Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

NOU 2019: 19

Jenterom, gutterom og mulighetsrom— Likestillingsutfordringer blant barn og unge

Til innholdsfortegnelse

Del 3
Utvalgets anbefalinger og tiltak

13 Prinsipper for tiltak

Figur 13.1 

Figur 13.1

Denne utredningen viser at vi står overfor flere likestillingsutfordringer som gjelder barn og unge. Barn og unge er en gruppe i befolkningen som har fått langt mindre oppmerksomhet i likestillingssammenheng enn den voksne delen av befolkningen. Noen av arenaene vi her har gjennomgått har vært en del av tidligere utredninger, mens andre felt er mindre utredet i kjønnslikestillingssammenheng. Vår utredning viser at det var på høy tid at dette ble gjort. Det er etter vår mening spesielt viktig å se de ulike arenaene barn og unge befinner seg på i sammenheng når vi skal forstå hvilke likestillingsutfordringer som finnes i oppveksten.

Likestillingsutfordringer er gjerne sammensatt fordi kjønn på ulike måter har betydning og skaper hindringer for barn og unges utfoldelse og muligheter. Dette betyr at vi gjennom utredningen ikke kun er opptatt av statistiske forskjeller mellom gutter og jenter. Tradisjonelle oppfatninger av kjønn og kjønnsstereotypier reproduseres hver dag. Kjønnsnormer er med på å definere hva barn og unge opplever som akseptable eller riktige valg. Normer knyttet til kjønn er etter utvalgets mening også med på å begrense handlingsrommet barn og unge opplever, kanskje særlig gutters. Kjønnsnormer har også betydning for hvilke forventninger og former for press barn og unge opplever. Jenter opplever på noen områder enda strengere krav enn gutter. Barn og unge møter stereotype forventninger og forestillinger om kjønn både fra kommersielle aktører, gjennom media, i barnehage- og skolesammenheng, fra trenere og voksne på fritidsarenaen, i jevnaldermiljøet og i familien.

Samtidig mener utvalget at kjønnsdelte arenaer i seg selv har betydning for mulighetene barn og unge opplever at de har. Dersom ingen gutter deltar på dansetreningen i den lokale fritidsklubben, er det et mindre realistisk valg for de guttene som kunne tenke seg å danse. Da er det ikke sikkert at dans i det hele tatt vurderes som et reelt alternativ fordi det ikke forstås som en aktivitet gutter driver med. Det samme vil være tilfelle når unge skal velge utdanning og yrker. Det er ikke lett å velge utradisjonelt når ingen andre gjør det. Etter at valgene er tatt, skal aktiviteter og utdanninger gjennomføres. I noen tilfeller skjer dette i miljøer der holdningene til kjønn er stereotype. I andre tilfeller mangler for eksempel arbeidsplassen kunnskap om ulike behov når det kommer til å ivareta det kjønnet som er i minoritet. Det kan føre til utstøting, mistrivsel, diskriminering, frafall og uheldige begrensninger for den enkelte. I noen tilfeller kan det begrense den eller dem det gjelder i å oppnå en utdannelse eller hindre noen i å stå i en jobb. Tiltakene vi foreslår, mener vi på ulike måter vil bidra til å åpne opp mulighetsrommet for barn og unge. Vi mener også vi foreslår tiltak som vil redusere stress, press og annen risiko knyttet til kjønnsnormer. Noen av tiltakene vi foreslår er innrettet for at barn og unge skal bli bedre i stand til å håndtere utfordringer knyttet til kjønn, kropp og seksualitet i hverdagen.

13.1 Mandatets avgrensinger for tiltak

I følge mandatet skulle utvalget gjøre en tilstandsvurdering av likestilling mellom gutter og jenter innenfor en rekke definerte arenaer. På bakgrunn av dette ble vi bedt om å definere utfordringer og foreslå tiltak som skal føre til økt likestilling både for den enkelte og i samfunnet. Tiltak som hindrer sementering av kjønnsstereotypier og bidrar til å motvirke kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg er spesielt vektlagt.

Mandatet legger til grunn at flere av utvalgets samlede forslag skal baseres på uendret ressursbruk. Forslagene skal vurderes opp mot hva som er praktisk gjennomførbart og realistisk.

Utvalget ble også bedt om å vurdere behovet for ny kunnskap. Til slutt skulle vi drøfte om det er behov for å supplere eksisterende eller utvikle nye indikatorer for likestilling slik at det blir mulig å måle utvikling for yngre aldersgrupper.

Utvalget har svart på den første delen av mandatet gjennom kapitlene 5 til 12. I kapittel 14 presenterer vi våre anbefalinger til tiltak. I kapittel 15 drøfter vi behovet for ny kunnskap. Før vi beskriver våre anbefalinger, vil vi gjennomgå noen prinsipper vi legger til grunn for tiltakene.

13.2 Prinsipper som ligger til grunn for utvalgets anbefalinger

Overordnede mål for tiltakene

Barn og unge møter likestillingsutfordringer på en rekke arenaer og i ulikt omfang. Hver for seg er som regel ikke disse utfordringene avgjørende eller bestemmende for hvilke liv vi lever. Det er det samlede trykket av utfordringer på alle arenaer og gjennom hele barndommen og oppveksten vi mener har betydelig innvirkning. For å bidra til og øke ungdommers mulighetsrom og frihet, er det behov for et bredt spekter av tiltak som virker på flere viktige arenaer i livet. Utvalget mener samfunnet bør ha som mål at ikke individer utsettes for begrensninger på bakgrunn av sitt kjønn. Det gjelder muligheter her og nå, men også hvilke resultater det økte mulighetsrommet kan ha for framtidige valg og muligheter.

Utvalget har to overordnede mål for tiltakene: Det ene er å bidra til å bryte kjønnsstereotypier som hindrer at barn og unge får utfolde seg fritt, og som begrenser muligheter på grunn av kjønn. Dette handler også om å bidra til å begrense negativt stress og press som kan ses i sammenheng med trange normer for kjønn.

Figur 13.2 

Figur 13.2

Det andre målet er å bidra til bedre kjønnsbalanse, særlig innenfor utdanning og arbeidsliv, men også innenfor fritidsarenaen. Utvalget ønsker å åpne opp mulighetene for å velge på tvers. Dersom flere skal velge utradisjonelt, må utradisjonelle alternativer oppleves som relevante og reelle muligheter. Økt kjønnsbalanse vil gi flere rollemodeller. Det vil åpne opp stereotype holdninger for hva som «passer» for gutter og jenter å drive med. Dette kan bidra til og bygge ned stereotypier og myke opp grensene som ofte trekkes opp mellom kjønnene.

Frie valg er et teoretisk mål som vi kan styre mot, men aldri oppnå. Valg vil alltid bygge på ulike biologiske, sosiale, stedlige, politiske og individuelle forutsetninger. Tiltak for utjevning må kontinuerlig veies opp mot andre hensyn.

Rettferdighet som grunnlag for likestilling

Barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til ikke å bli forskjellsbehandlet på grunn av blant annet deres kjønn, hudfarge, religion eller funksjonsevne. Utvalget mener at det viktigste grunnlaget for likestilling er rettferdighet. Som vi slo fast i kapittel 3, er prinsippet om rettferdighet spesielt viktig når det gjelder barn og unge fordi de ikke har samme status og makt som den voksne befolkningen.

Rettferdighet handler om at alle skal ha muligheter på like vilkår. Det betyr ikke at alle skal leve likt, men at det skal være rom for forskjellighet. Målet med tiltakene er ikke at alle skal bli like, men de skal bidra til at barn og unge opplever å ha like muligheter, uavhengig av kjønn.

Samtidig som at rettferdighetsperspektivet alltid må ligge til grunn, mener utvalget at å fremme likestilling også er positivt ut fra et lønnsomhetsperspektiv. Økt frihet fra begrensinger, stress og press knyttet til normer for kjønn, kan åpne for økt livskvalitet og bedre levekår for den enkelte. Et friere og mer likestilt samfunn vil kunne føre til at flere barn og unge får bruke sitt potensiale. Det vil ikke bare bidra til et mer rettferdig samfunn, men også til at en potensielt større del av våre felles menneskelige ressurser blir utnyttet.

Ofte omtales likestillingsarbeid som god økonomisk politikk.1 Utvalget vil understreke at lønnsomhet må komme som en positiv konsekvens av rettferdighetsprinsippet. Lønnsomhetsprinsippet må med andre ord ikke gå på bekostning av rettferdighet i arbeidet med likestilling. Kostnader knyttet til tiltak må ses opp mot muligheter for økt rettferdighet for den enkelte. Målet må være å skape et samfunn som tilbyr muligheter for alle med utgangpunkt i rettferdighet, ikke hvorvidt likestilling lønner seg i kroner og øre.

For å oppnå rettferdighet, mener utvalget at noen grupper enkelte ganger må få særbehandling for å oppnå like muligheter. Likestillings- og diskrimineringsloven åpner for positiv særbehandling. For at positiv særbehandling skal kunne brukes, må tre vilkår være oppfylt. For det første må særbehandlingen være egnet til å fremme likestilling, for det andre må særbehandlingen være forholdsmessig og for det tredje må særbehandlingen opphøre når formålet med den er nådd. Vilkårene for positiv særbehandling må være oppfylt for hvert enkelt tiltak.

Kjønn + ligger til grunn for tiltakene

Utvalget har så langt det har latt seg gjøre innenfor de rammene vi har hatt, utredet hvordan likestillingsutfordringer knyttet til kjønn kommer til syne for ulike grupper av barn og unge. Bevissthet og kunnskap om betydningen av kjønnsstereotypier i oppveksten er viktig for å gi større rom for det store mangfoldet som finnes blant jenter og det store mangfoldet som finnes blant gutter. Det gjelder også for de som føler at de ikke passer inn i kjønnsforventningene de møter, eller som ikke identifiserer seg med tokjønnsmodellen.

Barn med etnisk minoritetsbakgrunn kan oppleve andre utfordringer enn majoriteten. Det kan for eksempel være motstridende forventninger fra majoritetssamfunnet og fra egen familie og nærmiljø til hvem de kan være som gutt eller jente på ulike arenaer. Barn og unge med nedsatt funksjonsevne kan oppleve at de ikke blir sett som individer med et kjønn, men at de først og fremst blir sett som funksjonshemmet.

Like muligheter knyttet til kjønn skal gjelde alle grupper gutter og jenter og skal gagne også barn og unge som ikke føler seg hjemme i tokjønnsmodellen. Utvalget mener at et kjønn+ perspektiv må være utgangspunkt for utforming og iverksetting av mange av tiltakene.

Anbefalingene retter seg mot offentlige myndigheter

Likestillingsutfordringer og stereotype oppfatninger om kjønn finner vi på institusjonsnivå, men også i samfunnet som helhet. Familien, jevnaldermiljøet og en rekke mennesker og samfunnsaktører er en del av både utfordringene og løsningene. Utvalget er av den oppfatning at det krever økt bevissthet på tvers av arenaer for virkelig å gjennomføre et løft når det gjelder å gi barn og unge like muligheter og større mulighetsrom. Vi kan likevel ikke ansvarliggjøre den enkelte, men må legge ansvaret for tiltak hos myndigheter med virkemidler til å gjøre endringer. Det er på samfunnsnivå og på strukturnivå myndighetene har mulighet til å påvirke. Tiltak på strukturnivå kan bidra til å løse opp i trange og stereotype normer for kjønn i samfunnet (kulturnivå), som igjen får betydning for den enkeltes muligheter til å være og gjøre kjønn på ulike måter.

Offentlige myndigheter har en rekke gode medspillere. Utvalget anbefaler også tiltak som tar utgangpunkt i andre aktørers erfaringer og muligheter til å bidra.

Det varierer i hvilken grad offentlige myndigheter har mulighet til, og hvor de bør, legge innsatsen for å bidra til økt likestilling. Det varierer også hvilke virkemidler myndighetene har til rådighet. Når det gjelder skole og utdanningssektoren, har statlige myndigheter tilgang på en rekke virkemidler, både juridisk, økonomisk, pedagogisk og gjennom den forvaltningsmessige styringen av sektoren. Samtidig er kommuner selvstendige forvaltningsnivå innenfor rammene av statlig styring. Stoltenberg-utvalget understreker i sin utredning at statlige tiltak er noe annet enn den konkrete praksisen i barnehager og skoler. Det er rammebetingelsene som må endres gjennom tiltak slik at praksis kan endres.2 Også andre aktører, som arbeidslivsorganisasjonene, er viktige samarbeidspartnere. Dette gjelder særlig utfordringen med kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg.

Noen arenaer er det mer krevende å innrette tiltak mot fordi statlige myndigheter har mindre direkte innflytelse. Når det gjelder frivilligheten og media, er prinsippet om armlengdes avstand mellom myndighetene og aktørene viktig å bevare. Samtidig mener utvalget at det er mulig og nødvendig å stille noen krav også til frivillig sektor, særlig der det overføres betydelige midler fra staten. Ulike former for pedagogiske virkemidler og gulrøtter, for eksempel i form av tilskuddsordninger, kan også være relevante tiltak.

Myndighetene skal ikke instruere foreldre til en normkritisk oppdragelse, eller om personlig forbruk og mediebruk. Når det gjelder personlige forhold, er det tiltak gjennom tjenester, regelverk og andre rammer på ulike arenaer samt pedagogiske virkemidler, som er aktuelle å benytte.

Utvalget mener dessuten at myndighetene har en plikt til å holde oppe oppmerksomheten og kunnskapen om likestillingsutfordringer for barn og unge. Det kan gjøres ved å legge til rette for kunnskapsheving både om tilstand og om praktisk likestillingsarbeid. Slik kan myndighetene bidra til at ulike aktører både vet hvor skoen trykker og opplever at de har verktøyene og kunnskapen til å gjøre noe.

Utvalget gir i hovedsak anbefalinger som statlige myndigheter kan iverksette. I den grad vi går utover dette, er det med utgangspunkt i at staten involveres. Det kan skje ved at staten legger til rette for tiltak gjennom juridiske virkemidler eller andre former for rammestyring. Staten kan også gjøre bruk av økonomiske incentiver og pedagogiske virkemidler.

Ansvaret for iverksetting av tiltak

Prinsippet om likestillingsintegrering ligger til grunn for arbeidet med likestillingspolitikken i Norge. Sammen med sektoransvarsprinsippet innebærer dette at arbeidet for å fremme likestilling skal gjøres i alle sektorer, i alle beslutningsprosesser, på alle nivå og i alle steg av prosesser. Arbeidet skal gjøres av de aktørene som normalt gjennomfører arbeidet. Det betyr for eksempel at det er de institusjonene og menneskene som arbeider med rammer for barnehager og skoler som skal sørge for at likestilling er en del av disse rammene. Videre skal de institusjonene og menneskene som har ansvar for pedagogikk i praksis, sørge for at likestilling er en del av praksisen. Utvalget mener derfor at hovedansvaret for tiltak i størst mulig grad bør legges til den myndigheten på statlig nivå som har ansvar for sektoren der tiltaket skal gjennomføres. Samtidig er ikke utfordringsbildet alltid knyttet kun til én sektor. Koordinering og ansvarliggjøring på tvers vil ofte være en forutsetning i arbeidet. Både integreringstiltak og enkelttiltak er nødvendig i likestillingsarbeidet, og en rekke aktører både i og utenfor det offentlige myndighetsapparatet har og bør ha en rolle i arbeidet.

Som vi understreket i kapittel 3, kreves det kompetanse hos virksomhetene for å kunne følge opp arbeidet med likestillingsintegrering. Myndighetene må sørge for at kunnskap og kompetanse er tilgjengelig.

Kunnskapsbaserte tiltak

Gjennom utredningen har vi slått fast at kunnskapsgrunnlaget om likestillingsutfordringer blant barn og unge er mangelfullt. Iverksatte tiltak har dessuten i liten grad blitt evaluert og fulgt opp av forskning.3 Et eksempel er hvordan regjeringens handlingsplan Likestilling 2014 ble oppsummert uten at planen ble evaluert.4 På bakgrunn av dette, kan utvalget i liten grad ta utgangspunkt i tiltak der vi kan dokumentere tydelige resultater og effekter for likestillingssituasjonen på samfunnsnivå. For mange tiltak er det også begrenset hva resultatene konkret kan si om endringer mot økt likestilling. Dette er i stor grad fordi det i likestillingssammenheng sjeldent er et enkelt tiltak som virker alene. Ofte vil det være summen av flere tiltak og samfunnsendringer forøvrig som bidrar til forandring.

Utvalget ønsker å understreke at likestilling er et felt som krever kunnskap og kompetanse, ikke bare god vilje. Vi forutsetter derfor at det settes av midler til å følge med på og evaluere tiltak som iverksettes.

Det finnes ingen quick-fix for økt likestilling

Synet på hva menn og kvinner, gutter og jenter er, hva vi passer til, er i stand til og skal ha mulighet til, har endret seg radikalt over tid. Det har ikke skjedd over natta, og det har ikke skjedd av seg selv. Det samme gjelder samfunnets holdninger til dem som bryter med kjønn- og seksualitetsnormer. Arbeidet for økt likestilling krever at det arbeides på ulike nivåer, i ulike deler av samfunnet og at en rekke aktører bidrar. Å endre normer og holdninger og åpne mulighetsrommet for alle uavhengig av kjønn, er et arbeid som ikke løses ved hjelp av ett enkelt tiltak. Vi kan ofte heller ikke vente resultater på kort sikt. Arbeidet for økt likestilling er et langsiktig og møysommelig arbeid, og tiltak bør gå over flere år dersom det skal være grunn til å forvente varig endring.

14 Tiltak

Figur 14.1 

Figur 14.1

Basert på funn i gjennomgangen av de ulike arenaene har utvalget definert tre ulike innsatsområder der vi mener det er særskilt behov for tiltak:

  • Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og større mulighetsrom for alle barn og unge

  • Innsatsområde 2: Større frihet fra stress, press og annen risiko for alle barn og unge

  • Innsatsområde 3: Økt trygghet og kompetanse om kjønn, kropp og seksualitet blant barn og unge

I dette kapittelet presenterer vi de tre innsatsområdene og utvalgets forslag til tiltak knyttet til hvert av dem. I tillegg mener vi det er behov for å styrke det sektorovergripende arbeidet på likestillingsfeltet. Dette drøfter vi til sist i kapittelet.

14.1 Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og større mulighetsrom for alle barn og unge

14.1.1 Bakgrunn

Utvalget mener at barn og unge må få økt valgfrihet og flere muligheter når de tar valg, her og nå, men også som grunnlag for framtidige valg. Det forutsetter at de har handlingsrom til å ta disse valgene uavhengig av begrensende kjønnsnormer, og at de opplever aksept for de valgene de tar.

Vår utredning viser at det er betydelige utfordringer i opplæringssektoren når det gjelder å øke mulighetsrommet og valgfriheten for den enkelte med tanke på kjønn og kjønn+.

Barnehagen og skolen

Allerede fra 2-3 års alderen blir barn bevisste på kjønn og egen kjønnsidentitet. Slik vi viser i kapittel 6, er det godt dokumentert at jenter og gutter blir møtt med tradisjonelle kjønnsforventninger i barnehagen. Det at de ansatte møter gutter og jenter ulikt, påvirker både kontakten mellom de ansatte og barna, barnas trivsel og språkutvikling. Det er derfor viktig at arbeidet med likestilling og normkritisk pedagogikk begynner allerede i barnehagen.

I kapittel 7 viser vi hvordan styringsdokumenter og læreplanverk har tydelige målformuleringer og i stor grad pålegger skolen å undervise om likestilling og likeverd, kjønn og seksualitet. Likevel viser sektoren for liten vilje, evne eller mulighet til å prioritere dette i det daglige arbeidet. Dette gjelder både fra myndighetenes, skoleledernes og lærernes side.

Det pedagogiske arbeidet i barnehage og skole skal motvirke kjønnsstereotypier og gi alternativer til kjønnstradisjonell lek og læring. Utvalget mener barnehage og skolesystemet er essensielt også i arbeidet for å oppnå regjeringens mål om å bryte unges tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Derfor må likestillingsarbeidet i opplæringssektoren intensiveres.

Å arbeide for likestilling og bidra til at skolen bryter kjønnsstereotypier, krever kunnskap og vilje til å prioritere. Personalet i både barnehage og skole må ha kunnskap nok, faglig, didaktisk og pedagogisk, til å utfordre kjønnsstereotypier og bidra til å bryte tradisjonelle kjønnsroller. Det er også viktig at arbeidet blir prioritert av ledelsen. Arbeid for likestilling og å utfordre kjønnsstereotypier i skolen handler om å gi likeverdige tjenester. Det kan ses i sammenheng med offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid, slik vi drøfter i kapittel 3.

Kjønnsdelte utdanningsvalg

Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kan begrense den menyen mange unge velger utdanninger ut ifra. Når et yrke eller utdanningsløp er sterkt dominert av ett kjønn, kan denne dominansen i seg selv være en barriere for mange. Utvalget mener det er særlig behov for en helhetlig og solid innsats for å bygge ned barrierer for å velge utradisjonelt, og for å holde på de som har valgt utradisjonelt. Tiltak må stimulere direkte til utradisjonelle valg og bidra til at unge opplever at valgene de har tatt blir akseptert og respektert. Det er grunn til å legge særskilt vekt på kjønnssegregeringen i fag- og yrkesopplæringen og tiltak rettet mot gutter i en del høyere utdanninger. Det ser ut til at det på mange måter er guttene som begrenses mest med tanke på å krysse over i jentedominerte aktiviteter og yrker. I tillegg har gutter høyere frafall i videregående skole og er underrepresentert i høyere utdanning. Jenter har vært prioritert i tiltak for å øke jenteandelen i guttedominerte fag i mange tiår. Utvalget mener at mange av tiltakene rettet mot jenter er viktige og må bestå, men at det er på høy tid å rette en ordentlig innsats mot guttene.

Utvalget vil påpeke at et solid løft i status og lønn i en del kvinnedominerte yrker ville gjort arbeidet med å få flere gutter til å velge utradisjonelt enklere. På tross av dette, har ikke utvalget foreslått tiltak knyttet til status, arbeidstid, arbeidsforhold og lønn. Dette er fordi forhold generelt i arbeidsmarkedet ligger utenfor vårt mandat.

Barn og unge tilbringer mange år i skole og utdanning, og de fleste er også i barnehage fra de er ett år. Derfor er det spesielt viktig å sørge for at kjønn og kjønnsstereotypier ikke er til hinder for like muligheter i disse institusjonene. Tiltak som implementeres i opplæringssektoren når dessuten alle barn og unge. Utvalget anbefaler derfor en særlig innsats rettet mot denne sektoren, både gjennom en langsiktig satsing og planmessig arbeid, men også gjennom en rekke enkelttiltak. Utvalgets viktigste anbefalinger til tiltak er å opprette et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet som skal sørge for et helhetlig, målrettet og planmessig arbeid med likestilling i hele sektoren, samt et kompetanseløft om likestilling og normkritikk rettet mot alle barnehager og skoler.

Kjønnsstereotypier er tydelige på en rekke arenaer

En rekke arenaer har betydning for hvordan unge forstår sine valgmuligheter. I kapittel 8 har vi vist at det er mange ulike faktorer som spiller inn når unge velger kjønnstypiske utdanninger. I kapittel 10 om forbruk kommer det fram hvor mye kjønn betyr for produkter og markedsføring barn og unge møter i ulike kanaler. Fritiden (kapittel 9) er i stor grad kjønnsdelt, og i den grad vi har kunnskap, ser det ut til at unge møter kjønnsstereotypier gjennom flere fritidsaktiviteter. Barn og unge bruker flere timer på ulike skjermer hver dag. I kapittel 11 viser vi at det er klare kjønnsforskjeller mellom jenter som gruppe og gutter som gruppe, både i bruk av ulike typer digitale medier, innholdet de følger og eksponeres for og utfordringene de møter. Utvalget mener at det totale trykket fra tradisjonelle normer og forventninger knyttet til kjønn har betydning for hvordan de unge forstår sine valgmuligheter. Utvalget har anbefalt tiltak også knyttet til valgfrihet i fritidssektoren og i mediesektoren.

