et meklingsforslag som ga følgende tillegg:

• Et generelt tillegg på kr 6 000 til og med lønnstrinn 32. Fra lønnstrinn 33 til og med lønnstrinn 53 var tillegget på kr 8 500. På lønnstrinn over dette ble det gitt et generelt tillegg på 1,8 prosent. Disse tilleggene ble gitt med virkning fra 1. mai 2010.

• Det ble avsatt 0,3 prosent av lønnsmassen på årsbasis til sentrale lønnsmessige tiltak med virkning fra 1. juni.

• Det ble avsatt en pott på 0,6 prosent av lønnsmassen på årsbasis til lokale forhandlinger med virkning fra 1. august.

Fordelingen av midlene både i de lokale forhandlingene og i de sentrale justeringene, skulle ha en likelønnsprofil.

Lovendringen om en ny regnemetode for forkortelse av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid med et visst innslag av søndagsarbeid (minst hver tredje søndag) trådte i kraft fra 1. januar 2010. Partene ble enige om å innføre regnemetoden med virkning fra 1. desember 2010.

1.4 Oppgjørene i Spekter-området

Forhandlingsordningen er hjemlet i fem hovedavtaler som er inngått mellom Spekter og hhv. hovedorganisasjonene LO, YS, Unio, Akademikerne og mellom Spekter og Sammenslutningen av akademikerorganisasjoner i Spekter, SAN.

I tråd med forhandlingsmodellen i Spekter forhandles det først på nasjonalt nivå (A-nivå) om overenskomstens generelle del mellom Spekter og den enkelte hovedorganisasjon. Denne delen er felles for alle virksomheter innenfor et overenskomstområde og forplikter arbeidsgiver og den aktuelle hovedorganisasjonens medlemmer. Deretter forhandles overenskomstens spesielle del (B-delen) mellom den enkelte virksomhet på den ene siden og på den andre siden hovedorganisasjonenes forbund eller forhandlingsgrupper. Det kan avtales avvikende ordninger.

På A-nivå ble det mellom Spekter og LO Stat og mellom Spekter og YS Spekter enighet om et generelt tillegg fra 1. april 2010 på kr 1 950 per år. Det ble videre gitt en lav- og likelønnspott på kr 0,50 per time per ansatt fra 1. juli. Partene kunne i de lokale forhandlingene avsette ytterligere midler til potten. Partene lokalt skulle gjennom forhandlinger benytte denne potten til å rette opp skjevheter som måtte være på bedriften, og som skyldtes forskjellsbehandling på grunn av kjønn.

Det ble ført forhandlinger i de enkelte virksomhetene (B-nivå) om ytterligere lønnstillegg. I disse forhandlingene ble det gitt noe varierende tillegg.

For akademikergruppene i Spekter (ekskl. Legeforeningen) gis det ikke sentrale generelle tillegg. Lønnstilleggene for disse gruppene avtales lokalt.

I helseforetakene ble det den 6. mai brudd i forhandlingene mellom Unio og Spekter i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Meklingen førte ikke fram, og Unio gikk ut i streik fredag 28. mai. Den 1. juni møtte partene til ny mekling og de godtok samme dag et forslag fra meklingsmannen, og streiken ble avsluttet. Meklingsforslaget ga følgende generelle tillegg per år fra 1. august 2010:

• Sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og førskolelærere fikk kr 11 000

• Spesialsykepleiere, jordmødre, pedagoger med spesialkompetanse, spesialfysioterapeuter og spesialergoterapeuter fikk kr 14 000

• Ledere som omfattes av overenskomsten fikk kr 16 000

• Andre stillinger fikk kr 11 000

Minstelønnssatsene ble hevet tilsvarende det generelle tillegget, jf. tabell 1.2. I tillegg ble det gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet. For medlemmer av Unio som ikke er omfattet av sentrale forbundsvise forhandlinger, ble det gjennomført lokale forhandlinger.

