NOU 2025: 5

Kvinners arbeidshelse

Kunnskap og tiltak

Til innholdsfortegnelse

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forrige kapittel

Referanser

1. STAMI. Faktabok om arbeidsmiljø og -helse. Statens Arbeidsmiljøinstitutt; 2024. Report No.: 25:7.
2. SSB. Arbeidskraftundersøkelsen: SSB; 2025 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen.
3. Meld. St. 31 (2023–2024) Perspektivmeldingen 2024.
4. IMDi. Hvordan går det med integreringen i Norge? Indikatorer, status og utviklingstrekk i 2024. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet,; 2023.
5. Østbakken KM, Raisel L, Schøne P, Barth E, Hardoy I. Kjønnssegregering og mobilitet i det norske arbeidsmarkedet. Institutt for Samfunnsforskning; 2017. Report No.: 2017:09.
6. Lekve M, Arnesen HS. Hvor likestilt er vi?: SSB; 2024 [Available from: https://www.ssb.no/befolkning/likestilling/artikler/hvor-likestilt-er-vi.
7. CORE. Topplederbarometer. CORE – Senter for likestillingsforskning; 2022. Report No.: 2022:1.
8. NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid – vern og fleksibilitet.
9. Amble N. Historien om den norske turnustradisjonen. In: Ingstad K, editor. Heltidskultur – Strategisk bemanningsplanlegging for fremtidens helse- og omsorgstjeneste: Gyldendal; 2024. p. 108-24.
10. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Arbeids- og sosialdepartementet.
11. STAMI/NOA. Prosentandel som arbeider utenom ordinær dagtid, har nattarbeid og lange arbeidsuker, sortert etter næringsgruppene med høyest forekomst (fordelt på kjønn). SSB/LKU-A 2022. Data fordelt på kjønn bestilt til Kvinnearbeidshelseutvalgets arbeid.: Upublisert; 2025.
12. Bråthen K. Fafos forskning og kunnskapsutvikling på heltid-deltidsfeltet de siste 15 årene. 2024.
13. Moland L, Bråthen K. Hvordan kan kommunene tilby flere heltidsstillinger?: Fafo; 2012. Report No.: 2012:14.
14. Jia Z, Kornstad T, Stølen NM, Hjernås G. Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040. SSB; 2023. Report No.: 2023:2.
15. Norsk Sykepleierforbund. Heltidsbarometer: Norsk Sykepleierforbund; 2024 [updated 01.11.2024. Available from: https://www.nsf.no/heltidsbarometer.
16. Fagforbundet. Deltidslista: Fagforbundet; 2024 [updated 01.11.2024. Available from: https://www.fagforbundet.no/deltidslista/.
17. Olsen B, Næsheim H. Kjønnsdelte yrker – har innvandrere et annet mønster?: SSB; 2019 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/kjonnsdelte-yrker-har-innvandrere-et-annet-monster?tabell=390010.
18. NOU 2021: 2 Kompetanse, aktivitet og inntektssikring – Tiltak for økt sysselsetting.
19. Cools S, Hoen MF, Strøm M. Atypisk arbeid som hovedtilknytning i arbeidslivet 1995-2021. Omfang, arbeidsvilkår og overganger til fast arbeid.: Institutt for samfunnsforskning; 2023. Report No.: 2023:9.
21. Edelmann FS. Antall jobber i utleienæringen på samme nivå som tidligere: SSB; 2023 [updated 31.5.2023.
22. Moland LE, Tofteng M, Nesland A. Vikarbruk i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Fafo; 2023. Report No.: 2023:17.
23. Lien H. De fleste som tjener penger gjennom digitale plattformer driver med privat eiendomsutleie: SSB; 2023 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/arbeidskraftundersokelsen/artikler/de-fleste-som-tjener-penger-gjennom-digitale-plattformer-driver-med-privat-eiendomsutleie.
24. Faggruppen for IA-arbeidet. Målene om et mer inkluderende arbeidsliv – status og utviklingstrekk. IA-faggruppen; 2024. Report No.: 1.
25. Proba Samfunnsanalyse. Bruk av utvidet rett til egenmeldinger – omfang og konsekvenser. Proba Samfunnsanalyse; 2024. Report No.: 2024:21.
26. Moberg LL. Utviklingen i legemeldt sykefravær – Året 2023. Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024.
27. Gading R. Betydelig lavere sykefravær blant midlertidig ansatte: SSB.no; 2024 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/artikler/betydelig-lavere-sykefravaer-blant-midlertidig-ansatte.
28. Moland L, Bråthen K. Omfang av og forklaringer på vikarbruk i helse- og omsorgstjenestene. In: Ingstad K, editor. Heltidskultur – Strategisk bemanningsplanlegging for fremtidens helse- og omsorgstjeneste: Gyldendal; 2024. p. 46-72.
29. Fedoryshyn N, Falch-Monsen B. Etnisk mangfold og inkludering i arbeidslivet. Indikatorer, status og utviklingstrekk.: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet; 2024.
30. Bruer-Skarsbø Ø. Sykefravær blant innvanrere: SSB; 2020 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/sykefravaer-blant-innvandrere.
