8 Skipsarbeidslovens formål, virkeområde og ufravikelighet
8.1 Innledning
Lovutkastet kap. I Innledende bestemmelser inneholder bestemmelser om lovens formål, virkeområde og ufravikelighet.
Sjømannsloven har ikke regler om formål og om ufravikelighet, men inneholder regler om virkeområdet i §§ 1 og 2. Sjømannslovens virkeområdeforskrift er gitt i medhold av disse bestemmelsene. Både lovbestemmelsene og forskriften er endret flere ganger. Ved 2008-lovendringen ble det gjort endringer i § 1, samtidig som den tidligere § 2 ble opphevet. 2008-endringen er ikke trådt i kraft.
Sjml. § 54a har regler om register over dem som arbeider på norske skip. Med hjemmel blant annet i bestemmelsen er det gitt forskrift 18. august 2008 nr. 942 om arbeidsgiver- og arbeidstakerregister (AA-register). Ved 2008-endringen fikk bestemmelsen nytt paragrafnummer, nemlig § 54B. Endringen er ikke trådt i kraft.
Aml. § 1-1 har bestemmelser om lovens formål, mens § 1-2, jf. § 1-3 til § 1-5, inneholder bestemmelser om virkeområdet. I § 1-9 er det gitt regler om ufravikelighet. Loven inneholder ikke regler om AA-register; slike bestemmelser er i stedet inntatt i folketrygdloven § 25-1, som forskriften om AA-registeret også er hjemlet i.
Nedenfor drøftes behovet for egne bestemmelser om lovens formål (punkt 8.2) og ufravikelighet (punkt 8.4), og utformingen av en bestemmelse om virkeområdet (punkt 8.3). Spørsmålet om videreføring av en bestemmelse om AA-register drøftes i punkt 8.5. Spesielle merknader til kap. I er gitt i punkt 8.6.
8.2 Formål
Utvalget har ansett det riktig med en formålsbestemmelse i loven, for å få frem de sentrale hensyn som loven skal ivareta. Ved utformingen er det tatt utgangspunkt i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse. Siden skipsarbeidsloven er en lov for arbeidslivet til sjøs, der forholdene ikke på alle punkter er de samme som på land, er lovutkastet og merknader tilpasset dette. Det er også fremhevet at skipsarbeidsloven må ses i sammenheng med skipssikkerhetsloven, siden de to lovene samlet regulerer arbeidsforholdene til sjøs.
8.3 Virkeområde
Det følger av aml. § 1-2 første ledd at «loven gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker». Samtidig fastslår § 1-2 annet ledd bokstav a at «sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten om bord i skip» er unntatt fra lovens virkeområde. Sjml. § 1 første ledd tar som sitt utgangspunkt at loven «gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip»; dette ble ikke endret ved 2008-endringen. Selv om arbeidsmiljøloven tar utgangspunkt i en virksomhetsbeskrivelse og sjømannsloven i en personbeskrivelse, har det vært liten tvil om hvordan grensen mellom de to lovene prinsipielt skal trekkes. Utvalget har vurdert om det vil være hensiktsmessig med en virksomhetsbeskrivelse, men er kommet til at en personbeskrivelse fortsatt må være fullt akseptabelt.
Sjml. § 1 første ledd unntar uttrykkelig «den som ikke bare arbeider ombord mens skipet ligger i havn» fra lovens virkeområde. Fjerde ledd inneholder en generell hjemmel til å fastsette i forskrift at loven «helt eller delvis» ikke skal anvendes for visse personer eller grupper av personer som har sitt arbeid om bord. Virkeområdeforskriften § 1 nr. 2 unntar personer som (1) bare foretar inspeksjoner om bord, (2) gjør tjeneste på sjøforsvarets skip, unntatt sivilt personell på skip befraktet av sjøforsvaret og (3) personer som omfattes av tjenestemannsloven, men bare for så vidt angår enkelte av lovens bestemmelser. I tillegg er det uttrykkelig fastsatt at for ansatte på fiske- og fangstfartøyer under 100 brutto registertonn gjelder bare noen utvalgte bestemmelser i loven, se § 4, mens loven får anvendelse for slike skip over 100 brutto registertonn med visse oppregnede unntak, se § 5.
