1 Utvalgets mandat, sammensetning og arbeid

1.1 Utvalgets mandat og avgrensninger

1.1.1 Mandat

Utvalget ble oppnevnt i statsråd 29. november 2024. Utvalget ble gitt følgende mandat:

Mandat for offentlig utvalg som skal utrede fellesskolens rolle i framtidens samfunn

Bakgrunn

Fellesskolen er en av de viktigste byggesteinene i det norske samfunnet og en sentral fellesarena. Skolen har et bredt samfunnsmandat i opplæringsloven og stor oppslutning i befolkningen. Skolen skal gi alle elever likeverdige muligheter til å utvikle seg, trives og lære. De siste årene har vi imidlertid sett en tydelig negativ trend i læringsresultater i skolen. Regjeringen har nylig lagt fram Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5. – 10. trinn for å møte utviklingen. Et av tiltakene i meldingen er å sette ned et utvalg om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

Norge har valgt å ha en fellesskole der elever over hele landet møtes i de samme klasserommene. Sammen med det brede samfunnsmandatet skolen har, bygger dette et felles verdigrunnlag og felles forståelses- og referanserammer. Derfor er skolen også sentral for demokratiet vårt, og den utgjør en viktig del av det sosiale limet i samfunnet. Skolen er avgjørende for elevenes barndom og ungdomstid her og nå, og for å forberede hver enkelt til å kunne delta i utdanning, arbeid og i samfunnsliv. Skolen har ansvar for å ivareta elevenes faglige og sosiale utvikling. En god skole bidrar til sosial mobilitet og sikrer at flest mulig kan delta i utdanning, arbeid og samfunnsliv. I skolen møtes et stort mangfold av elever, med ulik bakgrunn, ulike forutsetninger og ulike behov, for å lære sammen. Skolens styrke som en felles arena der mangfoldet av barn og unge møtes, kan bli skolens utfordring om den ikke er rustet til å håndtere oppgaven.

Det er mange ulike forventninger til skolen, og både foreldre, arbeidslivet og samfunnet for øvrig har meninger om skolen. Skolen eksisterer ikke i et vakuum, den blir både påvirket av og påvirker utviklingstrekk i samfunnet, og det siste tiåret har endringer som blant annet ny teknologi og digitalisering, økt individualisering og et mer mangfoldig elevgrunnlag utfordret og endret skolen.

En skole som skal forberede barn og unge til å møte samfunnsendringer, må også selv omstille seg for å møte de forventningene samfunnet har til skolen. Samtidig skal skolen kunne være en motkraft til utviklingstrekk vi som samfunn vil motvirke. Endringer i samfunnet medfører nye krav, forventninger og utfordringer som skolen skal balansere i sitt brede dannings- og utdanningsoppdrag. Dette vil også stille krav til samarbeid med andre tjenester og aktører. Samtidig øker presset på offentlige ressurser og det blir knapphet på arbeidskraft.

Formål med utredningen

Regjeringen vil ruste fellesskolen for framtiden, og mener det er nødvendig med en bred vurdering av skolens rolle og betydning i samfunnet og hva vi som samfunn trenger og forventer av skolen i møte med utviklingstrekk og veivalg som vil utfordre fellesskolen. Derfor setter regjeringen ned et offentlig utvalg som skal utrede og skape diskusjon om fellesskolens rolle i framtidens samfunn.

Utvalget skal gjøre rede for skolens rolle og brede samfunnsmandat i dag. I lys av beskrivelsen ovenfor skal utvalget også beskrive noen sentrale nasjonale og internasjonale utviklingstrekk i samfunnet og analysere hvordan trekkene påvirker skolens rolle, for individet og for skolen som samfunnsinstitusjon. Utvalget skal også beskrive utviklingen i trivsel og skoleresultater og hvordan vi kan snu denne utviklingen i et langsiktig perspektiv.

Utvalget skal vurdere fellesskolens rolle og muligheter innenfor ett eller flere framtidsscenarioer, der minst ett skal vise et scenario der arbeidskraften og den offentlige ressursbruken er knappere enn i dag Utredningen skal beskrive hvordan skolen også i framtiden kan ha et bredt samfunnsmandat hvor den både skal danne og utdanne til det beste for den enkelte og fellesskapet.

Aktuelle problemstillinger

Utvalget skal særlig vurdere følgende problemstillinger:

• Hvilken rolle og funksjon bør skolen som institusjon ha i et 20-årsperspektiv, både for elevene og i et samfunnsperspektiv?

• Hvilke sentrale trekk ved samfunnsutviklingen vil kunne utfordre skolen i årene som kommer, og på hvilke måter?

• Hvordan bør skolen utvikles for å bidra til å håndtere nye utfordringer, krav og forventninger i samfunnet?

• Hvordan kan skolen i framtiden gi alle elevene likeverdige muligheter, uavhengig av kjønn og bakgrunn?

• Hva trenger barn og unge å lære for å kunne leve gode liv i framtidens samfunn, og hva er det skolens oppgave å ta ansvar for?

• I lys av punktene over, hvilke endringer på overordnet nivå må gjøres av innhold, omfang og organisering i skolen for at den skal ruste elevene til å møte framtidens utfordringer?

• Hvordan kan skolen opprettholde god kvalitet og det brede samfunnsoppdraget i alle deler av landet i en framtidssituasjon med press på offentlige ressurser, knapphet på arbeidskraft og demografiske endringer?

