1 Sammendrag

1.1 Kvinnearbeidshelseutvalgets oppsummering

Kvinnearbeidshelseutvalget ble oppnevnt 8. mars 2024, for å utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse og foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Kunnskapsgrunnlaget framgår av del II i utredningen, og anses i seg selv som en hovedleveranse fra utvalget.

Det er høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norge. 75 prosent av kvinnene er sysselsatt, men en tredjedel arbeider deltid. Norsk arbeidsliv beskrives som kjønnsdelt, ved at kvinner og menn er ulikt representert i ulike næringer, sektorer, yrker og stillinger.

I de kvinnedominerte næringene omfatter arbeidet ofte direkte samhandling med pasienter, brukere, elever, kunder og klienter. Kvinner i disse næringene og yrkene har høyere forekomst av psykososiale arbeidsbelastninger som emosjonelle krav, rollekonflikter, lav selvbestemmelse, samt vold og hets eller trusler enn gjennomsnittet av sysselsatte. Dette eksisterer ofte i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) eksponeringer som tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger.

I situasjoner der arbeidstakere utsettes for flere arbeidsmiljøfaktorer samtidig, kan dette forsterke de enkelte faktorenes effekter på helsen. En stor andel kvinner utsettes for en kombinasjon av psykososiale og mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøbelastninger. Høy eksponering for psykososiale og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer øker særlig risikoen for psykiske plager, muskel- og skjelettplager og sykefravær. Det er behov for mer kunnskap om helseeffektene av slik kombinert eksponering, til bruk i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Arbeidsmiljøfaktorer kan også bidra til sosiale forskjeller i helse. I noen av de kvinnedominerte yrkene med mest belastende arbeidsmiljø er det en høy andel kvinner med lavere utdanning, og i noen yrker også en høy andel kvinner med innvandrerbakgrunn.

Ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan virke beskyttende og helsefremmende, redusere risikoen for negative helseutfall og bidra til økt tilknytning til arbeidslivet. Slike faktorer kan være selvbestemmelse, sosial støtte og godt samarbeid med kollegaer, anerkjennelse for arbeidet, muligheter for å bruke kompetanse og ferdigheter, samt muligheten til faglig utvikling. I tillegg kan forhold på organisasjonsnivå, som god ledelse og håndterlig lederspenn, god opplæring av de ansatte og kollegastøtte og mentorordninger virke positivt på kvinners arbeidshelse.

Det høyeste sykefraværet i Norge finner vi blant kvinner i typiske kvinnedominerte næringer og yrker. Kvinner rapporterer også mer arbeidsrelatert fravær enn menn, og fraværet for gravide er omtrent fire ganger så høyt som for ikke-gravide kvinner. Muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser er de klart mest brukte diagnosene i kvinners sykmeldinger. Frafall fra arbeidslivet med uføretrygd er også større enn gjennomsnittet i flere kvinnedominerte næringer.

Turnusarbeid og deltidsstillinger kjennetegner arbeidsforholdene i mange av de kvinnedominerte næringene og yrkene. Arbeid utenom vanlig dagtid kan gi økt risiko for helseplager, sykdommer og sykefravær. Små stillinger er ofte knyttet til dårligere faglig utvikling og redusert læringsmiljø. Turnusordninger basert på hele stillinger og heltidskultur assosieres med en praksis med godt arbeidsmiljø, god kompetanse, forutsigbar arbeidstid og lønn, kontinuitet i arbeidet og bedre tjenestekvalitet. Utvalget antar derfor at tiltak for å øke andelen kvinner som jobber heltid kan ha betydning for kvinners arbeidsmiljø og -helse. Samtidig er det behov for mer kunnskap om arbeidstidsorganisering og sammenhengen med arbeidshelse, fravær og arbeidstilknytning.

Forskjeller i omfanget av arbeidsrelaterte helseplager, sykdom, sykefravær og arbeidsskader i ulike næringer og yrkesgrupper kan skyldes ulik arbeidsbelastning eller risiko. Målrettet, kunnskapsbasert, forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i næringer der sykefravær og frafall fra arbeidslivet er høyt, og hvor antallet kvinner er stort, kan bidra til økning av kvinners deltakelse i og tilknytning til arbeidslivet.

De fleste voksne kvinner har god egenvurdert helse. Samtidig lever mange med ulike helseplager som migrene, hodepine, smerter i kroppen, og psykiske plager som depresjon og angst. Det er lite forskning på hvordan kroniske sykdommer og tilstander påvirker kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning, og generelt behov for mer kunnskap som kan belyse sammenhenger mellom kvinners helseutfordringer som ikke skyldes arbeidsrelaterte påvirkninger og arbeidsdeltakelse. Dette kan handle om kvinners helse i ulike livsfaser eller livssituasjoner, og sykdommer som i særlig grad rammer kvinner.

