Til hovedinnhold
  • For å endre tekststørrelsen, hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac) og trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

    • Page not available in English
    • English home page
    • Siidu ii gávdno sámegillii
    • Sámegiel álgosiidui
Regjeringen.no

Utvalgte hurtiglenker

    • Tema

      Finn tema

      • Antikorrupsjon
      • Arbeidsliv
      • Bærekraftsmålene
      • Energi
      • Europa
      • Familie og barn
      • Forbruker
      • Forskning
      • Forsvar
      • Hav
      • Helse og omsorg
      • Innvandring og integrering
      • Klima og miljø
      • Kommuner og regioner
      • Kultur, idrett og frivillighet
      • Likestilling og mangfold
      • Lov og rett
      • Mat, fiske og landbruk
      • Nordområdene
      • Næringsliv
      • Pensjon, trygd og sosiale tjenester
      • Plan, bygg og eiendom
      • Samfunnssikkerhet og beredskap
      • Statlig forvaltning
      • Svalbard og polarområdene
      • Transport og kommunikasjon
      • Tro og livssyn
      • Ukraina
      • Urfolk og minoriteter
      • Utdanning
      • Utenrikssaker
      • Valg og demokrati
      • Ytringsfrihet
      • Økonomi og budsjett
    • Dokument

      Finn dokument

      • Statsbudsjettet 2026
        • Revidert nasjonalbudsjett 2026
      • Høyringar
      • Innspel
      • Proposisjonar til Stortinget
      • Meldingar til Stortinget
      • NOU-ar
      • Veiledninger og brosjyrer
      • Rapportar, planar og strategiar
      • Tildelingsbrev, instruksar og årsrapportar
      • Brev
      • Lover og regler
        • Lover
        • Forskrifter
        • Kongelige resolusjoner
        • Retningslinjer og juridiske veiledninger
        • Tolkningsuttalelser
        • Reglement
        • Rundskriv
      Bestilling av trykte publikasjoner
    • Aktuelt

      Aktuelt

      • Nyheter og pressemeldinger
      • Pressekonferanser og nett-tv
      • Taler og innlegg
      • Offisielt frå statsrådet
      • Kalender
      • Pressekontakter
      • Svar til Stortinget
      • eInnsyn – elektronisk postjournal
      • Jobb i departementene
      Historisk arkiv
    • Departement

      Departementene

      • Statsministerens kontor Jonas Gahr Støre (Ap)
      • Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kjersti Stenseng (Ap)
      • Barne- og familiedepartementet Lene Vågslid (Ap)
      • Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Karianne Oldernes Tung (Ap)
      • Energidepartementet Terje Aasland (Ap)
      • Finansdepartementet Jens Stoltenberg (Ap)
      • Forsvarsdepartementet Tore O. Sandvik (Ap)
      • Helse- og omsorgsdepartementet Jan Christian Vestre (Ap)
      • Justis- og beredskapsdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap)
      • Klima- og miljødepartementet Andreas Bjelland Eriksen (Ap)
      • Kommunal- og distriktsdepartementet Bjørnar Selnes Skjæran (Ap)
      • Kultur- og likestillingsdepartementet Lubna Jaffery (Ap)
      • Kunnskapsdepartementet Kari Nessa Nordtun (Ap) Sigrun Aasland (Ap)
      • Landbruks- og matdepartementet Nils Kristen Sandtrøen (Ap)
      • Nærings- og fiskeridepartementet Cecilie Myrseth (Ap) Marianne Sivertsen Næss (Ap)
      • Samferdselsdepartementet Jon-Ivar Nygård (Ap)
      • Utenriksdepartementet Espen Barth Eide (Ap) Åsmund Grøver Aukrust (Ap)
      Etater, virksomheter og selskaper
    • Regjering

      Regjering

      • Regjeringen Støre
        • Regjeringens medlemmer
        • Regjeringens plan for Norge (2025–29)
      • Statlige styrer, råd og utvalg
      • Slik blir Norge styrt
        • Regjeringen i arbeid
        • Kva skjer ved eit regjeringsskifte?
        • Film om korleis Noreg vert styrt
        • Slik blir lover til
      • Tidligere regjeringer og historie
        • Søk i regjeringer siden 1814
        • Statistikk
      Historisk arkiv