14.1.2 Likestillingssekretariat for barnehage- og skolesektoren

Utvalget mener det er i den enkelte sektor det konkrete arbeidet med likestilling først og fremst må gjøres. Utvalget foreslår derfor en større innsats innenfor opplæringssektoren som skal dekke både det sentrale, det regionale og det lokale nivået. Uten en slik innsats, er sjansen stor for at likestillingsarbeidet fortsetter som en stykkevis og delt innsats som går svært sakte framover. Utvalget anbefaler at det opprettes et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet.

Sekretariatets oppdrag

Sekretariatet skal arbeide med likestilling i barnehagen og skolen og bidra til et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked. Sekretariatet skal sørge for at likestilling forankres godt og på alle nivåer i arbeidet med barnehage og grunnutdanningen i den statlige strukturen, og det skal bidra til økt kompetanse og gjennomføringsevne. Sekretariatet skal videre bidra til å styrke arbeidet med likestilling i barnehage, grunnutdanning og skolefritidsordningen i kommuner og regioner. Sekretariatet må ha et tydelig mandat fra skolestatsråden og Kunnskapsdepartementet.

Utvalget mener Likestillingssekretariatet skal arbeide strategisk, systematisk og praktisk for å sikre at likestillingsperspektivet ivaretas slik intensjonen er i styringsdokumentene for sektoren. Utvalget mener sekretariatet særlig skal arbeide med følgende:

  • Organisering/koordinering: Sekretariatet skal ha en pådriverrolle og arbeide for at likestillingsperspektivet er forankret i hele sektoren. Dette skjer best ved at sekretariatet gjennom systematisk og målrettet arbeid sørger for at de som jobber med og i barnehage og skole i sitt daglige arbeid kan bidra til at målene for likestilling i sektoren innfris. I tillegg må sekretariatet være i dialog med kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn om behov og planer på likestillingsfeltet innenfor sektoren. Sekretariatet skal også ha oversikt over status for likestilling i sektoren og på bakgrunn av dette etterspørre aktivitet og kunnskap på alle nivåer. Det er viktig at sekretariatet har frihet og ressurser til å peke på behov og iverksette tiltak innenfor de områdene som listes under.

  • Kompetanseløft/kunnskap: Sekretariatet skal ha et overordnet ansvar for å gjennomføre et kompetanseløft som utvalget foreslår innrettet mot barnehage og grunnopplæringen (se 14.1.3). Sekretariatet skal i forbindelse med dette legge til rette for at kunnskap og verktøy om likestilling i praksis er tilgjengelig for ledere og ansatte i skole og barnehage. Sekretariatet må også være en pådriver for at kunnskap, verktøy og kompetanse om likestilling i praksis integreres tilstrekkelig i barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og barne- og ungdomsarbeiderfaget, samt i læremidler i skolen og i støttemateriell i skole og barnehage.

  • Arbeid for å bryte kjønnsdelte utdanningsvalg: Sekretariatet skal ha en sentral koordinerende rolle i arbeidet for bedre kjønnsbalanse i videregående utdanninger gjennom å:

    • ha dialog med partene i arbeidslivet og andre relevante aktører om tilrettelegging for utradisjonelle utdanningsvalg

    • utarbeide strategier for arbeidet mot kjønnsdelte utdanningsvalg som kan gjennomføres i sektoren, inkludert bygge opp en strategi for å heve kompetansen og styrke arbeidet med likestilling i yrkesfagene og på praksisplasser i lærlingetiden

    • følge opp andre sentrale tiltak i opplæringssektoren hvis mål er å bidra til bedre kjønnsbalanse i utdannings- og arbeidsmarkedet.

  • Forskning: Det er viktig å følge og evaluere resultatene av sekretariatets arbeid og av tiltakene som gjennomføres i sektoren. Sekretariatet må derfor vurdere behov for følgeforskning/evalueringer av sentrale tiltak og ha midler til å initiere forskning.

Sekretariatet må ha midler til å arbeide langsiktig (minst 10 år). Utvalget mener det må settes av ressurser til et sekretariat på seks til ti personer. Sekretariatet bør se til, og vurdere, samarbeid med for eksempel Avdeling for likestilling og universell utforming i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Bakgrunnen for forslaget

Prinsippet om likestillingsintegrering, hvor den enkelte sektor skal ta ansvar for sitt område, fungerer ikke godt nok. Dette gjelder både barnehage og grunnopplæring. Det er for stor avstand mellom alle målformuleringene om likestilling i styringsdokumenter og fagplaner ut til den enkelte lærer som i sitt daglige virke skal prioritere likestilling opp mot mange andre viktige mål og oppgaver. Både tidligere utredninger og denne utredningen tyder på at arbeidet med likestilling ikke er høyt nok prioritert verken når det gjelder personalressurser eller faglig kompetanse (se kapittel 6 og 7). Temaet likestilling ser ikke ut til å ha nok gjennomslag verken i den politiske eller administrative ledelsen i departement og direktorat.5

Arbeidet med likestilling krever god forankring på riktige nivåer, og det krever kunnskap om kjønn og likestilling og hvordan dette er relevant for arbeidet som utføres i ulike deler av den enkelte virksomhet. Ansvaret kan ikke overlates til den enkelte medarbeider, men må settes i system.

Systematisk arbeid innenfor en sektor vil gjøre arbeidet med likestilling mer effektivt ved at ulike områder ses i sammenheng. Utvalget er av den oppfatning at et kompetent sekretariat som har sitt oppdrag fra statsråden, vil kunne sørge for et helhetlig arbeid i hele forvaltningsstrukturen på opplæringsfeltet. Sekretariatet vil kunne etterspørre aktivitet og resultater, og vil kunne bidra til at skoler og kommuner får tilgang på kunnskap og de verktøyene de trenger for å kunne arbeide mer systematisk med likestilling.

Barnehage og skole er de arenaene barn og unge tilbringer flest timer, utenom hjemmet. Å styrke og effektivisere likestillingsarbeidet innenfor opplæringssektoren vil med andre ord komme alle barn og unge til gode og dermed, på sikt, hele samfunnet.

Forslaget bygger på en tidligere lignende innretning, et sekretariat for likestilling i daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. Dette sekretariatet virket i vel 15 år, fra omkring 1980 til midt på 1990-tallet. Sekretariatet bestod av 5–6 medarbeidere inkludert en sekretariatsleder og hadde sitt mandat direkte fra skolestatsråden. Dette sekretariatet hadde stor frihet og arbeidet både praktisk, strategisk og faglig med likestilling. Det var satt opp flere tydelige mål for arbeidet til sekretariatet, blant annet å øke kvinneandelen i skoleledelsen og spesielt blant rektorer. Sekretariatet arbeidet også tett med forlagene for å sikre at likestillingsperspektivet skulle innarbeides i læremidlene. I tillegg drev sekretariatet kursing og faglig arbeid for å øke kompetansen om kjønnsperspektivet og likestilling i sektoren.6

Alternativer til en større satsing i opplæringssektoren

Likestillingsutvalget fastslo at når likestilling er alles ansvar, blir det ingens ansvar. Slik utvalget ser det, er det særlig to alternativer til å opprette et sekretariat og gjøre en betydelig satsing i opplæringssektoren

Figur 14.2 

Figur 14.2

Det ene er at dagens situasjon videreføres, men med noen nye tiltak. Utvalget mener at mangelen på en overordnet koordinering, innsats og oppmerksomhet om tematikken, kombinert med nye, spredte tiltak, vil gi små resultater. Likestilling er et kontinuerlig arbeid, og kjønnsdelte utdanningsvalg er en seig materie som henger sammen med en rekke ulike strukturer i samfunnet. Vi mener det er naivt å tro at utfordringene løses gjennom mindre grep, små midler og kortvarige prosjekter. Skal arbeidet lykkes, er det behov for en betydelig innsats som merkes på de ulike nivåene og i de ulike delene i sektoren. Uten en større innsats vil større endringer være krevende å få til.

Et annet alternativ er at Kunnskapsdepartementet gjennom det årlige tildelingsbrevet gir Utdanningsdirektoratet et tydelig oppdrag om å arbeide med likestilling og ber direktoratet rapportere om arbeidet. Dette vil være et gratis tiltak, og samtidig forpliktende. Utfordringen kan likevel være at dette arbeidet drukner i Utdanningsdirektoratets andre prioriteringer om det ikke avsettes ressurser til det. Et sekretariat vil kunne bidra både med forankring, koordinering og oversikt over ulike tiltak og behov, samt bidra med likestillingsfaglig kompetanse og utarbeiding av metoder for å sikre langsiktig arbeid i direktoratet.

Når utvalget anbefaler å opprette et eget likestillingssekretariat internt i Utdanningsdirektoratet, gjøres det med tro på at det er den mest effektive løsningen for å få fart i likestillingsarbeidet i opplæringssektoren. I dag mangler et konkret oppdrag fra regjeringen til de enkelte sektormyndighetene om et planmessig og helhetlig likestillingsarbeid, til tross for at slikt arbeid er lovpålagt.

14.1.3 Kompetanseløft om likestilling og normkritikk i barnehage og skole

Utvalget mener at det må gjennomføres et omfattende kompetanseløft om likestilling, stereotypier, normkritikk, kjønn, kropp og seksualitet rettet mot personalet i barnehager og skoler.

Barnehagen og skolen er arenaer som når alle barn og unge. Det er spesielt viktig at disse arenaene oppfyller sine forpliktelser i å tilby likeverdige tjenester, og de må tilby den opplæringen regelverket for skolen og barnehagen legger opp til. Rammene for både skole og barnehage har tydelige målformuleringer om likestilling. I skolen skal undervisningen fremme likestilling og forberede elevene på å møte og skape et likestilt samfunn. Arbeidet med likestilling foregår likevel i varierende grad. Utvalget mener det må til et omfattende løft både for å få temaet på dagsorden i tilstrekkelig grad og løftet må synliggjøre hvorfor arbeidet med likestilling er viktig. Skole og barnehage må også få kunnskap om hvordan det er mulig å arbeide med dette i praksis.

Utvalget foreslår at et omfattende kompetanseløft retter seg mot ledere, rådgivere, lærere, pedagoger og andre ansatte som jobber i barnehage og skole. Kompetanseløftet vi foreslår er tredelt: Del 1 dreier seg om kunnskap om likestilling og normkritikk generelt i barnehage og skole. Del 2 handler om kjønn, kjønnsnormer og likestilling i undervisning og rådgivning om utdanningsvalg i ungdomsskolen. Del 3 retter seg mot en bedre undervisning om kjønn, kropp og seksualitet i grunnskolen.

Målet med kompetanseløftet er todelt. For det første å ivareta og bidra til et større mulighetsrom for alle barna i barnehagen og i klasserommet. Dernest er målet å bidra til økt mulighetsrom for barn og unge senere i livet, uavhengig av kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, seksuell orientering, religion, etnisitet og funksjonsevne.

Innhold og målgruppe del 1: Likestilling og normkritikk

Normkritisk pedagogikk (se kapittel 3) i barnehage og skole skal gi et større mulighetsrom og bidra til økt likestilling. Lærere som har kompetanse til å innarbeide et normkritisk perspektiv i undervisningen, vil gi elevene en bevissthet om hvilke maktperspektiver som ligger i kjønnsnormer spesielt og normer generelt. En normkritisk tenkning vil gi en ryggmargsrefleks for å tenke kritisk og selvstendig om kjønnsstereotypier og kjønnsroller.

Opplæringen gjennom kompetanseløftet må omfatte:

  • Gjennomgang av relevante lover og forskrifter; hvilket ansvar har utdanningsinstitusjonene for å fremme likestilling.

  • Kunnskapsstatus: Hva vet vi om likestillingsutfordringer i oppveksten i dag.

  • Hvilken rolle spiller skolen/barnehagen: Hvordan møte barn og unge på en måte som viser dem mulighetsrommet de har for hvordan de kan være, uavhengig av kjønn, og hvilke valg de kan ta, spesielt når det gjelder utdanning og yrke.

  • Eksempler på hvordan et normkritisk perspektiv kan implementeres i pedagogikken, for eksempel gjennom tema som:

    • forventninger til aktiviteter, egenskaper og preferanser ut fra kjønn

    • barn og ungdoms håndtering av følelser og følelsesuttrykk i et kjønnsperspektiv

    • hvordan snakke om mangfoldet blant barn og unge når det kommer til seksualitet, kjønn, kjønnsuttrykk

    • hvordan forstå gutters og jenters tilnærming til skolearbeid eller stillesitting

    • hvilke normer ligger i språket, hva virker inkluderende, ekskluderende, og hva bidrar til kjønnede forventninger.

  • Likestilling og normer i et bredere perspektiv: Kjønn og betydningen av etnisk bakgrunn, funksjonsevne, lhbt(iq) og sosial bakgrunn.

  • Konkrete metoder å jobbe ut fra for at det normkritiske perspektivet skal bli en del av kulturen i den enkelte barnehage og den enkelte skole.

  • Hvordan forankre et normkritisk perspektiv i den enkelte virksomhet for å etablere et langsiktig, målrettet og planmessig likestillingsarbeid.

Kompetanseløftet vil bidra til en grunnleggende forståelse for hvordan likestilling og normkritikk er relevant i pedagogikken, i det enkelte fag og i møte med elevene, slik vi har beskrevet over. En vanlig holdning i barnehage og skole er at pedagogen ser den enkelte elev på individuelt nivå og at kjønn og andre forskjellsdimensjoner dermed ikke har betydning. Så lenge eleven møtes som et individ, opplever mange at de er kjønnsnøytrale og at likestillingsperspektivet dermed er ivaretatt.7 Normkritisk pedagogikk kan derimot betegnes som en kjønnsbevisst tilnærming. Det innebærer en innsikt i at vi alle bærer med oss normer og forventninger til kjønn som vi formidler til andre, bevisst eller ubevisst. Ikke minst vil et normkritisk perspektiv bidra til at pedagogen blir mer bevisst sine egne normer og forventninger når det kommer til kjønn. Det normkritiske perspektivet omfatter både pedagogiske strategier, sosialt samspill og det fysiske miljøet i barnehager og skoler. I Sverige har dette perspektivet vært prøvd ut i praksis og det finnes mange verktøy og veiledere som kan overføres til en norsk kontekst.8 Ansatte i barnehage og skole har et spesielt ansvar med tanke på hva de videreformidler til barn og unge gjennom sitt arbeid. Utvalget mener at dersom en skal få til faktiske endringer, må lærere, pedagoger og ledere gjennomføre kurs og samlinger. Vi foreslår en modell der styrere og pedagogiske ledere i barnehage og ledere og kontaktlærere i grunnskolen må gjennom et minimum av opplæring. Kompetanseløftet rettes inn mot alle barnehager og lærere på alle trinn i grunnskolen.

Innhold og målgruppe del 2: Kjønnsnormer, kjønnsroller og utdanningsvalg

Del 2 av kompetanseløftet skal rette seg mot rådgivere i ungdomsskolen og mot lærere i ungdomsskolen som underviser i faget utdanningsvalg. Målet er at de får økt kunnskap om betydningen av kjønn for yrkesvalg, og kan trekke inn kjønn, normkritikk og bevissthet om muligheter for den enkelte uavhengig av kjønn, i undervisning og rådgivning. Vi foreslår to ulike opplegg. Et opplegg skal være tilpasset funksjonen som utdanning- og yrkesrådgiver, og et som er tilpasset faget utdanningsvalg. Begge kursene bør inneholde kunnskap om strukturelle og kulturelle forhold der kjønn er en avgjørende faktor på utdannings- og arbeidsmarkedet. Dette må være knyttet til problemstillinger som kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg. Kurset må også problematisere andre vesentlige forhold på arbeidsmarkedet som heltid/deltid, lønn og pensjon, samt betydningen av likestilling mellom kvinner og menn for å bedre balansen mellom familie- og arbeidsliv.

Mange av lærerne som deltar i del 2 vil også ha vært involvert i del 1, eller jobber på en skole som deltar i del 1 og del 3 (se under).

Innhold og målgruppe del 3: Undervisning om kjønn, kropp og seksualitet

Del 3 av kompetanseløftet har som formål å øke lærernes kompetanse og kunnskap for å kunne undervise om kjønn, kropp og seksualitet (se 14.3 for en utdyping av behovet). Innholdet skal dekke de ulike relevante fagene på en måte som både oppfyller læreplanen, og som gir elevene den kunnskapen, kompetansen og tryggheten de har behov for knyttet til disse temaene.

Del 3 bør bygge videre på del 1 av kompetanseløftet. Lærerne som omfattes av del 3 vil også ha deltatt på del 1, eventuelt ha kollegaer på samme skole som har deltatt i del 1. I første omgang foreslår vi et opplegg for lærere fra femte til tiende trinn, og primært lærerne i naturfag og samfunnsfag. Det er flere andre fag som er relevante, og denne delen kan med fordel utvides til å omfatte lærere i flere fag.

Hensikten med kompetanseløftet

Hensikten med kompetanseløftet er at det bygges en kultur og struktur i alle barnehager og skoler for arbeid med likestilling og normkritisk pedagogisk praksis. I skolen skal kompetanseløftet også bidra til bedre undervisning om kjønn, kropp og seksualitet, samt undervisning og rådgivning om utdanningsvalg der kjønn og likestilling er viktige perspektiver.

Som vi har vist i kapittel 7, er likestilling det lavest prioriterte målområdet i skolen. For å få til en positiv endring av kultur og struktur som ivaretar likestilling og normkritisk pedagogikk, kreves det at feltet prioriteres. Uten å bygge en kultur i barnehage/skole, vil arbeidet med likestilling fort bli tilfeldig og avhengig av enkeltpersoner.

Innretning

Nasjonale myndigheter, representert ved det foreslåtte likestillingssekretariatet, bør ha rollen både som pådriver og tilrettelegger for kompetanseløftet. Videre er det viktig at kompetanseløftet innrettes med høy grad av regional og lokal forankring slik Utdannings-direktoratets desentraliserte og regionale ordninger for kompetanseheving legger opp til.9 Det kreves god forankring hos ledelsen i barnehage og skole, men også hos de ansatte som står for undervisningen og leder avdelingene i barnehagen. Å delta i kompetanseløftet må komme som et tydelig pålegg til barnehagene og skolene.

Den første delen av kompetanseløftet vil bidra til å få opp kunnskapsnivå og bevissthet om en del grunnleggende temaer knyttet til likestilling, normer og normkritikk. Del 1 vil danne grunnlag for at endringene integreres på en helhetlig måte i den enkelte skole og barnehage. De to andre delene bør med fordel bygges opp i sammenheng med del 1, og det er en fordel om skolene deltar i kompetanseløftet som et helhetlig program.

Kompetanseløftet kan bestå av heldagskurs, seminarrekker og utviklingsnettverk. I tillegg vil løftet innebære at skole-eiere og medarbeidere arbeider lokalt. Utvalgte foreslår i tillegg at det arrangeres nasjonale konferanser som kan bidra til å sette temaet på dagsorden, dele erfaringer og god praksis.

Utviklingsprosjekt: Kompetanseløftet bør begynne med gjennomføring av enkelte piloter. Disse pilotene må organiseres regionalt. Vi ser for oss at sekretariatet initierer to typer piloter. Den første kan organiseres i form av utviklingsprosjekt ved noen barnehager og skoler i enkelte fylker. Fylkene kan ha ansvaret for et mindre antall barnehager og skoler i sin region. Både skoleeiere, skole-/barnehageledere og den enkelte barnehage/skole kan gjøre seg nyttige erfaringer på grasrotnivå.

I tillegg foreslår vi å kjøre en såkalt fullskala-pilot i ett fylke. Det vil si at det rigges et kompetanseløft rettet mot hele barnehage- og skolesektoren i nettopp dette fylket. Her vil man gjøre seg erfaringer med implementering på grasrotnivå, men særlig nyttig vil det være å se hvordan en utrulling i stor skala kan gjennomføres mest mulig vellykket. Begge typer piloter bør se til Utdanningsdirektoratets desentraliserte og regionale ordninger for å sikre stedvist eierskap, samt regional og lokal forankring og kompetanseheving.10

Ved å kjøre regionale piloter, for eksempel over to år, kan sektoren bygge opp erfaring og kompetanse som kan benyttes når resten av sektoren skal gjennomføre løftet.

Som en del av prosjektene, bør det etableres nettverk av barnehager og skoler som kan utveksle erfaringer og kunnskap. I tillegg bør den enkelte skole og barnehage få individuell veiledning av fagpersoner. Et slikt langsiktige arbeidet med faglig veiledning er nødvendig for at det skal bygges en kultur i den enkelte skole og barnehage, og slik kan man få til varig praksisendring.

Utvalget mener det bør gjennomføres en studie som analyserer nåværende situasjon i oppstarten av arbeidet med kompetanseløftet. Studien legges til grunn i utvikling av kompetanseløftet. Som vi har vist i kapittelet om barnehage, foreligger det en del forsknings- og utviklingsarbeid fra barnehagesektoren. Det finnes i mindre grad nyere forsknings- og utviklingsprosjekter fra de siste ti årene. I skolen er det svært lite kunnskap og forskning om likestilling og kjønn i den pedagogiske praksisen. Som grunnlag for kompetanseløftet trenger vi mer kunnskap om relevante innfallsvinkler for arbeidet med normkritikk og likestilt pedagogikk. Det er også behov for mer kunnskap når det kommer til henholdsvis undervisning om kjønn, kropp og seksualitet og kjønnsdelte utdanningsvalg. For at kompetanseløftet i størst mulig grad skal treffe og være relevant for dagens situasjon, trengs det derfor en studie med flere komponenter:

  • Klasseromsobservasjoner i skoler og observasjoner i barnehager for å få et oppdatert kunnskapsgrunnlag med tanke på hvordan kjønnsperspektivet er relevant.

  • Undersøkelser av hvilke kunnskapsbehov barnehagene og skolene selv opplever å ha på området.

  • Gjennomgang av relevant kunnskap fra andre land, spesielt Sverige.

På bakgrunn av punktene over bør studien munne ut i anbefalinger når det kommer til aktuelle temaer, innretninger og metoder for de tre delene i kompetanseløftet.

På bakgrunn av denne studien og erfaringer fra pilotprosjektene i oppstarten av kompetanseløftet, kan myndighetene utvikle en modell eller flere modeller som ved en gradvis og kontrollert utrulling gjennomføres i stor skala. Disse modellene må evalueres og kursen korrigeres hvis noe eventuelt ikke fungerer. Utvalget ser for seg en gradvis opptrapping slik at samtlige skoler og barnehager har gjennomgått et kompetanseløft innen det har gått ti år. Planlegging og gjennomføring må skje med sekretariatet som nav og med involvering av både skolemyndigheter, skoleeiere, KS, lærere og arbeidstakerorganisasjonene.

Målet er at det normkritiske perspektivet ikke kun blir en kompetanse hos noen lærere som har vært på kurs, og som dermed tar med seg denne kompetansen hvis de slutter. Det må bygges en kultur for likestillingsarbeidet som er forankret i institusjonen. Langsiktig arbeid er også viktig for å få fram gode eksempler og konkret arbeid som kan evalueres.

Obligatorisk dagskurs: Etter at det er utviklet modeller for å implementere likestillingsperspektivet og normkritikk i den pedagogiske praksisen, må dette spres ut i landet. Det vil bli svært kostbart og omfattende hvis alle skoler og barnehager skal gjennom et utviklingsprosjekt med ekstern veiledning som går over tid, slik vi har beskrevet over. For å kunne nå bredt ut, foreslår utvalget derfor en modell der styrere og pedagogiske ledere i barnehager og ledere og klassekontakter i grunnskolen må gjennom et minimum av opplæring. Dette opplæringstilbudet kan bestå av et dagsseminar om likestilling og normkritisk pedagogikk. Videre må den enkelte institusjon implementere arbeidet over tid, ut fra de utprøvde modellene. Utvalget vil understreke at det må mer til enn et dagskurs for å implementere kjønns- og likestillingsperspektivet i den enkelte skole og barnehage. Dagsseminaret vil altså først og fremst gi en innføring som grunnlag for at den enkelte barnehage og skole selv kan arbeide aktivt, målrettet og planmessig med normkritikk og likestilling. Dette arbeidet må støttes og følges opp av kommunen, fylkesmannen og sentrale myndigheter.

