12 Aktørenes behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling

I dette kapitlet redegjør utvalget for hvilke behov elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling. I utvalgets mandat er det etterspurt hvilke behov lærere, skoleledere og skoleeiere har. Utvalget har i tillegg valgt å inkludere elevers og foreldres behov i analysen fordi utvalget mener dette er aktører som har en viktig rolle for kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen. Utvalget mener at elevens rolle er i en særstilling i og med at skolen er til for dem.

Utvalget har som nevnt i kap 2 bestilt en forskningsoppsummering om ulike aktørers behov for informasjon og støtte for å drive kvalitetsutvikling. Forskningsoppsummeringen viser at det er svært få studier som spesielt har studert aktørers behov for informasjon (Skedsmo, 2022). I norsk og internasjonal kontekst finnes det noe forskning på hvilke elevresultater og datakilder aktørene bruker, og hvordan de bruker disse. I norsk sammenheng finnes det studier som samlet sett gir uttrykk for at aktørgruppene i skolesektoren har behov for ulik informasjon for å vurdere og utvikle kvaliteten på arbeidet sitt. Studiene viser også at behovene må ses i sammenheng med hva slags roller og ansvar aktørene har i skolesystemet.

For å kunne gi en oppdatert og tidsaktuell analyse av behov i delinnstillingen har utvalget også gjennomført en digital innspillskonferanse og fått skriftlige innspill fra representanter for de ulike nivåene i skolesektoren og andre aktuelle aktører, aktuelle organisasjoner og universitets- og høgskolemiljøer. Utvalget har i tillegg bestilt en oppdatering av sentrale funn i rapporten «Rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolesektoren» (Grindheim mfl. 2014), som også belyser behovene til lærere, skoleledere og skoleeiere (Svanæs mfl., 2022).

Til hovedinnstillingen vil utvalget få mer innsikt i aktørenes behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling gjennom en kvantitativ og kvalitativ kartlegging og analyse utvalget har bestilt fra Rambøll Management Consulting. Se nærmere omtale av kunnskapsgrunnlaget for utvalgets arbeid med delinnstillingen, i kapittel 2.

Ulike roller og ansvar knyttet til kvalitetsutviklingsarbeidet i skolen påvirker hvilken informasjon og støtte elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har behov for. I tillegg til ulike behov viser forskning at aktørene har noen overordnede felles behov og forutsetninger som må være til stede for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen.

12.1 Behov for samordnet innsats

Felles forståelse for betydningen av samarbeid om kvalitetsutviklingsarbeidet mellom aktører og på tvers av aktørgrupper, blir av flere aktører løftet fram som et avgjørende premiss for å lykkes med å heve kvaliteten i skolen. Ekspertgruppen for skolebidrag peker også på at samordnet innsats mellom alle aktører og aktørnivåer ser ut til å være av stor betydning for å lykkes med å løfte skolens bidrag til elevenes læring. Ekspertgruppen viser til at det er nødvendig med en felles forståelse av prinsipper for god kvalitetsutvikling og at aktørene er enige om hvordan de skal følge opp de ulike resultatene i kvalitetsutviklingsarbeidet. Skoler og skoleeiere som lykkes i kvalitetsutviklingsarbeidet, har formell og uformell kontakt og åpne dialoger seg imellom. Samarbeidet er også preget av tillit (Ekspertgruppe for skolebidrag, 2020, 2021).

Det er også pekt på at ettersom informasjonsbehovet er ulikt mellom nivåene og aktørene i skolesektoren, er elever, lærere, skoleledere og skoleeiere avhengig av hverandre og av et godt samarbeid for å kunne bruke informasjon på en effektiv og hensiktsmessig måte (Svanæs mfl., 2022).

For å lykkes med å utvikle en kollektiv praksis, har også skolekulturen en avgjørende betydning. Hopfenbeck (2022) påpeker at skoler ser ut til å ha større utbytte av kvalitetsvurderingssystemet jo mer samarbeidsorientert kulturen ved skolen er. En samarbeidsorientert skolekultur, i motsetning til en individualistisk orientert kultur, er den kulturen som er best rustet til å utvikle skolens totale læringsmiljø og skape varige forbedringer i skolens pedagogiske praksis (Roaldset, 2013).

Ekspertgruppen for skolebidrag (2020) viser også til at kvalitetsvurderingssystemet forutsetter at lærere, skoleledere og skoleeiere har nødvendig kapasitet og kompetanse til å bruke informasjonen, tolke den og gjøre den forståelig og relevant. Det er avgjørende for at de kan bruke informasjonen til skoleutvikling, uavhengig av skole- og kommunestørrelse.

Behovet for god kommunikasjon og samarbeid med kollegaer blir også trukket fram i flere av innspillene utvalget har fått. Av innspillsrunden til Utdanningsforbundet går det fram at lærere har behov for gode arenaer der de i fellesskap kan bearbeide og fortolke informasjonen på bakgrunn av egen kunnskap, erfaringer og praksis.

Flere av aktørene som utvalget har fått innspill fra peker også på at tilstrekkelig med tid er en avgjørende faktor for å lykkes med kvalitetsutviklingsarbeidet.

12.2 De ulike aktørenes behov

12.2.1 Hvilke behov har elever for informasjon og støtte?

Forskning om elevers behov

Behovet for og betydningen av tilbakemeldinger i det daglige læringsarbeidet, har vært gjenstand for mange studier nasjonalt og internasjonalt de siste tiårene. Metaanalyser og forskningsgjennomganger viser at tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring og prestasjoner (Havnes mfl., 2012; Sandal mfl., 2022). For eksempel identifiserte Hattie (2008) tilbakemeldinger som en av de faktorene som har størst påvirkningskraft på elevenes læringsutbytte. Spesielt har elevers opplevelse av tilbakemeldinger blitt identifisert som en viktig faktor for å kunne si noe om hva tilbakemelding betyr for elevenes læring (Gamlem og Smith, 2013; Havnes mfl., 2012; Lipnevich og Smith, 2009; Sandal mfl., 2022; Van der Kleij mfl., 2019). Hvis en elev ikke oppfatter tilbakemeldingene som nyttige, objektive eller relevante, er det liten sjanse for at denne tilbakemeldingen vil ha noen betydning for elevenes etterfølgende arbeid (Jönsson, 2018; Lipnevich og Smith, 2009).

Elever har rett til medvirkning etter flere av dagens regelverk, som for eksempel Grunnloven, barneloven, opplæringsloven og privatskoleloven. For nærmere omtale av dette, se kapittel 6. På tross av flere tiår med økt oppmerksomhet på barn og unges medvirkning, er det begrenset med forskning på elevmedvirkning generelt, og også om elevdemokratiet og elevers individuelle medvirkning i norske skoler. Blant annet viser en nylig publisert forskningsoppsummering om ung medvirkning i norske kommuner, at er det lite fagfellevurdert forskning på dette, og at det også er en tendens til at de unge stemmene i liten grad kommer direkte til orde (Lindseth og Landsverk, 2022).