31. STAMI. NOA. Sykefravær blant gravide 2025 [25.02.2025]. Available from: https://noa.stami.no/helse-og-fravaer/sykefravaer-blant-gravide/.
32. Nav. Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger: Nav.no; 2024 [updated 17.09.2024. Available from: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/familie-statistikk/foreldrepenger-engangsstonad-og-svangerskapspenger.
33. Grønlien E. Arbeidsavklaringspenger 2024 – Statistikknotat. Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2025.
34. Grønlien E. Arbeidsavklaringspenger 2023. Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2024.
35. Ellingsen J. Utviklingen i uføretrygd, 2024. Arbeids- og velferdsdirektoratet; 2025.
36. Hernæs E, Hernæs Ø, Røed K. Hvem er «sliterne» i arbeidslivet? Søkelys på arbeidslivet. 2024;41(1):1-19.
37. Hetland A, Hetland A, Normann TM. Yrker og næringer blant nye mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. SSB; 2022. Report No.: 2022:19.
38. Fedoryshyn N, Normann TM. Vanligst for uføre å jobbe i salgs- og serviceyrker: SSB.no; 2021 [Available from: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/vanligst-for-ufore-a-jobbe-i-salgs-og-serviceyrker.
39. Arbeidsgruppe – Særaldersgrenser før og nå. Særaldersgrenser før og nå – og en vurdering av det framtidige behovet. Regjeringen.no; 2023.
40. NOU 2024: 11 Lavlønn i Norge.
41. Nergaard K. Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2016/17. Fafo; 2018. Report No.: 2018:20.
42. Røberg K, Svare H, Dahl E, Nørgaard E. YS Arbeidslivsbarometer 2024: Kontroll og tillit på jobb. Norsk arbeidsliv 2024. OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet; 2024.
43. Nergaard K. Organisasjonsgrader, tariffavtaledekning og arbeidskonflikter 2022. Fafo; 2024. Report No.: 2024:05.
44. Alsos K, Nergaard K, Svarstad E. Arbeidsgiverorganisering og tariffavtaler. Fafo; 2021. Report No.: 2021:07.
45. Dapi B, Svarstad E. Lavlønn: Nærings- eller virksomhetsfenomen?: Fafo; 2023. Report No.: 2023:15.
46. STAMI. Arbeidsmiljøfaktorer: STAMI, NOA; [Available from: https://noa.stami.no/arbeidsmiljofaktorer/.
47. STAMI. Arbeidsmiljøets påvirkning på kvinners arbeidshelse og arbeidstilknytning. Statens arbeidsmiljøinstitutt; 2025. Report No.: 26:2.
48. Arbeidstilsynet. Organisatorisk arbeidsmiljø [Available from: https://www.arbeidstilsynet.no/arbeidsmiljo/organisatorisk-arbeidsmiljo/.
49. van der Noordt M, IJzelenberg H, Droomers M, Proper KI. Health effects of employment: a systematic review of prospective studies. Occupational and Environmental Medicine. 2014;71(10):730-6.
50. Knardahl S, Johannessen HA, Sterud T, Härmä M, Rugulies R, Seitsamo J, Borg V. The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analyses. BMC Public Health. 2017;17(1):176.
51. Knardahl S, Sterud T, Nielsen MB, Nordby K-C. Arbeidsplassen og sykefravær – Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning. 2016;19(2):179-99.
52. Taibi Y, Metzler YA, Bellingrath S, Müller A. A systematic overview on the risk effects of psychosocial work characteristics on musculoskeletal disorders, absenteeism, and workplace accidents. Appl Ergon. 2021;95:103434.
53. Jahn A, Andersen JH, Christiansen DH, Seidler A, Dalbøge A. Occupational mechanical exposures as risk factor for chronic low-back pain: a systematic review and meta-analysis. Scand J Work Environ Health. 2023;49(7):453-65.
54. Blangsted AK, Hansen K, Jensen C. Muscle activity during computer-based office work in relation to self-reported job demands and gender. Eur J Appl Physiol. 2003;89(3-4):352-8.
55. Côté JN. A critical review on physical factors and functional characteristics that may explain a sex/gender difference in work-related neck/shoulder disorders. Ergonomics. 2012;55(2):173-82.
56. Nordander C, Ohlsson K, Balogh I, Hansson GA, Axmon A, Persson R, Skerfving S. Gender differences in workers with identical repetitive industrial tasks: exposure and musculoskeletal disorders. Int Arch Occup Environ Health. 2008;81(8):939-47.
57. Jakobsen MD, Sundstrup E, Brandt M, Persson R, Andersen LL. Characterization of Occupational Lifting Patterns with Exposure Variation Analysis. Cross-sectional Workplace Study among Blue-Collar Workers. Ann Work Expo Health. 2022;66(7):863-77.
58. Mehlum IS. How much sick leave is work-related? Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(2):122-5.
59. Bruusgaard D. [Cause of or consequence of?]. Tidsskr Nor Laegeforen. 2011;131(2):109.
60. Håpnes T, Ose SO, Øyum L. Sykefraværsarbeid i sykehus. SINTEF; 2018.
61. Hagen IM, Steen Jensen R. Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor. Innspill til en debatt. Fafo; 2022. Report No.: 2022:06.