Det er flere innfallsvinkler til forståelse av livsfaseproblematikk. Hormonelle endringer påvirker kvinners liv gjennom ulike livsfaser, som svangerskap og overgangsalder, samtidig som de samme livsfasene også preges av ansvar og oppgaver knyttet til familierelasjoner og arbeid – familiebalansen. Arbeidsmiljøet og oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen kan ha betydning for kvinners arbeidsdeltakelse gjennom ulike livsfaser og livssituasjoner. Utvalget foreslår tiltak som fremmer arbeidstilknytning i ulike livsfaser, basert på eksisterende forskning, og peker samtidig på områder med behov for mer kunnskap. Arbeidstakere som er eller har vært voldsutsatt kan ha behov for oppfølging og tilrettelegging på jobben. Utvalget mener det er viktig å gi arbeidsgivere og virksomheter tilgang til relevant kunnskap og veiledning om aktuelle virkemidler på dette området.

Kvinners høye sykefravær har vært forsøkt forklart gjennom ulike hypoteser: «Arbeidsmiljøhypotesen» forklarer kvinners relativt høye nivå av helseplager og fravær med at mange kvinner jobber i yrker med stor arbeidsbelastning som øker risikoen for helseplager eller forverring av plager, og/eller kan gjøre det utfordrende å stå i jobb med helseplager. «Den biologiske hypotesen» forklarer kvinners helseplager og sykdommer med biologiske faktorer som øker risikoen for helseplager, herunder konsekvenser av menstruasjonsplager, graviditet og overgangsalder. «Dobbeltarbeidshypotesen» forklarer kvinners nivå av helseplager med at kvinner, i større grad enn menn, kombinerer yrkesaktivitet med større ansvar og tidsbruk knyttet til omsorgsoppgaver i hjemmet. «Den sosiokulturelle hypotesen» forklarer kjønnsforskjeller ut fra ulik sykdomsatferd mellom kvinner og menn. Oppsummert viser forskningen at når de ulike hypotesene prøves ut, gjenstår likevel uforklarte forskjeller i sykefravær. Det pekes derfor på et videre behov for forskning og kunnskapsutvikling.

Vista Analyse anslår samfunnsøkonomiske kostnader ved nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet til 59 mrd. kroner årlig. Det er vanskelig å vurdere hva som er et «realiserbart» gevinstpotensial, og derfor betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene. Utvalget legger likevel til grunn at det kan være et samfunnsøkonomisk gevinstpotensial på i størrelsesorden flere milliarder kroner forbundet med å lykkes med tiltak som forbedrer kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning, og som reduserer fravær og frafall fra arbeidslivet.

Kunnskapen viser at effektivt arbeidsmiljøarbeid må ta utgangspunkt i utfordringene på den enkelte arbeidsplass. Samtidig vil en rekke bransjespesifikke forhold og utfordringer være felles, noe som innebærer at også bransjespesifikke verktøy og sektorsamarbeid kan ha stor betydning.

Lov- og avtaleverket i norsk arbeidsliv legger til rette for at partene på arbeidsplassen kan og skal samarbeide om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Kunnskapsgrunnlaget viser samtidig at det er et forbedringspotensial i arbeidet med risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid både i virksomhetene generelt og kvinnedominerte yrker spesielt. Etablert kunnskap og målrettede virkemidler og verktøy når ikke i tilstrekkelig grad ut. Partene på virksomhetsnivå etterlyser bedre kunnskap og kompetanse om systematisk og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

For å fremme kvinners arbeidsmiljø og arbeidstilknytning er det derfor nødvendig å engasjere alle ansvarlige aktører; myndighetene, partene i arbeidslivet, kompetansemiljøer og virksomhetene lokalt, i en satsing på kvinners arbeidshelse – i samarbeid og innenfor sine respektive ansvarsområder. Det nye kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet må legges til grunn for satsingen, og utvalget mener at formidling av kunnskapsgrunnlaget i seg selv er et hovedtiltak. Dernest peker utvalget på at det er nødvendig å utvikle ny og oppdatert kunnskap om kvinners arbeidshelse. Det største potensialet for forbedringer vurderes å ligge i å forsterke det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for kvinner i virksomhetene, hovedsakelig innenfor gjeldende krav og rammer, understøttet av nasjonale kunnskapsbanker, bransjeprogrammer og veiledningsmateriell mv., og med partene i arbeidslivet som aktive pådrivere.

Tiltaksforslagene rettes mot alle aktører i denne kjeden og innebærer vurderinger og oppfølging av regelverk, veiledning, myndighetsoppfølging, kunnskapsutvikling, partssamarbeid, tariffavtaler, opplæring, organisert samarbeid og rammebetingelser på arbeidsplassene.

1.2 Utredningens oppbygging og innhold

Kvinnearbeidshelseutvalgets utredning består av tre deler.

Del I: Bakgrunn (kapittel 2) beskriver utvalgets sammensetning, mandat og arbeid.

Del II: Kunnskapsgrunnlag (kapittel 3–8) omfatter et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners deltakelse i arbeidslivet, kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse, andre forhold av betydning for kvinners deltakelse i arbeidslivet, rammebetingelser og oppfølgingstiltak, samt samfunnsøkonomiske virkninger og potensial for forebygging. Noen yrker og næringer omtales særskilt.