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2021) har utgitt en egen veileder om barn og unges medvirkning. I veilederen poengterer direktoratet blant annet at medvirkning kan bidra til tro på egne evner til å gjøre en forskjell og finne løsninger i fellesskap med andre. I tillegg går det fram at medvirkning fremmer myndiggjøring og demokratisk inkludering, noe som også er framhevet i overordnet del av læreplanverket.

En ny rapport utarbeidet på oppdrag fra KS og Elevorganisasjonen om elevmedvirkning beskriver at de skolene og kommunene og fylkeskommunene som lykkes godt med elevmedvirkning har forståelse for at elevmedvirkning handler om mer enn valg (Faannessen mfl., 2022). De anerkjenner at medvirkning er en sentral del av elevenes læring og demokratiforståelse, og vet at trygge relasjoner er en forutsetning. Gjennom å legge til rette for involverende prosesser, og å utvikle læreres, lederes og eieres kompetanse om elevmedvirkning, skaper de også en bredere og dypere innsikt i hvordan deres egen praksis må justeres i forholdet til det utviklingsbehovet de har.

Innspill til utvalget om elevers behov

Utvalget har fått innspill fra elever og fra organisasjoner som representerer barn og unge gjennom innspillsmøter og skriftlige innspill. På overordnet nivå viser innspillene utvalget har fått, at elever har behov for tilgjengelige lærere som bruker tid på å bli kjent med dem som individer og som gruppe, som viser omsorg og som sørger for god opplæring i et trygt og godt læringsmiljø. Dette går blant annet fram av oppsummeringen av en workshop utvalget gjennomførte med Elevorganisasjonens landsstyre. Elevene viser til et grunnleggende behov for at rettighetene deres må bli oppfylt, og at de føler seg godt ivaretatt på skolen. Dette behovet går også fram av innspillene fra Barneombudet, Redd Barna, Forandringsfabrikken og Unge Funksjonshemmede. Videre peker de aller fleste på hvor viktig det er at elevene blir sett og hørt, og at skolen må legge til rette for gode strukturer og rutiner for elevmedvirkning.

Når det gjelder behovet for å være informert, peker flere av innspillene utvalget har mottatt på viktigheten av at elever får tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon. I oppsummeringen fra workshopen med landsstyret til Elevorganisasjonen, går det fram at elever trenger å vite hvilke valg, rettigheter og tilbud de har for å kunne få den opplæringen de ønsker. De må være informert om elevrådets påvirkningskraft, og hva de selv kan gjøre for å påvirke sin egen skolehverdag. Redd Barna belyser i sitt skriftlige innspill til utvalget, hvor viktig det er at elevene får god informasjon om rettighetene sine, spesielt knyttet til reglene om skole- og læringsmiljø. Barneombudet peker i sitt innspill på at krav til dokumentasjon og kontroll i mange tilfeller vil være en viktig forutsetning for å ivareta barns rettigheter og dermed også en indikator på kvalitet.

Innspillene utvalget har fått, viser at det er et behov for systemer og rutiner som gir andre aktører i skolen god informasjon om elevene, og som kan bidra til å sikre at elevenes stemme og rettigheter blir tilstrekkelig ivaretatt. Elevorganisasjonens fylkeslag med representanter for medlemsskolene i Rogaland, peker i sin skriftlige oppsummering på at skolen må få informasjon om hvordan enkeltelevene lærer og mestrer best. Forandringsfabrikken skriver i sitt innspill at det er et behov for å skape og videreutvikle systemer som tar utgangspunkt i hva som er god kvalitet for elevene som går på skolen, at elevene jevnlig blir hørt i dette spørsmålet, og at elevene hele tiden får være med i prosessen med å utvikle kvaliteten.

Når det gjelder behovet for reell elevmedvirkning, peker Forandringsfabrikken på at lærere, skoleledere og skoleeiere må sørge for å legge til rette for at elever kan uttale seg, og at de blir hørt. De må også legge vekt på det som et representativt utvalg av elever mener, når de skal vurdere tilstanden og utvikle kvaliteten i skolen. Forandringsfabrikken understreker i sitt innspill til utvalget at for at barns rett til å uttale seg og bli hørt skal være reell, må kunnskap, erfaringer og råd fra barn og unge lyttes til og bli vektlagt når noe skal bestemmes, avgjøres og utformes. Dette går også fram i oppsummeringen fra landsstyret til Elevorganisasjonen, som poengterer at «det er utrolig viktig at elever blir sett på som ressurser i egen hverdag og ikke bare kunnskapsmottakere». Oppsummeringen viser videre til skolens elevråd som et viktig demokratisk verktøy for systematisk medvirkning på skolenivå, og at det er behov for et samarbeid og kommunikasjon mellom elever, lærere og ledelsen som legger godt til rette for elevmedvirkning.

Flere av de andre innspillene utvalget har mottatt, trekker fram behovet for en kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling som er godt nok tilpasset elevene, og som sikrer at alle elever får tilbudet de har behov for og krav på. Disse innspillene synliggjør blant annet at det er behov for å sikre individuelle elevrettigheter etter opplæringsloven. Redd Barna peker blant annet på at retten til opplæring i og på samisk må bli godt nok ivaretatt. Nasjonalt senter for samisk i opplæringa peker på et behov for et større spekter av prøver og verktøy på samisk.

Barneombudet framhever også at skolene må gjennomføre kvalitetsvurderingen på en måte som sikrer at alle elever deltar på sine premisser. Dette stiller blant annet krav til at prøvene, undersøkelsene og verktøyene skolen benytter er universelt utformet, og at elevene som trenger det, får individuell tilrettelegging av prøvesituasjonen. Dette støtter også Unge funksjonshemmede, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Statped. Innspillene deres peker på at det er et behov for å tilrettelegge for elever med ulike behov og ulike språk og kommunikasjonsformer, som norsk tegnspråk, punktskrift og alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Disse organisasjonene sier også at det er behov for å vurdere kvaliteten på undervisningen for elever som får fritak fra fag eller karakterer.