Oppfølgingskurs, fordypning: For enkelte barnehager og skoler som ønsker mer kompetanse enn det dagskurset gir, foreslår utvalget at det tilbys en kursrekke med fordypning på tre dager fordelt over et år. Disse kursene vil ha færre deltakere og gi rom for å diskutere problemstillinger og erfaringer i egen barnehage og skole. Her vil det også bli mulighet for at flere av de ansatte i den enkelte skole eller barnehage kan delta sammen og utveksle erfaring, i tillegg til å få individuell veiledning.

Del 2 og 3 av kompetanseløftet kan innrettes i forlengelse av del 1, og de tre delene kan med fordel gjennomføres i sammenheng ved den enkelte skole. All kursing og utvikling må likevel ikke foregå parallelt.

Nasjonale konferanser: Utvalget foreslår at det avholdes nasjonale konferanser annet hvert år i tiårsperioden. Målet er å sette temaene på dagsorden og å dele erfaringer og god praksis.

Hvem skal gjennomføre kompetanseløftet

Omfattende kompetanseløft i store sektorer som barnehage og skole er krevende. Det krever endringer strukturelt og kulturelt og innebærer at sektoren selv tar et tilstrekkelig eierskap. Derfor må hele sektoren på alle nivåer involveres i prosessen slik at alle får det nødvendige eierskapet til løftet. Kompetanseløftet må ha en sterk forankring i barnehage- og skolestrukturen, men også i barnehage- og skolekulturen. Kompetanseløftet må være noe barnehagene og skolene selv eier, noe som vil kreve en større bevisstgjøringsprosess.

Figur 14.3 

Figur 14.3

Utvalget mener at kompetanseløftet skal koordineres av det foreslåtte likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet. Sekretariatet bør utvikle en overordnet plan for hvordan løftet skal gjen-nomføres i sammenheng med opplæringssektorens eksisterende kompetansestrategier,11 og sørge for å etablere samarbeid og dialog med relevante aktører. Det blir også en oppgave for sekretariatet å sørge for at løftet følges og evalueres av forskning. Sekretariatet bør også legge til rette erfaringsutveksling gjennom blant annet nasjonale konferanser.

Utvalget foreslår at de tre likestillingssentrene (Hamar, Kristiansand og Steigen) og Reform (Oslo) skal stå for det faglige innholdet og kursing i kompetanseløftet del 1. Sentrene har lang og bred kompetanse på å arbeide med kjønns- og likestillingsperspektivet i praksisfeltet, særlig i barnehagesektoren. De er også de eneste fagmiljøene i Norge som både jobber med likestilling i praksisfeltet, og i skjæringspunktet mellom forskning og praksisfelt med hovedvekt på kjønnsperspektivet. Samtidig har sentrene og Reform kompetanse på alle diskrimineringsgrunnlag og kan tilpasse kompetanseløftet til et kjønn+ perspektiv. Det er helt sentralt at kompetanseløftet tilbys barnehager og skoler over hele landet, og vi foreslår derfor at de fire sentrene deler landet seg imellom.

Det kan være andre miljøer som er aktuelle tilbydere av del 2 og 3 av kompetanseløftet.

14.1.4 Kjønns- og likestillingsperspektivet i lærerutdanning og støttemateriell til lærere

Det er viktig at de framtidige lærerne og fagarbeiderne i barnehage, skole og SFO får kompetanse om likestilling og kjønnsnormer gjennom utdanningen. I tillegg til kompetanseløftet beskrevet over, er det nødvendig med tiltak også rettet mot utdanningene. Stoltenberg-utvalget anbefalte i sin utredning å innføre tydelige mål for læringsutbytte om kjønnsforskjeller og kjønnsstereotypier i rammeplanen for barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningen. Vi vil legge til at kunnskap om likestillingsutfordringer må inngå. I tillegg må kjønnsstereotypier og likestillingsutfordringer tematiseres og konkretiseres i læreplanene for barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Utvalget foreslår at utdanningsmyndighetene utvikler oppdatert støttemateriell for arbeid med likestilling og normkritikk i barnehager og skoler. Utvikling av støttemateriell bør ses i sammenheng med kompetanseløftet som skal igangsettes av utdanningsmyndighetene, samt i sammenheng med aktivitetsplikten myndighetene har som tjenesteytere etter likestillings- og diskrimineringsloven. I barnehagen trengs det støttemateriell som ser likestilling og normkritikk opp mot fagområdene i rammeplanen, og hvordan barnehagene skal implementere en normkritisk pedagogikk i egen virksomhet.12 I skolen er det særlig behov for støtteressurser for hele skoleløpet som gir kunnskap og kompetanse i de tre temaene i kompetanseløftet: Normkritikk og kjønnsperspektivet i pedagogikken, kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg og kjønn, kropp og seksualitet.

14.1.5 Kjønns- og likestillingsperspektiv i læremidler i grunnskolen

Læremidlene i grunnskolen må også styrkes med tanke på kjønnsperspektivet og kunnskap om likestilling. Utvalget anbefaler at utdanningsmyndighetene nedsetter en faglig uavhengig komité som kan forankres i sekretariatet i Utdanningsdirektoratet. Komiteen bør bestå av personer fra relevante miljøer som skal arbeidet for en styrking av kjønns- og likestillingsperspektivet i læremidler i grunnskolen. Faggruppen bør ha en rådgivningsfunksjon på nasjonalt nivå, og den kan bestå av personer fra forlagene, utdanningsinstitusjonene (høyskoler/universiteter), lærere i relevante fag samt Bufdir eller likestillingssentrene/Reform. Sekretariatet i Utdanningsdirektoratet kan ha en koordinerende rolle.

14.1.6 Faget utdanningsvalg og rådgivning om utdanningsvalg i ungdomsskolen

Faget utdanningsvalg kan sees på som et strukturelt tiltak som kan bidra til å utvide gutters og jenters handlingsrom og styrke bevisstheten omkring utdanningsvalg. Om dette i realiteten skjer, er blant annet avhengig av undervisningsopplegg, undervisningsmateriell og oppfølging av elevene. Som vi tidligere har omtalt, viser evaluering av faget at det er knyttet stor usikkerhet til fagets nytteverdi.13 Utvalgets møte med elever indikerer det samme. Svært mange av elevene utvalget har møtt, har gitt uttrykk for dårlige erfaringer med faget. Flere har foreslått at det bør gjøres endringer.

I dagens læreplaner handler mange kompetansemål om skriftlige aktiviteter slik som å beskrive, forklare, drøfte og gjøre rede for ulike forhold. For at elevene skal få et bedre erfaringsgrunnlag, må opplæringen være mer praktisk. Elevene må komme mer ut av klasserommet, få mer praktisk utprøving av ulike typer arbeid og møte eller «skygge» yrkesutøvere i ulike yrker. Skolene/myndighetene bør ha et større ansvar for å skaffe aktuelle praksisplasser slik at elevene ikke er prisgitt sitt eget eller foresattes nettverk. Skolene må videre kjenne til gode verktøy som kan bidra til økt bevissthet om kjønnsperspektivet i utdanning og yrker, som for eksempel utdanning.no.

Utvalget anbefaler et kompetanseløft om betydningen av kjønn for utdanningsvalg både for rådgivere og for lærere som underviser i faget utdanningsvalg. Dette har vi gjort rede for i del 14.1.3.

Videre mener utvalget at læreplanen i faget utdanningsvalg må inneholde kompetansemål som innebærer mer praktisk arbeidserfaring og direkte kontakt med arbeidslivet. Elever som vil prøve fag hvor de er av det underrepresenterte kjønn bør prioriteres ved utvelgelse til slike opplegg.

Utdanningsdirektoratet bør i veiledningsmateriell gi gode eksempler på hvordan skolene kan innrette seg for å få inn mer praksis. Det kan for eksempel være ved å besøke kommunens egne arbeidsplasser eller lokalt næringsliv. Utdanningsdirektoratet må også sørge for at eksisterende verktøy som kan bidra til økt bevissthet om kjønnsperspektivet i utdanning og yrker er godt kjent i skolene.

14.1.7 Kjønnsbevisst arbeidspraksis til ungdomsskoleelever i kommunene

Utvalget anbefaler at kommunene bidrar til kjønnsbevisst rekruttering særlig til yrker i helse-, omsorgs- og utdanningssektoren. Det vil si å tilby rollemodellbesøk, yrkespraksis og jobbskyggedag. Vi ser også for oss at kommunene kan tilby deltids-/sommerjobb til ungdomsskoleelever der hovedhensikten er å legge til rette for at flere gutter blir kjent med og får prøvd seg i disse yrkene. Institusjonene som skal tilby praksis bør sørge for et opplegg som ivaretar ungdommene som er på besøk. Ungdom som skal ha praksis over lengre tid bør få en mentor eller noen som følger dem opp spesielt. Her kan kommunene se til prosjektet Lekeressurs14 som utgangspunkt for deler av et slikt opplegg. Tiltak i flere svenske kommuner kan også være til inspirasjon.15

14.1.8 Rollemodell for yrkesfag

Rollemodell.no er en landsdekkende ordning med lokale rollemodeller som skal bidra til å rekruttere flere ungdommer til å studere realfag. Rollemodellene er personer som studerer eller arbeider i yrker som krever realfagsutdanning. Rollemodellene drar på skolebesøk og forteller om utdanningen og jobben sin. Både elever som er under utdanning og folk i arbeid kan være rollemodeller. Ved å henvende seg til tjenesten, kan skolene invitere en rollemodell som kan komme på besøk. Utvalget anbefaler at det etableres en ordning med rollemodeller av personer som har gjort kjønnsutradisjonelle valg innen yrkesfag. Utvalget er kjent med at flere av fylkene bruker slike rollemodeller når de informerer om valgmuligheter i videregående opplæring. Bruk av rollemodeller er generelt en type tiltak det er høstet gode erfaringer med. Flere elever utvalget har møtt nevnte at det ville være positivt å treffe ungdommer som har valgt utradisjonelle utdanningsprogram. Det kan bidra til at flere ser på disse utdanningsprogrammene som aktuelle valg.

Utvalget mener at Kunnskapsdepartementet må etablere en ordning med rollemodeller av ungdom og voksne som har valgt kjønnsutradisjonelle yrkesfag. Ordningen bør etableres etter mal av rollemodell.no, og rettes mot ungdomsskoler.

14.1.9 Likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på svært kjønnsskjeve studieretninger i videregående opplæring

Likestillingsutvalget foreslo i 2012 at det skulle etableres en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på nærmere utvalgte og svært kjønnsskjeve studieretninger i videregående skole og fagfelt i høyere utdanning.16 Vi anbefaler at det gjennomføres et pilotprosjekt for en slik ordning. Vi anbefaler også at det settes av midler for å evaluere prosjektet.

Ettersom kjønnsdelingen er sterk i videregående opplæring, og det er få andre virkemidler tilgjengelig på dette utdanningsnivået, foreslår utvalget at ordningen bør prøves ut som et pilotprosjekt for elever i videregående opplæring. Utvalget mener at stipendordningen skal begrenses til utdanningsprogram med svært skjev kjønnsfordeling. Utvalget definerer en kjønnsfordeling på 80:20 eller mer som svært skjev. Utvalget mener at myndighetene ikke kan ta utgangspunkt i nasjonale tall når de skal vurdere om et utdanningsprogram har skjev kjønnsfordeling eller ikke. Tallene må brytes ned på et lavere nivå, minst på fylkesnivå, eventuelt på skolenivå. Vi mener at kjønnsfordelingen ikke skal vurderes for hele utdanningsprogrammet samlet, men for hvert programområde særskilt. Utvalget mener at stipendordningen vil være mest treffsikker og dermed best fungere etter hensikten ved at den slår inn på videregående trinn 2.

Utvalget anbefaler at piloten bør prøves ut i et avgrenset geografisk område, for eksempel i et eller to fylker over 3 år. Kunnskapsdepartementet må fastsette de nærmere rammene for ordningen. Lånekassen bør få ansvar for å administrere og utbetale stipendene.

14.1.10 Arbeid for bedre kjønnsbalanse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene

Ved de yrkesfaglige studieprogrammene i videregående opplæring er kjønnsforskjellene i utdanningsvalg betydelige. Utvalget mener at det er viktig å engasjere næringslivet og partene i arbeidslivet i temaet. Vi har i kapitel 8 skrevet hvordan trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og myndighetene er en sentral del av styringen av fag og yrkesopplæringen i videregående opplæring. På nasjonalt nivå oppnevner Kunnskapsdepartementet Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY), og Utdanningsdirektoratet oppnevner de faglige rådene (ett for hvert utdanningsprogram).

Utvalget anbefaler at arbeid for bedre kjønnsbalanse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene.

14.1.11 Fylkeskommunene må tilrettelegge for utradisjonelle valg

Flere av fylkeskommunene har i brev til utvalget skrevet at de har inntrykk av at skolene er bevisste på å tilrettelegge opplæringen for elever som har foretatt kjønnsutradisjonelle valg, og at de gir elever som velger utradisjonelt tilbud om å gå i samme klasse. Ingen av fylkene opplyser at de har noen helhetlig strategi for dette. Utvalget mener at skoleeier og skoler må ha oppmerksomhet omkring de ekstra utfordringene disse elevene kan møte og i størst mulig grad tilrettelegge for å redusere disse.

Utvalget mener at myndighetene gjennom styringsdokumenter må pålegge fylkeskommunen og skolene å ta et særlig ansvar for å følge opp elever som har valgt utradisjonelt. Det bør utvikles veiledere til skoleeier/skoler og lærere om hvordan følge opp elevene i løpet av skole og lærlingetiden. Likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet kan ha ansvar for at slike veiledere utvikles.

Utvalget mener videre det bør etableres en tilskuddsordning hos fylkeskommunene som lærlingebedrifter kan søke på for å tilrettelegge for lærlinger av det underrepresenterte kjønn. Dette kan for eksempel gjelde garderobefasiliteter og annen praktisk tilrettelegging.

Figur 14.4 

Figur 14.4

14.1.12 Nettverk for underrepresenterte kjønn for alle programområder i yrkesfag i videregående skole

Det er opprettet flere nettverk for jenter og kvinner i gutte- og mannsdominerte yrkesfag. Nettverkene gir kvinner muligheter til å dele erfaringer, inspirere og motivere hverandre. De arbeider for å holde på jenter og kvinner som blir rekruttert til bransjen. De som deltar i nettverkene påtar seg blant annet oppdrag som rollemodeller og forteller om sine utradisjonelle yrkesvalg på ungdomsskoler, konferanser, messer og så videre Eksempler på nettverk er «Ingeborg-nettverket» som er dannet av og for jenter og kvinner som jobber i rørleggerbransjen. Et annet er «Kvinner i teknikk og håndverk» som er tilknyttet yrkesfagretningene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Jentene og de unge kvinnene utvalget har snakket med gir positive tilbakemeldinger om nettverkene. Utvalget mener at det må etableres tilsvarende nettverk for underrepresenterte kjønn for alle programområder.

Utvalget foreslår at skoleeier (fylkeskommunene) får ansvar for å etablere nettverk i sitt fylke. Nettverkene må omfatte både elever som går i skole og lærlinger.

Utvalget anbefaler også at det etableres en tilskuddsordning hos fylkeskommunene som arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere kan søke på for å etablere nettverk for underrepresenterte kjønn i arbeidslivet. Utvalget tror at slike nettverk kan bidra til både å rekruttere og beholde unge av underrepresenterte kjønn i de ulike fagene.

14.1.13 Nasjonal satsing for at flere menn skal velge helse, omsorg og pedagosiske fag i høyere utdanning

Det er klare forskjeller mellom hvilke studieretninger kvinner og menn velger innenfor høyere utdanning selv om det har foregått en utjevning innenfor mange fagområder de siste tiårene. Utjevningen kommer i hovedsak av at en høyere andel kvinner tar mer utdanning, og at flere kvinner har gått inn i tidligere mannsdominerte fag, som medisin, psykologi, jus og økonomi. Det har også vært en betydelig økning i andelen kvinner på en del av ingeniørutdanningene. Menn har ikke i samme grad endret sine utdanningsvalg. Andelen menn ved kvinnedominerte utdanninger er omtrent uendret.

Helsefag er det største utdanningsområdet målt i antall søkere, og omkring 20 prosent av alle studenter begynte i 2019 på studier som hører inn under denne kategorien. Kvinner er i overvekt på alle utdanningene innen helsefag og spesielt på utdanningene veterinær (89 prosent), sykepleie (85 prosent) og sosionom (84 prosent).17 Innenfor de pedagogiske utdanningene er det særskilt stor overvekt av kvinner på barnehagelærerutdanninger og grunnskolelærerutdanninger første til syvende trinn med henholdsvis 81 prosent og 80 prosent.

Utvalget mener at det er særlig viktig å iverksette tiltak for bedre kjønnsbalanse innenfor helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren. Utvalget tror dette er viktig for å møte samfunnets behov for arbeidskraft innenfor disse sektorene i framtiden. Behovet for en mer variert gruppe yrkesutøvere kan også være særlig stort i profesjoner med mye menneskelig kontakt der personlighet er viktig for yrkesutøvelsen.18

De fleste av tiltakene, som har vært iverksatt for å bidra til at flere velger og gjennomfører utradisjonelle utdanninger, har vært innrettet mot å få flere jenter til å velge realfag. Utvalget mener at tiltak for å få gutter til å velge og gjennomføre utdanninger innenfor helse- og omsorgssektoren og opplæringssektoren må prioriteres. Tiltakene som er rettet mot jenter, er viktige og bør opprettholdes på dagens nivå. Mange av de tiltakene som har vært utprøvd for å rekruttere jenter til realfagsutdanninger bør prøves ut for å rekruttere flere gutter til helse- og omsorgsfag og pedagogiske fag.

Utvalget anbefaler at myndighetene iverksetter en stor nasjonal satsing for å rekruttere gutter til helse- og omsorgsutdanninger og pedagogiske utdanninger. Satsingen bør inneholde kampanjer, rollemodellordning, konferanser og nettverk med oppfølging underveis i studiene. Myndighetene kan bygge på erfaringer fra prosjekter som har eksistert i lang tid, for eksempel «Jenter og teknologi» og «Ada»-prosjektet, og nyetablerte prosjekter for gutter, slik som «Ole»-prosjektet og guttedagen ved NTNU.

Kjønnspoeng i høyere utdanning

Tilleggspoeng brukes for å oppmuntre til og øke opptaket av søkere av det underrepresenterte kjønn ved ulike studier/programområder, og ordningen kan benyttes i tillegg til tiltak som de beskrevet over. I følge forskrift om opptak til høyere utdanning19 kan departementet gi inntil to tilleggspoeng for søkere av det underrepresenterte kjønnet på et studium for å utjevne forskjeller. Tilleggspoengene skal brukes i en avgrenset periode, og institusjonen må redegjøre for at andre virkemidler ikke har ført fram.

Stoltenberg-utvalget anbefaler i sin utredning å erstatte dagens søknader fra høyere utdanningsinstitusjoner om bruk av tilleggspoeng og alternative opptakskriterier. I stedet ønsker Stoltenbergutvalget felles søknader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og høgskolerådet. Bakgrunnen er at tiltak da kan innføres med større kraft og i stor nok skala til at de kan effektevalueres.20 Utvalget støtter Stoltenbergutvalgets anbefaling.

14.1.14 Tiltak for å bygge ned kjønn som barriere i fritiden

Utvalget mener det er behov for mer oppmerksomhet om likestillingsutfordringer i ulike deler av barn og unges fritid.

Samle og gjøre tilgjengelig kunnskap om kjønn og likestilling i barn og unges fritid

Utvalget mener Kulturdepartementet bør samle, systematisere og gjøre tilgjengelig kunnskap om hvordan kjønn og andre diskrimineringsgrunnlag har betydning innenfor bredden av fritidsfeltet for barn og unge. Departementet bør formidle status og initiere forskning som kan gi mer kunnskap om feltet. En viktig del av arbeidet bør være å følge med på status når det gjelder minoritetsjenters deltakelse i idrett og bidra til at gode tiltak løftes fram. Arbeidet kan med fordel skje i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, som har ansvar for barne- og ungdomspolitikken, og med innspill fra aktørene på fritidsfeltet. Å samle kunnskap og status om kjønn og likestilling i fritiden vil både løfte oppmerksomheten om teamet, og gjøre det enklere for fritidsorganisasjoner og –ledere å tilegne seg nødvendig kunnskap. Arbeidet kan forstås som en naturlig del av å følge opp aktivitetsplikten for myndighetene etter likestillings- og diskrimineringsloven.

Utvalget mener også at departementet må oppfordre kommunene til inkludere barn og unges fritid i likestillingsarbeidet.

Utvide oppdraget til Norges idrettsforbund (NIF) om arbeid med kjønn og likestilling

I tildelingsbrevet til NIF i 2019 forutsetter Kulturdepartementet at NIF setter måltall og/eller konkrete mål for kjønnsbalanse, alder, etnisk bakgrunn, funksjonsevne og seksuell orientering i alle ledd i organisasjonen og for organisasjonens virksomhet. Departementet ber også om særskilt rapportering på arbeidet med å få flere kvinnelige ledere i alle ledd av organisasjonen. Dette kravet begrunnes med at topp og bredde spiller sammen, og at kvinnelige ledere og rollemodeller i alle deler av organisasjonen er viktig for barn og unge i idretten. Departementet mener dette er viktig både med tanke på å forhindre kjønnsforskjeller i deltakelse og frafall, og for å styrke framtidig rekruttering og representasjon i idrettsorganisasjon. Departementet har understreket overfor utvalget at de er forsiktig med å legge for sterke føringer gjennom sine tildelingsbrev.21

Utvalget er enige i at det er viktig og nødvendig med en sterk og uavhengig frivillig sektor, slik regjeringens frivillighetsmelding slår fast. Når idretten organiserer så mange barn og unge og det tildeles så store summer til idretten, mener vi likevel at det er legitimt å stille tydelige krav. Slik kan idretten bli bedre i stand til å tilby et inkluderende og rettferdig fritidstilbud til alle.

Kulturdepartementet bør legge inn krav i tildelingsbrevet til NIF om at de skal styrke arbeidet med normkritikk og spre kunnskap til trenere og ledere om hvordan bevisste holdninger til kjønn, kjønnsnormer og kjønnsstereotypier kan skape større mulighetsrom for alle barn og unge i idretten. Tiltak bør for eksempel være å arbeide for at kjønnsperspektiver og normkritiske perspektiver inkluderes i kurs og leder- og treneropplæring i særforbund, kretser og lokallag i større grad enn i dag. NIF bør også utvikle eksempelsamlinger som kan distribueres til lokallag.

Utvalget mener departementet bør stille krav om at idretten gjør vurderinger av sin praksis med kjønnsdeling i barneidretten. Vi oppfordrer lokale klubber til å prøve ut kjønnsblandede treninger og lag.

Utvalget mener dessuten at myndighetene bør be NIF om å undersøke om gutter og jenter har like vilkår for deltakelse i ulike idretter. Dette kan gjøres ved å undersøke om gutter og jenter har lik tilgang på ressurser og fasiliteter, samt like muligheter for å delta i idrett på ulike nivå. Dette gjelder både muligheter for å satse og for deltakelse i idretten uten å ville satse. Kulturdepartementet må be NIF rapportere på dette arbeidet.

Strategi for å bygge ned barrierer som hindrer minoritetsjenters deltakelse i idrett

Utvalget som utredet minoritetsjenters deltakelse i idretten i 2014 la fram en rekke anbefalinger til myndighetene og til idretten på alle nivå. Det statlig nedsatte strategiutvalget for idrett støttet i 2016 anbefalingene fra 2014. Strategiutvalget foreslo i tillegg en rekke tiltak for å bygge ned økonomiske barrierer og sørge for bedre integrering i idretten.22 På tross av mye oppmerksomhet, utredninger og tiltak, er det liten endring når det gjelder andelen minoritetsjenter som deltar i ungdomsidretten.

Gode tiltak og innsats ser i stor grad ut til å handle om lokale løsninger, som godt samarbeid mellom ulike organisasjoner og kommunen. Det handler også om aktiv jobbing i lokalmiljø for å rekruttere både de unge og foreldre, i tillegg til tiltak som fjerner økonomiske barrierer. Til dette kreves gode rammevilkår.