2008-endringen inneholder langt på vei tilsvarende bestemmelser som sjømannsloven. Sjøfartsdirektoratet har 6. juli 2012 sendt på høring utkast til delvis endret virkeområdeforskrift knyttet til 2008-endringen, med frist for høringsuttalelser til 28. september 2012. Utkastet er utarbeidet etter konsultasjoner med partene i arbeidslivet. I tillegg til de tre kategoriene som finnes i gjeldende forskrift, gjør høringsutkastet også unntak for «prosjektpersonell i offshorevirksomhet» og «gjesteartister». I et utkast til veiledningsrundskriv er det nærmere angitt hvilke kategorier av arbeidstakere som dermed er unntatt, samtidig som det er gitt en generell avklaring av sjømannslovens anvendelse for annet personell, med tilhørende eksempler. Forholdet til arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer er ikke berørt i utkastet til endret virkeområdeforskrift.
MLC art. II nr. 1 bokstav f definerer «sjømann» som «enhver som er ansatt eller engasjert eller arbeider i enhver egenskap om bord på et skip». Tvil om en kategori personer er å anse som sjømenn skal avgjøres av den kompetente myndighet i hver medlemsstat (hos oss Sjøfartsdirektoratet) etter konsultasjoner med partene i arbeidslivet, se art. II nr. 3. ILOs 94. maritime konferanse 2006 vedtok resolusjon VII vedrørende informasjon om yrkesgrupper, som er ment å fungere som en klargjøring av hvilke kategorier av personer som det kan være tvil om er å anse som sjøfolk.
Utvalget har for sin del lagt til grunn at enkelte arbeidstakergrupper helt bør unntas fra lovens virkeområde, mens det for andre grupper kan være aktuelt å unnta dem for så vidt angår enkelte av lovens bestemmelser. Utvalget anser det ikke hensiktsmessig å videreføre en generell adgang til å fravike loven i forskrift, slik sjml. § 1 fjerde ledd gjør. I løpet av de vel 35 år sjømannsloven har eksistert, har både arbeidslivets parter og myndighetene fått et festnet inntrykk av hvor det er behov for å gjøre unntak. Unntakene kan derfor angis direkte i loven, samtidig med at departementet gis mulighet for i forskrift med tilhørende veiledninger å detaljere og forklare ytterligere de fastsatte unntak.
Utvalget foreslår på denne bakgrunn å videreføre unntaket for arbeidstaker som bare arbeider om bord mens skipet ligger i land, og løfte opp i loven to unntak som i dag fremgår av virkeområdeforskriften eller er foreslått omfattet av den i Sjøfartsdirektoratets utkast til endret virkeområdeforskrift. Det gjelder for det første arbeidstakere som gjør tjeneste på Forsvarets skip, med unntak av sivilt personell på skip befraktet av Forsvaret. For det annet gjelder det arbeidstakere som utfører arbeid som etter sin karakter ikke utgjør en del av skipets ordinære drift. Utvalget tenker seg at det siste unntaket typisk vil omfatte: (1) personell som bare foretar inspeksjoner om bord, som inspektører fra offentlige myndigheter eller klasseselskaper, eller skipsinspektører og driftsinspektører fra rederiet; (2) tekniske eksperter eller verkstedarbeidere som er om bord i forbindelse med skipets prøvetur eller med ferdiggjøring av en installsjon eller reparasjon; (3) loser; (4) prosjektpersonell i offshorevirksomhet; (5) artister som gjør kortvarige gjesteopptredener om bord; (6) vitenskapsfolk og forskere. Utvalget forutsetter at den nærmere avgrensningen skjer i tråd med de prosedyrer MLC oppstiller. Samtidig foreslår utvalget at departementet får hjemmel til å fastsette i forskrift i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeidstaker som omfattes av tjenestemannsloven.
Utvalget understreker at selv om visse grupper av arbeidstakere som et utgangspunkt faller utenfor skipsarbeidsloven, vil disse likevel ha den sikkerhetsmessige og arbeidsmiljømessige trygghet som følger av skipsikkerhetsloven, siden denne loven retter seg mot enhver som har sitt arbeid om bord. De vil også være omfattet av de bestemmelser i lovutkastet som retter seg mot enhver som har sitt arbeid om bord i kap. VIII, IX og X. De vil dessuten være omfattet av stillingsvernbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, eventuelt i tjenestemannsloven, eller i tilsvarende lovgivning i andre land.