Det ble enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) mellom Spekter og forbundene i LO i oppgjøret for helseforetakene og Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det ble enighet om et generelt tillegg på kr 11 000 per år. Arbeidstakere med høyskoleutdanning med spesialkompetanse fikk et tillegg på kr 14 000 og ledere som leder virksomheter hvor flertallet av arbeidstakerne har høyskoleutdanning, fikk et tillegg på kr 16 000. Tilleggene ble gitt fra 1. oktober 2010. Minstelønnssatsene blir hevet tilsvarende det generelle tillegget. I tillegg ble det gitt kr 2 000 ekstra på 10-årstrinnet. YS-forbundene brøt forhandlingene og oppgjøret gikk til mekling. Mekling ble gjennomført uten resultat. YS-forbundene iverksatte streik fra 29. juni. Regjeringen besluttet 13. juli å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet.

Ved kjennelse av 21. oktober 2010 fra Rikslønnsnemnda ble YS-forbundene gitt de samme tilleggene som LO-forbundene. Spekter og YS kom til enighet etter mekling for forbund uten sentral overenskomstdel (A 2).

Lovendringen om en ny regnemetode for forkortelse av arbeidstiden for arbeidstakere med tredelt skift- og turnusarbeid med et visst innslag av søndagsarbeid (minst hver tredje søndag) trådte i kraft fra 1. januar 2010. Partene i helseforetakene ble enige om å innføre regnemetoden med virkning fra 1. desember 2010.

I oppgjøret mellom Spekter-Helse og Den norske legeforening kom partene til enighet i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2). Turnusleger fikk et tillegg på kr 11 500 per år og leger i spesialisering fikk tillegg fra kr 13 000 til kr 16 000. Tilleggene til overleger ble fastsatt i lokale forhandlinger på de enkelte helseforetak.

1.5 Konflikter i 2010-oppgjøret

Meklingen mellom Fellesforbundet og Byggenæringens Landsforening om Fellesoverenskomsten for byggfagene førte ikke til enighet. Det ble streik i byggfagene fra 13. april. Partene møttes til ny mekling 17. april. Det ble samme dag lagt fram et meklingsforslag som senere ble godtatt av partene.

Meklingen mellom Norsk Transportarbeiderforbund og Logistikk- og Transportindustriens Landsforening om Speditørtariffen og Schenkeravtalen ble avsluttet uten resultat 15. mai og det ble iversatt streik. Den 4. juni kom partene sammen til ny mekling og det ble samme dag, med Riksmeklingsmannens mellomkomst, enighet om en forhandlingsløsning. Tillegg ble gitt med virkning fra 1. juli 2010.

Det ble brudd i meklingen om revisjon av Overenskomst for renholdsbedrifter mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service den 20. mai og det ble iverksatt streik fra samme dag. Partene kom 27. mai til enighet uten bistand fra Riksmeklingsmannen.

Den 27. mai ble det brudd i meklingen i KS-området mellom KS og LO Kommune, Unio Kommune, YS Kommune og Akademikerne Kommune og om lag 17 000 ansatte gikk ut i streik fra samme dag. Fra 2. juni ble streiken utvidet. Den 9. juni møttes partene til ny mekling og meklingsmannen la fra et forslag som partene anbefalte. Det ble senere godtatt av partene.

I helseforetakene ble det den 6. mai brudd i forhandlingene mellom Unio og Spekter. Meklingen førte ikke fram, og Unio gikk ut i streik fredag 28. mai. Den 1. juni møtte partene til ny mekling og kom til enighet.

Meklingen mellom LO Stat og Spekter om overenskomstområde 1, Orkestre og teater førte ikke fram, og Musikernes Fellesorganisasjon iverksatt streik fra 7. juni innenfor Den Norske Opera & Ballett. Under nytt meklingsmøte 13. juni, la Riksmeklingsmannen fram et forslag som senere ble godkjent av partene.

Meklingen mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service om Vekteroverenskomsten førte ikke til enighet. Streik ble iverksatt fra 12. juni. Den 19. juni 2010 møttes partene til frivillig mekling hos Riksmeklingsmannen. Samme dag ble det lagt fram et forslag og streiken ble avsluttet. Forslaget ble senere godtatt av partene.

Det ble brudd i de sentrale forbundsvise forhandlingene (A 2) mellom Spekter og forbundene i YS i oppgjøret for helseforetakene, og oppgjøret gikk til mekling. Mekling ble gjennomført uten resultat. Arbeidstakersiden iverksatte streik fra 29. juni. Regjeringen besluttet 13. juli å foreslå tvungen lønnsnemnd og streiken ble avsluttet.