Et eksempel på lokale tiltak er Oslo idrettskrets sitt prosjekt Idrettsløft som de har startet i deler av byen med svakt idrettstilbud. De har inngått avtaler med klubber som er velfungerende og relativt ressurssterke, men som trenger hjelp og incentiver til å tilby den aktivitet som lokalmiljøet faktisk ønsker, inkludert tilbud for minoritetsjenter. Dette er gjort ved hjelp av kommunale midler og i samarbeid med bydeler og det kommunale hjelpeapparatet.

Utvalget mener det bør utvikles en helhetlig og målrettet strategi for å inkludere flere jenter med minoritetsbakgrunn i idretten på alle nivå, basert på de foreslåtte tiltakene fra de to utvalgene. Statlige og kommunale myndigheter og idretten bør samarbeide om å utvikle strategien. Strategien må særlig legge til rette for ulike typer arbeid og innretninger på lokalt plan.

Tilskuddsordningene, som på ulike måter skal legge til rette for arbeidet med inkludering av ulike grupper barn og unge i idretten, bør gjennomgås i sammenheng. Slik kan man undersøke om kriterier og utforming treffer idrettslagenes behov og innsats når det gjelder å rekruttere jenter med minoritetsbakgrunn.

Myndighetene må legge bedre til rette for samarbeid mellom kommunen, skolen, idretten, religiøse organisasjoner og innvandrerorganisasjoner. Dette kan skje blant annet ved å sørge for at det stilles mer ressurser til rådighet lokalt. Ressursene bør gå til langsiktig og helhetlig arbeid med denne problemstillingen.

Utvalget mener videre at både idrettsmyndighetene og kommunene sammen med idretten må sørge for å prioritere flere jenter og unge kvinner med minoritetsbakgrunn som rollemodeller, både lokalt og nasjonalt.

Idretten må styrke inkluderingsarbeidet sitt både overfor barn og foreldre. En del av dette arbeidet bør være å utfordre de mange idrettsforeldrene om hvordan de kan bidra til god inkludering lokalt, av barn som står utenfor og av deres foreldre.

Kartlegging av tilbud og rekruttering i kulturskolen

Dobbelt så mange jenter som gutter deltar i kulturskolen. Vi har også indikasjoner på at instrumentvalg ofte henger sammen med kjønn. Som del av det kommunale tilbudet, mener utvalget at kommunene i samarbeid med nasjonale myndigheter må sørge for at kjønn ikke er en barriere for deltakelse og valg i kulturskolen.

Utvalget mener myndighetene må ta initiativ til en normkritisk kartlegging av tilbudet i og rekruttering til kulturskolen. Dette bør gjelde både aktiviteter og instrumentvalg. På bakgrunn av kartleggingen bør det vurderes hvilke tiltak som bør iverksettes. Et eksempel kan være å opprette et nasjonalt register over instrumentvalg. Da blir det mulig å følge utviklingen om hvordan kjønn spiller en rolle for valg av instrumenter.

Figur 14.5 

Figur 14.5

14.1.15 Større mangfold i medietilbudet til barn og unge

Vår utredning har vist at skjerm-mediene barn og unge ser på og deltar i preges av tradisjonelle kjønnsstereotypier. Kunnskapsoppsummeringen om kjønnsperspektivet i barn og unges skjermbruk viser til en manglende representasjon av mangfoldet blant barn og unge i medietilbudet ut fra det forskningsgrunnlaget som foreligger i dag.23 Samtidig finnes det flere medieproduksjoner som tematiserer kjønnsnormer og representerer et mangfold av barn og unge. NRK-produksjonen SKAM er et eksempel på en ikke-kommersiell produksjon som med stor suksess klarte å formidle mangfoldet blant ungdom. Produsentene bak ulike digitale medietilbud med barn og unge som målgruppe er imidlertid i hovedsak kommersielle aktører, som ofte bruker kjønnsstereotypier for å nå ut i markedet.

Likestilling og kjønnsmangfold i film-, serie- og barne-TV produksjoner

Utvalget mener at myndighetene må ta større ansvar for at medietilbudet til barn og unge er mangfoldig i form av at det formidles ulike måter å være gutt og jente på. Tilbudet må også synliggjøre kjønns- og seksualitetsmangfold og kjønn sett i relasjon til ulike minoritetsbakgrunner. Utvalget ber myndighetene se på muligheten for en egen tilskuddsordning for aktører som vil lage medieproduksjoner som utfordrer kjønnsstereotypier innen film, serier og barne-TV produksjoner. Tilskuddsordningen kan forvaltes av Norsk filminstitutt.

Likestilling og kjønnsmangfold i spillproduksjon

Barn og unge bruker mye tid på ulike typer dataspill. Gutter spiller spill i langt større grad enn jenter. Hvordan kjønn framstilles og er representert i spill har betydning både for i hvor stor grad spillet appellerer til og brukes av alle kjønn, og for hva barn lærer om kjønn gjennom spilling. Tradisjonelt har spill vært preget av en stor overvekt av mannlige karakterer og stereotype framstillinger av maskulinitet. I dag er spillmarkedet et stort internasjonalt marked hvor det også finnes spill som representerer et større kjønnsmangfold.

I regjeringens nye strategi for dataspill tas det til orde for at spill skal nå ut til flere deler av befolkningen.24 Målrettede tilskuddsordninger skal redusere risikoen ved å investere i norske spill og dermed øke investeringsviljen fra private aktører. Tilskuddsordningene skal blant annet bidra til et større mangfold i typen spill, som når flere målgrupper i befolkningen når det kommer til kjønn, alder, funksjonsevne og etnisk bakgrunn. I strategien legger regjeringen vekt på at det er viktig å se på tilgangen til dataspill for ulike grupper i befolkningen og hvilke virkemidler som kan redusere forskjeller i tilgang, bruk og rekruttering. Utvalget mener at det er viktig å se tilgangen til dataspill i et likestillingsperspektiv. Tilskudd til spill reguleres av forskrift om tilskudd til audiovisuell produksjon, og de statlige tilskuddsordningene forvaltes av Norsk Filminstitutt. Utvalget mener at det i forskriften må stilles krav til kjønnsbalanse og representasjon av kjønnsmangfold både når det kommer til innholdet i spillene og hvem som mottar tilskudd.

Likestilling i dataspillbransjen

Spillbransjen i Norge er dominert av menn.25 I regjeringens spillstrategi pekes det på at mange i spillbransjen har bakgrunn fra ulike IKT-fag, og at kvinner er underrepresentert i slike utdanninger. Kvinner som spiller opplever i større grad verbal og visuell seksuell trakassering enn menn. Språket og omgangsformen i deler av spillkulturen kan virke støtende, og skjellsord på kvinner, homofile og personer med funksjonsnedsettelser er særlig utbredt.26 Vi vet lite om hvorvidt jenter har samme negative opplevelser i dataspill som voksne kvinner. For at flere jenter og unge kvinner skal delta i spill og ønske å jobbe i norsk spillbransje, mener utvalget at det må jobbes aktivt med likestilling i bransjen som helhet. Et eksempel på aktivt likestillingsarbeid er at spillselskapene utarbeider gode rutiner for hvordan de håndterer klager fra spillere som opplever kjønnsrelatert trakassering fra andre spillere.

Figur 14.6 

Figur 14.6

Utover å slå fast at regjeringen ønsker en mer inkluderende spillkultur, presenterer strategien i liten grad konkrete tiltak for å fremme likestilling og inkludering i spillbransjen. Strategien viser til arbeidet for et mindre kjønnsdelt utdannings- og arbeidsmarked, og til #UngIDag-utvalgets utredning med tanke på framtidige tiltak for å oppnå høyere representasjon av kvinner. I tillegg til tiltak for å rekruttere flere kvinner i teknologiutdanninger,27 mener utvalget det er viktig med et langsiktig, målrettet og planmessig likestillingsarbeid i spillbransjen. Myndighetene må særlig veilede og følge opp større norske spillselskaper når det gjelder å arbeide aktivt med likestilling og inkludering i tråd med pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven.28

14.2 Innsatsområde 2: Større frihet fra stress, press og annen risiko

14.2.1 Bakgrunn

Kjønn har betydning for hva slags type sårbarhet, stress og press barn og unge utsettes for og opplever. Jenter og gutter kan oppleve ulike forventninger på mange områder. Kjønnsnormer har blant annet betydning for hvordan det oppleves å være gutter og jenter på ulike måter, hvordan oppførsel og innsats sanksjoneres, på hvilke måter kropp og klær blir viktige og hva slags rom det er for å vise følelser. Trange idealer knyttet til kjønn kan gjøre mange barn og unge sårbare. Dette kan skje fordi de ikke klarer å leve opp til idealene, eller fordi idealene bidrar til å begrense rommet som oppleves tilgjengelig for dem som gutt eller jente. Et eksempel på det siste kan være at mange gutter kan slite med å uttrykke og håndtere følelser, eller oppleve at tjenester, som skolehelsetjenesten, ikke er relevant for dem.

Mens internett, sosiale medier og spill har åpnet opp for et større mangfold av sosiale relasjoner, aktiviteter, inntrykk og uttrykk, er barn og unge gjennom nesten kontinuerlig pålogging utsatt for massiv markedsføring. De mottar kjønnsstereotype budskap om kropp, utseende, produkter og tjenester fra markedsaktører, influensere, venner og profiler de følger. Personopplysninger og andre spor som legges igjen på nettet gjør at kommersielle aktører kan spisse markedsføringen sin stadig mer. Markedsføring av produkter, aktiviteter og tjenester bidrar i stor grad til å bygge opp om stereotype oppfatninger om kjønn, usunne kroppsbilder eller lavt selvbilde. Mye av innholdet som barn og unge følger på nettet, for eksempel serier, filmer og spill, formidler også i stor grad tradisjonelle kjønnsstereotypier.

Ulike former for seksualisert innhold i digitale medier kan også innebære å bli satt i sårbare posisjoner, eller det kan bidra til å skape og formidle idealer for kropp og sex som skaper stress og press. Dette kommer vi nærmere inn på i del 14.3.

Utvalget mener at barn og unge i større grad må beskyttes mot det massive og kjønnsstereotype kroppspresset og kjøpepresset fra kommersielle aktører. De må få flere verktøy til å håndtere all informasjon og presset de utsettes for eller utsetter seg selv for. Barnehage og skole er viktige arenaer for å motvirke stress, press og sårbarhet knyttet til kjønnsstereotypier og trange kjønnsnormer. Vår anbefaling om et kompetanseløft for en normkritisk pedagogikk i barnehage og skole er derfor relevant også for dette innsatsområdet. Det er også behov for et sterkt, oppdatert, godt koordinert lovverk som beskytter barn og unge. Utvalget mener at det må iverksettes tiltak på flere nivåer, både nasjonalt og internasjonalt. Barnas digitalt oppkoblede liv foregår i et globalt internettmarked som er vanskelig å regulere og hvor de fleste strever med å beskytte seg mot markedsføring og ivareta eget personvern.29 På det nasjonale plan må myndighetene sørge for at lovverket er tilpasset dagens virkelighet og sikre en god håndheving av lovene. Myndighetene må ta initiativ til dialog om dette også utover landegrensene.

Tiltakene utvalget foreslår under dette innsatsområdet har som mål å motvirke sårbarhet blant barn og unge i et kjønnsperspektiv, særlig som forbrukere og som skjermbrukere. Barn og unge må få god opplæring slik at de er i stand til å opptre som kritiske og bevisste forbrukere.

14.2.2 Strengere regulering og bedre håndheving av lovverket om markedsføring

Barn har vanskeligere for å skille mellom reklame og annet innhold enn voksne.30 Studier viser at bevissthet omkring markedsføring blant barn er relativt lav.31 Barn har ofte ikke tilstrekkelig kunnskap til å evaluere reklame objektivt. Dermed blir de særlig mottakelige for kommersiell påvirkning.32 Norsk lovgivning på markedsføringsområdet er relativt streng, men den er lite tilpasset barns digitale hverdag.33 Offentlig regulering og debatter har vektlagt direkte reklame og kjøp med penger. Det har vært lite oppmerksomhet om mer skjulte markedsførings- og betalingsformer, som for eksempel personlig skreddersydd markedsføring, kommersiell grooming eller betaling med tidsbruk og derfor brukerdata som valuta. Dette er utbredt i de internettjenestene som barn bruker.34

Svært mye har skjedd innenfor markedsføring og sosiale medier de siste 10–12 årene. Barn og unge blir utsatt for markedsføring i stadig nye kanaler. Det er ulovlig å rette direkte kjøpsoppfordringer mot barn. Utvalget er av den oppfatning at ulovlig markedsføring mot barn, brukes i stadig større grad. Offentlige myndigheter har ansvar for at lovene håndheves og for at de riktige instansene får økt kunnskap og oppmerksomhet om dette samfunnsproblemet. Mye av reklamen i sosiale medier medvirker til kroppspress.

Utvalget mener at oppfølgingen fra myndighetene har vært mangelfull, og at deler av lovverket knyttet til markedsføring kan oppfattes som «sovende». Vi mener at disse delene av lovverket må aktiveres, og at det må lages nye lover og retningslinjer ut fra det samfunnsbildet vi har i dag. Ettersom markedsføringen i så stor grad er innrettet etter kjønn, vil det å begrense markedsføringen i seg selv bidra positivt. Strengere regler vil begrense markedsføringen. Å bruke midler på bedre regulering og oppfølging av lovverket, er en investering i gutters og jenters helse og livskvalitet. Det er viktig for enkeltindividene, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Stortinget fattet våren 2018 en rekke anmodningsvedtak for å motvirke kroppspress blant barn og unge og om bedre tilsyn med markedsføringsloven.35 Utvalget støtter forslagene og mener regjeringen må prioritere arbeidet med de vedtakene som ennå ikke er fulgt opp.

For å gi barn og unge bedre beskyttelse, må det innføres strengere regulering i markedsføringsloven. Utvalget mener at regjeringen særskilt må foreslå endringer i loven for å hindre reklame som kan bidra til kroppspress.

14.2.3 Myndighetene må gå tydeligere i dialog med internasjonale plattformeiere

Plattformeiere og aktører på digitale medier er ofte internasjonale. Utfordringer knyttet til markedsføring og digitalt medieinnhold kan derfor ikke løses bare gjennom strengere lovgivning i Norge. Utvalget mener at myndighetene må gå i dialog med internettplattformene for å bidra til at barn og unge får bedre beskyttelse mot uheldig markedsføring. Norge bør dessuten gå foran internasjonalt og være en pådriver for samarbeid og for at flere land strammer inn lovgivning og kontroll.

14.2.4 Opprette et forum som kan bidra til samordning av ulike direktorat og tilsyn i arbeidet mot kroppspress

En del markedsføring, særskilt i sosiale medier, kan bidra til økt kroppspress hor barn og unge. Utvalget mener at det bør opprettes et forum for bedre samarbeid og koordinering av de ulike aktørene som fører tilsyn med lovene på feltet.

I 2019 har Forbrukertilsynet blitt styrket for å øke tilsynet med markedsføring rettet mot barn i sosiale medier, og til å rettlede aktører som bloggere og påvirkere i hvilke regler som gjelder for markedsføringen. I tildelingsbrevet for 2019 har Forbrukertilsynet blitt bedt om å samarbeide med andre relevante tilsyn og vurdere muligheten for å etablere faste samarbeidsrutiner med andre tilsyn på utvalgte områder. Arbeidet med markedsføring som bidrar til uønsket kroppspress hos barn og unge er spesifisert som et særlig relevant område.

Medietilsynet har arbeidet med retningslinjer som gjelder kroppspress i sosiale medier. De ser også på relevant lovverk sammen med Forbrukertilsynet og Helsedirektoratet. Medietilsynet samarbeider dessuten med Datatilsynet om å se på eksisterende lovverk som er relevant for eksempel i forbindelse med markedsføring av botox overfor ungdom.

Utvalget ser positivt på det samarbeidet som allerede er i gang mellom tilsynene. Vi mener det er viktig å få til et bedre og tettere samarbeid mellom de ulike tilsynene og direktoratene. Den ene virksomheten må vite hva den andre driver med og være bevisst på hvem som har ansvar for å håndheve de ulike lovene.

Utvalget mener at regjeringen må sørge for at det etableres et fast samarbeid mellom aktuelle tilsyn og direktorat, som Forbrukertilsynet, Datatilsynet, Helsetilsynet og Medietilsynet. Samarbeidet kan også involvere Bufdir som fagdirektorat både på oppvekst og på likestillingsfeltet. Arbeidet bør også ses i sammenheng med plikten til aktivt og målrettet arbeid med likestilling.

14.2.5 Oppfølging av retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

Medietilsynet laget i 2018 på oppdrag fra daværende barne- og likestillingsminister og folkehelseminister en skisse til etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. Forbrukertilsynet bidro som faglig ressurs. Målet er å få bransjen til å ta et større ansvar for den påvirkningen de har på unge i sosiale medier.36 Influensere, nettverkene deres, annonsører, ungdommer og andre interessenter har vært invitert til å drøfte behovet for retningslinjer. Blant disse har det vært bred enighet om behov for retningslinjer. Bransjen har selv ferdigstilt de endelige retningslinjene. Ordningen ble publisert i september 2019.

Retningslinjene skal fungere som felles kjøreregler og kommer i tillegg til gjeldende lovgivning. Retningslinjene er rettet mot influensere, nettverk og annonsører, og dekker blant annet markedsføring av kosmetiske inngrep og kosttilskudd, spredning av uriktige påstander om kropp og helse, bruk av manipulerte bilder og hvilket ansvar nettverk og annonsører har for informasjon og bilder som blir delt på sosiale medier. Ordningen innebærer at det er opprettet et fagutvalg for influensermarkedsføring. Meningen er at det skal bidra til ansvarlig markedsføring i Norge. Det er etablert en klageordning og en mulighet for forhåndsgodkjenning av kampanjer før de kjøres.

Utvalget mener at myndighetene må følge opp arbeidet med retningslinjene og påse at det fungerer. Myndighetene må også evaluere ordningen med jevne mellomrom og iverksette tiltak dersom retningslinjene ikke bidrar til at de aktuelle aktørene opptrer ansvarlig.

14.2.6 Opplæring for å gjøre barn og unge til kritiske og bevisste forbrukere

Barn og unge blir utsatt for et sterkt kommersielt press og møter markedsføring massivt i mange kanaler. Sammenblanding av markedsføring og underholdning kan gjøre det vanskelig for barn og unge å gjenkjenne markedsføring. Utvalget mener at det derfor er viktig å styrke opplæringen slik at barn og unge kan opptre som kritiske og kompetente forbrukere.

Barneombudets ekspertgruppe om en tryggere digital hverdag presiserer i Ungdom om digitale medier37 at skolen må ta ansvar for å styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. De nevner følgende temaer som de opplever som viktige: Reklameskepsis og hvordan kommersiell påvirkning i digitale medier fungerer, kildekritikk og at det vi ser i digitale medier ikke alltid er sant eller ekte og hvordan algoritmer fungerer. Utvalget er enig med ekspertgruppen. Temaene må framkomme som tydelige kompetansemål i læreplanene. De kan gjerne være en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring.

Barne- og familiedepartementet (tidligere Barne- og likestillingsdepartementet) har utarbeidet et undervisningshefte om reklame. Siden 2016 har dette blitt distribuert i over 60 000 eksemplarer til landets skoler. Departementet skal revidere og digitalisere undervisningsheftet.38 Utvalget mener det er viktig at det finnes gode læremidler tilgjengelig og ser dette som et viktig tiltak. Utvalget mener også at kunnskap om disse temaene må være en del av lærerutdanningen.

Utvalget mener at det også bør lages opplæringsmateriell og lignende som kan rettes mot foreldre og foresatte, til bruk ved foreldremøter og i andre relevante fora. Mange har lite kunnskap og bevissthet rundt det presset som barna deres lever med daglig. For å henge med som en god rådgiver og forelder, er det en forutsetning å ha kunnskap om disse temaene.

14.2.7 Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner

Utvalget mener at barn og unge selv må ha mulighet til å foreslå og iverksette tiltak som kan bidra til å bygge ned ulike former for kjønnsrelatert stress og press. Tiltakene må også bidra til å styrke unges selvbilde. Utvalget mener derfor at det bør opprettes en tilskuddsordning slik at barne- og ungdomsorganisasjoner kan søke om tilskudd for å gjennomføre prosjekter. Disse prosjektene må ha som formål å skape oppmerksomhet om problemstillinger knyttet til kjønn, stress og press, eller være tilskudd til å gjennomføre positive tiltak. Tilskuddet bør også innrettes slik at det kan stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber og andre lokale ungdomsmiljø til selv å sette inn ulike tiltak. Tilskudd kan gå til arrangementer, kurs og bevisstgjøring i organisasjoner og lokalmiljø, utvikling av medieinnhold eller andre typer tiltak. Demokratiske barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale ungdomsmiljø bør kunne søke på støtteordningen, og barn og unge selv bør i størst mulig grad stå bak idé og gjennomføring av prosjektet.

14.2.8 Utredning av skolehelsetjenesten

Når mange unge sliter med stress, press og psykiske vansker, er det viktig at de blir møtt av en helsetjeneste som har god nok kapasitet og som fungerer godt. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at skolehelsetjenesten ikke fungerer godt nok i hele landet. Utvalget anbefaler derfor at myndighetene foretar en utredning av hvordan skolehelsetjenesten fungerer lokalt. Dette må gjøres i et kjønnsperpektiv. Vi mener det særlig er behov for å utrede nærmere om forhold i gutterollen som hindrer dem i å oppsøke skolehelsetjenesten og hva som skal til for at gutter skal ta i bruke slike tjenester. Dette kan for eksempel gjøres i samråd med et guttepanel.

Utvalget kjenner til at flere skoler har forebyggende helseteam som ser ut til å fungere godt. Noen skoler har en psykisk helsearbeider som kan avlaste helsesykepleier, og /eller miljøarbeider. Vi har hørt flere elever har gode erfaringer med å snakke med miljøarbeidere. Det kan virke som mange, spesielt gutter, synes at det er lettere å dele ting med en miljøarbeider som er mer synlig tilstede i skolemiljøet og kan oppfattes som mer tilgjengelig på skolene enn en helsesykepleier eller psykolog. Utvalget tror det er fornuftig å tenke helhetlig rundt skolehelsetjenesten og forebyggende helsearbeid på skolene.

Utredningen må blant annet bygge på allerede igangsatte forskningsprosjekter om bruk av flerfaglig kompetanse i skolen39 og erfaringer fra Helsestasjon for gutter. Utvalget anbefaler at myndighetene foretar en helhetlig utredning av skolehelsetjenesten, i et kjønnsperspektiv. Utvalget mener at det er viktig å bruke ressursene som finnes før det eventuelt prioriteres økte midler.

14.2.9 Støttemateriell til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring

Det er vanlig å gå gjennom vanskelige perioder i ungdomstiden, uten at det nødvendigvis betyr at det er noe feil eller at eleven er syk. Vi tror at det tverrfaglige temaet folkehelse- og livsmestring kan bidra positivt. For å sikre god opplæring for alle, og som er tilpasset alle kjønn, bør myndighetene sørge for at det utarbeides støttemateriell til lærerne i disse temaene til ulike fag.

14.3 Innsatsområde 3: Økt kunnskap og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet blant alle barn og unge

14.3.1 Bakgrunn

Gjennom arbeidet med utredningen har utvalget fått en forståelse av at unge selv ønsker mer kunnskap og kompetanse om kjønn, kropp og seksualitet. Mange ønsker at undervisningen i skolen tar opp seksualitetsmangfold, ulike identiteter og følelser, og mer om hvilken positiv kraft seksualiteten er og kan være i livene våre. Også tema som de sosiale og mellommenneskelige sidene knyttet til kjønn, kropp og seksualitet, for eksempel egen grensesetting og respekt for andres grenser, er viktig.

Unge er nesten kontinuerlig online, og digitale medier har gitt en enorm tilgang på nettsteder med seksualisert innhold, som for eksempel pornografi. Sosiale medier muliggjør også sexting og andre sosiale relasjoner hvor barn og unge deltar aktivt i kommunikasjon med seksualisert innhold, eller eksponeres for meldinger og bilder med slikt innhold. Utredningen viser at vi har for lite kunnskap om barn og unges seksuelle mediepraksiser. Kunnskapen og kompetansen barn og unge får med seg fra seksualundervisningen i skolen må være i tråd med medievirkeligheten barn og unge lever i og med behovene barn og unge har.