Utvalget har vurdert om det er nødvendig å opprettholde en forskriftsbestemmelse som gir departementet hjemmel til helt eller delvis å unnta arbeidstakere på fiske- og fangstfartøyer fra lovens løsninger. Utvalget er kommet til at det ikke er et slikt behov, verken for større eller mindre fartøyer. Utvalget har i stedet, særlig i forhold til enkelte bestemmelser i lovutkastet kap. IV Lønn mv., dels pekt på at bestemmelsene ikke passer godt for slike fartøyer og derfor gjort konkrete unntak, dels beskrevet nærmere i motivene hvordan vedkommende bestemmelse forutsettes anvendt innenfor denne sektoren.
Sjml. § 2 bokstav b nr. 1 inneholder hjemmel for Kongen til å gi loven anvendelse for den som har sitt arbeid på annen innretning i sjøen enn skip. Virkeområdeforskriften § 7 nr. 1 fastslår at loven, med enkelte helt små unntak, får anvendelse på personer som har sitt arbeid på flyttbare innretninger og er tilsatt av rederiet eller omfattet av innretningens bemanningsoppgave. For personer som har sitt arbeid på flyttbare innretninger uten å være omfattet av nr. 1, gjelder etter nr. 2 bare bestemt oppregnede bestemmelser i loven. Utvalget finner det naturlig å videreføre forskriftshjemmelen.
Sjml. § 2 bokstav b nr. 2 gir Kongen hjemmel til ved forskrift å gi loven anvendelse på utenlandsk skip som disponeres av norsk rederi, mens 2008-endringen (ikke i kraft) § 1 sjette ledd gir departementet hjemmel til – så langt folkeretten tillater det – å bestemme at loven skal få anvendelse på utenlandske skip når de befinner seg i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan Mayen, i Norges økonomiske sone og på norsk kontinentalsokkel. Løsningen i 2008-endringen ble valgt for å samkjøre virkeområdebestemmelsene for utenlandske skip i sjømannsloven med de tilsvarende reglene i skipssikkerhetsloven. Utvalget er kommet til at løsningen i 2008-endringen ikke bør videreføres i denne formen. Det er vanskelig å se noe behov for en så omfattende regel på de områder som skipsarbeidsloven omfatter. Det er dessuten i dag begrenset hjemmel i internasjonal rett for å regulere interne forhold på et utenlandsk skip når det befinner seg utenfor norsk territorialfarvann. Utvalget har derfor nøyet seg med en bestemmelse som gir departementet hjemmel til å bestemme i forskrift at loven helt eller delvis også skal gjelde for en arbeidstaker som har sitt arbeid på utenlandsk skip, når skipet befinner seg i Norges territorialfarvann, herunder Svalbards og Jan Mayens territorialfarvann.
Sjml. §§ 1 og 2 inneholder enkelte bestemmelser som utvalget vil foreslå ikke videreføres. Noen av dem ble også endret eller sløyfet i 2008-endringen. Sjml. § 1 annet ledd fastsetter at for arbeidstakere som ikke bor i Norge eller er statsborgere i Norge eller en EØS-stat, og som er ansatt av utenlandsk arbeidsgiver for å betjene passasjerer på norske turistskip, skal bare enkelte av lovens bestemmelser få anvendelse. 2008-endringen speilvendte bestemmelsen, slik at sjømannsloven i utgangspunktet kommer til anvendelse for slike arbeidstakere, men likevel slik at visse bestemmelser kan fravikes dersom det er etablert likeverdige ordninger ved tariffavtale. Hensett til at det i dag ikke finnes turistskip (cruiseskip) i NOR-registeret, og at sannsynligheten for at det vil komme slike skip i dette registeret i fremtiden må anses som ytterst liten, fremstår bestemmelsen som upraktisk og utdatert. Utvalget foreslår derfor at den ikke videreføres.
Sjml. § 1 tredje ledd fastslår at Kongen kan gi forskrift om at loven skal gjelde for annen arbeidsgiver enn rederiet. Bestemmelsen som sådan er ikke videreført i 2008-endringen, men er – med et noe annet innhold – i stedet bakt inn i 2008-endringen § 2 om rederiets og arbeidsgivers plikter. Dette er behandlet i punkt 7.5 og i tilknytning til lovutkastet kap. II Arbeidsgivers og rederiets plikter i punkt 9.