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om elevers behov (ikke uttømmende)

• å få tilbakemeldinger som støtter læringsarbeidet deres

• å få tilstrekkelig og tilrettelagt informasjon om deres rettigheter, plikter og påvirkningsmuligheter

• å bli informert om sine rettigheter tilknyttet elevmedvirkning

• tilgjengelige lærere som støtter opp under et trygt og godt læringsmiljø

• å få tilrettelagt og tilstrekkelig informasjon om resultater fra kartlegginger m.m. som skolen gjennomfører knyttet til kvaliteten på opplæringen

• at arbeidet med kvalitetsvurderinger og kvalitetsutvikling tar høyde for elevenes ulike forutsetninger og behov

• å få informasjon om egen læring og utvikling som oppleves som nyttige, objektive og relevante

• å være involvert i arbeidet med å vurdere egen læring

• å bli involvert i kvalitetsutviklingsarbeidet både på gruppe- og skolenivå

• å bli sett på som ressurser i egen hverdag og ikke bare som kunnskapsmottakere

12.2.2 Hvilke behov har foreldre for informasjon og støtte?

Forskning om foreldres behov

Tidligere forskning har vist betydningen av godt samarbeid mellom skole og hjem for elever, foreldre og skolen (Drugli og Nordahl, 2016). At foreldre har god kontakt med skolen og deltar aktivt i sine barns læring, skaper bedre læringsutbytte, trivsel, bedre relasjoner til lærere og medelever (Epstein, 2005). Andre forskere har også observert at et godt utviklet skole-hjem-samarbeid er en av faktorene som bidrar til å skape godt læringsmiljø (Hattie, 2008). En rekke studier viser at godt samarbeid mellom skole og hjem gir signifikant bedre læringsresultater (Desforges og Abouchaar, 2003). Andre studier peker imidlertid på at forholdet mellom foreldreinvolvering og elevresultater kan være sammensatt, og at det er nødvendig å arbeide bevisst for å møte den komplekse samhandlingen mellom familie, lokalsamfunn og skole (Boethel, 2003). En norsk studie viser at den halvårlige samtalen mellom foreldre og skole er det viktigste og mest synlige møtet med skolens individuelle vurdering av elevenes kompetanse. De fleste foreldrene i denne studien la også vekt på at de opplever foreldresamtalen som viktig. Samtidig etterlyste flere også mer løpende tilbakemelding fra skolen, for bedre å kunne følge opp egne barns læring (Buland og Langseth, 2016).

Et tett samarbeid mellom foreldrene og skolen, vil også kunne gi foreldrene informasjon om hvordan de på best mulig måte kan støtte og trygge sitt barns utvikling og læring. Som foreldre med ansvaret for sitt barn, vil noen av behovene beskrevet for elevene også være overlappende med foreldrenes behov.

Innspill til utvalget om foreldres behov

I innspill sendt til utvalget viser Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) til at de er positive til at det i Kunnskapsdepartementets forslag til ny opplæringslov er presisert at kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene og foreldrene får være med på å planlegge, gjennomføre og vurdere virksomheten til skolen, og at dette inkluderer arbeid med kvalitetsutvikling. FUG peker på at lovbestemmelsen stiller krav til å informere og involvere foreldre og rådsorganer, men også at datagrunnlaget dekker «dannelse» og «skolemiljø». Deres inntrykk er at det først og fremst har vært lagt vekt på utdanning i tilknytning til kvalitetsutvikling i skolen. FUG mener at det bør gjøres endringer for at foreldre skal kunne fylle rollen sin som bidragsytere på en bedre måte.

Utvalget har mottatt innspill fra Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Vest (RKBU Vest), ett av fire regionale kunnskapssentre som arbeider med ulike aspekter ved barn og unges psykiske helse. De peker på at det er spesielt viktig at foreldrene har kjennskap til elevenes rettighet om å ha det trygt og godt på skolen. RKBU Vest ønsker å få tydeliggjort i større grad at tilstand og kvalitet på skolens arbeid for et trygt og godt skole-miljø, skal være et tema i foreldresamarbeidet. RKBU Vest etterlyser også at materiell som skal være til støtte for skolenes foreldresamarbeid, i større grad framhever at det er viktig med tidlig og løpende informasjon i slike saker.

FUG peker i sitt innspill til Kvalitetsutviklingsutvalget på at foreldregruppen ikke er en ensartet gruppe hvor alle foreldrene har de samme behovene. FUG mener at foreldre må få god og forståelig informasjon fra skolen om hvilke rettigheter de har. Denne informasjonen sammen med annen informasjon om resultater og data må komme med godt støttemateriell. FUG viser til at det ikke alltid er samsvar mellom hva foreldre får informasjon om fra skolen, og hva foreldre er opptatt av.

FUG er opptatt av at brukerundersøkelser om foreldresamarbeid gir viktig informasjon til kvalitetsutviklingsarbeidet. FUG mener at Foreldreundersøkelsen bør være obligatorisk for alle skoler å gjennomføre. I innspillet fra FUG, påpekes det at mange foreldre er opptatt av at det er et vedlikeholdsetterslep i norske skoler og at skolebygg ikke i tilstrekkelig grad er tilpasset moderne arbeids- og undervisningsmetoder. FUG mener det er behov for å styrke datagrunnlaget på fysisk skolemiljø i kvalitetsutviklingsarbeidet, og foreslår at det blant annet burde være obligatorisk å rapportere om visse forhold ved fysiske skolemiljø i Grunnskolens Informasjonssystem (GSI).

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om foreldres behov (ikke uttømmende)

Foreldre har behov for

• informasjon og god dialog med skolen om barnets faglige og sosiale utvikling

• å være involvert i diskusjonene om vurdering av kvalitet i skolen

• informasjon om skolens kvalitetsutviklingsarbeid som er gjort tilgjengelig og forståelig for foreldre

I tillegg har det kommet fram at

• foreldre er opptatt av at temaet fysiske forhold ved skolen er en del av kvalitetsarbeidet

• rådsorganene hvor foreldre er representert er viktige arenaer for foreldrenes deltakelse i kvalitetsutviklingsarbeidet

• FUG er opptatt av at skolene har et datagrunnlag som inkluderer foreldrenes stemmer

12.2.3 Hvilket behov har lærere for informasjon og støtte?

Forskning om læreres behov

Forskere nasjonalt og internasjonalt som rapporterer om aktørenes bruk av ulike typer informasjon og resultater, viser til at det spesielt blant lærere er behov for konkret informasjon om elevene og deres kontekst og situasjon, om hvordan elevene har det på skolen, og lærernes egne vurderinger av elevenes kunnskap og kompetanse (Skedsmo, 2022). Forskning har vist at lærere i stor grad bruker flere typer informasjonskilder, for eksempel halvårsvurderinger, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og resultater fra Elevundersøkelsen i noen grad. I tillegg viser studier at lærere også legger vekt på tilbakemeldinger fra elever og andre lærere, så vel som skolens ledelse og foreldre, når de vurderer skolens arbeid (Mausethagen mfl., 2018a; Skedsmo, 2022).

Denne forskningen viser også at informasjonskilden lærere vurderer som viktigst, er resultater fra prøver de enten har utviklet selv, eller som andre lærere ved skolen har utviklet. Disse prøvene er utviklet med tanke på å vurdere elevenes kompetanse sett i lys av innholdet i kompetansemålene og læringsmålene og temaer de har arbeidet med på skolen. Det er først og fremst gjennom disse informasjonskildene at lærere opplever å få konkret informasjon om elevenes læringsutbytte og skole- og læringsmiljø. Det er også basert på disse kildene at lærerne opplever de i størst grad kan tilpasse innhold og arbeidsmetoder i planleggingen og gjennomføringen av undervisningen.