Figur 14.7 

Figur 14.7

Seksualitet er en naturlig og positiv kraft i livet. Seksualitet kan handle om identitet og relasjoner, funksjon, spenning og nytelse. Samtidig opplever mange barn og unge tabuer rundt kjønn, kropp og seksualitet, temaer som kan knyttes til skam og fornektelse. Derfor kan disse temaene raskt kobles til usikkerhet eller potensielle former for risiko, for eksempel uklare grenser hos en selv og andre, ryktespredning eller bildedeling. Personer som utfordrer vante forestillinger om kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering kan både oppleve egen skam, og at de påføres skam av omgivelsene. Dette er også personer som utsettes for hets og hatefulle ytringer i større grad enn majoriteten. Utvalget mener at god undervisning og informasjon om kjønn, kropp og seksualitet er helt sentralt for å øke barn og unges kunnskap og trygghet om disse temaene.

Barnehage og skole er to sentrale samfunnsinstitusjoner som allerede er pålagt å gi barn og unge kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet. Også foreldre og foresatte er avgjørende for at barn og unge får nok og god kunnskap på dette feltet. Samtidig vet vi at det finnes et utall andre kilder til kunnskap og informasjon om kroppens utvikling, pubertet, kjønn og seksualitet. Ikke alle kilder er like gode, og det er viktig at barn og unge har trygge og kunnskapsrike voksenpersoner rundt seg å snakke med, og at de utvikler kritisk sans og god vurderingsevne.

Skolen har et særskilt ansvar for å tilby seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og likestilling på en måte som gir barn og unge den nødvendige kunnskapen og kompetansen til å være trygge rundt egen kropp, kjønn og seksualitet og respektere andres uttrykk og grenser. Det gjelder både i digitale medier og i direkte møter med andre ungdommer og samfunnet for øvrig. Utvalget mener arbeidet i skolen på dette feltet må styrkes. Barn allerede fra barnehagealder må også lære om kjønn, kropp, seksualitet og grensesetting. Utvalgets viktigste forslag til tiltak er økt kompetanse om temaet blant lærere og barnehagelærere.

14.3.2 Bedre undervisning om kjønn, kropp og seksualitet i skolen

Regjeringens strategi for seksuell helse peker på at barnehage og skole har ansvar for å «[s]ikre barn og unge kunnskap og kompetanse om kjønn og kropp, grenser, seksualitet og seksuell helse».40 Kompetansemål og temaer knyttet til kropp, grenser og seksualitet inngår i flere fag i grunnskolen, særlig naturfag, samfunnsfag og KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), men også norsk og kroppsøving.

Læreplanene i ulike fag vektlegger seksualundervisningen ulikt og drar opp ulike perspektiv. I naturfag vektlegges biologiske forhold som kropp, pubertet og reproduksjon. I samfunnsfag skal elevene tilegne seg sosial- og mellommenneskelig kompetanse. I KRLE drøftes temaer som kjønn, kropp og seksualitet i lys av etikk, filosofi og ulike kulturelle verdier.41

Seksualundervisningen har over tid blitt kritisert fra flere hold, fra elever og foresatte, lærere, media og forskere. Denne kritikken har også myndighetene vært opptatt av. For å følge opp regjeringens strategi for seksuell helse, fikk derfor Helsedirektoratet gjennomført en større kartlegging som evaluerer undervisningen om seksualitet i grunnskolen i 2018.42 Sammen med den kom flere anbefalinger fra en ekstern, uavhengig faggruppe som har fulgt evalueringen på oppdrag fra Helsedirektoratet. Faggruppen, som besto av forskere, skoleledere, lærere, helsesøstre og elever, har utarbeidet anbefalinger om hvordan undervisning om seksualitet i skolen kan styrkes:

  • Undervisning om seksualitet og kjønn etableres som sentral del av det tverrgående temaet «Folkehelse og livsmestring».

  • Undervisning om seksualitet og kjønn skal formidle og bygge på inkluderende og maktkritiske perspektiver.

  • Det iverksettes et kompetanseløft knyttet til undervisning om seksualitet og kjønn.

  • Det etableres tydelige rammer og retningslinjer for samarbeid på tvers av fag og profesjoner både på skole- og kommunenivå.

Utvalget støtter faggruppens anbefalinger. Utvalget mener det er avgjørende at elevene får relevant og god kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet, og at undervisningen bidrar til økt likestilling og til å bryte kjønnsstereotypier. Vi mener at forslaget om at undervisningen skal bygge på inkluderende og maktkritiske perspektiver er av prinsipiell betydning. Å avdekke maktstrukturer er en sentral del av å arbeide normkritisk. Slik vil elevene bli bedre i stand til å utfordre kjønnsstereotypier, vurdere tilvante maktstrukturer mellom kjønnene og ulike seksuelle orienteringer, i tillegg til å stille spørsmål ved tilvante måter å gjøre, være og forstå kjønn på. Undervisningen må også ta for seg seksualitet og kropp knyttet til det digitale livet barn og unge lever på en grundig måte.

Utvalget ønsker en navne-endring på dette temaet til «Undervisning i kjønn, kropp og seksualitet». Å bruke en normkritisk pedagogikk vil være helt avgjørende for å nå læringsmål og utfordre kjønnsstereotype oppfatninger. Det vil også gjøre faget godt egnet til å tematisere kjønns- og seksualitetsmangfold.

14.3.3 Kompetanseløft for lærere som underviser om kjønn, kropp og seksualitet, og for barnehagelærere

Utvalget foreslår også, i tråd med faggruppens anbefalinger, et kompetanseløft for lærere som underviser om kjønn, kropp og seksualitet. Dette skal være en del av det foreslåtte kompetanseløftet vi har beskrevet i 14.1.3. Vi har foreslått at denne delen retter seg mot lærere fra femte til tiende trinn, og primært lærerne i naturfag og samfunnsfag. Det er flere andre fag som er relevante for seksualundervisningen, og denne delen kan med fordel utvides til å omfatte lærere i flere fag.

Vi er seksuelle vesener hele livet. Små barn trenger også gode vilkår for å utvikle et sunt og naturlig forhold til sin egne kropp, for å kunne sette grenser for seg selv og forstå andres grenser.43 Derfor mener vi at kjønn, kropp og seksualitet i småbarnsalderen må være et tema i kompetanseløftet om normkritisk pedagogikk i barnehagen og småskolen. Ansatte i barnehagen og skolen skal være trygge på hvordan snakke med barn om kjønn, kropp og seksualitet. De må også kunne forholde seg til barns seksuelle atferd, som for eksempel seksuelle leker. Voksne som forholder seg til barns seksualitet på en trygg måte, motvirker at kropp og seksualitet blir skambelagt. Trygge voksne gjør i neste omgang barna trygge på egen kropp og kjønnsidentitet og på å sette grenser for seg selv og andre.44

Kompetanseløftet bør også inneholde kunnskap om hvordan man kan snakke om disse temaene med foreldrene, for eksempel i foreldremøter.

14.3.4 Informasjon om barn og unges kjønn, kropp og seksualitet til småbarnsforeldre som bruker helsestasjonen

Alle gravide og foreldre til barn fra 0 til 5 år får tilbud om oppfølging fra helsestasjonen. Utvalget mener helsestasjonen er en fin arena å møte alle foreldre med informasjon om kjønn, kropp og seksualitet. Det kan gjelde både bevissthet om kjønnsnormer og stereotypier i oppdragelse, følelsesliv og kjønn, men også om barns seksualitet og hvordan den utvikler seg, samt seksualitet og digitale medier.

Temaene kan tas opp i samtaler under småbarnskontrollene. I tillegg anbefaler utvalget at det blir utviklet informasjonsmateriell på ulike språk i brosjyreformat og i digital form tilgjengelig i helsestasjon-appen. Helsedirektoratet bør være ansvarlig for å utvikle informasjonen.

14.4 Behov for et sterkere virkemiddelapparat for likestilling

14.4.1 Bakgrunn

I kapittel 3 har vi gjort rede for strukturen for likestillingsarbeidet i Norge. Prinsippene om at alle sektorer skal arbeide for likestilling innfor eget ansvarsområde (likestillingsintegrering) understøttes av likestillingslovens krav om aktivt likestillingsarbeid for arbeidsgivere, offentlige myndigheter og tjenesteytere. Kulturdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Likestillings- og diskrimineringsombudet er statlige virksomheter som på ulike måter arbeider med å fremme likestilling på tvers av sektorer. Diskrimineringsnemda håndhever likestillings- og diskrimineringsloven. Fylkesmannen har et oppdrag som pådriver ut mot kommunene. Likevel er det ut fra prinsippet om likestillingsintegrering opp til den enkelte sektor å sørge for og fremme likestilling innfor sitt ansvarsområde. Kommuner og fylkeskommuner har en helt sentral posisjon i sin nærhet til barn og unge, som tjenesteytere, samfunnsplanleggere og på sikt som potensielle arbeidsgivere. De har som offentlige myndigheter plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig med likestilling. For å få til dette, trenger de praktiske verktøy og veiledning.

I vårt mandat slås det fast at det generelt er begrenset kunnskap om hva som er likestillingsutfordringer barn og unge vokser opp med i dag. Vi mener at selve utgangspunktet for vår utredning tyder på at det har vært en manglende oppmerksomhet og planmessighet i arbeidet med likestilling i sektorene som har med barn og unge å gjøre.

Utvalgets gjennomgang viser at det er behov for økt bevissthet og kunnskap om hvordan kjønnsnormer har betydning i barn og unges liv og hvordan dette fører til likestillingsutfordringer. Vår gjennomgang har vist at det eksisterer likestillingsutfordringer for barn og unge på flere områder. Selv om det foregår en del godt arbeid, framstår det som gjøres ofte som lite systematisk og planmessig. I den grad vi har dokumentasjon, ser det ut til at det lovpålagte, systematiske likestillingsarbeidet er mangelfullt på de fleste arenaene der barn og ungdom befinner seg. I tillegg bekrefter vår utredning at det er store kunnskapsmangler.

Denne kunnskapen og bevisstheten er det nødvendig at finnes på de arenaene og i de tjenestene og virksomhetene som har med barn og unge å gjøre. Utvalget mener det er behov for et effektivt virkemiddelapparat for likestillingsarbeidet for å støtte opp om prinsippet om likestillingsintegrering og for å støtte opp under arbeidet med tiltak i den enkelte sektor.

Utvalget har ikke hatt i oppdrag å gjennomgå virkemiddelapparatet på likestillingsfeltet. Vi har likevel gjort noen vurderinger som gjelder hvordan den sentrale strukturen for likestillingsarbeid kan bidra til å styrke arbeidet for økt likestilling for barn og unge.

Det foreslåtte likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet må forstås som en del av virkemiddelapparatet på likestillingsfeltet som skal arbeide for at kjønn- og likestillingsperspektiver blir godt integrert i arbeidet innenfor opplæringssektoren. I tillegg til et sekretariat mener utvalget det er behov for å styrke det eksisterende virkemiddelapparatet på likestillingsfeltet. Sektormyndigheter, kommuner og fylkeskommuner skal arbeide med likestilling innenfor sine ansvarsområder. De sentrale likestillingsmyndighetene bør gjøre pliktene etter loven bedre kjent, etterspørre aktivitet og bidra med å utvikle og gjøre kjent verktøy og metoder. Slik kan nasjonale, lokale og regionale myndigheter bedre planlegge og gjennomføre arbeid med likestilling. Kommunene bør utvikle planer for arbeidet med likestilling rettet mot barn og unge.

14.4.2 Statlige likestillingsmyndigheter må få styrket sin rolle og økte ressurser

Kulturdepartementets rolle

Utvalget mener det er helt sentralt at Kulturdepartementet (KUD) er en tydelig pådriver i sin rolle som koordinerende departement på feltet. Departementet må bidra til at aktivitets- og redegjørelsesplikten for offentlige myndigheter gjøres kjent og anvendbar i sektordepartementene. Kulturdepartementet bør etterspørre planer for konkret arbeid med likestilling knyttet til alle grunnlag blant de øvrige departementene. KUD bør også arbeide for at alle departementer inkluderer et pålegg om å arbeide for likestilling i tildelingsbrev til underliggende virksomheter. Departementet bør i tillegg etterspørre samarbeid på tvers av sektorer. Tildelingsbrevene fra departementene til underliggende virksomheter bestemmer mål og prioriteringer for direktoratenes arbeid. Eksempelvis har ikke tildelingsbrevet for 2019 fra Kunnskapsdepartementet til Utdanningsdirektoratet satt noen mål som direkte peker på likestilling. Dersom departementet hadde skrevet inn dette, måtte Udir rapportert tilbake om arbeidet til KD.45 Kulturdepartementet bør arbeide for at alle departementer legger inn konkrete mål om likestilling i sine tildelingsbrev til underliggende virksomheter. Departementet bør også gjøre ny veileder om å utrede konsekvenser for likestilling tilgjengelig og sørge for at denne tas i bruk.46 Kulturdepartementet bør også arbeide for at departementene tar inn et konkret oppdrag om å arbeide med likestilling i oppdragsbrev til fylkesmannen innenfor de ulike sektorområdene. Dette vil bety en styrking og konkretisering av den mer overordnede oppgaven om å fremme og informere om aktivitets- og redegjørelsespliktene. Utvalget mener regjeringen må gi KUD et tydelig oppdrag om å være en pådriver for arbeidet med likestilling overfor departementsfellesskapet. KUD bør få styrket sine ressurser tilstrekkelig til å kunne gjennomføre en slik rolle.

Figur 14.8 

Figur 14.8

Departementet kan ikke pålegge de andre departementene oppgaver på feltet, men som lovforvaltere kan KUD vise til pliktene som ligger i likestillings- og diskrimineringsloven og sørge for at disse gjøres kjent.

Bufdir og LDO

Offentlig sektor er stor og svært sammensatt både når det gjelder fagområder og typer tjenester. Praktisk likestillingsarbeid handler om å kartlegge og analysere likestillingsutfordringer innenfor relevante ansvarsområder. Arbeidet må også bestå av å vurdere om det finnes barrierer for likestilling for ulike grupper innenfor et felt, å sette mål for arbeidet og å vurdere og iverksette egnede tiltak for å nå målene. Arbeidet må gjøres systematisk og må forankres hos ledelse, hos de ansatte som utfører eller tilbyr tjenester og på alle nivåer.

Yrkesutdanninger i videregående opplæring kan tjene som eksempel: Fylkeskommunen kan i samarbeid med skolene kartlegge hvilke barrierer som står i veien for at flere unge skal velge utradisjonelle utdanninger. Barrierene kan finnes i undervisningen, i rådgivningstjenesten, i klassemiljøet, i lærlingetiden, eller etter at lærlingetiden er over. Arbeidet med kartlegging handler om å få øye på utfordringene slik at det er mulig å iverksette tiltak sammen med de aktørene som er relevante. For å gjøre dette arbeidet, kan fylkeskommunen ha behov for råd og kunnskap om hva den skal se etter i kartleggingsprosessen, kunnskap om kjønnsnormer og kjønnsstereotypier og hvordan de virker. Det vil også være behov for tiltak for å bryte kjønnsstereotypier og legge bedre til rette for ulike grupper.

Det er Likestillings- og diskrimineringsombudet som har som oppgave å følge opp aktivitetsplikten for offentlige myndigheter (og for arbeidsgivere). Dette er ikke et tilsyn. Fra 01. januar 2020 skal Ombudet følge opp en konkretisert aktivitetsplikt og en nyinnført redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter. Endringene i likestillings- og diskrimineringsloven er gjort med utgangspunkt i en oppfatning av at det er en stor utfordring at offentlige virksomheters likestillingsarbeid mangler systematikk og kontinuitet. Det er mangler i strukturen for likestillingsarbeidet, manglende oppfølging av aktivitetspliktene og en manglende problemforståelse.47 Altså må det ligge en forventing bak disse endringene om at de skal føre til at arbeidet med likestilling følges opp i større grad enn det som er tilfelle i dag.

Det ligger et forslag til en økonomisk styrking av LDO i statsbudsjettet for 2020, blant annet i forbindelse med at aktivitets- og redegjørelsesplikten styrkes.48 Utvalget mener en slik styrking er nødvendig, og mener at departementet må følge med på om Ombudet har tilstrekkelige ressurser til å følge opp dette arbeidet.

Som vi har nevnt i kapittel 3, foreslo Likestillingsutvalget at det skulle opprettes et regionalt virkemiddelapparat. Likestillingsutvalget anbefalte et direktorat som skulle bidra til å løfte arbeidet gjennom utvikling av kompetanse om likestilling og gjennom å føre tilsyn med pliktene til aktivt likestillingsarbeid.49 På tross av oppbyggingen av Bufdir som direktorat på likestillingsområdet, eksisterer et slikt apparat fortsatt ikke i dag.

I tillegg til styrkingen av LDO mener utvalget at Bufdir må få et tydeligere oppdrag og flere økonomiske ressurser til å bidra med å spre informasjon om pliktene, utvikle verktøy og kunnskap som kan benyttes av kommuner og statlige myndigheter. På denne måten vil Bufdir og Ombudet kunne utfylle hverandre slik at kunnskap om likestillingsutfordringer, lovverket og metoder for å følge opp pliktene når ut på en systematisk måte.50 I dag finnes det enkelte veiledere, systemer og sertifiseringer for likestillingsarbeid, særlig rettet mot arbeidsgivere. Samtidig er det behov for tilpasset verktøy og kunnskap som kan brukes av den enkelte sektor med sine tjenesteområder. Det foreslåtte likestillingssekretariatet i Udir vil kunne bidra til dette i opplæringssektoren. For de øvrige sektorene, vil det være et behov for et tydelig sektorovergripende apparat slik at de har verktøy, kunnskap og eksempler som gir mening for arbeidet i de ulike sektorene.

Utvalget vil understreke at det er liten grunn til å tro at det vil bli mer oppmerksomhet om likestillingsarbeid i kommuner og hos sektormyndigheter uten at det kommer en større etterspørsel om dette fra sentrale myndigheter sammen med endringene i loven. Dessuten mener vi det er nødvendig med omfattende informasjonsvirksomhet, deling av gode eksempler, verktøy og kunnskap som et minimum for å få opp bevisstheten om likestillingsarbeidet.

En konkretisering av fylkesmannsembetenes rolle i likestillingsarbeidet

Fylkesmannen har i dag ansvar for å informere og veilede barnehager og skoler om innhold, prinsipper og mål i den nasjonale politikken på barnehage- og opplæringsområdet, og for å gjennomføre tilsyn med barnehageloven og opplæringslova.51 De skal også informere, veilede og legge til rette for deltakelse i nettverk, statlige strategier og kompetanseutviklingstiltak på barnehage- og grunnopplæringsområdet. Utvalget foreslår at oppdraget om å arbeide for å fremme likestilling i barnehagesektoren konkretiseres, og at fylkesmannen får et tilsvarende oppdrag for grunnskolen. Utvalget mener at oppdraget knyttet til likestillingsarbeid i barnehage og grunnskole må konkretiseres i tildelingsbrevet. For at arbeidet skal systematiseres, mener utvalget videre at fylkesmannen må inkludere spørsmål om hvordan aktivitets- og redegjørelsesplikten er fulgt opp både som myndighet og som arbeidsgiver, når de fører tilsyn i kommunene. Likestilling må også følges opp under utvelgelse av tilsyn på bakgrunn av rapportering fra kommunene om hvordan de følger opp likestillingsarbeid i barnehage- og skolesektoren. I tillegg til tilsyn må fylkesmannen bidra med veiledning. Denne veiledningen bør rettes mot barnehage-, skole- og kommuneledere og gjelde arbeidet med å sette mål for likestillingsarbeidet og å bruke aktivitets- og redegjørelsesplikten som et verktøy i arbeidet.

Det er avgjørende å samle kompetansen i hvert fylke og ha et kontinuerlig samarbeid med andre relevante aktører og barnehage- og skolesektoren selv. Derfor mener utvalget at det bør gjeninnføres likestillingsteam i hvert fylke (region). Dette teamet må ha som oppdrag å følge både barnehage- og skolesektoren. Likestillingssentrene/ Reform og andre aktører som tilbyr kompetansehevende tiltak innen normkritisk pedagogikk og undervisning om kjønn, kropp og seksualitet kan være aktuelle medlemmer i likestillingsteamene. Dette for å sikre et samarbeid om de ulike innsatsene. Kommunene, utdannings- og forskningsinstitusjoner og praksisfeltet bør også være representert i teamene for å forankre arbeidet med likestilling og normkritikk i barnehage- og skolesektoren. Med fylkesmannen som en samlende aktør for likestillingsarbeidet i sitt fylke, kan kompetanseløftet, rekruttering av menn og tilsyn av aktivitets- og redegjørelsesplikten ses i sammenheng.

Fylkesmannen må samarbeide med likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet. LDO og fylkesmannen må samarbeide om hvordan LDOs oppfølging av aktivitets- og redegjørelsesplikten kan ses i sammenheng med, og utfylle, fylkesmannens tilsyn. Fylkesmannen må få tilført øre-merkede midler til likestillingsarbeidet i skole og barnehage for at dette arbeidet skal få prioritet. Utvalget anbefaler at fylkesmennene utvikler en kompetansestrategi for arbeidet med likestilling og normkritikk i barnehage og skole i sin region. Dette må ses i sammenheng med Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagen (ReKomp), desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskolen (DeKomp) og andre kompetansemidler og -strategier for opplæringssektoren.

Kommunene må utarbeide en likestillingsplan på områder som er viktige for barn og unge

Utvalget mener at kommunene må utvikle planer for sitt arbeid med likestilling, med vekt på de arenaene som er spesielt viktige for barn og unge. Dette er en måte for kommunene å kunne følge opp pliktene etter likestillings- og diskrimineringsloven. Disse planene må bidra til at kommunene får oversikt og kunnskap om likestillingsutfordringer på ulike arenaer for barn og unge i sin kommune, og at de kan iverksette tiltak og følge med på virkninger. I arbeidet med disse planene bør kommunene kunne finne kunnskap og verktøy lett tilgjengelig og kunne etterspørre veiledning fra direktorat, LDO eller fylkesmannen. KS – kommunenes interesseorganisasjon, bør også være en sentral medspiller i dette arbeidet.

Noen kommuner har allerede handlingsplaner for likestilling. Flere har også handlingsplaner spesielt på lhbt(iq)-området. Bufdir har hatt samlinger med kommuner om likestillingsarbeid knyttet til lhbt(iq) og deler kunnskap, verktøy og gode eksempler på sine nettsider. Det finnes med andre ord erfaringer i flere kommuner det går an å bygge videre på. I Sverige har det vært gjennomført større programmer for likestilling i kommunene, og det eksisterer erfaring og verktøy fra ulike sektorer som det også er mulig å se til. For å bidra til å rette oppmerksomhet mot arbeidet, gjøre gode eksempler kjent og for å premiere godt arbeid, kan regjeringen opprette en pris til beste likestillingskommune.

Uten økt innsats for å gjøre kjent og følge opp de proaktive pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven, er det liten grunn til å tro at arbeidet vil bli prioritert i større grad enn det vi har sett så langt. Et systematisk arbeid med likestilling i alle virksomheter som har med barn og unge å gjøre er nødvendig for å identifisere likestillingsutfordringer, skaffe ny kunnskap og iverksette tiltak for at barn og unge skal få økt mulighetsrom og større valgfrihet.

15 Behovet for ny kunnskap

Figur 15.1 

Figur 15.1

Utvalgets mandat viser til at det generelt er begrenset kunnskap om hva som er likestillingsutfordringer for barn og unge som vokser opp i dag. I arbeidet med utredningen har utvalget fått bekreftet at det er begrenset med forskning på kjønn, kjønnsstereotypier og kjønnslikestilling relatert til barn og unge i en norsk kontekst. Til tross for at vi ofte finner kjønn som variabel, er kjønn og likestilling ofte ikke en del av den videre analysen når barn og unge er forskningsobjekt og tema. Likestillingsforskningen konsentrerer seg i stor grad om likestillingsutfordringer som gjelder voksenbefolkningen. Det finnes heller ikke noen helhetlig tilnærming eller kunnskapsbase om likestillingsutfordringer og kjønn blant barn og unge. Studier som undersøker betydningen av kjønn sammen med andre diskrimineringsgrunnlag, er også i stor grad begrenset.