    Du er her:

    • Forsiden
    • Dokument
      • Dokument
      • Høyringar
      • Innspel
      • Meldingar til Stortinget
      • Proposisjonar til Stortinget
      • NOU-ar
      • Veiledninger og brosjyrer
      • Rapportar, planar og strategiar
      • Anbud og konsesjoner
      • Lover og regler
      • Tildelingsbrev, instruksar og årsrapportar
      • Brev
      • Bestilling av trykte publikasjoner
    • NOU-er
    • NOU 2026: 10
    NOU-er
    • Del

      • Facebook
      • X/Twitter
      • LinkedIn
      • Epost
    • Kilde

      Referansen hentes automatisk fra siden og kan mangle informasjon eller inneholde feil.

      NOU 2026: 10. (2026). Fellesskolen. Kunnskapsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-10/id3170002/

    NOU 2026: 10

    Fellesskolen

    Bærebjelken i framtidens samfunn

    Til innholdsfortegnelse
    Kunnskapsdepartementet

    Lenkeverktøy er aktivert, trykk på lenkeikon ved siden av overskrift/avsnitt for å kopiere lenke.
    Slå av lenkeverktøy

    Neste kapittel
    Forrige kapittel

    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Neste kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    • Dokumentet i PDF format (6,6 MB)
    • Dokumentet i Word format (2,2 MB)
    • Til Kunnskapsdepartementet
    • (ingen tittel)
    • Sammendrag
    • 1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid
      • 1.1 Utvalgets mandat og avgrensninger
        • 1.1.1 Mandat
        • 1.1.2 Utvalgets forståelse og avgrensninger av mandatet
      • 1.2 Utvalgets sammensetning
      • 1.3 Utvalgsmøter
      • 1.4 Involvering og medvirkning
        • 1.4.1 Utvalgets referansegrupper
        • 1.4.2 Møter med Sametinget
        • 1.4.3 Utvalgets nettside
        • 1.4.4 Innspillsmøter
        • 1.4.5 Regionale dialogmøter
        • 1.4.6 Involvering av barn og unge
        • 1.4.7 Forskermøter
        • 1.4.8 Andre møter
      • 1.5 Kunnskapsgrunnlaget utvalget bygger på
    • Del 1 Skolens mål og formål
      • 2 Skolen er en bærebjelke i samfunnet
        • 2.1 Skolens brede formål
          • 2.1.1 Grunnloven og menneskerettighetene
          • 2.1.2 Formålsparagrafene
          • 2.1.3 Skolens samfunnsmandat
          • 2.1.4 Danningsoppdraget er under press
        • 2.2 Hvordan skolens brede formål vokste fram
          • 2.2.1 Skolen og allmenndannelsen
          • 2.2.2 Særtrekk ved videregående opplæring
          • 2.2.3 Skolen har en viktig integrerende funksjon
        • 2.3 Skolen som redskap i fornorskningspolitikken
          • 2.3.1 Misjon og opplæring
          • 2.3.2 Skolen og fornorskningspolitikken
          • 2.3.3 Internatskolene
          • 2.3.4 Motstand og ny kurs etter krigen
          • 2.3.5 Samisk og kvensk/norskfinsk i dagens skole
          • 2.3.6 Veien videre for sannhet og forsoning
        • 2.4 Skolen er samfunnsøkonomisk lønnsom
        • 2.5 Skolen bidrar til sosial mobilitet
        • 2.6 Fellesskolens formål oppnås i samarbeid med foreldrene
          • 2.6.1 Foreldrene er viktige for barnas skolegang
          • 2.6.2 Samfunnsutviklingen påvirker samarbeidet mellom skole og hjem
      • 3 Fellesskolen er fellesskapende
        • 3.1 Hva er fellesskolen?
        • 3.2 Fellesskolen er verdt å bevare
          • 3.2.1 Innspill fra regionale dialogmøter
          • 3.2.2 Innspill fra elever og foreldre
          • 3.2.3 Innspill fra utvalgets referansegrupper
    • Del 2 Utviklingstrekk og resultater