Rapporten fra Ekspertgruppen om lærerrollen (2016) omtaler lærernes behov for å bruke skjønn i yrkesutøvelsen, og at dette er viktigere når kompleksiteten øker. Ekspertgruppen skriver videre at «… skjønnsutøvelsen har en kunnskapsbase som grunnlag, en kunnskapsbase som i større eller mindre grad vil være forankret i forskning. Samtidig handler utøvelsen av profesjonelt skjønn om (ofte umiddelbare) situasjoner der profesjonsutøveren kan velge mellom ulike handlingsalternativer.»

Gjennom intervjuer utført for utvalget oppgir lærere hovedsakelig å ha behov for informasjon til å planlegge undervisning, identifisere hva de bør legge vekt på i opplæringen og hvilke hensyn de bør ta med tanke på elevenes behov og rettigheter (Svanæs mfl., 2022). Rapporten framhever at spesielt i barneskolen innebærer dette informasjon om elevenes bakgrunn og livet utenfor skolen, så vel som elevenes faglige forståelse. I intervjuene kommer det også fram at lærere er opptatt av å bygge på den kunnskapen og erfaringene som er i skolen, og som de kan få gjennom skolehverdagen. Lærere i barneskolen, og spesielt på de laveste trinnene, samler inn informasjon de har behov for i undervisningssituasjonen og i skolehverdagen. Kartleggingsprøver blir brukt til å identifisere elever som trenger ekstra oppfølging. Lærere etterlyste også kartleggingstester som er tilrettelagt for elever med manglende språk-og leseferdigheter, spesielt i matematikk. Fra og med de øvre trinnene på barneskolen, og videre igjennom opplæringsløpet, er informasjonsinnhentingen mer systematisk og blir brukt i større grad for å vurdere faglig utvikling (Svanæs mfl., 2022).

I denne sammenhengen er det et ønske om mer informasjon om overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette handler både om et behov for å bedre planlegge og tilrettelegge undervisningen, og et behov for å vurdere kvaliteten på tiltak innført i barneskolen. Det er også et uttalt behov for informasjon som kan gjøre det mulig å forstå hvordan elevenes faglige forståelse utvikler seg over tid (Svanæs mfl., 2022).

Lærerne uttrykker også et behov for nok tid og muligheter til å drive med egen kvalitetsvurdering, reflektere over tilgjengelig informasjon, og utvikle profesjonsfellesskapet. Det ble blant annet uttrykt et ønske om mer tid til å gjennomføre for eksempel kollegaobservasjoner, samtaler og veiledning og for å kunne reflektere over egen undervisning (Svanæs mfl., 2022).

Lærere i undersøkelsen opplever en manglende nytteverdi av innsamlingen av dataene (Svanæs mfl., 2022). Lærerne oppgir også at de har behov for en tydelig ledelse innad i skolen for å forstå hvordan informasjonen skolen samlet inn kunne bli brukt strategisk og til nytte for elevene opplæring. For både skoleledere og lærere var det viktig å sikre en balanse mellom datainnsamling som brukes til å utvikle bedre undervisning, og det som brukes som styringsverktøy.

Innspill til utvalget om læreres behov

Flere av innspillene utvalget har fått viser til at lærere vurderer at den viktigste informasjon de har for bruk i kvalitetsutviklingsarbeid, er den de får fra den daglige dialogen med elevene.

Flere ungdomsskoler og videregående skoler som har deltatt i Utdanningsforbundets innspillsrunde, viser til at de i dag har et stort informasjonstilfang, og at det er gjennom det daglige møtet med elevene at lærerne mener de tilegner seg informasjonen som gjør at de på best mulig måte kan lede og støtte elevenes læring. Lærerne mener at informasjon fra andre kilder, for eksempel kvalitetsvurderingssystemet, også kan supplere og utfylle kunnskapsbildet, og på den måten bidra til kvalitetsutvikling i praksis.

I Utdanningsforbundets kontaktforum for grunnskole og videregående opplæring kommer det fram at lærere trenger å vite hvor elevene står faglig, og de har behov for relevante prøver og resultater som de kan sette inn i egen lokal kontekst. Det er behov for å kunne bruke informasjonen til å sette inn gode tiltak der og da. Sett fra lærernes ståsted er det viktig at et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem kan brukes i det konkrete arbeidet med å forbedre opplæringen på skolenivå.

Flere innspill til utvalget fra blant annet Norsk Lektorlag, Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU) og statsforvalterne, viser til at det er behov for flere informasjonskilder om den videregående opplæringen enn det er i dag. Det er også behov for informasjon om overgangen fra ungdomstrinnet til den videregående opplæringen, blant annet for å kunne gi råd til elevene om valg av fag. Norsk Lektorlag mener dette vil kunne gi lærerne et bedre grunnlag for å følge opp elevene, også sett i lys av ambisjonene i Fullføringsreformen.

Skolenes landsforbund peker i sitt innspill til utvalget spesielt på nasjonale prøver i engelsk som bare er for 8. trinn, bare gir ungdomsskolene en forståelse om dagens nivå, og at det ville være mer nyttig dersom denne prøven også var for 9. trinn.

Flere av innspillene fra organisasjonene viser til at det er et behov for støtte, tid og rom til å gå inn i og bak resultatene, og at det er behov for kompetanse i å vurdere og bruke dataene. Innspillene viser at det er en opplevelse av at lite informasjon og opplæring i dagens ulike lærer- og lektorutdanninger knyttet til formålet med ulike prøver og hvordan lærere kan bruke data fra ulike prøver og undersøkelser i dagens kvalitetsvurderingssystem. Dette er også et tema som ikke er godt dekket gjennom etter- og videreutdanning.

Norsk Lektorlag viser til at de mener lærerens kompetanse er så viktig for elevenes læringsutbytte at dette bør være inkludert som en faktor i kvalitetsvurderingssystemet. De peker på at OECD, allerede i evalueringen av kvalitetsvurderingssystemet i 2011 (Nusche mfl., 2011), anbefalte å innføre en felles karrierestruktur for norske lærere knyttet til felles kvalitetsstandarder. De peker på at det er store regionale forskjeller i lærerkompetanse, og at det ikke er god nok kunnskap om lærerens kompetanse i Norge i dag. Utdanningsforbundets innspillsrunde blant skoler, lokallag og fylkeslag viser også til at de mener flere kvalifiserte lærere er et av de viktigste grepene for å sikre større grad av kvalitetsutvikling i skolen. I innspillene blir det trukket fram at det er avgjørende med en god grunnutdanning, et godt tilbud og etter- og videreutdanning, og at det må legges praktisk til rette for at lærere og ledere får deltatt i kompetanseheving.