Samtidig er liketillingsfeltet gjenstand for debatt som vekker sterke følelser, og det er et fagfelt som mange har meninger om, gjerne basert på egne erfaringer. Dersom politikk og tiltak på likestillingsfeltet skal tas alvorlig og føre til faktiske endringer, er det behov for kunnskap både om status og utvikling, hvilke mekanismer som har betydning og hvordan tiltak virker.

Gjennomgangen utvalget har gjort, viser at det generelt er behov for mer kunnskap om kjønn og likestilling når det gjelder barn og unge og de arenaene de oppholder seg på. Likestilling og kjønn i barn og unges liv er i liten grad et etablert fagområde.

At forskning eller registre viser kjønnsforskjeller, for eksempel kjønnsdelt deltakelse på fritidsarenaer og ulike skjermaktiviteter for jenter og gutter, betyr ikke nødvendigvis at vi står overfor likestillingsutfordringer. Vi trenger i mange sammenhenger mer kunnskap om barn og unges valg og valgfrihet, hvordan kjønnsstereotypier virker, om kjønn har betydning for ulike former for risiko, hvilke muligheter barn og unge har og hvilke barrierer de møter. Om lærere møter jenter og gutter forskjellig og om de bevisst eller ubevisst har ulike forventninger til jenter og gutter, er ikke like lett å måle som karakterforskjeller mellom jenter og gutter. I arbeidet med utredningen har vi savnet forskning som ut fra ulike metoder kan gi bedre innsikt i hvilken betydning de statistiske kjønnsforskjellene har i barn og unges liv, og mer generelt hvordan kjønn har betydning i oppveksten.

Utvalget mener det er behov for mer forskning om risiko og sårbarhet, særlig når det gjelder barn og unges bruk av digitale medier. Digitale medier er en stor og integrert del av barn og unges liv. Vi trenger mer kunnskap om betydningen av kjønnsbasert og stereotyp markedsføring gjennom ulike digitale kanaler, av tilgang på seksualisert medieinnhold og om barn og unges seksuelle mediepraksiser knyttet til skjermbruk. Forskningskunnskapen vi har om hvilken betydning dette har på kort og lang sikt, er svært begrenset. Utvalget mener det bør igangsettes et tiårig forskningsprogram om kjønn og likestillingsutfordringer blant barn og unge i regi av Forskningsrådet. Prosjektet bør se ut over landegrensene for å få til et løft i kunnskapsnivået om disse utfordringene.

Utvalget mener det er særlig behov for mer forskning om hvordan kjønn på ulike måter har betydning i skolen, særlig i undervisningen i klasserommet.

I følge mandatet skal utvalget vurdere behovet for ny kunnskap, og det ble åpnet for muligheter til å framskaffe ny kunnskap. Utvalget har hatt begrenset med tid og ressurser til å bestille ny kunnskap. Vi har likevel fått gjennomført noen forskningsoppdrag, som også har bidratt til å identifisere kunnskapshull. Se oversikt over disse studiene i kapittel 1. I dette kapittelet drøfter vi behov for videre kunnskap. Drøftingene under har vi delt opp etter de tre innsatsområdene. Innledningsvis gjør vi oss noen betraktninger og anbefalinger knyttet til rammene for kunnskapsproduksjon på feltet.

Utvalget er også bedt om å vurdere behovet for å supplere eller videreutvikle eksisterende indikatorer for likestilling slik at de fanger opp yngre aldersgrupper. På den måten blir det også mulig å måle utvikling over tid. Dette drøfter vi til slutt i dette kapittelet.

15.1 Kunnskapsutvikling og midler til forskning på likestillingsområdet

Det er vanskelig å tegne et fullstendig bilde av hvordan forskning om kjønn og likestilling knyttet til barn og unge finansieres og utvikles. Kjønn og likestilling er et tverrfaglig felt, og kjønn kan være et perspektiv i forskning initiert i en rekke ulike prosjekter og programmer i ulike sektorer. Kulturdepartementet (KUD) har som koordinerende departement på likestillingsfeltet et overordnet ansvar også for kunnskap på feltet. Deler av dette ansvaret har de delegert til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som skal samle og systematisere dokumentasjon og statistikk som gjelder likestilling mellom kvinner og menn.52 Dette gjør Bufdir gjennom nettressursen kjonnslikestilling.no, som samler og presenterer statistikk og kunnskap om likestillingssituasjonen mellom kvinner og menn på en rekke områder. Det er begrenset hvor mye av dette som omhandler barn og unge. Bufdir lager og drifter imidlertid også nettressursen oppvekststatus.no, som har som formål å samle og formidle kunnskap om barn og unges oppvekst. Kjønn er med som variabel i stor grad på disse sidene og bidrar til å belyse kjønnsperspektivet i barn og unges liv. Bufdir forvalter også nettsider med kunnskap om levekår for personer med nedsatt funksjonsevne og sider med tall og statistikk om seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.

Både Kulturdepartementet og Bufdir lyser ut midler til kunnskapsutvikling innenfor likestillingsfeltet. Hvor mye som går til kunnskapsutvikling knyttet til kjønnslikestilling varierer fra år til år, men potten er beskjeden. Samtidig har andre sektorer forskningsoppdrag som belyser kjønnsperspektivet og likestillingsstatus og -utfordringer blant barn og unge på ulike måter. Vi kjenner ikke til at det er noen systematikk i arbeidet med å få opp kunnskapsnivået om disse temaene i de ulike sektorene.

Videre forvalter Bufdir tilskudd til en likestillingskoordinator i SSB som har som oppgave å koordinere og gjøre tilgjengelig likestillingsstatistikk på tvers av fagområder. Direktoratet koordinerer også Forum for likestillingsdata, et nettverk som består av velferdsdirektoratene, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Statistisk sentralbyrå (SSB). Forumet har som formål å utveksle kunnskap og drøfte behovet for ny likestillingsstatistikk innenfor direktoratets ansvarsområder. Dette arbeidet omfatter likestilling bredt, altså mer enn kjønn.

Bufdir forvalter også tilskudd til de tre likestillingssentrene; KUN, Likestillingssenteret og Senter for likestilling, samt Reform – ressurssenter for menn. Dette er kompetansesentre for likestilling, og de har spesiell kompetanse på praktisk likestillingsarbeid. Sentrene arbeider med kunnskapsutvikling både gjennom forskning og praksis. De arbeider også med likestillingsutfordringer barn og unge møter, både i barnehage og knyttet til kjønn og seksualitet. Sentrenes arbeid omfatter alle diskrimineringsgrunnlag.

Kulturdepartementet gir tilskudd til Core – senter for likestillingsforskning, som er et senter i regi av Institutt for samfunnsforskning. Core har et særlig oppdrag om å arbeide med og være et sentralt miljø for forskning om likestilling i arbeidslivet. I sin forskning skal Core legge vekt på samspillet mellom familie og arbeidsliv. Det innebærer også forskning om kjønn og utdanning, inkludert kjønnsdelte utdanningsvalg. Forskning på likestilling for barn og unge har i mindre grad vært en del av oppdraget til Core.

Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) hadde fram til våren 2019 ansvar både for familiepolitikken, barne- og oppvekstpolitikken og likestillingspolitikken. I 2019 har Barne- og likestillingsdepartementet tildelt totalt 20,8 millioner kroner til Forskningsrådet. Disse er fordelt på programmene Velferd, arbeidsliv, migrasjon (VAM II), Bedre og mer effektive helse-, omsorgs og velferdstjenester (HELSEVEL) og til strategien BarnUnge21 – en sektorovergripende strategi på forskningsområdet Utsatte barn og unge. BarnUnge21 skal favne barn og unge som står i fare for marginalisering og utenforskap. Midlene går til forskning på familieområdet, barnevern og den generelle barne- og ungdomspolitikken.53 Departementet skriver i tildelingsbrevet til Forskningsrådet for 201954 at de ønsker å prioritere forskningen om oppvekst- og levekår for barn og unge. I dette ligger forskning som kan bidra til at barn og unge har gode og trygge liv uten å oppleve vold og overgrep og forskning om hvordan hjelpen til utsatte barn og unges foresatte bør utformes slik at de kan være gode og trygge foreldre. Forskningen skal også se på samhandlingen rundt utsatte barn og unge, barns situasjon gjennom oppveksten i familier med vedvarende lav inntekt, sosial mobilitet og så videre. Departementet slår fast at forskning om effekten av forebyggende tiltak, det vil si tiltak og tjenester som er rettet mot barn, unge og familier, er mangelfull. Departementet legger også vekt på forskning om barn og unges deltakelsesmønster og samfunnsengasjement, betydningen av oppvekstmiljøet og årsaker til endringer i retning av en mer opposisjonell og normbrytende ungdomsgenerasjon. Det er ingenting i tildelingsbrevet som tyder på at kunnskap om kjønn og likestillingsutfordringer er prioritert, heller ikke innenfor de temaene som er presisert.

I perioden 1996 til 2012 hadde Forskningsrådet tre tverrfaglige kjønnsforskningsprogrammer. Da det siste ble avsluttet ble det erstattet med en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Dette innebærer at kjønnsperspektiver skal inkluderes der det er relevant, i tråd med prinsippet om likestillingsintegrering. Denne policyen har blitt kritisert for ikke å konkretisere hvordan det skal avgjøres når kjønnsperspektivet er relevant, og dermed ikke nødvendigvis bidra til forskning som har et tydelig kjønnsperspektiv. 55

Figur 15.2 

Figur 15.2

Kilden kjønnsforskning.no er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning. Senteret samler og formidler forskning om kjønn innenfor de fleste tema og samfunnsområder, inkludert om barn og unge. Senteret er en del av Forskningsrådet.

15.1.1 Utvalgets vurderinger og forslag for bedre kunnskap om kjønn og likestilling knyttet til barn og unge

Utvalgets arbeid har vist at vi har for lite forskning om kjønn og likestilling for barn og unge på ulike arenaer. Det er lite som tyder på at det er noen systematikk i arbeidet med å få fram mer kunnskap om kjønn og likestillingsutfordringer for barn og unge. Et godt eksempel på dette er at selv ikke det som da var Barne- og likestillingsdepartementet inkluderte kjønn som et perspektiv i oppdraget til Forskningsrådet om forskningsprogrammer som gjelder barn, unge og familier. Samtidig finnes aktører og ordninger som kan bidra til å systematisere dette arbeidet, i samarbeid med de ansvarlige sektormyndighetene.

Tiårig satsing på forskning og kunnskap om kjønn og likestillingsutfordringer blant barn og unge

Utvalget mener det bør legges opp til en langsiktig satsing for å framskaffe forskningskunnskap om likestillingsutfordringer barn og unge møter. En slik satsing kan kanaliseres gjennom Forskningsrådet. Særlige temaer for satsingen må være kjønn og likestillingsutfordringer knyttet til sosiale medier, seksualisering, porno og seksuelle praksiser på nett. Satsingen må også dekke temaer som kommersialisering av barndommen, kroppspress, hvordan kjønnsstereotypier kommer til syne i disse ulike kontekstene og hvilke følger det har. Dette er også temaer som er sentrale og egner seg for forskning på tvers av landegrenser. Det kan være aktuelt å se en slik satsing i sammenheng med Forskningsrådets BarnUnge-21 strategi. Utvalget mener regjeringen må jobbe for at en satsing på forskning og kunnskap om likestillingsutfordringer blant barn og unge blir prioritert i regi av det europeiske forskningsrådet (European Research Council).

Koordinert innsats for å gjennomgå departementenes oppdrag til Forskningsrådets programmer

Utvalget anbefaler at Barne- og familiedepartementet (BFD) gjennomgår og evaluerer hvor godt barn og unges levekår sett i et kjønnsperspektiv, er representert i deres oppdrag til Forskningsrådet. BFD bør vurdere hvordan kjønns- og likestillingsperspektivet kan tas inn i framtidige oppdrag og prioriteringer, for eksempel i programmene nevnt over.

Utvalget har ikke gått gjennom andre sektordepartementers oppdrag til Forskningsrådet og vet ikke om andre departementer har slike prioriteringer inne. Vi mener at også andre departementer bør gjøre en gjennomgang av hvorvidt og hvordan de inkluderer forskning på likestillingsutfordringer barn og unge møter.

Kulturdepartementet, med ansvar for å koordinere likestillingspolitikken, bør være en pådriver for at departementene gjør en slik evaluering. Det vil også kunne bidra til at behov for kunnskap, og hvordan kjønns og likestillingsperspektiver integreres, kan ses i sammenheng mellom de ulike sektorene. På direktoratsnivå eksisterer allerede et nettverk (Forum for likestillingsdata) som kan drøfte behov for likestillingsdata knyttet til barn og unge innenfor sine områder, og hvordan de i egen dataproduksjon og i undersøkelser kan sørge for å ha oppmerksomhet om kjønn og likestilling. Dette nettverket bør også kunne gi råd til sine respektive departementer.

Nettverk for å samordne kunnskap om kjønn og likestilling i eksisterende undersøkelser

Det eksisterer en rekke undersøkelser som til sammen gir mye informasjon om ulike sider ved barn og unges liv og levekår. Det gjelder for eksempel Ungdata- og Ungdom i endring-undersøkelsene (NOVA), UNG-HUNT-undersøkelsen (NTNU), SSBs ulike undersøkelser (som Levekårsundersøkelsene, Tidsbruksundersøkelsen, Mediebruksundersøkelsen), Barn og medier undersøkelsen (Medietilsynet), Elevundersøkelsen (Utdanningsdirektoratet), HEVAS– undersøkelsen (Universitetet i Bergen) og Mor, far og barn-undersøkelsen (Folkehelseinstituttet). Undersøkelsene gjøres på ulike områder, men noen har også delvis overlappende temaer. Utvalget mener det bør opprettes et nettverk som kan samordne disse undersøkelsene slik at et kjønnsperspektiv blir ivaretatt i gjennomføring og analyser av data. Nettverket kan også se på hvordan eksisterende data kan utnyttes bedre og på sambruk av data for å få mer kunnskap om kjønn og likestilling.

Oppfølging og evaluering av tiltak

Utredningen har vist at det er behov for mer kunnskap om hvordan tiltak virker. Utvalget anbefaler at det i forbindelse med iverksetting og videreføring av tiltak avsettes midler til følgeforskning og/eller evaluering av tiltakene. For større tiltak bør kostnadene av slike evalueringer legges inn i den budsjetterte prisen på tiltak. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å sørge for at tiltakene i størst mulig grad er basert på kunnskap om hvordan de virker. Mange ganger kan det være en fordel å involvere forskere i implementeringen av tiltak, slik at de implementeres på en måte som gjør at de kan evalueres.

Kunnskapsstatus for likestillingssituasjonen blant barn og unge

Det er behov for en mer helhetlig kunnskapsoversikt over status og utfordringer knyttet til kjønn og likestilling for barn og unge. Bufdir bør få i oppdrag å utvikle dette, men i samarbeid med de ulike sektorene som har behov for denne kunnskapen til politikkutforming, forvaltning og praksisfeltet. Se del 15.3 for en utdyping av dette.

15.2 Utvalgets forslag til ny kunnskap

Under presenterer vi våre vurderinger om behov for ny kunnskap knyttet til de tre ulike innsatsområdene vi har skissert i kapittel 14. I tråd med prinsippet om likestillingsintegrering, og som en oppfølging av aktivitetsplikten, bør det være myndigheten(e) med sektoransvar som sørger for å sette i gang nødvendig forskning om likestilling og kjønn innenfor sine områder.

15.2.1 Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og flere muligheter for alle barn og unge

Barnehage og skole er avgjørende for å sikre barn og unge kunnskap på likestillingsfeltet, samt å bidra til å bryte kjønnsstereotypier. Utvalget anbefaler derfor at det settes av midler til forskning på likestilling, kjønn og normkritisk pedagogikk i barnehagen og i grunnskolen. Det er særlig behov for kunnskap om kjønns- og likestillingsperspektivet i skolens praksis.

Et av utvalgets viktigste forslag til tiltak er å gjennomføre et kompetanseløft om normkritisk pedagogikk i barnehage og grunnskole. I tillegg anbefaler vi å opprette et sekretariat for likestillingsarbeidet i Utdanningsdirektoratet. Gjennom å styrke likestillingsarbeidet med et normkritisk perspektiv både i styringsstrukturen og i skolekulturen, mener utvalget at man på sikt vil bidra til at unges mulighetsrom utvides og at flere velger utradisjonelle utdanninger og yrker. Som vi har beskrevet i del 14.2.2, er det viktig å bygge en solid og varig kultur og struktur som står seg over tid. Samtidig som prosessen er viktig, er resultatene avgjørende for elevene. Derfor er det nødvendig å gjøre en oppstartstudie slik at innretningen av kompetanseløftet blir best mulig. Dessuten må implementeringen følge-evalueres, både på kort og lang sikt. For eksempel kan det gjøres klasseromsobservasjoner og intervjuer med lærere og elever før implementeringen av prosjektet starter og etter at prosjektet har pågått en tid. Ettersom vi foreslår gradvis utrulling av tiltaket, vil det også være mulig å planlegge det på en måte som gjør det mulig å studere effekter på utdanningsvalg over tid. Det forutsetter at den gradvise implementeringen planlegges med tanke på effektevaluering, i samråd med forskere.

I tillegg mener utvalget det er behov for:

  • Kunnskapsoppsummering om hvordan utdanningene som rekrutterer til barnehage og skolen ivaretar likestillingsperspektivet i utdanningene. Det er statlige føringer for dette, men uvisst hvordan den enkelte utdanningsinstitusjon følger opp dette arbeidet.56

  • Forskning på om barnehagen og skolen har inkludert et likestillingsperspektiv i sitt planarbeid.

  • Forskning om likestilling og normkritikk i praksis: I hvilken grad og hvordan lærerne og andre ansatte driver normkritisk pedagogikk som utfordrer kjønnsstereotypier, og hvordan gutter og jenter blir møtt i barnehagen og klasserommet ut fra kjønn. Særlig i skolen mangler vi kunnskap fra klasserommene, men også i barnehagen er det behov for oppdatert forskning.

  • Forskning om betydningen av kjønn for organisering og aktiviteter i skolefritidsordningen. Det er uvisst hvor høy bevissthet SFO har på likestilling og en normkritisk pedagogikk. Medieoppslag tyder på at SFO bidrar til å sementere kjønnstradisjonelle roller.

Kjønnsdelte utdanningsvalg

Som utredningen viser, er kjønnsdelte utdanningsvalg et sammensatt fenomen og har flere ulike årsaker. Kunnskapsoppsummeringen Kjønnsdelte utdannings- og yrkesvalg har vært en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for utredningen.57 Den gir en oversikt over tiltak som er utprøvd for å motvirke kjønnsdelte utdanningsvalg i perioden 2008-2018. Kartleggingen viser at svært få av tiltakene er evaluert. Utvalget kjenner til at det er satt i gang et forskningsoppdrag, utlyst av Bufdir, som skal undersøke hvordan andelen menn i helse- og omsorgssektoren kan økes. Dette skal gjøres ved å undersøke hva som påvirker menns beslutninger om å gå inn i, eller ikke gå inn i, kvinnedominerte yrker.58 Utvalget mener dette kan utgjøre et nyttig kunnskapsgrunnlag for iverksetting av nye tiltak. Vi mener flere slike undersøkelser kan gjennomføres knyttet til andre kjønnsskjeve fag.

Utvalget mener det er nødvendig å få mer kunnskap om hvilke tiltak som faktisk bidrar til at ungdom velger mindre kjønnsdelt. Det vil være vanskelig å trekke konklusjoner om virkningen av tiltak uten en solid forskningsevaluering.

Utvalget mener det er behov for mer systematisk forskning som ser på hvilken betydning endringer i kjønnsstereotypier har for endringer i kjønnsdelte utdanningsvalg. Videre er det behov for mer kunnskap om sammenhengen mellom stereotypier, holdninger og preferanser på den ene siden og mulighetsstrukturen i utdanning og arbeid på den andre. Vi vet relativt lite om hvordan forhold i samfunnet, som for eksempel velferds- og arbeidsmarkedspolitikk og muligheter på arbeidsmarkedet, påvirker kjønnsforskjellene i utdannings- og yrkespreferanser.

Vi mener at det også er behov for mer kunnskap om på hvilke måter forskjeller i generelle egenskaper og preferanser, som risikoaversjon og altruisme, påvirker utdanningsvalg. Vi anbefaler at forskningen ser hvordan dette utspiller seg på arbeidsmarkedet og hvordan dette henger sammen med kjønn.Videre mener vi det er viktig å forske mer på betydningen av kjønnsdelte valg når det gjelder betingelser i arbeidsmarkedet og konsekvenser av å velge atypisk. Vi vet lite om erfaringer med atypiske valg i yrkesfagene. Vi trenger også mer kunnskap om betydningen mer kjønnsblandede klasser og arbeidsmiljøer har for trivsel og tjenesteutøvelse/produktivitet. Vi mener også det vil være en fordel med eksperimentstudier som undersøker normer og forventninger blant barn og unge knyttet til kjønn, utdanning og arbeid. Det er ønskelig med sammenliknende studier på tvers av land som ser på hvilken betydning utdanningssystem og arbeidsmarked har for kjønnsdelingen.

Det er svært få studier som ser på hvilken betydning geografi og bosted har for utdanningsvalg. Det trengs også mer kunnskap om hvordan sosial bakgrunn og innvandrerbakgrunn påvirker kjønnsdelte valg. Vi mener dette bør utforskes nærmere.

Figur 15.3 

Figur 15.3

Like muligheter i fritiden

I kapittel ni har vi vist at det finnes en hel del kunnskap om hvilke fritidsaktiviteter gutter og jenter deltar i, både i den organiserte og den uorganiserte fritiden. Vi vet dessuten at mange aktiviteter er kjønnsdelte, enten fordi jenter og gutter velger ulikt, eller fordi aktiviteten er delt opp etter kjønn. Det siste gjelder særlig i idretten.

Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om barn og unges fritid i et kjønnsperspektiv. Fritiden er en svært viktig del av barn og unges liv. Vi mener det er god grunn til å se det barn lærer om kjønn i fritiden i sammenheng med utfordringer knyttet til kjønn og likestilling på andre arenaer. Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om hvorfor gutter og jenter ofte velger ulike fritidsaktiviteter, og på hvilke måter kjønn har betydning innenfor ulike fritidsarenaer. Selv om vi har noe kunnskap som tilsier at kjønn vurderes og verdsettes ulikt innenfor noen idretter, vet vi ikke om dette har betydning for eksempel for tilgang til muligheter og ressurser innenfor idretten. Vi vet heller ikke om ulik oppfatning om videre muligheter bidrar til at jenter slutter i idretten i større grad enn guttene opp gjennom tenårene. Utvalget er særlig opptatt av å få mer kunnskap om hva stereotype oppfatninger av kjønn innenfor idretten kan bety for de guttene som opplever at ikke passer inn i idealene.

Utvalget har ikke funnet forskning som kan belyse på hvilke måter kjønn har betydning når det gjelder barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter. Dette mener vi er et vesentlig kunnskapshull. Nesten dobbelt så mange jenter som gutter deltar i kulturskolen. Likevel ser det ikke ut til at noen har undersøkt hvorfor det er slik eller om gutter og jenter har ulike muligheter innenfor ulike deler av kultursektoren.

Religiøse arenaer og biblioteker er eksempler på arenaer som er viktige i mange barn og unges fritid, men vi har lite kunnskap om hvordan de fungerer som tilbydere av fritidsaktiviteter. Utvalget mener det bør framskaffes forskning som undersøker disse arenaene som fritidstilbydere for barn og unge og hvordan kjønn eventuelt har betydning.

Utvalget mener også at kunnskap om kjønn, likestilling og andre diskrimineringsgrunnlag i barn og unges fritid bør samles og gjøres tilgjengelig for de ulike aktørene som er involvert i barn og unges fritid. Kunnskap som gjelder skjermbruk bør også inkluderes her.