      • 4 Utviklingstrekk som påvirker skolen
        • 4.1 Akselererende teknologiutvikling
          • 4.1.1 Teknologiens rolle i kunnskapssamfunnet
          • 4.1.2 Oppmerksomhetsøkonomiens konsekvenser
          • 4.1.3 Kan teknologiutviklingen tøyles?
          • 4.1.4 Sosiale medier, kunstig intelligens og språkroboter
          • 4.1.5 Hva betyr teknologiutviklingen for fellesskolen?
          • 4.1.6 Fem sentrale risikoer ved sosiale medier, språkroboter og generativ KI i skolen
        • 4.2 Demokrati under press og relativisering av kunnskap
          • 4.2.1 Verden har blitt mer urolig og konfliktfylt
          • 4.2.2 Færre og svakere demokratier
          • 4.2.3 Relativisering av kunnskap
          • 4.2.4 Det norske demokratiet er stabilt, men utfordres
          • 4.2.5 Hva betyr demokrati under press og relativisering av kunnskap for fellesskolen?
        • 4.3 Demografiske endringer og offentlig sektor under press
          • 4.3.1 En aldrende befolkning
          • 4.3.2 Kommuneøkonomien vris mot eldreomsorgen
          • 4.3.3 Innvandring, bosetting og integrering
          • 4.3.4 Klimaendringer rammer kommunene
          • 4.3.5 Hva betyr demografiske endringer og en presset offentlig sektor for fellesskolen?
        • 4.4 Økt individualisering og svekkelse av fellesskap
          • 4.4.1 Økt frihet, flere rettigheter og valgmuligheter
          • 4.4.2 Det moderne foreldreskapet
          • 4.4.3 Hva betyr økt individualisering og svekkelse av felleskap for fellesskolen?
        • 4.5 Økt ulikhet og større mangfold
          • 4.5.1 Økende sosiale og økonomiske forskjeller
          • 4.5.2 Økning i psykisk uhelse og diagnoser
          • 4.5.3 Hva betyr økt ulikhet og større mangfold for fellesskolen?
        • 4.6 Skolen må forberedes på økt omstillingstakt
          • 4.6.1 Årsaker til den økte omstillingstakten
          • 4.6.2 Generasjonseffekter
        • 4.7 Scenarioanalyse
      • 5 Utvikling i elevenes trivsel og læringsresultater
        • 5.1 Negativ utvikling i flere resultater
          • 5.1.1 Leseresultatene går ned, og elevene leser mindre enn før
          • 5.1.2 Matematikkresultatene går ned, og flere presterer på laveste nivå
          • 5.1.3 Svakere resultater i naturfag
          • 5.1.4 Kunnskap om demokrati går ned
          • 5.1.5 For mange elever har svake digitale ferdigheter
          • 5.1.6 Bedre ferdigheter i engelsk
          • 5.1.7 Voksne presterer godt i lesing og matematikk sammenlignet med andre land
          • 5.1.8 Sosioøkonomiske forskjeller har fått større betydning for læringsresultater
          • 5.1.9 Jenter presterer bedre enn gutter i nesten alle fag
        • 5.2 Negativ utvikling i elevenes trivsel og skolemiljø
        • 5.3 Flere elever fullfører videregående opplæring
        • 5.4 Hvorfor har læringsresultatene gått ned?
          • 5.4.1 Økt bruk av digital teknologi er negativt for konsentrasjon
          • 5.4.2 Årsaker til negativ utvikling i leseresultater
          • 5.4.3 Dårligere leseferdigheter påvirker resultatene i andre fag og ferdigheter
          • 5.4.4 Mindre motivasjon og mer negativt forhold til matematikk
          • 5.4.5 Pandemi og stengte skoler
          • 5.4.6 Den negative utviklingen i læringsmiljøet kan bidra til å forklare nedgangen i læringsresultater
    • Del 3 Forutsetninger for framtidens fellesskole
      • 6 Læring kan være krevende
        • 6.1 Hva er læring?