Norsk Lektorlag skriver i sitt innspill til utvalget at det er behov for et system som bedre balanserer vektleggingen av strukturell kvalitet, organisatorisk og prosessuell kvalitet og resultatkvalitet. Lektorlaget er opptatt av at de politisk styrte innsatsfaktorene i systemet i dag i for stor grad er usynlige, og at dette er rammefaktorer eller premisser som avgjør hvor mye kvalitetsutvikling det er reelt å forvente i skolen. Det er blant annet snakk om lærernes utdanningsnivå og etter- og videreutdanning, reell gruppestørrelse, faglærernes disponering av timer og i hvilken grad lærerne selv velger læremidler tilpasset fag og elevgruppene. I sammenheng med dette, mener Norsk Lektorlag at kvalitets- og avvikssystemer må tas i bruk i skolen.

Fra innspillsrunder fra Utdanningsforbundet og Lektorlaget kommer det også fram at lærerne er opptatt av at de trenger gode og oppdaterte læremidler, og at dette er et viktig ledd i kvalitetsutviklingsarbeidet. I innspillet fra Utdanningsforbundets fylkeslag løftes også fram at en sentral forutsetning for lærernes kvalitetsutviklingsarbeid er at det finnes et godt lag rundt eleven som kan bistå i oppfølgingen av elever de selv ikke opplever å ha kompetanse og kapasitet.

Skolenes landsforbund viser også i sitt innspill til utvalget at lærere etterlyser tid til oppfølging, etterutdanning og kursing.

Lærernes behov for tid til å jobbe systematisk med faglig-pedagogisk kvalitetsutvikling blir pekt på som en viktig faktor i innspillsrunden til Utdanningsforbundet fra skolene. Lærere i videregående skoler har gitt dette innspillet:

Tid er den viktigste faktoren for hvorvidt man får drevet med kvalitetsutvikling i tilstrekkelig grad. Det er laget mange hensiktsmessige ‘pakker’ og ‘kursopplegg’ som er tilgjengelig på Udirs nettsider knyttet til fagfornyelsen og vurdering, men at det handler om å få nok tid i skolehverdagen til å jobbe systematisk med dette.

Et lokallag i Utdanningsforbundet viser på sin side til at lærere opplever det som utfordrende å bruke tid på kartleggingsprøver som avdekker elevenes ulike behov for oppfølging, når det ikke utløser ressurser eller tid til å følge dette opp på en god måte. Dette er også i tråd med andre innspill fra lærere som utvalget har fått, der lærere etterlyser tid og rom til å følge opp resultater, også fra nasjonale prøver.

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om lærernes behov (ikke uttømmende)

Lærerne har behov for

• konkret informasjon om elevenes skole- og læringsmiljø og faglige og sosiale utvikling, for å kunne tilpasse innholdet og arbeidsmetodene i opplæringen til elevenes behov

• at informasjon lærere får gjennom den daglige dialogen med elevene, blir anerkjent som mest sentral for å planlegge og gjennomføre opplæringen i tråd med elevenes behov og forutsetninger

• oppdaterte læremidler i tråd med det nye læreplanverket

• mer avsatt tid til kvalitetsutviklingsarbeidet i profesjonsfellesskapet

• støtte, rom for skjønnsutøvelse og kompetanse i å vurdere og bruke dataene og være en del av et kompetent profesjonsfellesskap. Lærernes utdanningsnivå og tilgang til etter- og videreutdanning løftes fram som viktige innsatsfaktorer for arbeid med kvalitetsvurdering- og utvikling

12.2.4 Hvilke behov har skoleledere for informasjon og støtte?

Forskning om skolelederes behov

Skoleledere mener det er viktig med informasjonskilder som gjør det mulig å følge med på skolens resultatutvikling over tid og lage strategier for utviklingsarbeidet ved skolen (Skedsmo, 2022). Skoleledere legger vekt på tilbakemeldinger fra elever og lærere når de vurderer skolens arbeid, etterfulgt av tilbakemeldinger fra skoleeiere, foreldre og støttefunksjoner som for eksempel PP-tjenesten.

En nøkkeloppgave for skoleledere er å støtte opp under lærernes vurderingsarbeid (Charteris og Smardon, 2021; Mandinach og Schildkamp, 2020). Flere studier slår fast at skolelederes kompetanse og kapasitet knyttet til vurderings- og utviklingsprosesser har stor betydning for hvor godt slike intensjoner slår ut i læringsfremmende praksiser (Hopfenbeck mfl., 2015; Hargreaves og O’Connor, 2018; Charteris og Smardon, 2021). Andre studier viser imidlertid at det kan være krevende for skoleledere å støtte lærere i dette arbeidet; de møter utfordringer på grunn av mangel på tid, kompetanse og verktøy for å lede arbeidet på hensiktsmessige måter (Hill, 2016; Laveault, 2016).

Skoleledere står i en dobbeltrolle som leder av skolen og lærerkollegiet og skoleeier (Møller, 2019). Dobbeltrollen krever tilgang til og bruk av ulike typer informasjon og støtte. Dels handler det om å kunne lede, motivere og støtte lærerkollegiets arbeid med informasjon og data. Dels handler det om å informere, sammenstille, rapportere og delta i møter med skoleeier og andre skoleledere i dialog om resultater, fortolkning og beslutningstaking for videre strategiske prioriteringer og satsinger på egen skole så vel som hos skoleeier (Helstad, 2020; Mausethagen mfl., 2018). Skolelederes bruk av data og informasjon varierer fra skole til skole, så vel som mellom kommuner. Dette må ses i sammenheng med at samarbeidet mellom skoleleder og skoleeier har innvirkning på hvordan skoleleder ser på og forstår informasjonen og dataene fra kvalitetsvurderingssystemet (Mausethagen, 2019; Prøitz, 2021).

Skolelederes oppfatninger om, og bruk av for eksempel resultater fra nasjonale prøver i møter med lærere sine, tyder på at det kan være krevende for skoleledere å motivere for å drive kvalitetsutviklingsarbeid når elevresultatene er svake Det er behov for informasjon og støtte i hvordan data kan fortolkes og brukes i samarbeidet om kvalitetsutviklingsarbeidet med lærere på egen skole (Mausethagen, 2019). I TALIS-undersøkelsen 2018 svarer hver femte rektor at de har «et stort behov» for å bedre kompetansen sin innen lokalt læreplanarbeid. Omtrent like mange svarer at de har et stort behov for bedre kunnskap om observasjon av undervisningen, å fremme samarbeid mellom lærerne og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Det er også et behov for kompetanse på områdene som blir kartlagt i kvalitetsvurderingssystemet og kunnskap om den lokale konteksten som skolen skal tolke informasjonen i lys av.

Skolelederne som ble intervjuet av Svanæs mfl., (2022) ønsket seg tydeligere ledelse og klare forventninger fra skoleeierne, når det gjaldt hvordan skolene skulle rapportere, reflektere over og følge opp informasjon for å utnytte verdien av dataene de hadde tilgjengelig.