Betydningen av kjønn for barn og unge i familien

I kapittel 5 slo vi fast at det knapt eksisterer kunnskap om hvordan forventninger og praksiser knyttet til kjønn kommer til uttrykk i oppdragelse og foreldrepraksis i mangfoldet av familier i Norge i dag. Mer kunnskap kan være med å belyse kjønnede mønstre i barndom og oppvekst og konteksten unge gjør sine valg i og vurderer sine muligheter ut fra.

Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om hvordan reproduksjon av kjønnsnormer skjer gjennom oppdragelse og i foreldre og øvrig families forventninger til gutter og jenter. Studier må ta utgangspunkt i ulike familietyper og familiebakgrunner og se kjønn i et interseksjonelt perspektiv med tanke på klasse, seksuell orientering, etnisitet (både innvandrerperspektivet og det samiske), religion og livssyn, funksjonsevne og geografi.

Utvalget mener det bør gjennomføres en ny tidsbruksundersøkelse for å følge med på utviklingen i kjønnsforskjellene i tidsbruk i familien.

15.2.2 Innsatsområde 2: Større frihet fra negativt stress, press og annen risiko

Barn og unge som trygge forbrukere

Utvalget har bestilt en kunnskapsoppsummering om barn som forbrukere i et kjønnsperspektiv.59 Den tyder på at området har vært relativt lite utviklet de siste tiår i Norden og at det er behov for mer forskning. Kunnskapsgrunnlaget tyder på at kjønnsroller er svært tydelige i de kommersielle markedene og ofte på måter som går mot mer ekstreme, stereotype former. Det er likevel ikke entydig slik at stereotype kommersielle og estetiske uttrykk vil produsere stereotype kjønnsuttrykk og selvforståelser i praksis.60 Utvalget mener at det er behov for mer oppdatert forskning om langsiktige konsekvenser av markedsføring rettet mot gutter og jenter, om markedsføring som bryter med kjønnsnormene, og om sammenhengene mellom markedsføringen og stereotype kjønnsuttrykk og selvforståelse i praksis.

Utvalget tror at det kommersielle kroppsfokuset kan påvirke gutters og jenter syn på sin egen og andres kropp og påvirke deres eget ideal etter det dominerende vestlige idealet med tynne jenter og muskuløse gutter.

Innsikt i risiko og sårbarhet knyttet til barn og digitale medier

Utvalget bestilte en kunnskapsoppsummering om kjønnsperspektivet i barn og unges skjermbruk.61 Et gjennomgående funn i denne rapporten er at det finnes betydelige kjønnsforskjeller mellom jenters og gutters skjermbruk. Forskjellene er tydelige både når det gjelder representasjoner av kjønn i digitale medier og bruksmåter. Kunnskapsoppsummeringen viser også at vi vet lite om hvordan kjønns- og seksualitetsmangfold er representert på digitale medier og hvordan kjønn formidles i sammenheng med andre grunnlag, som etnisk og sosial bakgrunn og funksjonsevne.

Barn og unges skjermaktiviteter er hele tiden i endring, og forskning på feltet blir raskt utdatert. Det er flere viktige områder ved skjermbruk i et kjønnsperspektiv som vi har svært begrenset eller ingen kunnskap om. Det, som foreligger av forskning, handler først og fremst om ungdom og i liten grad om erfaringene til barn som ikke har kommet i tenårene. I den grad det finnes forskning, foreligger det flest kvantitative studier, som Barn og medier-undersøkelsen fra Medietilsynet og Ungdataundersøkelsen fra NOVA. Vi har altså et forholdsvis godt statistisk grunnlag som slår fast at det foreligger tydelige kjønnsforskjeller. Det er viktig at disse undersøkelsene videreføres, slik at vi kan fortsette å følge utviklingen over tid. Det trengs samtidig flere kvalitative studier, eller studier som bygger på en kombinasjon av kvantitativ og kvalitativ forskning. Generelt er det stort behov for forskning som både går i dybden og viser bredden i kjønnsperspektivet på digitale medier, der barn og unge bruker mye av sin tid, og forskning som får fram barn og unges egne perspektiver.

15.2.3 Innsatsområde 3: Økt kunnskap og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet for alle barn og unge

Kunnskap om barn og unges seksuelle mediepraksiser

Seksuelle mediepraksiser har mange positive sider. Det kan være en viktig del av et romantisk forhold, en morsom måte å flørte på og spennende seksuell utforsking.62 Samtidig er det kort vei mellom det som kan oppfattes som spennende og det som kan oppleves som overgrep. Erfaringene og risikoer fordeler seg ulikt mellom kjønnene.

I kapittel 11 om skjermbruk peker vi på at barn og unge har tilgang på seksualisert innhold, som ulike typer pornografi. Vi vet lite om omfanget og innholdet av det barn og unge ser av pornografisk innhold. Vi er også bekymret for hvor lite samfunnet vet om hvilken betydning seksualisert innhold har for barn og unge som ser det, og hvilke konsekvenser det har for oppfatning av kjønn, kropp og seksualitet.

Andelen unge som oppgir at de har sett porno, er betydelig høyere blant gutter enn blant jenter. I den norske barn og medier-undersøkelsen fra 2018 oppgir 65 prosent av guttene og 22 prosent av jentene i alderen 13–18 år å ha sett porno.63 Dette er selvrapporterte tall. De fleste barn og ungdom får tidlig egen mobiltelefon og nettbrett, og pornografi er lett tilgjengelig. Utvalget mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dette er et underrapport tema, blant annet fordi det å se porno fortsatt er skambelagt.

Vi trenger mer kunnskap om hvordan pornografi påvirker barn og unge og hvilken betydning det har for synet på kjønn og kjønnsroller, kropp og seksualitet. Det er grunn til å undersøke om det er klare kjønnsforskjeller og om bruk av porno har betydning for hvordan gutter og jenter opplever og opptrer i settinger der nærhet og sex inngår. Vi trenger også mer kunnskap om pornografi og seksualisering får følger for synet på og kravet til egen og andres kropper og hvordan pornografien påvirker synet på sexpartner, kjønnsroller, grensesetting, vold og overgrep.Vi har forskning som viser at sexting må forstås som et komplekst og ikke minst kjønnet fenomen.64 En intervjustudie med ungdom fra Danmark viste at gutter deler nakenbilder av seg selv i omtrent like stor grad som jenter, men at de forholder seg til ulike normer for hvordan de kan og bør bruke kropp og seksualitet.65 Jenters kropper tolkes mer utelukkende som seksuelle, mens gutters kropper også kan tolkes som humoristiske eller som sunnhetsrelatert. Disse normene innebærer en innsnevring av både gutters og jenters muligheter til å uttrykke og presentere seg selv gjennom digitale medier. Dette kan ha betydning for selvfølelse eller psykisk helse og dermed for sårbarhet og risiko.

Både når det gjelder pornografi og sexting er det interessant om disse fenomenene bidrar til å reprodusere moralske kjønnsnormer og videreføre stereotype forståelser av gutter og jenter, menn og kvinner i settinger der sex inngår.

Utvalget mener det er behov for mer kunnskap om barn og unges seksuelle mediepraksiser. Særlig mangler vi kunnskap om de yngste barna, før tenåringsalder.

Både sexting og pornografi bør undersøkes med et kjønn+-perspektiv, og utvalget mener det er grunn til å styrke forskningen der kjønn knyttes til seksuell orientering og funksjonsevne.

15.3 Formidling av kunnskapsstatus om likestillingssituasjonen blant barn og unge

I mandatet har utvalget blitt bedt om å: «[d]røfte om det er behov for å supplere eller utvikle eksisterende indikatorer for likestilling så de også fanger opp yngre aldersgrupper slik at ønsket utvikling blir målbar.» Videre slår mandatet fast at det finnes et godt statistisk kunnskapsgrunnlag om oppvekst i Norge, og at mye av denne statistikken er kjønnsdelt. Utover å dokumentere kjønnsforskjeller, er det i liten grad sett på årsaker til og konsekvenser av disse kjønnsforskjellene.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har et sektorovergripende ansvar for oppvekstfeltet og likestillingsfeltet. Bufdir har utviklet flere nettressurser de siste årene hvor de samler og presenterer aktuell statistikk og kunnskap, samt utvikler indikatorer på enkelte områder.66 En av disse ressursene tar for seg status på kjønnslikestillingsområdet, kjonnslikestilling.no. Temaene som dekkes er utdanning, helse, økonomi, politikk, vold, arbeidsliv og familie. Nettressursen presenterer relevant statistikk i sammenheng med annen forskning for å kunne si noe om status for likestilling mellom kjønn på de nevnte områdene. Noe av statistikken omhandler barn og ungdom, men det meste omhandler voksenbefolkningen. Bufdir har også en egen statistikkressurs for oppvekstfeltet, oppvekststatus.no. Mye av statistikken som presenteres der er fordelt på kjønn. Flere andre aktører og sektorer publiserer ulike typer statistikk om barn og ungdom.67 Fra høsten 2018 har velferdsdirektoratene i 0-24 samarbeidet68 begynt et arbeid for å samordne sin statistikk og sine ulike statistikktjenester. Målet er å gi kommunene et mer tilgjengelig, samlet og utdypende kunnskapsgrunnlag for oppvekstfeltet på tvers av sektorer.

I en drøfting av om det skal videreutvikles indikatorer om likestillingssituasjonen for barn og unge, er det viktig å vurdere hvem som har behov for denne typen indikatorer. Det er også viktig å se på hva et nytt indikatorsett kan bidra med, som ikke allerede finnes i eksisterende indikatorsett og/eller statistikkressurser. Utvalget mener det er behov for å samle kunnskap om likestillingssituasjonen for barn og unge. Bufdir bør få i oppgave å samle og formidle kunnskap som viser status, likestillingsutfordringer og utvikling over tid. Dette bør ses i sammenheng med kunnskapsbehovet som vil oppstå i arbeidet med å følge opp en forsterket aktivitets- og redegjørelsesplikt for offentlige myndigheter.69

Som vi har gjort rede for i kapittel 14, mener utvalget at departementet bør gi Bufdir et tydelig oppdrag om å gjøre aktivitets- og redegjørelsespliktene (ARP) bedre kjent. Det vil blant annet innebære å formidle kunnskap som er nyttig for de ulike statlige, regionale og kommunale myndighetenes likestillingsarbeid. Myndighetene vil ha behov for tilrettelagt kunnskap for å kunne vurdere hvordan kjønnsperspektivet er relevant i ulike sektorer og fagområder, og hvilke likestillingsutfordringer det kan være aktuelt å sette inn tiltak for. Selv om det i begrenset grad foreligger relevant statistikk på kommunenivå, kan nasjonal statistikk gi en pekepinn på hvor det kan være aktuelt å følge/undersøke likestillingssituasjonen og eventuelt sette inn tiltak lokalt.

Figur 15.4 

Figur 15.4

Utvalget mener at Bufdir selv skal vurdere hvilken type kunnskap som er nyttig for offentlige myndigheters likestillingsarbeid når det kommer til å formidle kunnskap om likestillingsutfordringer i oppveksten. Dette må gjøres i samarbeid med de ulike sektorene som har behov for denne kunnskapen til politikkutforming, forvaltning og praksis. Bufdir bør vurdere om det vil være mest aktuelt å utvikle indikatorer, samle statistikk og/eller annen forskning og kunnskap. En slik vurdering bør gjøres som en del av helhetsbildet når det gjelder Bufdirs arbeid knyttet til aktivitets- og redegjørelsesplikten.70

16 Økonomiske og administrative konsekvenser

Figur 16.1 

Figur 16.1

Utvalget skal ifølge mandatet utrede økonomiske og administrative konsekvenser av våre forslag til tiltak. Flere av utvalgets samlede forslag skal baseres på uendret ressursbruk. I en slik utredning ligger det også som et gjennomgående premiss at verdien eller gevinsten av de foreslåtte tiltakene skal vurderes.

Vår utredning viser at tradisjonelle kjønnsnormer kan få betydning både på individ- og samfunnsnivå. På individnivå kan kjønnsstereotypier være med å påvirke hvilke muligheter den enkelte ser for seg selv gjennom livet, for sosial status, lønn og pensjon, for selvrealisering og livskvalitet.

Et mer likestilt samfunn fører til at færre opplever seg marginalisert og diskriminert, og at færre opplever minoritetsstress.71 Når samfunnet ikke er likestilt, vil det alltid være en del mennesker som bruker krefter og energi på å finne sin plass, eller leve opp til kjønnsnormer de ikke føler seg hjemme i.

Prinsippet om rettferdighet er spesielt viktig når det gjelder barn og unge fordi de ikke har samme status og makt som voksne. Et rettferdig samfunn legger til rette for deltakelse på like vilkår.

Samtidig som rettferdighet og likeverd for den enkelte alltid må ligge til grunn for likestillingsarbeidet, mener utvalget at å fremme likestilling også er positivt for samfunnet som helhet.

I noen tilfeller er det mulig å anslå verdien av likestilling i kroner og øre. For eksempel er det gjort en beregning som viser at kvinners sysselsettingsvekst i perioden 1972 til 2013 representerer en gevinst i fastlands-BNP på i alt 3 300 milliarder kroner.72 Dette viser at økt likestilling medførte en stor økonomisk gevinst for Norges samlede økonomi. Vi har av naturlige årsaker ikke foretatt noen liknende beregninger knyttet til vår utredning og de tiltakene vi foreslår. Vi vil likevel peke på at det potensielt ligger en økonomisk gevinst ved tiltakene vi foreslår gjennom økt likestilling i arbeidslivet.

I den grad normer for kjønn begrenser individers valg av utdanning og yrke, vil samfunnet få dårligere tilgang til det fulle omfanget av evner og potensiale i befolkningen. Eksempler kan være jenter med svært gode evner i matematikk, eller gutter med anlegg for omsorgsarbeid, som unngår å velge utdanninger og yrker de kunne egnet seg til på grunn av forestillinger og forventninger om kjønn. Svært kjønnsdelte mønstre i arbeidslivet bidrar også til å svekke fleksibiliteten og omstillingsevnen på arbeidsmarkedet.

Vi mener at økt likestilling kan bidra til at flere får brukt sine ressurser til utdanning, arbeid og aktiviteter som kan gi bedre trivsel og mindre stress for den enkelte. Om bedre trivsel gir en positiv helseeffekt, kan dette potensielt gi større verdiskapning for samfunnet som følge av mindre belastning på offentlig velferd.

Utvalget vil imidlertid understreke at lønnsomhet må komme som en positiv konsekvens av, og ikke gå på bekostning av rettferdighetsprinsippet som alltid må være fundamentet for arbeidet med økt likestilling. Utvalget mener at økt likestilling for barn og unge har en egenverdi med økt frihet og større mulighetsrom for den enkelte.

Ressurser og tidsramme for utredningen

Det har ikke vært mulig, innenfor den tid og de økonomiske rammer utvalget har hatt til rådighet, å gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse for alle tiltak utvalget foreslår. Det samme gjelder de administrative konsekvensene. Utvalget har fått gjennomført en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av en innretning for kompetanseløftene i barnehage og skole og et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet. Anslagene fra denne analysen har vi lagt til grunn for et anslag av årlige kostnader av kompetanseløftet i opplæringssektoren. Når det gjelder utvalgets øvrige tiltak, er konsekvensene av disse basert på vårt beste skjønn. Anslagene vi gir i dette kapitlet, kan bare indikere hva kostnadene for de ulike tiltakene eventuelt kan bli. Flere av utvalgets forslag til tiltak vil kunne iverksettes innenfor gjeldende budsjettrammer.

I følge utredningsinstruksen skal utredningen omfatte virkninger for enkeltpersoner, privat og offentlig næringsvirksomhet, statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og andre berørte. Utvalget har i størst mulig grad forsøkt å peke på virkninger for de som berøres av tiltakene.

16.1 Anslåtte kostnader av utvalgets anbefalte tiltak

16.1.1 Innsatsområde 1: Økt valgfrihet og større mulighetsrom

Utvalget har foreslått en rekke ulike tiltak inn under dette innsatsområdet. De to viktigste er opprettelsen av et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet og et kompetanseløft i skole og barnehage. For øvrig har utvalget foreslått tiltak som på ulike måter vil bidra til økt valgfrihet og å åpne opp mulighetsrommet for barn og unge.

Likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet

Utvalget anbefaler at det opprettes et sekretariat for likestillingsarbeid i Utdanningsdirektoratet. Sekretariatet skal sørge for at likestillings- og kjønnsperspektiver integreres i hele opplæringssektoren. Sekretariatet skal koordinere og følge opp tiltak, bidra til at tiltak evalueres og legge til rette for at det utvikles verktøy og kunnskap om likestilling i sektoren. Utvalget har foreslått at sekretariatet skal bestå av mellom seks og ti stillinger. Kostnadene vil først og fremst knytte seg til personalutgifter, driftskostnader, samt forsknings- og utviklingsmidler (FoU-midler). Kostnader knyttet til tiltak som skal koordineres av sekretariatet har vi omtalt under det enkelte tiltak. Den totale økonomiske rammen må dermed ses i sammenheng med tiltakene sekretariatet skal ha ansvar for. Utvalget mener at sekretariatet bør ha en virketid på minst ti år.

Utvalget legger til grunn en ramme for lønnsmidler på mellom 6 og 10 millioner kroner, inkludert sosiale kostnader. I og med at sekretariatet skal ligge i en allerede eksisterende struktur, mener vi at en mindre ressurs på 3–4 millioner kroner er nok til å dekke øvrige kostnader knyttet til faglig og administrativ utvikling og drift. Utvalget mener at myndighetene selv må vurdere om driftskostnadene kan dekkes innenfor allerede eksisterende budsjettrammer eller om det er behov for friske midler.

Utvalget foreslår en årlig pott på 10 millioner kroner til FoU. Disse midlene skal benyttes til forskning knyttet til det foreslåtte kompetanseløftet og kan brukes til andre utlysninger for å få tettet kunnskapshull som de identifisert i kapittel 15. Noen av disse midlene må gå til å evaluering av tiltak.

Kompetanseløft i barnehage- og skolesektoren

Utvalget anbefaler at fagmyndigheten gjennomfører et kompetanseløft rettet mot ansatte i barnehage og skole. Kompetanseløftet er i tre deler som må sees i sammenheng. Den første delen dreier seg om likestilling og normkritisk pedagogikk og omfatter både barnehagen og grunnskolen. Videre foreslår vi en del som skal rette seg mot lærere i faget utdanningsvalg og rådgivere på ungdomstrinnet, mens den siste delen retter seg mot lærere som underviser om kjønn, kropp og seksualitet i grunnskolen. Utvalget foreslår at kompetanseløftet gjennomføres over en tiårsperiode.

PwC har på oppdrag fra utvalget foretatt en forenklet samfunnsøkonomisk analyse av hva et kompetanseløft om likestilling og normkritisk pedagogikk vil koste. Vårt anslag er basert på PwCs beregninger.73 Anslaget er likevel kun en indikasjon. Til sammen vil kompetanseløftet nå ut til om lag 130 000 ansatte i barnehager og skoler. Det vil bestå av rundt 180 kursdager i året. Dette omfatter både dagskurs og fordypningskurs/utviklingsprosjekt som består av flere kursdager.

Samlet pris uten vikarkostnader er estimert til om lag 20 millioner kroner årlig over tiårsperioden. Inkludert i kostnadene er utvikling og gjennomføring av kurs, som administrasjon og forankring, utarbeidelse av kursinnholdet, gjennomføring, bevertning og materiell. Reisekostnader er ikke inkludert i prisestimatet ettersom det er knyttet stor usikkerhet til lokasjoner, reiseavstander og faktisk størrelse på kurs i de ulike regionene.

Inkludert utgifter til vikarer, vil kostnadene ligge på om lag 50 millioner kroner årlig. Sannsynligvis vil en del av kursene kunne gjennomføres på planleggingsdager og ved bruk av eksisterende kompetansemidler. Utvalget antar derfor at behovet for friske midler til kompetanseløftet vil ligge et sted mellom 20 millioner og 50 millioner kroner årlig.

Utvalget anbefaler at kompetanseløftet koordineres av det foreslåtte likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet, og at del 1 av kompetanseløftet om likestilling og normkritisk pedagogikk bør gjennomføres av de tre likestillingssentrene (Hamar, Kristiansand og Steigen) og Reform (Oslo). Del 1 av kompetanseløftet vil koste i overkant av 13 millioner kroner i året (uten vikarkostnader) i tiårsperioden. Dette er den største delen av kompetanseløftet som skal nå ut til alle barnehager og skoler. Utvalget foreslår at del 2 og 3 av kompetanseløftet legges ut på anbud. Beregning av kostnadene for del 2 og 3 er gjort med utgangspunkt i kostnader for del 1, men skalert ned til færre deltakere.

Figur 16.2 

Figur 16.2

Ressurser for styrking av kjønns- og likestillingsperspektivet i læremidler, undervisning og pedagogisk praksis

Utvalget anbefaler at Udir utvikler nytt støttemateriell til barnehager og skoler slik at de kan oppfylle krav om en pedagogikk som bygger på likestilling i tråd med lovpålagte plikter. Arbeidet må ses i sammenheng med eventuelt eksisterende planer og pågående arbeid i Udir med å utarbeide støttemateriell. Utvalget mener at tiltaket bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer i Udir.

Utvalget anbefaler at det etableres et ressursmiljø for å styrke arbeidet med likestilling i læremidler i grunnskolen. Deltakerne i dette ressursmiljøet er tenkt å være fagpersoner fra forskjellige offentlige instanser og fra noen private kompetansemiljøer. Deltakerne i ressursmiljøet antas å kunne gjøre dette innenfor sin stilling. Tiltaket antas derfor å kunne gjøres innenfor gjeldende budsjettrammer.

Utvalget anbefaler at det legges bedre til rette for at kunnskap om likestilling i praksis integreres i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene og i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Utvalget anbefaler at sekretariatet i Utdanningsdirektoratet følger opp og er pådriver og tilrettelegger for dette tiltaket. Tiltaket vil derfor ikke ha økonomiske konsekvenser utover de foreslåtte rammene til sekretariatet. Endringene som må gjøres på de enkelte lærestedene, går vi ut fra at gjøres i forbindelse med ordinære gjennomganger og oppdateringer av pensumlister.

Faget Utdanningsvalg og rådgivning om utdanningsvalg i ungdomsskolen

Utvalget anbefaler at faget utdanningsvalg må bli mer praktisk rettet og at kjønn og normkritikk må være tydelige perspektiver i faget. Utvalget anbefaler også at Udir gir eksempler/ forklaringer i veiledningsmateriell til faget om hvordan skolene kan innrette seg for å tilrettelegge for mer praksis. Utover det ovenfor nevnte kompetanseløftet som også inkluderer rådgivere og lærere i faget utdanningsvalg, mener utvalget at endringene ellers bør kunne skje innenfor dagens eksisterende økonomiske rammer i skolen.

Kjønnsbevisst rekruttering og kjønnsbevisst arbeidspraksis til ungdomsskoleelever i kommunene

Utvalget anbefaler at kommunene bidrar til kjønnsbevisst rekruttering til helse-, omsorgs- og utdanningssektoren gjennom å tilby rollemodellbesøk, yrkespraksis og jobbskyggedag. I tillegg foreslår utvalget at kommunene tilbyr eventuelt deltids-/sommerjobb til ungdomsskoleelever, der hovedhensikten er å legge til rette for at flere gutter blir kjent med og får prøvd seg i disse yrkene.

Når det gjelder å tilby jobbskyggedag og yrkespraksis i ungdomsskolen, kan det medføre noe økt administrasjon for kommunene. Rollemodellbesøk vil trolig innebære at det må settes inn vikar for den som er på skolebesøk, samt eventuelt noe reisekostnader. Når det gjelder andre former for praksis (arbeid i ferier og helger), må ungdommene få lønn. Utvalget antar at kostnadene i stor grad bør være mulig å ta innenfor kommunenes eksisterende budsjettrammer.

Rollemodell for yrkesfag

Utvalget anbefaler at Kunnskapsdepartementet etablerer en ordning med rollemodeller av ungdom og voksne som har valgt kjønnsutradisjonelle yrkesfag. Ordningen skal rettes mot ungdomsskolen. Vi anbefaler at ordningen etableres etter modell av Rollemodell.no som driftes av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Senteret budsjetterer med om lag 1,3 millioner kroner i året til ordningen. I tillegg kommer lønnskostnader og generelle administrasjonskostnader. Utvalget foreslår at det settes av 2,5 millioner kroner årlig til en rollemodellordning for kjønnsutradisjonelle yrkesfag.