        • 6.2 Sentrale forutsetninger for læring i skolen
          • 6.2.1 De grunnleggende behovene må være dekket
          • 6.2.2 Skolen må ta hensyn til elevenes naturlige modning og utvikling
          • 6.2.3 Læring krever engasjement og aktiv deltakelse
          • 6.2.4 Elevenes motivasjon og mestringstro er avgjørende for læring
          • 6.2.5 Elevmedvirkning fremmer motivasjon og trivsel
          • 6.2.6 Læring på lag med hjernen
          • 6.2.7 God undervisning og et trygt læringsmiljø
          • 6.2.8 Lek er grunnleggende for barns utvikling og læring
          • 6.2.9 Gode fysiske rammevilkår for læring
      • 7 Skolens innhold må legge til rette for danning og utdanning
        • 7.1 Læreplanverket
          • 7.1.1 Fag og ferdigheter
          • 7.1.2 Kompetanse i fagene
          • 7.1.3 Evalueringen av fagfornyelsen
          • 7.1.4 Ulike læreplanmodeller
        • 7.2 Vurdering
          • 7.2.1 Hva sier forskning om ulike vurderingssystemer?
          • 7.2.2 Om underveisvurdering
          • 7.2.3 Om sluttvurdering
          • 7.2.4 Vurdering og kunstig intelligens
        • 7.3 Elevenes sosioemosjonelle utvikling
          • 7.3.1 Hva sier forskningen om elevens sosiale og emosjonelle utvikling?
          • 7.3.2 Å legge til rette for sosial og emosjonell utvikling er en viktig del av skolens oppdrag
        • 7.4 Et trygt og godt skolemiljø
          • 7.4.1 Et trygt og godt skolemiljø er viktig for trivsel, utvikling, læring og felleskap
          • 7.4.2 Mange skolemiljøsaker meldes til statsforvalteren
        • 7.5 Læremidler
        • 7.6 Lesing og leseopplæring
          • 7.6.1 Å kunne lese er å skape mening fra tekst
          • 7.6.2 Begynneropplæring i lesing
          • 7.6.3 Leseopplæringen foregår i flere fag og gjennom hele skoleløpet
          • 7.6.4 Intensive tiltak for elever som strever med lesing
        • 7.7 Matematikk og matematikkopplæring
          • 7.7.1 Matematikkfaget handler både om beregning og forståelse
          • 7.7.2 Begynneropplæringen i matematikk
          • 7.7.3 Kognisjon, metakognisjon og selvregulering i matematikkfaget
          • 7.7.4 Dybdelæring i matematikkfaget
        • 7.8 Praktiske og estetiske fag
          • 7.8.1 Evaluering av de praktiske og estetiske fagene i fagfornyelsen
          • 7.8.2 De praktiske og estetiske fagene er viktige i fag i fellesskolen
          • 7.8.3 Timetall i praktiske og estetiske fag
          • 7.8.4 Kompetanse hos lærere i praktiske og estetiske fag
        • 7.9 Fleksibilitet og skolesupplerende tiltak
          • 7.9.1 Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i grunnskolen
          • 7.9.2 Alternative opplæringsarenaer og skolesupplerende tiltak
        • 7.10 Den videregående fellesskolen
          • 7.10.1 Flere valgmuligheter og mer differensiering i videregående
          • 7.10.2 Overgang til og gjennomføring av videregående opplæring
          • 7.10.3 Nytt rammeverk for innhold og struktur i videregående opplæring
      • 8 Skolen er kompleks
        • 8.1 Skolens oppdrag er komplekst
        • 8.2 Ansvarsfordeling og samarbeid mellom aktørene i skolen
        • 8.3 Skolekvalitet og kvalitetsbegrepet
        • 8.4 Polarisering og pendelsvingninger i skolepolitiske debatter
        • 8.5 Hvordan styre, lede og utvikle framtidens fellesskole?
      • 9 Kommunene er ulike
        • 9.1 Statens styring av kommunene
          • 9.1.1 Økonomisk og juridisk rammestyring som hovedprinsipp