62. Sterud T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for work disability: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 2013;39(5):468-76.
63. Midtsundstad T, Hilsen AI, Nilsson K. Bransjespesifikk seniorpolitikk. Fafo; 2022. Report No.: 2022:21.
64. Akerstrom M, Wahlström J, Lindegård A, Arvidsson I, Fagerlind ACS. Risk and health-promoting factors in the healthcare sector – organisational factors of importance to the health of employees. The Swedish Agency for Work Environment Expertise; 2023. Report No.: Systematic literature review 2023:11.
65. Buvik M, Thun S, Ose S. Relasjonelle og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet. En studie av omfang, håndtering og konsekvenser av relasjonelle og emosjonelle krav i arbeidet blant fem yrkesgrupper.; 2023. Report No.: 2023:01366.
66. Johannessen HA, Tynes T, Sterud T. Effects of Occupational Role Conflict and Emotional Demands on Subsequent Psychological Distress: A 3-Year Follow-Up Study of the General Working Population in Norway. Journal of Occupational and Environmental Medicine. 2013;55(6):605-13.
67. van der Molen HF, Nieuwenhuijsen K, Frings-Dresen MHW, de Groene G. Work-related psychosocial risk factors for stress-related mental disorders: an updated systematic review and meta-analysis. BMJ Open. 2020;10(7):e034849.
68. Knutsen RH, Nielsen MB, Lunde LK, Skare Ø, Johannessen HA. Impact of psychosocial work factors on risk of medically certified sick leave due to common mental disorders: a nationwide prospective cohort study of Norwegian home care workers. BMC Public Health. 2024;24(1):773.
69. Hagen IM, Svalund J. Vold, trusler og trakassering i helse- og sosialsektoren. Fafo; 2019. Report No.: 2019:32.
70. Hellevik T, Herlofsen K. Helserelatert avgang fra arbeidslivet blant kvinner: Hva betyr helsestatus. arbeidsforhold og familiesituasjon? Analyser av data fra NorLAG-studien. NOVA; 2025.
71. Härmä M, Kecklund G, Tucker P. Working hours and health – key research topics in the past and future. Scand J Work Environ Health. 2024;50(4):233-43.
72. Natt- og alenearbeid i varehandelen. Rapport fra utvalg oppnevnt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2024.
73. Matre D, Skogstad M, Sterud T, Nordby K-C, Knardahl S, Christensen JO, Lie J-AS. Safety incidents associated with extended working hours. A systematic review and meta-analysis. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 2021(6):415-24.
74. Ingstad K, Amble N. En ny ro med langturnus:Less job stress with 12-hour shifts. Nordic Journal of Nursing Research. 2015;35(3):152-7.
75. Garde AH, Harris A, Vedaa Ø, Bjorvatn B, Hansen J, Hansen ÅM, et al. Working hour characteristics and schedules among nurses in three Nordic countries – a comparative study using payroll data. BMC Nursing. 2019;18(1):12.
76. Lie J-AS. Arbeidstid og helse: Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. STAMI; 2014.
77. Holmelid Ø, Pallesen S, Bjorvatn B, Sunde E, Waage S, Vedaa Ø, et al. Simulated quick returns in a laboratory context and effects on sleep and pre-sleep arousal between shifts: a crossover controlled trial. Ergonomics. 2024:1-11.
78. Ingstad K, Haugan G. Balancing act: exploring work-life balance among nursing home staff working long shifts. BMC Nurs. 2024; 23(1): 499.
79. Moland LE. Mulige og umulige løsninger på veien mot heltidskultur. Fafo; 2021. Report No.: 2021:01.
80. Ingelsrud MH, Falkum E. Heltidskultur i kommunal helse og omsorg – Et spørsmål om fordeling av arbeid. OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet; 2019. Report No.: 2019:05.
81. NOU 2023: 4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.
82. STAMI. Arbeidstid, helse og sikkerhet 2025 [Available from: https://stami.no/rad-om-arbeidstid-med-hensyn-til-helse-og-sikkerhet/.
83. Cai C, Vandermeer B, Khurana R, Nerenberg K, Featherstone R, Sebastianski M, Davenport MH. The impact of occupational shift work and working hours during pregnancy on health outcomes: a systematic review and meta-analysis. Am J Obstet Gynecol. 2019;221(6):563-76.
84. Garde AH, Begtrup L, Bjorvatn B, Bonde JP, Hansen J, Hansen Å M, et al. How to schedule night shift work in order to reduce health and safety risks. Scand J Work Environ Health. 2020;46(6):557-69.
85. Wagstaff AS, Sigstad Lie JA. Shift and night work and long working hours--a systematic review of safety implications. Scand J Work Environ Health. 2011;37(3):173-85.
86. Scott-Marshall HK. Safe limits on work hours for the nursing profession: a rapid evidence review. Front Glob Womens Health. 2024;5:1455422.