Innspill til utvalget om skolelederes behov

Innspill Skolelederforbundet har hentet fra egne medlemmer peker på at det er behov for et kvalitetsutviklingssystem som balanserer det å måle og det å utvikle. Innspillene peker også på at kjernen i systemet må være å støtte kvalitetsutvikling lokalt på skolen. Det blir i det samme innspillet pekt på at god kvalitet i systemet er viktig, og at innholdet bør være knyttet til innholdet i læreplanen og nasjonale mål. Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet mener at det er behov for et system for kvalitetsutvikling som bedre enn i dag balanserer mellom resultatmåling, vurdering og kvalitetsutvikling. Skolen og ledernes behov er spesielt knyttet til informasjon som er nyttig og hensiktsmessig for lokalt kvalitetsutviklingsarbeid, basert på læreplanverket og lov- og avtaleverk. Det er en generell tilbakemelding fra innspillene fra Utdanningsforbundets lederrådet at dagens kvalitetsvurderingssystem i for stor grad har et makroperspektiv som er tilpasset behovene til myndighetene, spesielt på nasjonalt nivå.

Enkelte skoleledere som har gitt innspill gjennom Skolelederforbundet, mener det er behov for nasjonale prøver i skolen, men stiller også spørsmål ved om nasjonale prøver i stedet for å være på 8. trinn, burde være på 7. trinn, slik at de kan fungere som tilbakemeldinger til barnetrinnet. De viser til at nye modeller bør beholde innholdet i systemet for å kunne følge utviklingen over tid og ikke skape brudd i målingene. Ledermedlemmene i Utdanningsforbundet gir en generell støtte til nasjonale prøver, men mener tidsbruken ikke alltid står i forhold til utbyttet av prøvene på skolenivå. Verdien oppleves av og til som begrenset fordi resultatene i hovedsak er kjent av lærere og ledere fra før.

Innspill medlemmer fra Skolelederforbundet har gitt til utvalget, peker på at møter mellom politiske og administrative skoleeiere, skoleledere og lærere er viktige for å kunne ha tett dialog om de ulike nivåenes roller og ansvar og for å forstå hverandres arbeid og prioriteringer. De mener Ståstedsanalysen gir et godt bilde av skolen og er en god bidragsyter i dialogen mellom skolen og skoleeieren.

I de samme innspillene er skolelederne opptatt av at skoleeierne settes i stand til å følge med på og å følge opp skolene. I dag har de ulike skoleeierne ulike forutsetninger for å følge med og følge opp skolen i tråd med ansvaret de har. Enkelte kommuner har store administrasjoner som kan støtte laget rundt rektor, mens andre ikke har det. Derfor mener Skolelederforbundet at både skolefaglig kompetanse på skoleeiernivået og nok ansatte i administrasjonen er viktig.

Skolenes landsforbund framhever spesielt i sitt innspill at det er viktig at skoleledelsen har pedagogisk utdanning og forståelse. Skolelederforbundet er også opptatt av at skoleledere må ha tid til de andre oppgavene de er satt til å gjøre i skolen. De peker på at det må være et system som er tidseffektivt, hvor blant annet skoleledere slipper å legge inn samme informasjonen flere ganger. Innspill fra Utdanningsforbundets lederråd viser til at informasjon fra dagens system fungerer godt som et utgangspunkt for diskusjon og drøfting på skolen, men at det trengs mer rom for å arbeide med kvalitetsutvikling lokalt. Det pekes også på at det er en utfordring at dagens system har ekspandert over tid, og at det har kommet til nye prøver, verktøy og datakilder ut over det som er bestemt nasjonalt.

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om skoleledernes behov (ikke uttømmende)

Skolelederne har behov for

• et bredt og presist kunnskapsgrunnlag i form av både kvantitative og kvalitative data som belyser hvordan tilstanden er på egen skole på elev-, gruppe- og skolenivå. Den jobben læreren gjør for å følge opp nasjonale prøver og elevundersøkelsen i elevrettet aktivitet, må henge godt sammen med ledernes og profesjonsfellesskapets overordnede arbeid med de samme undersøkelsene

• informasjon som kan balansere styrings- og utviklingsperspektivet.

• informasjon som henger tett sammen med innholdet i læreplanene og er knyttet opp til nasjonale mål

• klare forventninger fra skoleeiere

• gode samtaler mellom skolene og skoleeiere knyttet til kvalitetsutvikling

• tid og rom til å arbeide med kvalitetsutviklingsarbeid

• systemer som støtter dem i å være tidseffektive i arbeidet

12.2.5 Hvilke behov har skoleeiere for informasjon og støtte?

Forskningsfunn om skoleeieres behov

Resultater som gir sammenliknbar informasjon på et overordnet nivå, er viktig for de kommunale skoleeierne i kvalitetsutviklingsarbeidet (Skedsmo, 2022). Kommunale skoleeiere mener resultater fra nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og brukerundersøkelser blant foreldre (Foreldreundersøkelsen) er viktige i arbeidet med å vurdere og utvikle kvaliteten på skolenes praksis. Disse typene resultater er med på å gi et grunnlag for å ta beslutninger om satsningsområder og utviklingstiltak for skolene i kommunen (Skedsmo, 2022)

Flere studier framhever spesielt nasjonale prøver som en av de viktigste kvalitetsindikatorene i kommunale kvalitetsvurderingssystemer. I tillegg til informasjon fra nasjonale prøver og Elevundersøkelsen legger også skoleeiere vekt på tilbakemeldinger fra skolenes ledelse, politikere og foreldre i størst grad når de vurderer skolens arbeid (Skedsmo, 2022, Prøitz mfl., 2021; Skedsmo, 2018; Skedsmo og Møller, 2016).

Innspill til utvalget om skoleeieres behov

I innspill til utvalget peker KS’ nettverk: Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner (ASSS) og Grunnskolenettverket på at tilgangen til data på kommunenivå kan i dag være en utfordring. For å gi skolene tilstrekkelig støtte og hjelp med å analysere informasjon, og vurdere og utvikle kvalitet, har kommunene behov for mer innsyn i skolens resultater enn det de får i dag. Oslo kommunes eget innspill til utvalget underbygger også dette behovet.

KS-nettverkene viser også til at de trenger mer kvalitativ informasjon enn de får gjennom dagens system. I likhet med flere andre innspill peker også disse nettverkene på behovet for hjelp og støtte til å analysere og se ulike resultater og data i sammenheng både for grupper og enkeltindivider over tid. Det beskrives også et behov for å kvalitetssikre prosessen rundt bruken av data. Oslo kommune konkretiserer dette med å beskrive et behov for prosess- og refleksjonsverktøy knyttet til arbeid med både kvalitative og kvantitative datakilder som støtter utviklingen av en kultur for

(…) åpenhet i prosessene, klare felles mål om kvalitetsutvikling til det beste for elevene, og at systemet i seg selv i liten grad oppleves som en kontrollmekanisme.