          • 9.1.2 Styring gjennom veiledning og støttesystemer
        • 9.2 Kommunens helhetlige ansvar for skolen
        • 9.3 Statsforvalteren er et bindeledd mellom kommuner og nasjonale myndigheter
        • 9.4 Økonomiske og strukturelle rammer for kommunenes skoleansvar
          • 9.4.1 Betydelige og økende kostnader til skole
          • 9.4.2 Skolestrukturen i kommunen har stor betydning for kostnaden per elev
          • 9.4.3 Elevtallet er på vei ned etter en periode med svak vekst
          • 9.4.4 Skolenedleggelser som svar på fallende elevtall i kommunen
          • 9.4.5 Flere elever går på private skoler
        • 9.5 Betydelig variasjon i kommunens bruk av ukvalifiserte i undervisningsstillinger
        • 9.6 Er det riktig å si at Norge bruker mest penger på skole i OECD?
      • 10 En sterk lærerprofesjon og profesjonell skoleledelse er avgjørende
        • 10.1 Den viktige lærerprofesjonen
          • 10.1.1 Hvorfor er lærerprofesjonen sentral?
          • 10.1.2 Hva kjennetegner profesjoner generelt?
          • 10.1.3 Hva kjennetegner lærerprofesjonen spesielt?
          • 10.1.4 Hvorfor er lærerutdanningene så viktige?
          • 10.1.5 Hvordan rekruttere nok kompetente lærere?
          • 10.1.6 Hvordan er det å jobbe som lærer i dag?
          • 10.1.7 Positive profesjonaliseringsprosesser og vedvarende utfordringer
        • 10.2 Profesjonell skoleledelse
          • 10.2.1 God skoleledelse gir bedre skoleresultater
          • 10.2.2 Skolelederrollen har blitt mer krevende
        • 10.3 Andre ansatte som jobber med elever, både i og utenfor skolen
          • 10.3.1 Andre ansatte i elevrettet arbeid i skolen
          • 10.3.2 Profesjonelle aktører omkring skolen
    • Del 4 Utvalgets vurderinger og forslag
      • 11 Hvordan styrke elevenes læring og utvikling?
        • 11.1 Læreplanverket må bli et bedre verktøy for lærerne
          • 11.1.1 Fagfornyelsen, evalueringen og veien videre
          • 11.1.2 Behov for endringer i dagens læreplaner
          • 11.1.3 Utvalgets forslag om læreplanverket
        • 11.2 En mer helhetlig skoledag for de yngste
          • 11.2.1 Skoledagen må tilpasses barns utvikling
          • 11.2.2 Helhet og sammenheng i elevenes utdanningsløp
          • 11.2.3 En ny, helhetlig læreplan for 1. og 2. trinn
          • 11.2.4 Økt kvalitet på SFO og en mer helhetlig skoledag
          • 11.2.5 Utvalgets forslag om en mer helhetlig skoledag for de yngste
        • 11.3 Bedre støtte til vurderingsarbeidet i skolen
          • 11.3.1 Vurderingsarbeidet i skolen
          • 11.3.2 Underveis- og standpunktvurdering i lys av kunstig intelligens
          • 11.3.3 Tidligere utredning av eksamen
          • 11.3.4 Utvalgets forslag for å styrke vurderingsarbeidet
        • 11.4 Styrke lærernes kompetanse i møte med teknologisk utvikling
          • 11.4.1 Et felles nasjonalt løft for å styrke lærernes kompetanse i møte med teknologisk utvikling
          • 11.4.2 Utvalgets forslag for å styrke lærernes kompetanse i møte med teknologisk utvikling
        • 11.5 Fremme elevenes læring og digitale dømmekraft
          • 11.5.1 Elevenes læring og digitale dømmekraft
          • 11.5.2 Utvalgets forslag om elevenes læring og digitale dømmekraft
        • 11.6 Øke kvaliteten på og tilgangen til læremidler
          • 11.6.1 Fellesskolen er avhengig av læremidler av høy kvalitet
          • 11.6.2 Utvalgets forslag om læremidler
        • 11.7 Et trygt og godt skolemiljø