87. Vedaa Ø, Harris A, Erevik EK, Waage S, Bjorvatn B, Sivertsen B, et al. Short rest between shifts (quick returns) and night work is associated with work-related accidents. Int Arch Occup Environ Health. 2019;92(6):829-35.
88. Ropponen A, Koskinen A, Puttonen S, Ervasti J, Kivimäki M, Oksanen T, et al. Working hours, on-call shifts, and risk of occupational injuries among hospital physicians: A case-crossover study. Journal of Occupational Health. 2022;64(1):e12322.
89. Bae S-H. Relationships between comprehensive characteristics of nurse work schedules and adverse patient outcomes: A systematic literature review. Journal of Clinical Nursing. 2021;30(15-16):2202-21.
90. IARC. Night shift work. 2020. Report No.: IARC Monographs on the Identification of Carcinogenic Hazards to Humans Volume 124.
91. Kecklund G, Axelsson J. Health consequences of shift work and insufficient sleep. Bmj. 2016;355:i5210.
92. Moreno CRC, Marqueze EC, Sargent C, Wright Jr KP, Ferguson SA, Tucker P. Working Time Society consensus statements: Evidence-based effects of shift work on physical and mental health. Ind Health. 2019;57(2):139-57.
93. Moretti Anfossi C, Ahumada Muñoz M, Tobar Fredes C, Pérez Rojas F, Ross J, Head J, Britton A. Work Exposures and Development of Cardiovascular Diseases: A Systematic Review. Annals of Work Exposures and Health. 2022;66(6):698-713.
94. Boini S, Bourgkard E, Ferrières J, Esquirol Y. What do we know about the effect of night-shift work on cardiovascular risk factors? An umbrella review. Front Public Health. 2022;10:1034195.
95. Vetter C, Dashti HS, Lane JM, Anderson SG, Schernhammer ES, Rutter MK, et al. Night Shift Work, Genetic Risk, and Type 2 Diabetes in the UK Biobank. Diabetes Care. 2018;41(4):762-9.
96. Wang Y, Yu L, Gao Y, Jiang L, Yuan L, Wang P, et al. Association between shift work or long working hours with metabolic syndrome: a systematic review and dose-response meta-analysis of observational studies. Chronobiol Int. 2021;38(3):318-33.
97. Fevang E, Fidjeland A, Gautun H, Lillebråten A, Lillebø OS. Turnusordninger i kommunenes helse- og omsorgstjenester – kraftig vekst i omfang av langvakter, årsturnus og fleksibel turnus. Tidsskrift for omsorgsforskning. 2024;10(3):1-22.
98. Arlinghaus A, Vetter C, Gärtner J. An updated review of the effect of work hours and shift work on musculoskeletal disorders (MSD) in the healthcare sector. sozialpolitikch. 2022.
99. Ose SO, Tjønnås MS, Kaspersen SL, Færevik H. One-year trial of 12-hour shifts in a non-intensive care unit and an intensive care unit in a public hospital: a qualitative study of 24 nurses’ experiences. BMJ Open. 2019;9(7):e024292.
100. Bigert C, Kader M, Andersson T, Selander J, Bodin T, P P, et al. Night and shift work and incidence of cerebrovascular disease – a prospective cohort study of healthcare employees in Stockholm. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 2021;48.
101. Kader M, Selander J, Andersson T, Albin M, Bodin T, Härmä M, et al. Night and shift work characteristics and incident ischemic heart disease and atrial fibrillation among healthcare employees – a prospective cohort study. Scand J Work Environ Health. 2022;48(7):520-9.
102. Djupedal ILR, Harris A, Svensen E, Pallesen S, Waage S, Nielsen MB, et al. Effects of a work schedule with abated quick returns on insomnia, sleepiness, and work-related fatigue: results from a large-scale cluster randomized controlled trial. Sleep. 2024;47(7).
103. Peters S, Undem K, Solovieva S, Selander J, Schlünssen V, Oude Hengel KM, et al. Narrative review of occupational exposures and noncommunicable diseases. Ann Work Expo Health. 2024;68(6):562-80.
104. Lohne FK, Xu K, Fimland MS, Palarea-Albaladejo J, Redzovic S. Association between musculoskeletal pain and exposures to awkward postures during work: a compositional analysis approach. Ann Work Expo Health. 2024;68(5):522-34.
105. Veiersted KB. Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager – kunnskapsstatus om årsaker og muligheter for yrkesskade. 2022.
106. Svanes Ø, Bertelsen RJ, Lygre SHL, Carsin AE, Antó JM, Forsberg B, et al. Cleaning at Home and at Work in Relation to Lung Function Decline and Airway Obstruction. Am J Respir Crit Care Med. 2018;197(9):1157-63.
107. Levy BS. Occupational and environmental health. 7 ed: Oxford; 2018.
108. NOA+. Bransjeprofiler: STAMI; 2024 [Available from: https://noa.stami.no/yrker-og-naeringer/noa/.
109. Sjödin F, Kjellberg A, Knutsson A, Landström U, Lindberg L. Noise and stress effects on preschool personnel. Noise Health. 2012;14(59):166-78.