Del III: Utvalgets vurderinger og forslag (kapittel 9–11) omfatter utvalgets vurdering av kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidshelse og utvalgets forslag til tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Tiltakene er inndelt i sju innsatsområder:

• 1. Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene

• 2. Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene

• 3. Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse

• 4. Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse

• 5. Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser

• 6. Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i virksomhetene

• 7. Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser

I det følgende gis det en kort omtale av innholdet i utredningen og av kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidshelse. Deretter følger en beskrivelse av utvalgets vurdering av kunnskapsgrunnlaget, og en oversikt over alle tiltakene utvalget foreslår.

1.3 Om del I Bakgrunn

I kapittel 2 beskrives Utvalgets sammensetning, mandat og arbeid, samt utvalgets fortolkning av mandatet. Det redegjøres også for hvilken kunnskap og hvilke bidrag utvalget har innhentet gjennom utredninger, møter med fagpersoner og skriftlige innspill, bl.a. på utvalgets nettside. Kvinnearbeidshelseutvalget skal utarbeide et helhetlig kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. På grunnlag av dette kunnskapsgrunnlaget skal utvalget foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner. Tema for Kvinnearbeidshelseutvalgets arbeid er både arbeidsmiljøets og arbeidsforholdenes betydning for kvinners helse (arbeidshelse) og tilknytning til arbeidslivet og hvordan rammebetingelser og oppfølgingstiltak i arbeidslivet kan bidra til at kvinner som av ulike årsaker har helsemessige utfordringer, kan stå lenger i arbeid. Utvalgets arbeid avgrenses mot oppfølging og tiltak på overordnet samfunnsnivå.

Det er godt dokumentert at ulike arbeidsmiljøforhold har betydning for arbeidshelse, fravær og frafall fra arbeidslivet. En rekke individuelle forhold, som helseutfordringer knyttet til arv, livsfase og livssituasjon, livsstil eller sykdom som ikke henger sammen med arbeidet har også betydning for kvinners sykefravær og deltakelse i arbeidslivet. Rammebetingelser i arbeidslivet og oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen har betydning for om kvinner med ulike helseutfordringer blir sykmeldt eller står lenger i arbeid.

Med «arbeidshelse» menes helseforhold som helt eller delvis skyldes utøvelsen av arbeidet og påvirkninger fra arbeidsmiljøet. «Arbeidsmiljø» handler om selve arbeidet som skal utføres, og er knyttet til hvordan man organiserer, planlegger og utfører arbeidet. Hvordan arbeidsmiljøet påvirker kvinners helse og deltakelse i arbeidslivet, både i positiv og negativ retning, er et sentralt tema for utvalget. Utvalget legger til grunn at alle arbeidsplasser er forskjellige og har ulike arbeidsmiljøutfordringer.

I tillegg til vurderinger knyttet til arbeidsmiljø og arbeidshelse, omfatter utvalgets oppdrag å vurdere hvordan arbeidslivet kan legges til rette for at kvinner som har helseproblemer som i utgangspunktet ikke skyldes jobben, kan arbeide. Denne rammen innebærer at utgangspunktet for utvalgets diskusjoner er forhold som berører både arbeid og helse og hvordan disse forholdene henger sammen. Problemstillinger og tiltak som ikke omhandler forholdet ved og mellom arbeid og helse, anses i utgangspunktet ikke som relevante for dette utvalgets arbeid.

1.4 Om del II Kunnskapsgrunnlag

I tråd med mandatet har utvalget utarbeidet et helhetlig kunnskapsgrunnlag relatert til kvinners arbeidshelse, jf. del II i utredningen. Kunnskapsgrunnlaget er en hovedleveranse fra utvalget. Kunnskapsgrunnlaget bygger på data og dokumentasjon av anerkjent faglig kvalitet. Dette tilsier at det kan legges til grunn for kunnskapsbaserte tiltak og for utvikling av mer kunnskap. Det vises på flere områder til kunnskapshull og behov for videre kunnskapsutvikling om kvinners arbeidshelse.

Kapittel 3 Kvinners deltakelse i arbeidslivet – status og utvikling gir et overordnet bilde av kvinners tilknytning til arbeidslivet ved å presentere statistikk som viser omfanget av kvinners arbeidsdeltakelse, i hvilke sektorer og yrker de arbeider, og hvordan og i hvilken grad de er tilknyttet arbeidslivet. Kapittelet belyser også noen av ulikhetene mellom kvinners og menns arbeidsdeltakelse, samt kjennetegn ved innvandrerbefolkningens arbeidstilknytning. Norske kvinner har høy arbeidsdeltakelse og høy deltidsandel, i et kjønnsdelt arbeidsliv.

Kapittel 3 omtaler også sykefraværstall for kvinner, og data om kvinners avgang og frafall fra arbeidslivet. Dette gir et bakteppe for påfølgende beskrivelser av kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse, og årsaker til helsepåvirkninger og frafall. I tillegg omtales organisasjonsgrad og tariffavtaledekning i det norske arbeidslivet.