Fylkesdirektørkollegiet for kompetanse og utdanning (FKU) viser til at kvalitet i opplæringen skjer i mange ledd, og at informasjonsbehovet må ivaretas på alle nivåer fra nasjonale myndigheter til klasserommet. Samtidig mener de at det er behov for å redusere rapporteringsbyrden. FKU peker på at skoleeiernes ansvar er å gjøre lokale prioriteringer. Dersom det skal være ett system for hele Skole-Norge, mener FKU at det må være rom for lokale varianter og et forenklet system med både obligatoriske og valgfrie moduler. De mener det er viktig å kunne bruke data til å se det helhetlige opplæringsløpet. I den forbindelse ønsker FKU seg en mulighet til å sammenlikne på tvers av fylkeskommunene, men også en tidslinje som følger elevkull «i hele utdanningen». KS-nettverkene peker også på at skoleeiere har et behov for måling av elevenes progresjon gjennom opplæringsløpet.

FKU viser videre til at fylkeskommunene mener det er behov for mer data om tilstanden i den videregående opplæringen på flere nivåer. Fylkeskommunene ønsker blant annet et system som i større grad enn i dag kan vise om skolene er på rett vei, gjerne i form av verktøy som kan understøtte prosesskvaliteten i opplæringen. FKU peker på at skolebidragsindikatorene i dag er lite egnet å vurdere ett enkelt skoleår, og at det hadde vært mer nyttig for fylkeskommunene dersom skolebidragsindikatorene kunne vært brukt til å utdype enkeltskolenes bidrag til elevenes læring over lengre perioder. Fylkeskommunene mener det i større grad er behov for å koordinere systemer for å hente inn og bruk av data mellom nasjonale myndigheter og fylkeskommunene. Vestfold og Telemark fylkeskommune peker også spesifikt på at mange faglærere i den videregående opplæringen savnet de læringsstøttende prøvene og karakterstøttende prøvene da de forsvant.

Både KS-nettverkene og Oslo kommune viser til at det er mye informasjon i systemet, men at det krever tid, kompetanse og kapasitet å analysere det og sette det i sammenheng. Mange skoleeiere har valgt å kjøpe inn systemer som gir sammenstilling og oversikt. Flere peker på at det er et behov de ønsker at kvalitetsvurderingssystemet oppfyller.

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om skoleeieres behov (ikke uttømmende)

Skoleeierne har behov for

• data som gir sammenlignbar informasjon på et overordnet nivå. Det gjelder for alle skoler i kommunen og fylkeskommunen, uavhengig av størrelse

• innsyn i skolenes resultater i større grad enn de har i dag, slik at de kan støtte skolene i kvalitetsutviklingsarbeidet. Det gjelder for alle skoler i kommunen/fylkeskommunen, uavhengig av størrelse

• et system med rom for lokale varianter

• mer informasjon om den videregående opplæringen enn de har i dag, også informasjon i overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring

• analyseverktøy som veiledning og støtte til å prosessen med å sammenstille, tolke og analysere kvantitative data og annen informasjon

• muligheter å sammenlikne data på tvers av kommunen og fylkeskommunene, men også en tidslinje som følger elevkull «i hele utdanningen»

• at utvikling av verktøy som både nasjonale myndigheter og skoleeierne benytter koordineres

• analysekompetanse for å kunne tolke og sammenstille kvalitative og kvantitative data

12.2.6 Hvilke behov har nasjonale myndigheter for informasjon?

I strategi for kvalitetsutvikling i skolen skriver Kunnskapsdepartementet at nasjonale myndigheter trenger et kunnskapsgrunnlag som gir et godt utgangspunkt for å utforme nasjonal skolepolitikk, vurdere behov og sette i gang tiltak og satsninger fra et nasjonalt ståsted. I tillegg trenger de å kunne følge med på effekten av tiltakene, for å kunne ivareta ansvaret med å styre utdanningsfeltet (Kunnskapsdepartementet, 2021b).

Sametinget har behov for data om tilstanden i den samiske skolen. På grunn av at elevgrupper ofte er svært små, er dataene unntatt offentligheten. For eksempel har GSI offentlige data på nasjonalt nivå om blant annet antallet elever som får opplæring på samisk, og opplæring i de ulike samiske språkene. Disse tallene er unntatt offentligheten på skole-, kommune- og fylkesnivå. Dette gjør også at Sametinget ikke har tilgang til informasjon om hvilke kommuner samiske elever befinner seg i.

Utdanningsdirektoratet skriver i innspillet sitt til utvalget at de har behov for et solid kunnskapsgrunnlag om status i sektoren for å kunne løse oppgavene og ansvaret de har. Direktoratet mener dagens kunnskapsgrunnlag er godt. Samtidig har direktoratet behov for å prioritere når de skal formidle og tilgjengeliggjøre det som er av størst betydning for kvalitetsutvikling og å analysere på tvers. Utdanningsdirektoratet peker på at det er forskjellig kompetanse og kapasitet hos skoleeierne, noe som gjør at direktoratet opplever at det er ulikt hvor mye handlingsrom de ulike skoleeierne ønsker og utnytter. Direktoratet peker på at enkelte skoleeiere også ønsker seg flere føringer og anbefalinger fra nasjonale myndigheter enn de får i dag. Direktoratet skriver at det ikke er gitt hva de rette prioriteringene er, og at de kontinuerlig må være i dialog med Kunnskapsdepartementet, statsforvaltere og organisasjonene i skolesektoren om hvilke behov de ulike aktørene har.

I 2020 la Utdanningsdirektoratet (2020c) fram rapporten Prøver i fagfornyelsen – hvilke behov skal prøvene dekke? som svar på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utarbeide en helhetlig plan for prøvefeltet i norsk skole.

I gjennomgangen argumenterer Utdanningsdirektoratet for hvordan de mener at prøvefeltet bør videreutvikles for å treffe lærernes, skoleledernes, skoleeiernes og nasjonale myndigheters behov i større grad enn prøvene gjør i dag.

Direktoratet peker på at det er utfordringer knyttet til å fylle alle brukernes behov i én og samme prøvetype, og det vil kunne gå på kompromiss med kvaliteten til prøven. Direktoratet foreslår en todeling av prøvene, hvor formålet med de nye nasjonale prøvene skal være å støtte styring og kvalitetsutvikling, mens formålet med progresjonsprøver er å støtte underveisvurdering og progresjon i klasserommet. I forslaget skal ikke skolene rapportere resultater fra prøvene til myndighetsnivået.