110. Aagestad C, Tyssen R, Sterud T. Do work-related factors contribute to differences in doctor-certified sick leave? A prospective study comparing women in health and social occupations with women in the general working population. BMC Public Health. 2016;16:235.
111. Hermansen Å, Dahl E. Constructing and validating an Occupational Mechanical Job Exposure Index based on five Norwegian nationwide Surveys of Living Conditions on work environment. BMC Public Health. 2022;22(1):2028.
112. Le GH, Hermansen Å, Dahl E. Constructing and validating an occupational job strain index based on five Norwegian nationwide surveys of living conditions on work environment. BMC Public Health. 2023;23(1):50.
113. Johannessen HA, Nielsen MB, Knutsen RH, Skare Ø, Christensen JO. Emotional dissonance and mental health among home-care workers: A nationwide prospective study of the moderating role of leadership behaviors. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 2025.
114. World Health Organization, Burton J. WHO healthy workplace framework and model: background and supporting literature and practices. 2010.
115. OECD. Promoting Health and Well-being at Work: Policy and Practices. 2022.
116. Nielsen K, Noblet A. Organizational Interventions for Health and Well-Being: A Handbook for Evidence-Based Practice2018.
117. Schaufeli WB, Taris TW. A critical review of the job demands-resources model: Implications for improving work and health. Bridging occupational, organizational and public health: A transdisciplinary approach. New York, NY, US: Springer Science + Business Media; 2014. p. 43-68.
118. Campos-Serna J, Ronda-Pérez E, Artazcoz L, Moen BE, Benavides FG. Gender inequalities in occupational health related to the unequal distribution of working and employment conditions: a systematic review. Int J Equity Health. 2013;12:57.
119. TUC. Personal protective equipment and women: Guidance for workplace representatives on ensuring it is a safe fit. 2017.
120. McQuerry M, Kwon C, Poley-Bogan M. Female firefighters’ increased risk of occupational exposure due to ill-fitting personal protective clothing. Frontiers in Materials. 2023;10:1-10.
121. Foereland S, Robertsen O, Hegseth MN. Do Various Respirator Models Fit the Workers in the Norwegian Smelting Industry? Saf Health Work. 2019;10(3):370-6.
122. Caggiari S, Bader D, Packman Z, Robinson J, Tranka S, Böhning D, Worsley P. Retrospective evaluation of factors affecting successful fit testing of respiratory protective equipment during the early phase of COVID-19. BMJ Open. 2023;13(5):e065068.
123. de Groen W, Kilhoffer Z, Lenaerts K, Mandl I. Employment and working conditions of selected types of platform work. 2018.
124. Christensen J, Finne L, Garde A, Nielsen M, Sørensena K, Vleeshouwers J. The influence of digitalization and new technologies on psychosocial work environment and employee health: a literature review. National Institute of Occupational Health, Norway (STAMI), National Research Centre for the Working Environment, Denmark (NRCWE); 2020.
125. Eklund J, Palm K, Bergman A, Rosengren C, Aronsson G. Framtidens arbetsmiljö – trender, digitalisering och anställningsformer. Myndigheten för arbetsmiljökunskap; 2020.
126. Degerud E, Gravseth HM. Fakta om arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. Statens arbeidsmiljøinstitutt; 2023.
127. Mehlum IS. Betydningen av arbeidsmiljø for sosiale ulikheter i helse. 2014.
128. Solovieva S, de Wind A, Undem K, Dudel C, Mehlum IS, van den Heuvel SG, et al. Socioeconomic differences in working life expectancy: a scoping review. BMC Public Health. 2024;24(1):735.
129. Sterud T, Johannessen HA. Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: A prospective study of the general working population in Norway. Scandinavian Journal of Public Health 42(3): 329–334. 2014.
130. Sterud T, Tynes T, Mehlum IS, Veiersted KB, Bergbom B, Airila A, et al. Arbeidsmiljø og helse blant innvandrerpopulasjoner: En systematisk gjennomgang av forskningslitteraturen i Europa og Canada. 2019.
131. Akay PA, Ahmadi N. The Work Environment of Immigrant Employees in Sweden – a Systematic Review. Journal of International Migration and Integration. 2022;23:2235-68.
132. Sterud T, Tynes T, Mehlum IS, Veiersted KB, Bergbom B, Airila A, et al. A systematic review of working conditions and occupational health among immigrants in Europe and Canada. BMC Public Health. 2018;18(1):770.
133. Dalen K, Flatø H, Friberg JH. Hverdagsintegrering. En pilotundersøkelse om tillit, tilhørighet, deltakelse og diskriminering i innvandrerbefolkningen. 2022.
134. Ødegård AM, Andersen RK. Norskkompetanse blant arbeidstakere født i utlandet. Fafo; 2020. Report No.: 2020:27.
135. Haugland I. Innvandrere er mer utsatt for arbeidsmiljøbelastninger. Statistisk sentralbyrå. 2024.
136. Hansen H-T, Holmås TH, Islam MK, Naz G. Sickness Absence Among Immigrants in Norway: Does Occupational Disparity Matter? European Sociological Review. 2013;30(1):1-12.