Kapittel 4 Generelt om kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse baseres i hovedsak på forskning som studerer kvinner, eller har analyser som skiller mellom kvinner og menn, eller studier gjort i kvinnedominerte næringer der hoveddelen av den studerte gruppen er kvinner. Utvalget redegjør i dette kapittelet for omfanget av arbeidsrelaterte helseplager, sykdom, sykefravær og arbeidsskader blant kvinner, og noen overordnede forskjeller mellom ulike yrker og næringer.

Det redegjøres grundig for kunnskap om ulike kategorier av arbeidsmiljøfaktorer, herunder organisatoriske, psykososiale, fysiske, kjemiske og biologiske og mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøforhold, og hvordan disse kan henge sammen med ulike helseeffekter, og med sykefravær og frafall fra arbeidslivet blant kvinner. Det vises særlig til at en stor andel kvinner utsettes for en kombinasjon av negative psykososiale og mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøfaktorer, i tillegg til arbeid utenom ordinær dagtid. I situasjoner der arbeidstakere er utsatt for flere arbeidsmiljøfaktorer samtidig, kan kombinasjoner av ulike faktorer forsterke hverandres negative eller positive effekter på helsen. Ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan også virke beskyttende og helsefremmende, redusere risikoen for negative helseutfall og bidra til økt tilknytning til arbeidslivet.

Kapittel 4 omfatter også en grundig gjennomgang av kunnskap om helseeffekter av arbeidstid og arbeidstidsordninger. Videre beskrives betydningen av «heltidskultur», som innebærer noe mer enn at heltidsandelen er høy. Med heltidskultur assosieres også en praksis med godt arbeidsmiljø, god kompetanse, kontinuitet i driften og bedre tjenestekvalitet. I denne sammenheng beskrives også kjennetegn ved såkalte «bærekraftige arbeidsmiljøer», der ansatte klarer å arbeide heltid til pensjonsalder, og «den gode vakta» som et fundament for å oppnå et bærekraftig arbeidsmiljø i helse- og omsorgssektorens turnusarbeid.

I kapittel 4 vises det videre til at arbeidslivet er i stadig endring, og til at innføring av ny teknologi kan ha positiv, men også negativ, innvirkning på ansattes trivsel og helse. Kunstig intelligens kan f.eks. brukes til turnusplanlegging i helsevesenet, men som en «føre–var» strategi er det behov for mer kunnskap om hvordan bruk av kunstig intelligens påvirker arbeidshelse og sikkerhet. Kapittelet omhandler også særskilt arbeidsmiljø og arbeidshelse for innvandrerkvinner og sosiale forskjeller i helse knyttet til arbeidsmiljø. Det pekes på videre behov for kunnskap om arbeidsmiljøets betydning for kvinners arbeidshelse og arbeidsdeltakelse, samt behov for styrking av data- og dokumentasjonsgrunnlag i denne sammenheng.

Kapittel 5 Kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse i utvalgte yrker og næringer i Norge beskriver arbeidsmiljøfaktorer som kvinner eksponeres for og kvinners arbeidshelse, sykefravær og frafall i ulike yrker og næringer, med vekt på kvinners egenvurderte arbeidsrelaterte helseplager og deres legemeldte sykefravær. Herunder vurderes arbeidsmiljø og arbeidshelse i relevante kvinnedominerte yrker og næringer nærmere, i tillegg til kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse i utvalgte yrker og næringer med ulik kvinneandel. Disse yrkene og næringene representerer noen andre utfordringer enn det de kvinnedominerte yrkene og næringene gjør.

Kvinnedominerte næringer og yrker som beskrives er helse- og sosialsektoren, undervisning, frisører og renholdere. Gjennomgangen av kvinners arbeidsmiljø i yrker og næringer som ikke er kvinnedominerte omfatter petroleumsnæringen, næringsmiddelindustrien og varehandelen. I tillegg beskrives arbeidsmiljøfaktorer som er relevante for kontorarbeidsplasser.

I utvalgets mandat pekes det bl.a. på at konsekvensene av arbeidsrelaterte plager og sykdommer rammer kvinner som jobber i helse- og omsorgssektoren i særlig grad. Kunnskapsgrunnlaget viser at sykefraværet og omfanget av tapte dagsverk i denne sektoren er høyt. Arbeidsmiljøforhold i helse- og omsorgsektoren er derfor et sentralt tema i utvalgets arbeid. Helseeffekter i form av muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser, både hver for seg og i kombinasjon, er særlig relevante i denne sammenheng.

I kapittel 6 Andre forhold av betydning for kvinners deltakelse i arbeidslivet viser utvalget til kunnskap som kan belyse sammenhenger mellom kvinners helseutfordringer som ikke skyldes påvirkninger fra arbeidet/arbeidsmiljøet (arbeidshelse) og arbeidsdeltakelse. Det kan handle om kvinners helse i ulike livsfaser eller livssituasjoner, og sykdommer som i særlig grad rammer kvinner. Det er flere innfallsvinkler til forståelse av livsfaseproblematikk. Hormonelle endringer påvirker kvinners liv gjennom ulike livsfaser, samtidig som de samme livsfasene preges av ansvar og oppgaver knyttet til familierelasjoner (arbeid – familiebalansen). Blant livsfaser med hormonell påvirkning, og hvordan disse kan påvirke kvinners arbeidsdeltakelse, beskrives særlig betydningen av menstruasjonsplager, graviditet og overgangsalder. Blant øvrige livssituasjoner som har betydning for kvinners deltakelse i arbeidslivet, gjennomgås kunnskapsstatus om vold og seksuelle overgrep og plager og sykdommer som i stor grad rammer kvinner, men som ikke karakteriseres som «kvinnesykdommer».