Sjml. § 1 fjerde ledd inneholder en generell hjemmel for Kongen til i forskrift å bestemme at loven helt eller delvis ikke skal anvendes for visse personer eller grupper av personer som har sitt arbeid om bord. Tilsvarende bestemmelse finnes i 2008-endringen § 1 femte ledd. Som omtalt foran finner utvalget det uheldig med en så generell adgang for departementet til å fravike lovens virkeområde, og har i lovutkastet strammet inn adgangen for departementet til å presisere, eventuelt fravike, lovens virkeområde i forhold til personer som arbeider om bord.
Sjml. § 1 femte ledd fastslår at enhver som er om bord plikter etter evne å utføre arbeid som skipsføreren finner nødvendig for de ombordværendes og skipets sikkerhet. Bestemmelsen er sløyfet i 2008-endringen, fordi den ble ansett unødvendig ved siden av medvirkningspliktene i ssl. §§ 20 og 30 med tilhørende forskrifter. Utvalget er enig i dette og har derfor ikke videreført bestemmelsen.
Sjml. § 2 bokstav a fastslår at Kongen ved forskrift kan fastsette at bestemmelser i loven som bare gjelder for sjømann som er bosatt i Norge eller som er statsborger i Norge eller en annen EØS-stat, helt eller delvis også skal gjelde for annen sjømann. Tilsvarende bestemmelse finnes i 2008-endringen § 1 fjerde ledd. Forskriftshjemmelen i sjømannsloven er ikke benyttet. Utvalget har i sitt lovutkast ikke foreslått bestemmelser som bare får anvendelse overfor slike arbeidstakere utover en viss særregulering av retten til lønn ved sykdom og skade i utkastet § 4-4. Utvalget anser det derfor ikke nødvendig å videreføre bestemmelsen.
8.4 Ufravikelighet
Selv om sjømannsloven, i motsetning til arbeidsmiljøloven, ikke inneholder noen bestemmelse om at loven er ufravikelig i favør av sjømannen, følger det av lovens vernekarakter at den skal forstås slik.
Utvalget finner at en ny skipsarbeidslov bør fastslå ufravikelighet uttrykkelig. Ufravikelighet er likevel bare et utgangspunkt, siden en rekke av lovens bestemmelser forutsetter at vedkommende bestemmelse kan fravikes gjennom tariffavtale eller ved individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.
8.5 Register over sjømenn
Når sjømannsloven § 54a (2008-endringen: § 54B) inneholder en uttrykkelig hjemmel for et register for sjøfolk på norske skip, skyldes det lovhistoriske årsaker. I dag gir ftl. § 25-1 en generell hjemmel for et tilsvarende register for alle arbeidstakere. Forskriften som regulerer de såkalte AA-registrene er da også gitt med hjemmel både i sjømannslovens og folketrygdlovens bestemmelser, og reglene for AA-registrene er i prinsippet de samme for arbeidstakere på skip og på land.
Utvalget ser på denne bakgrunn ikke at det er nødvendig å opprettholde en egen hjemmel i skipsarbeidsloven for et register over norske og utenlandske arbeidstakere på norske skip.
8.6 Spesielle merknader til kapittel I
Til § 1-1 Lovens formål
Bestemmelsen er ny. Sjømannsloven inneholder ikke en egen formålsbestemmelse. Når det gjelder bakgrunnen for bestemmelsen, vises det til utvalgets alminnelige overveielser (punkt 8.2).
Bokstav a fastslår at loven skal sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet til sjøs. Bestemmelsen stemmer i det vesentlige med aml. § 1-1 bokstav b, men for å markere at særlige forhold kan gjøre seg gjeldende i hele eller deler av skipsfarten er ordene «til sjøs» tilføyd. Relevante stikkord her kan være (1) skipet som et 24-timers samfunn, (2) NIS-registrerte skip, der det vil kunne gjelde visse særregler, og (3) fiske- og fangstfartøyer, der både form for vederlag og driftsforhold avviker fra det som ellers er vanlig til sjøs.