137. With ML. Lav lønn og tungt arbeid. SSB Analyse: Arbeidsmiljø blant lavlønte. 2019.
138. Sterud T, Christensen JO, Johannessen HA, Nordby K-C. Midlertidig ansettelsesformer og helse: en kunnskapsoversikt. STAMI; 2014.
139. Rönnblad T, Grönholm E, Jonsson J, Koranyi I, Orellana C, Kreshpaj B, et al. Precarious employment and mental health – a systematic review and meta-analysis of longitudinal studies. Scandinavian Journal of Work, Environment & Health. 2019;45(5):429-43.
140. Scuchert A. Kvinners arbeidsmiljø i petroleumsnæringen. Havindustritilsynet; 2024.
141. Arbeidstilsynet. Kvinnearbeidshelse – Regelverksutvikling og Arbeidstilsynets oppfølging.; 2025.
142. STAMI. Faktabok om arbeidsmiljø og -helse. 2015.
143. Nergaard K. Kvinnedominerte bransjer. Organisasjonsgrad og tariffdekning. Epost til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 2024.
144. NOU 2010: 13 Arbeid for helse. Sykefravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren.
145. STAMI. NOA. Arbeidstid og -tilknytning. Om arbeidsstyrken. 2025 [Available from: https://noa.stami.no/om-arbeidsstyrken/arbeidstid-og-tilknytning/.
146. Steen Jensen R, Nergaard K. Varehandel som inkluderingsarena – Rekruttering, opplæring og arbeidstrening. Fafo; 2017. Report No.: 2017:25.
147. Øyeflaten I, Kjestveit K, Skagseth M, Labriola M, Holte KA. Kartlegging av arbeidsmiljøarbeid i 74 barnehager. NORCE; 2024. Report No.: 2024:4.
148. Ose SO, Jiang L, Bungum B. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og kvinners arbeidshelse. SINTEF; 2014.
149. Hoff EH, Mykletun A. Kjønnsforskjeller i sykefravær. Hva er mulige forklaringer, og hva er kunnskapshullene? 2022.
150. Mastekaasa A. Kvinner og sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning. 2016;Årgang 19, Nr. 2-2016:125 – 47.
151. Lunde ES, Ramm JS, Syse A. Kvinners liv og helse siste 20 år. 2022. Report No.: 2022:41.
152. Gjellestad M, Haraldstad K, Enehaug H, Helmersen M. Women’s Health and Working Life: A Scoping Review. International Journal of Environmental Research and Public Health. 2023;20(2).
153. Gjellestad M. Kvinnehelse og arbeid i et folkehelseperspektiv: Hva betyr kvinners helse for deltakelse i arbeidslivet? [Doctoral dissertation]2024.
154. NOU 2023: 5 Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
155. Gjellestad M, Enehaug H, Haraldstad K, Nilsen V, Helmersen M. Womens’s health at work: a qualitative study on women’s health issues in work participation. Experiences and expectations from female teachers and managers in Norwegian high schools. BMC Public Health 24. 2024;1750 (2024).
156. Schoep M, Adang E, Maas J, De Bie B, Aarts J, Nieboer T. Productivity loss due to menstruation-related symptoms: A nationwide cross-sectional survey among 38 748 women. BMJ Open. 2019;2019:9 (6).
157. Helde I, Nossen JP. Sykefravær blant gravide 2001 – 2014. Arbeid og velferd. 2016.
158. Pascoe E, Richman, LS. Perceived Discrimination and Health: A Meta-Analytic Review. Psychol Bull. 2009;135(4): 531–554.
159. Lima A. Kjønnsforskjeller i sykefraværet øker når par får barn. Arbeid og velferd; 2018.
160. Verdonk P, Bendien, E., Appelman, Y. Menopause and work: A narrative litterature review about menopause. Work and health. Work 2022;72 (2). 2022:483-96.
161. Conti G, Ginja, R., Persson, P., Willage, B. The Menopause «Penalty». Institute for Fiscal Studies; 2024.
162. Regjeringen. Regjeringens Kvinnehelsestrategi – betydningen av kjønn for helse. 2024.
163. SSB. Tidsbruksundersøkelsen 2024. Hva bruker vi tiden vår på?; 2024.
164. NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport.
165. Helsedirektoratet. Nasjonal pårørendeundersøkelse. 2021/2022.
166. Gautun H, Bratt C. Caring for older parents in Norway – How does it affect labor market participation and absence from work? Social science & medicine. 2024;346:116722-.
167. Ramirez Lizardi E, Fevang E, Røed K, Øien H. Effects of Health Shocks on Adult Children’s Labor Market Outcomes and Well-Being. 2024.
168. Menon. Samfunnskostnader av vold i nære relasjoner. 2023.
169. Alsaker K, Moen BE, Baste V, Morgen T. Hvordan har det å leve med familievold påvirket arbeidssituasjonen? En kvalitativ studie blant voldsutsatte kvinner i Norge. J Fam Vold. 2016;2016;31: 479-487.