Likestillingsstipend i videregående opplæring

Utvalget foreslår en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kjønn på svært kjønnsskjeve utdanninger i videregående opplæring. Utvalget anbefaler at ordningen prøves ut som en pilot i et eller to fylker, over tre år. Vi mener at stipendet maksimalt bør være på om lag 10 000 kroner i året for den enkelte elev. Kunnskapsdepartementet må fastsette de nærmere rammene for ordningen. Utvalget forslår at det settes av 10 millioner kroner årlig i tre år til pilotprosjektet. Dette inkluderer også midler til å evaluere av prosjektet. Utvalget har ikke fått utredet kostnadene ved likestillingsstipend i full skala, og vi mener at det eventuelt bør gjøres i sammenheng med evaluering av pilotprosjektet. Vi viser for øvrig til NOU 2012:15 hvor Likestillingsutvalget fikk utført beregninger fra Proba samfunnsanalyse om å innføre likestillingsstipend både i videregående og høyere utdanning.

Arbeid for bedre kjønnsbalanse tas inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene

Utvalget anbefaler at arbeid for bedre kjønnsbalanse i utdanning tas inn i mandatet til Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) og de faglige rådene. Utvalget legger til grunn at dette kan gjøres innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Fylkeskommunene må tilrettelegge for utradisjonelle valg

Utvalget mener at skoleeiere må bli pålagt et særlig ansvar for å følge opp elever i videregående opplæring som har valgt utradisjonelt. For å gi skoleeier, skoler og lærere hjelp i arbeidet med å følge opp elevene i løpet av skole- og lærlingetiden, mener vi at Utdanningsdirektoratet bør få ansvar for å utvikle veilednings- og støttemateriell. Utvalget mener at kostnadene i forbindelse med dette tiltaket bør kunne dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer.

Utvalget anbefaler at myndighetene etablerer en tilskuddsordning hvor lærlingebedrifter kan søke om midler for å legge forholdene bedre til rett for lærlinger av det underrepresenterte kjønn. Utvalget foreslår en bevilgning på 1,5 millioner kroner per år til tilskuddsordningen.

Utvalget mener at fylkeskommunene bør få ansvar for å etablere nettverk for elever og lærlinger av underrepresenterte kjønn i svært kjønnsskjeve yrkesfag. Utvalget anbefaler også at myndighetene oppretter en tilskuddsordning som arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere kan søke på for å etablere nettverk for arbeidstakere av underrepresenterte kjønn i svært kjønnsskjeve yrkesfag. Utvalget foreslår en bevilgning på 1,5 millioner kroner per år til tilskuddsordningen. Arbeidet med nettverket vil blant annet medføre noe økt administrasjon og kostnader for eksempel til lokaler, reiser og arbeidskostnader. Utvalget legger til grunn at fylkeskommunene kan foreta arbeidet med etablering av nettverk innenfor sine økonomiske rammer.

Nasjonal satsing for å rekruttere menn i helse-, omsorgs- og pedagogiske fag innenfor høyere utdanning

Utvalget anbefaler at myndighetene setter i verk en nasjonal satsing for å rekruttere menn til helse- og omsorgsutdanninger og pedagogiske utdanninger. Utvalget anbefaler at satsingen blant annet inneholder kampanjer, rollemodellordning, konferanser og etablering av nettverk. For å anslå kostnader av denne satsingen, har vi sett til noen eksisterende ordninger som har til hensikt å rekruttere ungdom generelt eller jenter spesielt, inn i realfags- og teknologiutdanninger og yrker. For eksempel driver Nasjonalt senter for realfagsrekruttering med mange ulike prosjekter, slik som rollemodell.no, nettverk, konferanser og annet for å rekruttere ungdom til realfag. Senteret har sju ansatte + noen studenter i 20–25 prosent stillinger som bidrar i ulike prosjekter gjennom året. Senteret har en årlig bevilgning på i overkant av 20 millioner kroner til prosjektutgifter og drift. Senteret og satsingen er bygget opp over flere år. Jenter og teknologi er et prosjekt i regi av NHO. Prosjektet har til hensikt å rekruttere flere jenter og unge kvinner til å velge teknologiutdanninger. Prosjektet har fått midler over statsbudsjettet i flere år. I 2019 er tilskuddet på 3,5 millioner kroner. Midlene går i hovedsak til en nasjonal turne for å nå jenter på niende og tiende klassetrinn og til en inspirasjonsdag i regi av Universitets- og høgskolenettverket for å nå jenter som er elever i videregående skole. Inspirasjonsdagen som ble arrangert i februar 2019 nådde ut til om lag 2000 jenter. Målet for turneen som arrangeres høsten 2019 er å nå ut til om lag 7000 jenter. Bevilgningen på 3,5 millioner kroner dekker store deler av kostnadene ved disse arrangementene, men aktivitetene spiller også mye på det regionale nettverket til NHO. Utvalget anbefaler på bakgrunn av dette at det settes av 5 millioner kroner årlig til en nasjonal satsing for å rekruttere menn til helse- og omsorgsutdanninger og pedagogiske utdanninger innen høyere utdanning. Dette bør også inkludere midler til en evaluering av satsingen. Ut i fra evalueringen, bør myndighetene beslutte om størrelsen på bevilgningen bør endres i framtiden.

Figur 16.3 

Figur 16.3

Kjønnspoeng i høyere utdanning

Utvalget anbefaler å erstatte dagens søknader fra høyere utdanningsinstitusjoner om bruk av tilleggspoeng og alternative opptakskriterier med felles søknader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og høgskolerådet. Utvalget legger til grunn at dette ikke vil medføre noen vesentlig økning i kostnader og at aktiviteten kan dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer.

Bygge ned kjønn som barriere i fritiden

Utvalget anbefaler at Kulturdepartementet sørger for at kunnskap om kjønn og likestilling i barn og unges fritid samles, systematiseres og gjøres tilgjengelig, at oppdraget til Norges Idrettsforbund bør utvides med tydeligere krav til arbeidet med likestilling, når det gjelder barn og unge, og at det utarbeides en nasjonal strategi for arbeidet med å rekruttere og beholde flere jenter med minoritetsbakgrunn og andre grupper som faller utenfor i idretten.

Det vil være nødvendig med midler til å gjennomføre en strategi. Størrelsen på midlene må vurderes i arbeidet med å utforme strategien. De andre tiltakene antar vi bør kunne gjennomføres innenfor Kulturdepartementets og NIFs eksisterende budsjettrammer.

Utvalget mener at kommunene bør undersøke status og utfordringer i eget tilbud og rekruttering til kulturskolen når det gjelder kjønn og kjønnsnormer. Dette kan ses i forbindelse med kommunenes arbeid med å oppfylle aktivitetsplikten i likestillings- og diskrimineringsloven og bør kunne gjennomføres innenfor eksisterende rammer. Kunnskapsdepartementet bør likevel vurdere å sette av noen økonomiske ressurser til dette arbeidet.

Større mangfold i medietilbudet til barn og unge

Utvalget foreslår at myndighetene på kulturfeltet vurderer muligheten for en ny tilskuddsordning for aktører som ønsker å lage filmer, serier og barne-TV produksjoner som tematiserer kjønnsnormer og kjønnsmangfold. Økonomiske og administrative konsekvenser må eventuelt vurderes hvis et slikt tiltak er aktuelt.

Utvalget mener at det i større grad må stilles krav til bedre kjønnsbalanse og representasjon av kjønnsmangfold ved tildeling av tilskudd til utvikling av dataspill. Disse kravene må følges opp av aktører som forvalter de aktuelle tilskuddsordningene. Tiltaket vil ikke innebære noen vesentlige økonomiske konsekvenser.

Utvalget mener det er viktig med et langsiktig likestillingsarbeid i spillbransjen, både med tanke på aktører, innhold i spill og mangfoldet blant brukere. Myndighetene må spesielt stille krav til større norske spillprodusenter. Utvalget mener at tiltaket ikke vil innebære vesentlige økonomiske konsekvenser.

16.1.2 Innsatsområde 2: Større frihet fra negativt stress, press og annen risiko

Strengere regulering og bedre håndheving av lovverket om markedsføring

Utvalget mener at myndighetene må regulere og håndheve lovverket om markedsføring strengere. Myndighetene må også oppdatere lovverket slik at det treffer samfunnet slik det ser ut i dag. Disse aktivitetene bør kunne dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer. Utvalget viser til at Forbrukertilsynet i 2019 har fått økt bevilgningen, for blant annet å øke tilsynet med markedsføring som er rettet mot barn og unge i sosiale medier. Midlene skal også brukes til å rettlede aktører som bloggere og influensere i hvilke regler som gjelder for markedsføring.74

Myndighetene må gå tydeligere i dialog med internasjonale plattformeiere

Utvalget mener at myndighetene bør gå i dialog med internasjonale plattformeiere og myndigheter i andre land og være en pådriver for strammere lovregulering og kontroll når det gjelder markedsføring. Utvalget legger til grunn at denne aktiviteten kan dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer.

Opprettelse av et forum som kan bidra til samordning av ulike direktorat og tilsyn

Utvalget foreslår at det opprettes et forum, som kan bidra til samordning mellom ulike direktorat og tilsyn, om arbeidet for å motvirke markedsføring som kan bidra til kroppspress for barn og unge. Forumet må også sørge for at kjønn og stereotypier blir en del av arbeidet til disse virksomhetene. Utvalget legger til grunn at denne aktiviteten kan dekkes innenfor de eksisterende rammene til de ulike direktoratene og tilsynene.

Oppfølging av retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier

Utvalget foreslår at myndighetene følger opp og etter en tid evaluerer, om de bransjestyrte retningslinjene mot kroppspress i sosiale medier fungerer godt nok eller om det bør iverksettes andre tiltak. Utvalget legger til grunn at denne aktiviteten kan dekkes innenfor eksisterende økonomiske rammer.

Opplæring for å gjøre barn og unge til kritiske og bevisste forbrukere

Utvalget antar at forslagene om endringer i læreplanverket og utvikling av opplæringsmateriell til elever og foreldre, kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer.

Tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner

Utvalget foreslår at det opprettes en tilskuddsordning barn og unge selv kan søke på for å gjennomføre tiltak mot press, stress og for å styrke unges selvbilde. Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) kan forvalte tilskuddsordningen og utvikle retningslinjer. Det er Barne- og familiedepartementet (BFD) som har det overordnede ansvaret for barne- og ungdomspolitikken, og tilskuddet kan bevilges av BFD. Som mal for tilskuddsordningen kan en se til LNUs tilskuddsordning Mangfold og inkludering. Utvalget foreslår samme sum som bevilges til denner ordningen, 2 millioner kroner i året.

Utredning av skolehelsetjenesten

Utvalget anbefaler at det gjennomføres en utredning av hvordan skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom fungerer for gutter og jenter, og hvordan dette ser ut i ulike kommuner i Norge. Utvalget anbefaler at det settes av 2 mill. kroner til dette tiltaket.

Støttemateriell til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring

Utvalget foreslår at det utvikles støttemateriell til det tverrgående temaet folkehelse og livsmestring og at dette har et tydelig normkritisk perspektiv. Utvalget antar at dette kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer.

16.1.3 Innsatsområde 3: Økt kunnskap og trygghet om kjønn, kropp og seksualitet blant alle barn og unge

Kompetanseløft for barnehagelærere og for lærere som underviser om kjønn og seksualitet

Utvalget anbefaler at det gjennomføres et omfattende kompetanseløft i skolen om kjønn, kropp og seksualitet, rettet mot dem som underviser om disse temaene. Utvalget anbefaler at kunnskap om kjønn, kropp og seksualitet i småbarnsalderen må inkluderes i kompetanseløftets del 1 om normkritikk og likestilling rettet mot barnehagelærere. Økonomiske og administrative konsekvenser av disse tiltakene er beskrevet i sammenheng med kompetanseløftet over.

Informasjon om barn og unges kropp, kjønn og seksualitet til småbarnsforeldre som bruker helsestasjoner

Utvalget foreslår at tema som kjønn, kropp og seksualitet tas opp som tema i samtaler ved småbarnskontroll på helsestasjonen, og at Helsedirektoratet sørger for at det utvikles informasjonsmateriell til foreldre, som også kan oversettes til flere språk. Utvalget går ut fra at kostnader til å utvikle dette materiellet kan tas innenfor eksisterende rammer.

16.1.4 Et styrket virkemiddelapparat for likestilling

Utvalget har foreslått at det sektorovergripende virkemiddelapparatet for likestilling blir tydeligere og styrkes.

Utvalget mener at Kulturdepartementet må få en tydeligere pådriverrolle overfor departementsfellesskapet og sørge for at pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven om aktivt likestillingsarbeid for offentlige myndigheter gjøres bedre kjent. Departementet bør gi Bufdir et tydelig oppdrag om å bidra til å gjøre pliktene kjent, utvikle verktøy og annen kunnskap som er nyttig for de ulike statlige, regionale og kommunale myndighetene. Bufdir må tilføres nødvendige økonomiske ressurser til dette arbeidet.

LDO får fra nyttår et noe utvidet oppdrag når de skal følge opp offentlige myndigheters redegjørelsesplikt og en styrket aktivitetsplikt. I budsjettet for 2020 foreslår Kulturdepartementet å øke overføringen til LDO med 3 millioner kroner som følge av endringene i diskrimineringsombudsloven og likestillings- og diskrimineringsloven.75

Utvalget mener at også Bufdir og Kulturdepartementet bør styrkes økonomisk for å settes i bedre stand til det sektorovergripende arbeidet knyttet til likestillingsintegrering. Utvalget har innenfor våre rammer ikke hatt kapasitet til å utrede hva en slik styrking bør ligge på knyttet til arbeidet med likestilling som angår barn og unge. Myndighetene bør utrede hva som kan være tilstrekkelig økonomisk styrking. I den forbindelse bør departementet også evaluere om den foreslåtte styrkingen av LDO er tilstrekkelig. Uten en økonomisk styrking er det lite sannsynlig at sektormyndigheter og kommuner får tilgang til den kunnskap, informasjon og de verktøy det er behov for i arbeidet med å integrere likestilling i større grad enn de gjør per i dag.

Konkretisering av fylkesmannsembetenes rolle i likestillingsarbeidet

Utvalget anbefaler at fylkesmannens rolle styrkes for å følge opp arbeidet med likestilling og normkritisk pedagogikk i barnehager og skoler i sitt fylke.

Utvalget mener at fylkesmannen skal få øremerkede midler til dette arbeidet i om lag samme størrelsesorden som de fikk under handlingsplanperioden Likestilling 2014. Den gang fikk hvert fylke 170 000 kroner i året. Med færre og større fylker foreslår vi at hvert fylkesmannsembete får 300 000 kroner i året som øremerkes til arbeidet med likestilling i barnehage og grunnskole. Totalt vil dette bli 3 300 000 kroner årlig.

Kommunene

Utvalget har anbefalt at kommunene bør utarbeide handlingsplaner for arbeidet med å operasjonalisere aktivitets- og redegjørelsesplikten. Offentlige myndigheter, inkludert kommunene, har allerede en plikt til aktivt likestillingsarbeid. Å utarbeide handlingsplaner bør dermed gjøres innenfor eksisterende budsjettrammer. Siden denne jobben av mange kommuner likevel ikke gjøres i dag, vil det medføre kostnader blant annet knyttet til administrasjon.

Utvalget har foreslått at det opprettes en likestillingspris som årlig deles ut til den beste likestillingskommunen. En likestillingspris til kommunene bør først og fremst ha en symbolsk funksjon. Om det følger en liten pengepremie med prisen, kan det likevel være en ekstra gulrot, som for eksempel kan brukes til å gjennomføre et arrangement eller gjøre et lite tiltak. Utvalget foreslår derfor at det følger 200 000 kroner med prisen.

16.1.5 Behovet for ny kunnskap

Utvalget mener det er nødvendig å sette av midler til å gjennomføre flere forskningsprosjekter i tråd med våre vurderinger av kunnskapshull som er beskrevet i kapittel 15.

Utvalget har anbefalt en tiårig satsing i regi av Norges Forskningsråd for å øke kjønnsperspektivet i oppveksten og likestillingsutfordringer blant barn og unge. Utvalget foreslår en økonomisk ramme på 20 millioner kroner i året.

Fotnoter

1.

CORE – Senter for likestillingsforskning 2019

2.

NOU 2019: 3

3.

Se Reisel, Skorge og Uvaag 2019

4.

Se Bufdir 2015

5.

Et nylig unntak er Stoltenberg-utvalgets utredning av kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

6.

Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet og Likestillingssekretariatet 1991

7.

Wikstrand og Lindberg 2015

8.

Björkman og Bromseth 2019

9.

Utdanningsdirektoratet 2018a.

10.

Ibid.

11.

Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage og Desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskulen.

12.

Utdanningsdirektoratets magasin Vetuva har blant annet dialogkort som blant annet har blitt brukt til spørsmål om likestilling. Dette kan være aktuelt som et utgangspunkt som kan brukes/videreutvikles som en del av støttemateriellet i barnehager.

13.

Lødding og Holen 2012 : 7

14.

Lekeressurs er en form for hospiteringsordning for gutter fra ungdomsskolen. Målet med ordningen er å bidra til økt rekruttering av menn til utdanning og arbeid i barnehagene. Se for eksempel Johannesen og Lauritzen (2015) for mer informasjon.

Betalt arbeid er ikke nødvendigvis enkelt å finne i denne aldersgruppen, og slike tiltak bør tilrettelegges slik at tilgangen til betalt praksis ikke kun forbeholdes gutter.

15.

Mange svenske kommuner har gjennom flere år arbeidet med å integrere likestilling i sitt arbeid og sine tjenester. I Jönköping kommune foregår et samarbeid mellom kommunens arbeidsmarkedsavdeling, skoleforvaltningen, sosialforvaltningen og den lokale høyskolen om å få flere unge til å velge utradisjonelt. Et utgangspunkt var at kommunen skulle fordele sommerjobber til stedets ungdommer. Ved å gi ungdommene flere alternativ, beskrive jobbene på nye måter og fordele jobber utradisjonelt, økte de utradisjonelle valgene med over 100 prosent. Guttene som valgte førskole og omsorg får i løpet av arbeidsperioden tilbud om å besøke høyskolen og møte mannlige rollemodeller blant lærere, studenter og yrkesutøvere.

16.

NOU 2012: 15

17.

UNIT – Direktorat for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning/Samordna opptak 2018

18.

NOU 2019: 3: 232

19.

Forskrift om opptak til høgre utdanning 2017, § 7-9

20.

NOU 2019: 13

21.

Kulturdepartementet har svart utvalget om hvordan de arbeider med å inkludere kjønn i sitt arbeid og i sine tildelingsbrev.

22.

Kulturdepartementet 2015

23.

Langeland, Lorgen, Jensen og Solhaug 2019

24.

Kulturdepartementet 2019a

25.

Oslo Economics 2018

26.

Kulturdepartementet 2019a: 46

27.

Se tiltak knyttet til jenter og teknologi under innsatsområde 1

28.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 26

29.

Rosenberg, Steinnes og Storm-Mathisen 2018: 22

30.

Ibid.

31.

Kjørstad, Rosenberg, Storm-Mathisen og Slettemeås 2017; Storm-Mathisen og Kjørstad 2018

32.

Forbrukertilsynet 2016 i Rosenberg, Steinnes og Storm-Mathisen 2018

33.

Rosenberg, Steinnes og Storm-Mathisen 2018: 22

34.

Kjørstad, Ånestad og Brusdal 2010, Storm-Mathisen og Kjørstad 2015

35.

Stortinget 2018

36.

Meld. St. 25 (2018–2019)

37.

Barneombudet 2019

38.

Meld. St. 25 (2018–2019)

39.

Se Et lag rundt eleven – bruk av flerfaglig kompetanse i skolen, Utdanningsdirektoratet

40.

Helse- og omsorgsdepartementet 2017

41.

Ibid.

42.

Kantar TNS 2018

43.

Helse- og omsorgsdepartementet 2017

44.

Friis 2019

45.

Slik vi har vist i kapittel 7 er ikke likestilling tydeliggjort i tildelingsbrevet til Utdanningsdirektoratet. Det ligger kun inne som en indirekte føring ved at tildelingsbrevet har et eget mål om at barnehageeiere, skoleeiere og barnehagemyndigheter forstår, formidler og etterlever regelverket. Opplæringsloven med forskrifter omtaler likestilling.

46.

Se kapittel 3.5.3 om utredningsinstruksen.

47.

Prop. 63 (2018–2019): 92

48.

NOU 2012: 15 s. 23–24

49.

Jf. Prop. 1 S (2019–2020) Kulturdepartemetnet

50.

Bufdirs rolle når det gjelder kunnskap om likestilling i oppveksten kommer vi tilbake til i kapittel 15.

51.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2018b

52.

Kulturdepartementet: Prop. 1 S (2018–2019)

53.

2,5 millioner kroner går til familieområdet og 7,5 millioner til forskning om barnevern og den generelle barne- og ungdomspolitikken,7,9 millioner til kunnskapsutvikling i barnevernet og familievernet og 3 millioner til BarnUnge21. Kilde: Tildelingsbrev fra BLD til Forskningsrådet for 2019

54.

Tildelingsbrevet fra BLD til Forskningsrådet for 2019

55.

Se f.eks. Müller 2018

56.

#UngIDag-utvalget har innhentet en delvis oversikt over hvordan barnehagelærerutdanningene ivaretar kjønns- og likestillingsperspektivet men mener at det trengs en mer grundig kunnkapsoppsummering som dekker alle aktuelle utdanninger i barnehagen og skolen.

57.

Reisel, Skorge og Uvaag 2019

58.

Prosjektet skal innhente kunnskap om menn og deres yrkesvalg, både gjennom en kvalitativ og en kvantitativ metode. Det skal gjennomføres dybdeintervjuer om hva som fikk menn, allerede opptatt på f.eks. sykepleieutdanning og helsefagarbeid, til å velge den utdanningen og en spørreundersøkelse blant gutter i 10. klasse og første året på videregående, om hva som skal til for at de vil velge en utdanning innenfor helsesektoren.

59.

Steinnes og Mainsah 2019

60.

Kleppe 2009

61.

Langeland, Lorgen, Jensen og Solhaug 2019

62.

Burén og Lunde 2018

63.

Medietilsynet 2018a

64.

Burén og Lunde 2018

65.

Nielsen og Henningsen 2018

66.

Indikatorer brukes for å angi eller beskrive forhold som er for kompliserte eller for kostbare å måle direkte. Ved å forenkle kompliserte forhold vil en indikator gi et tydelig signal om en tilstand eller endring i tilstand. Kilde: Dahlum 2014, Store norske leksikon

67.

Blant annet SSB, Ungdata, Folkehelseinstituttet og Utdanningsdirektoratet.

68.

0–24 er et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Gjennom 0–24-samarbeidet vil velferdsdirektoratene samordne sin innsats for at alle barn og unge får den støtten og hjelpen de behøver for å mestre eget liv. 0–24-samarbeidet

69.

Styrkingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten betyr at alle offentlige virksomheter må rapportere på arbeidet og måloppnåelse når det gjelder å fremme likestilling innenfor sin myndighet. Det vil også innebære likestillingsarbeid knyttet til tjenester for barn og unge, som skoler, barnehager og helsestasjoner

70.

I dette prosjektet deltar Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Utdanningsdirektoratet og Folkehelseinstituttet

71.

Se kapittel 12 om minoritetsstress

72.

Østbakken 2016. Samtidig viser beregningene at dersom kvinner hadde jobbet like mye som menn i samme periode (1972–2013), ville Fastlands-BNP summert over perioden vært 2300 milliarder kroner høyere. (ibid.)

73.

Beregninger er gjort med utgangspunkt i antall kurs per år, antall deltakere per kurs, vurderinger av hva det vil koste og utvikle innhold til kurs samt å gjennomføre kursene.

74.

Meld. St. 25 (2018–2019)

75.

Prop. 1 S (2019–2020): 144, Kulturdepartementet. Styrkingen gjelder både oppfølgingen av aktivitets- og redegjørelsespliktene og veilednings- og hjelpetilbud til personer som utsettes for seksuell trakassering.

Til dokumentets forside