Bokstav b understreker at loven skal sikre et godt og sikkert arbeidsmiljø. Bestemmelsens formuleringer er i det vesentlige hentet fra aml. § 1-1 bokstav a. Siden de forhold bestemmelsen omhandler, også er regulert i skipssikkerhetsloven, jf. ssl. § 1, er det sagt uttrykkelig at de to lovene sammen skal oppfylle de formål som er beskrevet i bestemmelsen. Utvalget fremhever i den forbindelse at ved de endringer utvalget har foreslått i skipssikkerhetsloven, vil denne være primærloven for sikkerhet og arbeidsmiljø. Det er ellers forutsatt at de to lovene med tilhørende forskrifter til sammen oppfyller de krav som følger av MLC, og at det derfor ikke er nødvendig med noen egen henvisning til MLC i formålsbestemmelsen.
Bokstav c fremhever at loven skal legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon. Bestemmelsen stemmer fullt ut med aml. § 1-1 bokstav c. Selv om det ikke er sagt uttrykkelig, må bestemmelsen forstås på bakgrunn av de særlige forhold som gjør seg gjeldende i hele eller deler av skipsfarten, jf. det som er sagt under bokstav a ovenfor.
Bokstav d understreker at et viktig formål ved loven er å legge til rette for at arbeidsmiljøet kan ivaretas og utvikles av arbeidsgiver og arbeidstakerne selv gjennom samarbeid med arbeidslivets parter og under veiledning og kontroll fra offentlig myndighet. Bestemmelsen stemmer fullt ut med aml. § 1-1 bokstav d, men bestemmelsen skal – på samme måte som de foregående bokstavene – forstås på bakgrunn av de særlige forhold som gjør seg gjeldende i hele eller deler av skipsfarten.
Bokstav e fastslår at loven skal bidra til et inkluderende arbeidsliv. Bestemmelsen stemmer fullt ut med aml. § 1-1 bokstav e, men også her gjelder det som er sagt ovenfor om at det ved forståelsen av bestemmelsen må tas hensyn til særlige forhold som måtte gjøre seg gjeldende til sjøs.
Til § 1-2 Lovens virkeområde
Bestemmelsen viderefører i hovedtrekk sjml. §§ 1 og 2, med de endringer som ble gjort i 2008 (ikke i kraft), men utvalget har gjort forenklinger og til dels valgt andre lovtekniske løsninger.
Første ledd fastslår at loven får anvendelse på arbeidstaker som har sitt arbeid om bord på norsk skip. Dette er et annet utgangspunkt enn sjømannsloven, der loven får anvendelse på den som har sitt arbeid på norsk skip, dvs. at selvstendige oppdragstakere som arbeider på norsk skip er omfattet, i tillegg til arbeidstakere. Det er også et annet utgangspunkt enn skipssikkerhetsloven, som omfatter «den som har sitt arbeid om bord». Endringen er gjort for å markere at skipsarbeidsloven først og fremst er en lov til vern av arbeidstakere om bord, og at loven bare unntaksvis har et videre siktemål. I så måte kan det vises til lovutkastet kap. VIII, IX og X, som omfatter alle som har sitt arbeid om bord, herunder også selvstendige oppdragstakere. Denne muligheten for å utvide lovens virkeområde er hjemlet i kvalifikasjonen til slutt i første ledd («dersom ikke annet er særskilt fastsatt»).
Annet ledd angir unntak fra første ledd. Dette leddet må ses i sammenheng med tredje ledd, som gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette at loven i gitte tilfeller ikke får anvendelse.
Bokstav a fastslår at loven ikke får anvendelse på arbeidstakere som bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn. Bestemmelsen tilsvarer sjml. § 1 første ledd (siste del av bestemmelsen), og skal forstås på samme måte som den.
Bokstav b har ingen direkte parallell i sjømannsloven, men § 1 fjerde ledd (2008-endringen: § 1 femte ledd) inneholder forskriftshjemmel for departementet til å fravike loven helt eller delvis for visse personer eller grupper av personer som har sitt arbeid om bord. Når det gjelder det nærmere innhold av bestemmelsen, vises det til punkt 8.3 foran. Utvalget presiserer at i den utstrekning lovutkastet uttrykkelig retter seg mot «den som har sitt arbeid om bord», slik kap. VIII, IX og X gjør, vil personer som omfattes av unntaket være omfattet av disse bestemmelsene, jf. ordene «med mindre annet fremgår av loven».