170. Steine IM, Bjorvatn B, Winje JG, Grønli J, Nordhus IH, Milde AM, Pallesen S. Seksuelle overgrep i barndommen og arbeidsuførhet i voksen alder – funn fra et norsk befolkningsutvalg. Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2020. 2020:260-71.
171. Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv.; 2014.
172. Dale MTG, Aakvaag HF, Strøm IF, Skauge AD. Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen.; 2023.
173. Bjørnholt M. Fortsettelsesvold etter samlivsbrudd: Konsekvenser for mødres helse og livskvalitet. Tidsskrift for velferdsforskning. 2024.
174. Bang L, Furu, K., Odsbu, I., Handal, M., Suren, P. et al.. Psykiske plager og lidelser hos barn og unge. Folkehelseinstituttet Oslo; 2024.
175. Gjellestad M, Enehaug H, Haraldstad K, Nilsen V, Helmersen M. How does women’s health matter? A qualitative study om women’s health issues in relation to work participation. Experiences and perspectives from nurses and managers in a Norwegian hospital. Health Care for Women International. 2024:1-26.
176. Holbæk-Hanssen J. Holdninger til sykefravær: Hva mener befolkningen? Arbeid og velferd. 2020;2020:1.
177. Nossen JP. Kjønnsforskjellen i sykefravær: Hvor mye er det mulig å forklare med registerdata? Arbeid og velferd. 2019;Utgave 4 2019.
178. Hellevik T, Hellevik O, Østbakken KM. Kan det godtas å være hjemme fra jobben selv om en strengt tatt er frisk nok til å gå? Kjønnsforskjeller i synet på «uberettiget» sykefravær. Søkelys på arbeidslivet. 2019;36 (01–02):79–99.
179. Aronsson G, Gustafsson K. Sickness presenteeism: Prevalence, causes, and consequences. Journal of Occupational and Environmental Medicine. 2005;47(9):958 – 66.
180. Bergström G, Bodin L, Hagberg J, Lindh T, Aronsson G, Josephson M. Does sickness presenteeism have an impact on future general health? International Archives of Occupational and Environmental Health. 2009;82(90):1179 – 90.
181. Niven K, Ciborowska N. The hidden dangers of attending work while unwell: a survey study of presenteeism among pharmacists. International Journal of Stress Management. 2015;22(2):2007 – 21.
182. Hemp P. Presenteeism: At work--but out of it. Harv Bus Rev. 2004;Oct.82(10):49-58.
183. Steed LB, Swider BW, Keem S, Liu JT. Leaving Work at Work: A Meta-Analysis on Employee Recovery From Work. Journal of Management. 2021;47(4):867 – 97.
184. Sonnentag S, Venz L, Casper A. Advances in recovery research: what have we learned? what should be done next. Journal of Occupational Health Psychology. 2017;22(3):365 – 80.
185. Wang M, Lu C, Lu L. The positive potential of presenteeism: an exploration of how presenteeism leads to good performance evaluation. Journal of Organizational Behavior. 2022;44(6):920 – 35.
186. Løset G, Dale-Olsen H, Hellevik T, Mastekaasa A, von Soest T, Østbakken K. Likestilling i sykefraværstoleranse: Holdninger og normer for sykefravær er ikke forskjellige for menn og kvinner. PLoS ONE 13(8): e0200788. 2018.
187. Europakommisjonen. EUs strategiske ramme for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen 2021–2027. 2021.
188. Beskæftigelsesministeriet. Trepartsaftale om prioriterede nationale mål for arbejdsmiljøindsatsen. 2020.
189. Arbetsmiljöverket. Arbetsmiljöverkets rapport om särskilda förebyggande insatser inom kvinnodominerat arbete. 2017.
190. Fabrikktilsynsloven. Lov 27. juni 1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker m.v.; 1892.
191. NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget – Et arbeidsliv for trygghet, inkludering og vekst.
192. Ot.prp. nr. 35 (1914) Om utfærdigelse av Lov om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter.
193. Bull E. Arbeidervern gjennom 60 år.: Tiden Norsk Forlag; 1953.
194. Forskrift om utførelse av arbeid. Forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav. Kapittel 7. Arbeid med fare for forplantningsskader. 2011. FOR-2011-12-06-1357.
195. Forskrift om bedriftshelsetjeneste. Forskrift om hvilke virksomheter som skal ha knyttet til seg verne- og helsepersonale (bedriftshelsetjeneste). 1989. FOR-1989-06-08-914.
196. Ekspertgruppe for bedriftshelsetjenesten i Norge. Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver. 2018.
197. Mandal R, Dyrstad K, Melby L, Midtgård T. Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge. SINTEF; 2016.
198. Folketrygdloven. Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. 1997. LOV-1997-02-28-19.
199. Meld. St. 15 (2022–2023) Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar, 2023.
200. Ot.prp. nr. 54 (2008–2009) Om lov om endringer i arbeidsmiljøloven (likestilling av arbeidstiden for skift- og turnusarbeidere mv.).
201. Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (søksmålsrett for fagforeninger mv., overtredelsesgebyr og ufrivillig deltid.