          • 11.7.1 Et inkluderende miljø å lære, trives og utvikle seg i
          • 11.7.2 Utvalgets forslag om elevenes skolemiljø
        • 11.8 Tilpasset opplæring
          • 11.8.1 Tilpasset opplæring og pedagogisk differensiering
          • 11.8.2 Utnytte det eksisterende handlingsrommet bedre
          • 11.8.3 Utvalgets forslag om tilpasset opplæring
        • 11.9 Styrke leseopplæringen
          • 11.9.1 Lesing er avgjørende for utvikling og læring
          • 11.9.2 En helhetlig og langsiktig satsing på lesing
          • 11.9.3 Utvalgets forslag om lesing
        • 11.10 Styrke matematikkfaget i skolen
          • 11.10.1 En helhetlig og langsiktig satsing på matematikk
          • 11.10.2 Utvalgets forslag om matematikk
        • 11.11 Styrke demokratiopplæringen i skolen
          • 11.11.1 Satsing på demokratiopplæringen i skolen
          • 11.11.2 Utvalgets forslag for bedre demokratiopplæring
        • 11.12 Styrke praktiske og estetiske fag
          • 11.12.1 Praktiske og estetiske fag i framtidens fellesskole
          • 11.12.2 Omprioritere timer til musikk og mat og helse
          • 11.12.3 Styrke kroppsøvingsfaget
          • 11.12.4 Kompetanseutvikling og kompetansekrav
          • 11.12.5 Støtte til utstyr og rom
          • 11.12.6 Utvalgets forslag om praktiske og estetiske fag
        • 11.13 En god videregående opplæring for alle
          • 11.13.1 Den viktige overgangen
          • 11.13.2 Flere må mestre og fullføre videregående opplæring
          • 11.13.3 Økt fleksibilitet
          • 11.13.4 Utvalgets forslag om videregående opplæring
      • 12 Hvordan sikre en demokratisk styrt og profesjonelt drevet fellesskole?
        • 12.1 En kompetent lærerprofesjon
          • 12.1.1 Fremragende lærerutdanning på masternivå
          • 12.1.2 Regulering av profesjonsfaglig veiledning for nyutdannede lærere
          • 12.1.3 Kontinuerlig kompetanseutvikling gjennom yrkeslivet
          • 12.1.4 Spesialisering gjennom en ordning for utviklingslærere
          • 12.1.5 Kompetansekrav for lærere
          • 12.1.6 Skolen som en attraktiv arbeidsplass
          • 12.1.7 Utvalgets forslag om en kompetent lærerprofesjon
        • 12.2 Profesjonell skoleledelse
          • 12.2.1 Styrke systemet rundt skolelederne
          • 12.2.2 Statsforvalterens støtte til kommuner, fylkeskommuner og skoleledere
          • 12.2.3 Kompetansetilbudet til skolelederne bør styrkes
          • 12.2.4 Utvalgets forslag om profesjonell og god skoleledelse
        • 12.3 Samarbeid med andre ansatte i skolen
          • 12.3.1 Alle ansatte skal støtte opp om skolens samfunnsoppdrag
          • 12.3.2 Utvalgets forslag om samarbeid med ansatte i skolen
      • 13 Hvordan styrke fellesskolens rolle i samfunnet?
        • 13.1 Langsiktig prioritering av ressurser til skolen
          • 13.1.1 Risiko for lokal underinvestering i skole
          • 13.1.2 Tre gode grunner til å prioritere ressurser til skolen
          • 13.1.3 Spesielt om lærernormen
          • 13.1.4 Utvalgets forslag om prioritering av ressurser til skolen
        • 13.2 Skolens samarbeid med foreldrene
          • 13.2.1 Et godt, tillitsfullt og gjensidig samarbeid
          • 13.2.2 Utvalgets forslag om samarbeid med foreldrene
        • 13.3 Skolens helsefremmende og forebyggende funksjon
          • 13.3.1 Skolen er ikke alene
          • 13.3.2 Skolen har et selvstendig ansvar