Slike «andre forhold» ble grundig behandlet i Kvinnehelseutvalgets utredning (154), der det drøftes hvordan biologiske forutsetninger kan påvirke kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Kvinnearbeidshelseutvalget peker på områder hvor det er nødvendig med mer forskning, og foreslår tiltak som kan fremme kvinners arbeidstilknytning i ulike livsfaser, basert på den kunnskap som foreligger. Utvalget legger vekt på at samfunnet ikke skal sykeliggjøre normale tilstander, som følger av kvinners biologiske livsfaser med hormonell påvirkning. Samtidig er utvalget opptatt av at relevante problemstillinger som gjelder for mange kvinner skal løftes fra et individuelt til et strukturelt nivå.

Kapittel 7 Rammebetingelser og oppfølgingstiltak redegjør for utvikling, oppfølging og status for regelverk og myndighetsoppfølging som er særlig relevant for kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og rettigheter. Herunder beskrives internasjonale rammer og føringer for helse, miljø og sikkerhet som innebærer folkerettslige forpliktelser for Norge. Videre gjennomgås rammer og oppfølging i regi av to- og trepartssamarbeidet. Dette omfatter bl.a. samarbeidsarenaer og det kollektive avtaleverket. Det vises til merverdien av trepartssamarbeidet, herunder gjennom arbeidet med IA-avtalen og kunnskapsbasert veiledning om og virkemidler for målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid som er utarbeidet i den sammenheng. Partene er enige om å forsterke den forebyggende innsatsen og arbeidsmiljøarbeidet i den nåværende IA-avtalen (2025–2028). Det pekes også i denne sammenheng på betydningen av god opplæring i arbeidsmiljøarbeid, og at innsatsen på den enkelte arbeidsplass er sentral.

I kapittel 8 Samfunnsøkonomiske virkninger og potensial for forebygging gjennomgås Vista Analyses overordnede samfunnsøkonomiske beregning av effekter av nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet. Det gjøres også en tilsvarende vurdering av potensialet knyttet til forebyggende og tilretteleggende tiltak.

En vurdering og tallfesting av de samfunnsøkonomiske kostnadene som følge av arbeidsrelaterte helseplager kan bidra til å øke bevisstheten om viktigheten av å skape gode arbeidsmiljøer, redusere risikofaktorer og fortrinnsvis også bidra til helsefremmende arbeidsmiljøer. Samtidig bidrar kunnskap om kostnader til informerte beslutninger om behov og hvor stor ressursinnsats som kan forsvares på området. Kostnadene forbundet med arbeidsrelaterte helseplager sier også noe om gevinstpotensialet ved mulige tiltak.

Vista Analyses beste anslag for samfunnsøkonomiske kostnader av nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet er beregnet til 59 mrd. kroner årlig. Kostnadene er betydelig høyere enn resultatene fra andre tilsvarende beregninger som er foretatt tidligere. Denne forskjellen skyldes i første rekke ulike beregninger av antall arbeidsdager som bortfaller som følge av sykefravær, arbeidsavklaring eller uførhet. Til tross for at denne utredningen kun ser på kvinner, er antall arbeidsrelaterte fraværsdager som følge av helsetap større enn det som tidligere er antatt for begge kjønn samlet.

Det realiserbare gevinstpotensialet defineres som den nytteøkningen som kan oppnås ved å gjennomføre alle realiserbare forebyggende og tilretteleggende tiltak for å fremme god arbeidshelse og arbeidstilknytning blant kvinner. Vista Analyse beskriver ulike tilnærminger og flere scenarier for å synliggjøre realiserbart gevinstpotensial ved ulike forebyggende og tilretteleggende tiltak.

Utvalget viser til at de beregnede samfunnsøkonomiske kostnadene ved produksjonstap, produktivitetstap, dødsfall og behandlingskostnader som følge av dårlig kvinnearbeidshelse og arbeidsrelatert fravær hos kvinner utgjør svært store beløp. Det er vanskelig å vurdere hva som er et «realiserbart» gevinstpotensial, og derfor betydelig usikkerhet knyttet til disse tallene.

1.5 Om del III Utvalgets vurderinger og forslag

Utvalgets vurderinger og forslag til tiltak for å styrke kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet baserer seg på en analyse av kunnskapsgrunnlaget, jf. del II i utredningen.