202. Likestillings- og diskrimineringsloven. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). 2017. LOV-2017-06-16-51.
203. Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. Lov om aldersgrenser for statsansatte m.fl. 1956. LOV-1956-12-21-1.
204. Forskrift om pensjon for kommuneansatte. Forskrift om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte. 1997. FOR-1997-04-22-374.
205. SGS 2020 Pensjonsordninger. KS Pensjonsordninger. 1.1.2024–31.12.2025. Kommuneforlaget; 2024.
206. Sykepleierpensjonsloven. Lov om pensjonsordning for sykepleiere. 1962. LOV-1962-06-22-12.
207. Meld. St. 6 (2023–2024) Et forbedret pensjonssystem med en styrket sosial profil 2023.
208. NOU 2004: 3 Arbeidsskadeforsikring.
209. Dokument 8:150 S (2020–2021). Representantforslag om nødvendige endringer i regelverket for yrkesskade, herunder de såkalte «oljepionerene». 2021.
210. Hurdalsplattformen. Hurdalsplattformen – For en regjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. 2021-2025. 2021.
211. NOU 2008: 11 Yrkessykdommer – Yrkessykdomsutvalgets utredning av hvilke sykdommer som bør kunne godkjennes som yrkessykdom.
212. Forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade. Forskrift om sykdommer og forgiftninger m.v. som skal likestilles med yrkesskade. 1997. FOR-1997-03-11-219.
213. Yrkessykdomsforskriften. Forskrift om yrkessykdommer, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. 1997. Report No.: FOR-1997-03-11-220.
214. Yrkesskadeforsikringsloven. Lov om yrkesskadeforsikring. 1989. Report No.: LOV-1989-06-16-65.
215. Agenda Kaupang. Evaluering av arbeidsmiljøsatsingen. Agenda Kaupang,; 2023. Contract No.: R1020919-03.
216. Arbeidstilsynet. Arbeidsmiljøsatsingen 2023. Rapport til Arbeids- og inkluderingsdepartementet fra STAMI, NAV, Havindustritilsynet og Arbeidstilsynet. 2024.
217. Fugelli P, Ingstad, Benedicte. Helse på norsk, God helse slik folk ser det.: Gyldendal akademisk; 2014.
218. NOU 2000: 27 Sykefravær og uførepensjonering – Et inkluderende arbeidsliv.
219. Avtale om redusert sykefravær og frafall fra arbeidslivet (IA-avtalen) – 2025–2028. Arbeids- og inkluderingsdepartementet.; 2025.
220. Regjeringen.no. Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022 – Forslag fra partssammensatt arbeidsgruppe. Regjeringen; 2019.
221. STAMI. Kartlegging av arbeidsmiljøforhold i IA-bransjeprogram. 2024.
222. Deloitte. Evaluering av bransjeprogram som virkemiddel i IA-avtalen. 2023.
223. Nergaard K. Holdninger til fagorganisering. En undersøkelse blant lønnstakere. Fafo; 2020. Report No.: 2020: 33.
224. Trygstad S, Alsos K, Andersen R, Bråten M, Hagen IM, Steen Jensen R. Arbeidstakeres medbestemmelse og medvirkning. Fafo; 2021. Report No.: 2021:10.
225. Buvik MP, Thun S, Øyum L. Partssamarbeid og forebyggende arbeidsmiljøarbeid. Hva er et godt forebyggende arbeidsmiljø og hvordan bidrar partssamarbeidet til dette?: SINTEF; 2018. Report No.: 2018-00851.
226. Lillebråten A, Tøge AG, Bernstrøm VH. Reducing sickness absence: a work environment intervention in Norwegian hospitals. BMC Health Services Research. 2024;24(1):920.
227. BarnehageHMS. [Available from: https://www.barnehagehms.no/.
228. Solberg AG. Evaluering av «Kurs i rolleforståelse og partssamarbeid». OsloMet, Arbeidsforskningsinstituttet.; 2023. Report No.: 2023:10.
229. Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2019 – 2022. Arbeids- og sosialdepartementet. 2018.
230. Deloitte. Evaluering av opplæring i arbeidsmiljøarbeid. 2024.
231. Vista Analyse. Samfunnsøkonomiske vurderinger knyttet til kvinners arbeidshelse. Vista Analyse,; 2025.
232. Finansdepartementet. Rundskriv R-109: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske analyser. 2021.
233. Oslo Economics. Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten. Oslo Economics,; 2018.
234. Hem KG, Dahl Ø, Rohde T, Øren A. Kostnader ved arbeidsrelaterte sykdommer og skader.; 2016.
235. Global Burden of Disease. 2021.
236. Nav. Uføretrygdede hvor hele eller deler av uførheten skyldes yrkesskade pr. 31. desember 2014-2023: nav.no; 2024 [updated 15.01.2025] Available from: https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/statistikk/aap-nedsatt-arbeidsevne-og-uforetrygd-statistikk/relatert-informasjon/arkiv-uforetrygdede-hvor-hele-eller-deler-av-uforheten-skyldes-yrkesskade-pr.31.desember-2014-2023

Forrige kapittel

Til forsiden

Til toppen