Bokstav c har ingen direkte parallell i sjml. § 1, men stemmer i det vesentlige med virkeområdeforskriften § 1 nr. 2 bokstav c. Uttrykkene «sjøforsvarets skip»/«sjøforsvaret» er likevel byttet ut med «Forsvarets skip»/«Forsvaret», og dermed brakt på linje med språkbruken i skipssikkerhetsloven.
Tredje ledd inneholder hjemmel for departementet til å fastsette forskrift om diverse forhold.
Bokstav a fastsetter at departementet i forskrift kan bestemme hvilke arbeidstakere som er omfattet av annet ledd, og dermed i prinsippet ikke omfattet av skipsarbeidsloven.
Bokstav b inneholder hjemmel for departementet til å bestemme i forskrift i hvilken utstrekning loven skal gjelde for arbeidstaker som har sitt arbeid om bord på norsk skip, men som er omfattet av tjenestemannsloven. I dag er forskriftshjemmelen i sjml. § 1 fjerde ledd anvendt i virkeområdeforskriften § 1 nr. 1 bokstav d til å begrense sjømannslovens anvendelsesområde i forhold til arbeidstakere som er omfattet av tjenestemannsloven.
Bokstav c er ny og gir departementet forskriftshjemmel til å bestemme hva som skal anses som skip i forhold til lovens bestemmelser.
Bokstav d inneholder hjemmel for departementet til å gi loven anvendelse på arbeidstaker som har sitt arbeid på annet enn norsk skip.
Nr. 1 gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette at loven skal gis anvendelse helt eller delvis på annen innretning i sjøen enn skip. Bestemmelsen stemmer med sjml. § 2 bokstav b nr. 1 (2008-endringen: § 1 tredje ledd). Virkeområdeforskriften kap. III Flyttbare innretninger m.v. er fastsatt i medhold av sjømannslovens bestemmelse.
Nr. 2 gir departementet hjemmel til i forskrift å fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde for arbeidstaker på utenlandsk skip, når skipet befinner seg i Norges territorialfarvann eller i Svalbards eller Jan Mayens territorialfarvann, og folkeretten ikke er til hinder for det. Uttrykket «territorialfarvann», jf. lov 27. juni 2003 nr. 57 om Norges territorialfarvann og tilstøtende sone (territorialfarvannsloven) § 1, omfatter for det første de indre farvann, dvs. alt farvann som ligger innenfor grunnlinjene, se loven § 2. Havner og havneområder i Norge og på Svalbard og Jan Mayen er dermed en del av det indre farvann. Uttrykket dekker også sjøterritoriet, dvs. havområdet fra grunnlinjene ut til 12 nautiske mil fra disse, se loven § 2. I de indre farvann har Norge full jurisdiksjon. Norge står derfor fritt til å gi skipsarbeidsloven anvendelse på arbeidsforhold på utenlandsk skip som befinner seg i dette området. For Svalbards vedkommende setter likevel Svalbardtraktaten visse begrensninger i Norges jurisdiksjon. Når det gjelder sjøterritoriet, er utgangspunktet at kyststaten har samme jurisdiksjon som på territoriet for øvrig. Kompetansen til å gi lover og forskrifter anvendelse overfor personer på utenlandske skip begrenses imidlertid av slike skips rett til uskyldig gjennomfart.
Til § 1-3 Ufravikelighet
Bestemmelsen er ny.
Første ledd stemmer med aml. § 1-9, bortsett fra at det uttrykkelig er sagt at retten til å fravike lovens løsninger ved avtale kan være fastsatt i skipsarbeidsloven selv eller i forskrift gitt med hjemmel i loven. Forbudet gjelder enhver form for avtale, muntlig, skriftlig, individuell eller kollektiv (herunder tariffavtale). Forbudet gjelder bare ved avtale som er til ugunst for arbeidstakeren. Ved tolkningen av bestemmelsen vil rettspraksis knyttet til arbeidsmiljølovens bestemmelse være retningsgivende.
Annet ledd må ses i sammenheng med NIS-loven § 8 første ledd, som fastslår at visse bestemmelser i skipsarbeidsloven kan fravikes ved tariffavtale for arbeidstakere på skip registrert i NIS. Bestemmelsen her er derfor først og fremst av opplysende art for å gjøre skipsarbeidsloven mest mulig fullstendig.