Kapittel 9 Utvalgets vurdering av kunnskapsgrunnlaget tar utgangspunkt i utredningens del II. I dette kapittelet redegjøres det for hvordan kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for en felles problemforståelse – en «rød tråd» fra tolkningen av utvalgets oppdrag og mandat til forståelsen av dokumentert kunnskap og av rammer for mulige tiltak og målrettet oppfølging når det gjelder kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet.

Det pekes også på at knapphet på kompetent arbeidskraft ventes å bli vesentlig større framover, sett i lys av at befolkningen eldes og at behovet for helse- og omsorgstjenester dermed antas å øke. Beregninger kan tilsi at potensialet for å øke sysselsettingen og antall årsverk i arbeid er størst ved å iverksette tiltak som reduserer antall personer som faller ut av arbeidslivet og går over til uføretrygd. Det er derfor viktig med innsats for å bedre arbeidsevnen tidlig i forløpet. Reduksjon i sykefraværet, særlig langtidsfraværet, vil kunne redusere frafall fra arbeidslivet og overgang til arbeidsavklaringspenger, og senere til uføretrygd.

Utvalget er enige om at kunnskapsgrunnlaget representerer den beste faglige dokumenterte kunnskapen vi har i dag. Det vises samtidig til at det på flere områder er kunnskapshull og behov for videre kunnskapsutvikling om kvinners arbeidshelse.

Utvalget viser til at omfanget av arbeidsrelaterte helseplager, sykdom, sykefravær og arbeidsskader i ulike næringer og yrkesgrupper kan skyldes forskjeller i graden av arbeidsbelastninger eller risikofylte arbeidsforhold.

Forekomsten av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager og psykiske plager er relativt høy i flere kvinnedominerte næringer, sammenlignet med gjennomsnittet. Utvalget viser til at Vista Analyse anslår samfunnsøkonomiske kostnader ved nedsatt kvinnearbeidshelse og kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet til 59 mrd. kroner årlig, relatert til produksjonstap, produktivitetstap, dødsfall og behandlingskostnader. Utvalget peker på at det dermed kan være et samfunnsøkonomisk gevinstpotensial på i størrelsesorden flere milliarder kroner dersom man lykkes med tiltak som forbedrer kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning, og som reduserer fravær og frafall fra arbeidslivet.

Det største potensialet antas å ligge i tiltak innen kvinnedominerte næringer og yrker, som omfatter mange kvinner og hvor arbeidet preges av emosjonelle og relasjonelle krav og mekaniske (ergonomiske) belastninger. Dette er arbeidsmiljøforhold som er vist å ha betydning for de dominerende arbeidsrelaterte årsakene til sykefravær og frafall fra arbeidslivet; lettere psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser.

Ulike organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kan også virke beskyttende og helsefremmende, redusere risikoen for negative helseutfall og bidra til økt tilknytning til arbeidslivet. Utvalget mener derfor at målrettet, kunnskapsbasert, forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i næringer der sykefravær og frafall fra arbeidslivet er høyt, og hvor antallet kvinner er stort, har potensial for å påvirke kvinners deltakelse i og tilknytning til arbeidslivet samlet sett.

Utvalget viser også til at det er behov for mer kunnskap om helseeffektene av kombinert eksponering for både psykososiale og mekaniske (ergonomiske) arbeidsmiljøfaktorer. Denne kunnskapen må brukes i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Utvalget mener at det kan være mulig å redusere sykefraværet blant gravide ved å tilrettelegge bedre for gravide som har svangerskapsrelaterte plager og som jobber i belastende yrker.

Utvalget viser videre til at det er behov for mer kunnskap som kan belyse sammenhenger mellom kvinners helseutfordringer som ikke skyldes påvirkninger fra arbeidet/arbeidsmiljøet og arbeidsdeltakelse. Dette kan handle om kvinners helse i ulike livsfaser eller livssituasjoner, og sykdommer som i særlig grad rammer kvinner.

Utvalget viser også til at det er etablert formelle strukturer og et handlingsrom gjennom regelverk, partssamarbeid og andre formelle rammebetingelser for oppfølging av arbeidshelse, både når det gjelder kravene til hva som skal til for å skape gode arbeidsmiljøer og arenaene for partssamarbeid.

Lov- og avtaleverket i norsk arbeidsliv legger til rette for at partene på arbeidsplassen kan og skal samarbeide om forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Det er utviklet kunnskap og kunnskapsbaserte, virksomhetsrettede verktøy og virkemidler til bruk i virksomhetenes HMS-arbeid.

Kunnskapsgrunnlaget viser likevel at det er et forbedringspotensial når det gjelder arbeidet med risikovurderinger og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene. Etablert kunnskap og målrettede virkemidler og verktøy når ikke i tilstrekkelig grad ut til virksomhetene. Partene på virksomhetsnivå etterlyser bedre kunnskap og kompetanse om systematisk og målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Bransjerettet informasjon etterlyses i HMS-opplæringen.