I etterkant av rapporten uttrykte noen organisasjoner skepsis til forslaget. Noen av organisasjonene mente at de ikke hadde vært tilstrekkelig involvert i arbeidet og i det nye forslaget om todelingen av formålet med de nasjonale prøvene. Daværende kunnskapsminister Guri Melby satte beslutningen om nye nasjonale prøver og progresjonsprøver på vent, noe som også ble videreført av den nye Støre-regjeringen i Hurdalsplattformen høsten 2021.

Som tilsynsmyndighet for de offentlige skolene har statsforvalterne behov for tilgang til informasjon om skolene for å gjøre risiko- og sårbarhetsanalyser i forkant av tilsynet. Dette er avgjørende for at tilsynene blir ført på temaer og med kommuner og fylkeskommuner, hvor det er høy sannsynlighet for at regelverket er brutt, og der bruddene har negative konsekvenser for elevene. I innspillet til utvalget påpeker statsforvalterne at de i dag har få kilder til informasjon om de videregående skolene, og at det gjør utvelgelsen til tilsyn vanskeligere og mindre treffsikker.

Oppsummering av innspill og kunnskapsgrunnlag om nasjonale myndigheters behov

• nasjonale myndigheter har behov for et solid kunnskapsgrunnlag om status i sektoren

• nasjonale myndigheter har behov for å informasjon om hvordan tilstanden i den norske skolen er

• Sametinget har behov for data som kan si noe om kvaliteten på opplæringen til samiske elever

• statsforvalterne og Utdanningsdirektoratet har i noen tilfeller behov for å se hvordan tilstanden er i den enkelte kommunen og fylkeskommunen. I forbindelse med risikovurderinger og tilsyn, og i forbindelse med å støtte, veilede og følge opp kommuner i oppfølgingsordningen, har de samme aktørene også behov for å se hvordan tilstanden er på den enkelte skolen

12.3 Oppsummering og utvalgets vurdering

Utvalget har i dette kapitlet belyst hva kunnskapsgrunnlaget basert på forskning og innspill til utvalget, sier om elevers, foreldres, læreres, skolelederes, skoleeiers og nasjonale myndigheters behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling.

Utvalget merker seg at det er begrenset med forskning om de ulike aktørenes behov, og spesielt knyttet til enkelte av aktørene. Mye av kunnskapen utvalget legger til grunn for sin gjennomgang av aktørenes behov er derfor basert på innspill utvalget har hentet inn og fått fra ulike hold.

I gjennomgangen ser utvalget at elever, foreldre, lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter har flere og til dels ulike behov. Det er forskjeller mellom hva lærerne og skolelederne trenger av informasjon og støtte, og hva skoleeiere og nasjonale myndigheter trenger. Det er også forskjellige behov innad i hver aktørgruppe. Dette henger blant annet sammen med ulike roller og ansvar som utvalget belyser nærmere i kapittel 6.

Overordnet del slår fast at elevmedvirkning skal prege skolens praksis. Elevmedvirkning er tydeliggjort og forsterket i det nye læreplanverket. Det er begrenset hvor mye litteratur og forskning som finnes på dette området. Kunnskapsgrunnlaget og innspillene utvalget har fått, viser at det er behov for gode strukturer og rutiner for å sikre at elevmedvirkning inngår som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen.

Et godt skole-hjem-samarbeid er av flere forskere pekt på som viktig for elevenes læring og trivsel. Innspill til utvalget viser at foreldre ikke er en ensartet gruppe, men at foreldre har behov for god og forståelig informasjon om kvalitetsutviklingsarbeid på skolen. Innspill til utvalget peker også på at det er viktig at skolene har et datagrunnlag som inkluderer foreldrenes stemmer når de skal vurdere og utvikle kvalitet.

Forskning på feltet og innspillene til utvalget viser at lærere i hovedsak vurderer informasjonen de får gjennom den daglige dialogen med elevene, som viktigst. Lærere har behov for konkret informasjon om elevenes skole- og læringsmiljø og faglige utvikling, så vel som informasjon om elevenes bakgrunn og livet utenfor skolen for å planlegge og gjennomføre opplæringen i tråd med elevenes behov og rettigheter. Innspillene viser også at mange opplever å ha mye informasjon, men at det også er behov for støtte og gode rammer for å kunne bruke informasjonen i kvalitetsutviklingsarbeid på skolen og i det faglig-pedagogiske arbeidet med elevene. I det videre arbeidet til utvalget vil det være viktig å diskutere hvordan et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem best mulig kan supplere informasjonen lærerne får gjennom undervisningen, og på den måten støtte opp under lærernes handlingsrom og profesjonelle skjønnsutøvelse.

Skoleledere har behov for et bredt og presist kunnskapsgrunnlag som gir informasjon om kvaliteten på opplæringen på egen skole. Utvalget har merket seg at skolelederne mener systemet må balansere mellom informasjon for styring og informasjon for utvikling. Skoleledere oppgir også behov for kompetanse til å forstå og ta i bruk resultater, støtte i form av tidseffektive systemer, og behov for å ha gode og tette dialoger og samarbeid med skoleeierne om kvalitetsutviklingsarbeidet, i tillegg til et godt samarbeid med lærere på skolen.

Skoleeierne på sin side trenger informasjon som kan være med å legge grunnlaget for beslutninger om satsningsområder og utviklingstiltak i skolene. Innspillene viser blant annet at de har behov for mer kvalitativ informasjon enn de får gjennom dagens system. Når det gjelder kvantitative data, er det spesielt resultater som kan gi sammenliknbar informasjon på et overordnet nivå, som nasjonale prøver og Elevundersøkelsen, som skoleeierne mener er viktige. Utvalget merker seg at skoleeierne mener de har behov for større grad av innsyn i skolenes resultater, for å kunne støtte skolene kvalitetsutviklingsarbeidet sitt. Det er også behov for at systemet legger til rette for lokale tilpasninger og at skoleeierne får hjelp og støtte til å se resultater i sammenheng.

Utvalget ser også at for å ivareta ansvaret for å styre utdanningsfeltet i Norge, har nasjonale myndigheter behov for kunnskap om skolesektoren. Sametinget, Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne har egne behov for informasjon i lys av sine roller og ansvar.

Utvalget har merket seg at flere av aktørgruppene tematiserer at systemet i dag gir mye informasjon og at det er «nok data». Flertallet av aktørgruppene sier at de har behov for tid, kapasitet og kompetanse til å analysere og se informasjonen fra prøver, verktøy og datakilder i sammenheng. Dette behovet er større enn behovet for mer data. Samtidig merker utvalget seg at det er lite informasjon om videregående opplæring fra det nasjonale systemet.

Utvalget vurderer at selv om kunnskapsgrunnlaget viser at aktørene har til dels ulike behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling i skolen, er det også flere felles behov og forutsetninger hos aktørene. Utvalget merker seg spesielt at samarbeid, dialog og tillit mellom aktørene og innad i aktørgruppene blir løftet fram som helt avgjørende for å lykkes med kvalitetsutviklingsarbeidet.