          • 13.3.3 Skolen er en av flere helsefremmende og forebyggende fellesskapsarenaer
          • 13.3.4 Utvalgets anbefalinger og forslag om skolens forebyggende funksjon
        • 13.4 Samarbeidet mellom skolen og den organiserte fritiden
          • 13.4.1 Gjensidig samarbeid til barn og unges beste
          • 13.4.2 Samarbeid med frivilligheten
          • 13.4.3 Samarbeid med idretten
          • 13.4.4 Samarbeid med kulturlivet
          • 13.4.5 Utvalgets anbefalinger om samarbeid med den organiserte fritiden
        • 13.5 Framtidige endringer i skolestrukturen
          • 13.5.1 Krevende vurderinger om skolestruktur
          • 13.5.2 Utvalgets anbefalinger og forslag knyttet til endringer i skolestruktur
        • 13.6 Skolens forberedelse til videre utdanning og arbeid
          • 13.6.1 Framtidens kompetansebehov
          • 13.6.2 Lengden på opplæringsløpet bør beholdes som i dag
          • 13.6.3 Samarbeid med arbeidslivet
          • 13.6.4 Utvalgets anbefalinger om et styrket samarbeid med arbeidslivet
          • 13.6.5 Skolens sertifiseringsfunksjon i framtiden
          • 13.6.6 Utvalgets anbefalinger om en styrket sertifiseringsfunksjon
        • 13.7 Avsluttende betraktning
      • 14 Økonomiske og administrative konsekvenser
        • 14.1 Konsekvenser av utvalgets forslag om å styrke elevenes læring og utvikling
          • 14.1.1 Endringer i læreplanverket
          • 14.1.2 En mer helhetlig skoledag for de yngste elevene
          • 14.1.3 Bedre støtte til vurderingsarbeidet i skolen
          • 14.1.4 Etablere et nasjonalt program for digital læring og danning
          • 14.1.5 Øke kvaliteten på og tilgangen til læremidler
          • 14.1.6 Styrke leseopplæringen
          • 14.1.7 Styrke matematikkopplæringen
          • 14.1.8 Styrke demokratiopplæringen
          • 14.1.9 Styrke praktiske og estetiske fag
          • 14.1.10 Styrke kroppsøvingsfaget
        • 14.2 Utvalgets forslag om en profesjonelt drevet fellesskole
          • 14.2.1 Finansiering av lærerutdanningene
          • 14.2.2 Samarbeid mellom lærerutdanningene og skolene
          • 14.2.3 Innføre en introduksjonsordning for nyutdannede lærere
          • 14.2.4 Kontinuerlig kompetanseutvikling for lærere gjennom yrkeslivet
          • 14.2.5 Spesialisering gjennom en ordning med utviklingslærere
          • 14.2.6 Kompetansekrav for lærere
          • 14.2.7 Styrke kontaktlærerrollen
          • 14.2.8 Profesjonell skoleledelse
          • 14.2.9 Ekstern utredning av forholdet mellom regelverk og praksis
        • 14.3 Utvalgets forslag om å styrke fellesskolens rolle i samfunnet
          • 14.3.1 Langsiktig prioritering av ressurser til skolen
    • Registre
    • Litteraturliste

    Du kan kopiere lenke til et spesifikt kapittel/avsnitt

    Til toppen
    Regjeringen.no

    Om nettstedet

    • Strategi og organisering av regjeringen.no
    • Innholdsstrategi for regjeringen.no
    • Personvernerklæring for regjeringen.no
    • Administrer informasjonskapsler
    • Tilgjengelighetserklæring
    • Bruks- og opphavsrett for bilder og videomateriale
    • Besøksstatistikk
    • Nyhetsvarsel
    • RSS

    Ansvarlig for Kunnskapsdepartementets sider:

    Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonssjef Line Torvik
    Nettredaktør: Martin Siewartz Nielsen

    Telefon: +47 22 24 90 90
    E-post: postmottak@kd.dep.no

    Ansatte i KD: Depkatalog

    Personvernerklæring for KD

    Organisasjonsnummer: 872417842