Utvalget peker på at det er et potensial for å bruke det etablerte handlingsrommet i arbeidslivet, slik at virksomheter får tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om regelverk og virkemidler til å arbeide målrettet og effektivt med forebyggings- og tilretteleggingsarbeidet. Kunnskapen viser at effektivt arbeidsmiljøarbeid må ta utgangspunkt i utfordringene på den enkelte arbeidsplass. Dette er et viktig utgangspunkt for arbeidet med risikovurderinger og handlingsplaner i virksomhetene. Samtidig påpeker utvalget at en rekke bransjespesifikke forhold og utfordringer vil være felles, slik at bransjespesifikke verktøy og sektorsamarbeid kan ha stor betydning.

For å fremme kvinners arbeidsmiljø og arbeidstilknytning er det derfor nødvendig å engasjere alle ansvarlige aktører; myndighetene, partene i arbeidslivet, kompetansemiljøer og virksomhetene lokalt i en satsing på kvinners arbeidshelse – i samarbeid og innenfor sine respektive ansvarsområder. Det nye kunnskapsgrunnlaget om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet må legges til grunn for satsingen, og utvalget mener at formidling av kunnskapsgrunnlaget i seg selv er et hovedtiltak. Dernest peker utvalget på at det er nødvendig å utvikle ny og oppdatert kunnskap om kvinners arbeidshelse. Det største potensialet for forbedringer vurderes å ligge i å forsterke det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for kvinner i virksomhetene, hovedsakelig innenfor gjeldende krav og rammer, understøttet av nasjonale kunnskapsbanker, bransjeprogrammer og veiledningsmateriell mv., og med partene i arbeidslivet som aktive pådrivere.

Utvalgets forslag til tiltak rettes mot alle aktører i denne kjeden og innebærer vurderinger og oppfølging av regelverk, veiledning, myndighetsoppfølging, kunnskapsutvikling, partssamarbeid, tariffavtaler, opplæring, organisert samarbeid og rammebetingelser på arbeidsplassene.

I kapittel 10 Satsing på kvinners arbeidshelse: Tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner presenteres utvalgets 47 forslag til tiltak.

Utvalget har lagt til grunn at tiltaksforslagene skal:

• svare på utvalgets mandat

• bygge på kunnskapsgrunnlaget

• ha betydning for kvinners arbeidshelse og helserelatert fravær og frafall fra arbeidslivet

Kvinnearbeidshelseutvalget foreslår en helhetlig satsing på kvinners arbeidshelse, i regi av virksomhetene, partene i arbeidslivet, myndighetene og kompetansemiljøer. Kunnskapsgrunnlaget må legges til grunn for satsingen. Satsingen kan inngå i en ny nasjonal arbeidsmiljøstrategi, dersom en slik strategi etableres.

Utvalgets forslag omhandler oppfølging av kvinners arbeidsmiljø og arbeidshelse generelt, både i kvinnedominerte yrker og næringer, og i yrker og næringer med ulik kvinneandel. Det største potensialet antas å ligge i tiltak som forsterker det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for kvinner i virksomhetene, og særlig innen kvinnedominerte næringer og yrker, som omfatter mange kvinner og der arbeidet preges av emosjonelle og relasjonelle krav i kombinasjon med mekaniske (ergonomiske) belastninger.

Tiltaksforslagene omhandler også kvinners livsfaser, vold og overgrep utenfor arbeidet og helseforhold som i utgangspunktet ikke er forårsaket av arbeidsmiljøet, men som likevel påvirker kvinners arbeidstilknytning og arbeidsdeltakelse.

Utvalget foreslår en forskningssatsing på kvinners arbeidshelse, herunder å utvikle og oppdatere faglig og dokumentert kunnskap om kvinners arbeidsmiljø, og arbeidsmiljøets betydning for helse, frafall fra og tilknytning til arbeidslivet. Forslagene omfatter også kunnskapshevende tiltak om innvandrerkvinners arbeidshelse, og forskning på sammenhenger mellom kvinners livssituasjon, helse og arbeidsdeltakelse. For å få bedre kunnskap om arbeidsfaktorer som påvirker forekomsten av arbeidsrelatert sykdom, arbeidsrelatert sykefravær og uførhet blant kvinner i Norge, foreslår utvalget også tiltak som kan styrke omfanget av, kvaliteten på og tilgangen til datagrunnlaget på arbeidsmiljø- og helseområdet for analyse- og forskningsmiljøer.

Tiltak som foreslås skal bidra til å sette arbeidsgivere og arbeidstakere på den enkelte arbeidsplass bedre i stand til å jobbe målrettet, forbyggende og helsefremmende med arbeidsmiljøforholdene, og til at arbeidet tilrettelegges slik at arbeidstakere med helseutfordringer kan stå i arbeid, og at sykmeldte kan komme raskere tilbake. Tiltakene skal legge til rette for effektiv myndighetsoppfølging og et velfungerende partssamarbeid om målrettet, forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeid. Arbeidsplassene og partene i arbeidslivet skal ansvarliggjøres i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tiltakene skal videre bidra til utvikling av nødvendig kunnskap og kompetanse, og til oppfølging av og tilrettelegging for at kvinner med helseutfordringer følges opp i virksomhetene, uavhengig av om helseutfordringene har sammenheng med arbeidet eller ikke.

Oppsummert anbefaler utvalget at en satsing på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning omfatter følgende innsatsområder:

• 1. Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene

• 2. Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene

• 3. Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse

• 4. Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse

• 5. Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser

• 6. Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i virksomhetene

• 7. Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser

Vista Analyse har bistått utvalget med konsekvensberegninger av tiltaksforslagene.

Kvinnearbeidshelseutvalget foreslår følgende tiltak for oppfølging av kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet:

Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene

• 1. Styrke det systematiske HMS-arbeidet i virksomhetene, med vekt på kvinners arbeidshelse.

• 2. Bruke bedriftshelsetjenesten for å fremme kvinners arbeidshelse

• 3. Forsvarlig arbeidsmiljø for kvinnelige arbeidstakere med innvandrerbakgrunn

Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene

• 4. Organisering og ledelse som legger til rette for god oppfølging

• 5. Organisasjonstiltak som fremmer arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning

• 6. Arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid

• 7. Virkemidler for håndtering av emosjonelle belastninger

• 8. Økt utvikling og bruk av digitale og teknologiske hjelpemidler

Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse

• 9. Implementering av kunnskap om kvinners arbeidshelse i IA-bransjeprogrammene

• 10. Vurdere nye IA-bransjeprogram i kvinnedominerte bransjer

• 11. Partene i arbeidslivet fremmer tiltak for kvinners arbeidshelse

• 12. Partene i arbeidslivet bidrar til HMS-opplæring som omfatter kvinners arbeidshelse

• 13. Partene i arbeidslivet bidrar til bruk av bedriftshelsetjenesten

• 14. Organisert arbeidsliv som virkemiddel for inkludering av innvandrerkvinner i arbeidslivet

• 15. Partene i arbeidslivet bidrar til at flere kvinner kan stå lenger i jobb

Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse

• 16. Nasjonal arbeidsmiljøstrategi, med kvinners arbeidshelse som et av satsingsområdene

• 17. Oppdatere og formidle nasjonale verktøy og kunnskapsbanker om arbeidsmiljø

• 18. Lederstøtte om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sykefraværsoppfølging

• 19. Oppdatere rammene for HMS-opplæring i virksomhetene

• 20. Utvikle verktøy for evaluering av endret organisering og nye arbeidsmetoder og arbeidsverktøy i virksomhetene

• 21. Utvikle opplæringstilbud om kvinners arbeidshelse for sykmeldere

• 22. Digitalt samhandlingsrom for enklere og bedre informasjonsdeling i sykefraværsoppfølgingen

• 23. Intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen

• 24. Oppdatere Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten med kunnskap om kvinners arbeidshelse, og videreføre denne satsingen

• 25. Økt tilsyn med at verneutstyr er tilpasset kvinner

• 26. Forebygging og håndtering av vold, trusler og trakassering i arbeidslivet

• 27. Nasjonalt veiledningsmateriell om balansen mellom innbyggernes lovfestede rettigheter og arbeidstakernes krav på forsvarlig arbeidsmiljø

• 28. Sørge for opplæring om personforflytning, emosjonelle og relasjonelle krav og vold og trusler i kvinnedominerte utdanninger

• 29. Ny nasjonal strategi for innvandrerhelse, med særlig omtale av kvinners arbeidshelse

• 30. Målrettet HMS-arbeid overfor kvinner med innvandrerbakgrunn

Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser

• 31. Tilrettelegge for kvinners livsfaser i virksomhetene

• 32. Nasjonalt veiledningsmateriell om tilrettelegging for gravide i arbeidslivet, inkludert om fertilitetsbehandling

• 33. Nasjonalt veiledningsmateriell om svangerskapspenger

• 34. Nasjonalt veiledningsmateriell om ammefri fra jobben

• 35. Nasjonalt veiledningsmateriell om overgangsalderen på arbeidsplassen

• 36. Nasjonal oppmerksomhet om tiltak som kan bidra til at flere kvinner står lenger i jobb

• 37. Spre kunnskap om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), som verktøy for styrking av kvinners arbeidsmiljø

Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i virksomhetene

• 38. Etablere et kompetansetilbud for arbeidslivet om vold i nære relasjoner

• 39. Inkludere tematikk relatert til arbeidsplassen og arbeidsgiveres oppfølging i veilederen for kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner

Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser

• 40. Etablere en samlet og koordinert forskningssatsing på forhold av betydning for kvinners arbeidshelse og helserelatert tilknytning til arbeidslivet

• 41. Gjennomføre kunnskapshevende tiltak om innvandrerkvinners arbeidshelse

• 42. Utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan livsfaser påvirker kvinners arbeidshelse

• 43. Utvikle registerbasert informasjon om arbeidsrelatert sykefravær

• 44. Forenkle og digitalisere legenes meldesystem om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet

• 45. Inkludere problemstillinger om arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidsrelatert sykdom i de regionale og nasjonale systematiske helseundersøkelsene

• 46. Legge til rette for kobling av data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø med norske helseregistre

• 47. Bedre tilgjengeligheten av arbeidstidsdata fra offentlig sektor gjennom oppdatering av regelverk