• Er omfanget av grunnopplæringen og lengden på utdanningsløpet hensiktsmessig, eller kan både menneskelig og økonomiske ressurser brukes bedre?

Utvalget skal ha et langsiktig perspektiv for vurderingene sine, og bidra til å legge til rette for en offentlig samtale om hva som skal til for at den norske skolen også i framtiden kan bidra til å fremme læring, felleskap, tillit og demokrati.

Åpenhet og involvering

Utvalget skal jobbe åpent og innhente synspunkter utenfra som del av arbeidet sitt. Utvalget skal legge til rette for gode arenaer for utadrettet dialog og samtaler om skolens rolle i framtiden. Barn og unge skal få medvirke fra et tidlig tidspunkt i prosessen og få alderstilpasset anledning til å medvirke til utvalgets arbeid.

Utvalget skal innhente Sametingets synspunkter i arbeidet.

Utvalget skal også ha en referansegruppe for å legge til rette for at representanter fra relevante organisasjoner og fagmiljøer kan legge fram sine synspunkter og problemstillinger. Videre må utvalget utveksle erfaringer med relevante fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

Avgrensning

Utvalgets mandat omfatter i utgangspunktet ikke barnehage eller høyere utdanning. Men der det er relevant, bør utvalget omtale og vurdere hvordan utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning henger sammen med skolens rolle i framtiden.

Leveranse

Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. juni 2026. Utvalget skal i tillegg vurdere andre mulige produkter. Utvalget skal følge utredningsinstruksen og veileder for utvalgsarbeid i staten. Innstillingen overleveres Kunnskapsdepartementet.

Utvalget skal ta opp spørsmål om tolking eller avgrensing av mandatet med Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet stiller et sekretariat til disposisjon for utvalget

Den 30. juni 2025 ga Kunnskapsdepartementet utvalget utsatt frist for å levere sin innstilling til 6. august 2026. Senere ble overleveringsdato endret til 11. august 2026. Heretter omtaler vi utvalget som Fellesskoleutvalget eller bare utvalget.

1.1.2 Utvalgets forståelse og avgrensninger av mandatet

Utvalgets mandat er omfattende og ambisiøst. Utvalget har vurdert dette som en styrke, fordi det åpner for en helhetlig tilnærming til fellesskolens rolle både i samfunnet og for den enkelte. Mandatet gir også utvalget anledning til å se på fellesskolen fra ulike perspektiver. Utvalget har vurdert fellesskolen fra perspektivet til elever, foreldre, lærere, skoleledere og andre som jobber med fellesskolen, og som berøres av fellesskolen. Denne helhetlige tilnærmingen gjenspeiles i utredningens struktur og de vurderingene som er gjort. Utvalget har analysert skolens innhold og resultater, skolen som organisasjon og profesjonsfellesskapet i skolen og skolen som en sentral samfunnsinstitusjon.

Samtidig innebærer mandatets omfang også noen utfordringer. Det har ikke vært mulig å gå i dybden på alle relevante og viktige temaer innenfor rammene av utvalgets arbeid. Utvalget har derfor gjort noen prioriteringer, og behandlet enkelte temaer mer inngående enn andre. Det er kontinuerlige og pågående debatter om ulike sider ved fellesskolen, og nye initiativer og forslag fremmes stadig. Utvalget har ikke tatt stilling til alle aktuelle debatter om fellesskolen. Utvalgets arbeid har imidlertid bidratt til å sette søkelyset på fellesskolens rolle i framtiden, og utvalget har registrert at flere av utvalgets foreløpige analyser har vært brukt i det offentlige ordskiftet og i politikkutviklingen.

Ifølge mandatet skulle utvalget jobbe åpent og involverende, og legge til rette for gode arenaer for dialog og samtaler om skolens rolle i framtiden. Utvalget har lagt stor vekt på åpenhet og involvering. Utvalget har blant annet gjennomført en rekke innspillsmøter, en nasjonal konferanse, høringsdager, seminarer og møter med forskere og ulike andre aktører. Utvalget har hatt møter med kommuner, skoleledere, lærere, elever og andre som jobber i og med skolen. Utvalget understreker at fellesskolen er et felles samfunnsanliggende, og at eierskapet til og interessen for skolen går langt utover de formelle styringslinjene i sektoren.

Prinsippet om barnets beste er grunnleggende for arbeidet med å utvikle fellesskolen for framtiden og i alle saker og tiltak som berører barn. Barnets beste er et av barnekonvensjonens generelle prinsipper som gjelder ved oppfyllelse av alle de andre rettighetene etter barnekonvensjonen.

Utvalget har lagt prinsippet om barnets beste til grunn for våre vurderinger av tiltak for å bevare og styrke fellesskolen. Barnets mening er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget i vurderingen av barnets beste. Mandatet slår fast at barn og unge skal få medvirke fra et tidlig tidspunkt i utvalgets arbeid og få alderstilpasset anledning til å medvirke. Utvalget har lagt vekt på involvering av barn og unge i arbeidet, blant annet gjennom innspillsmøter og dialog med Elevorganisasjonen og ungdomsrådene i flere kommuner, og møte med IMDis ungdomspanel. Utvalget har lagt Bufdirs veileder om barn og unges medvirkning på systemnivå til grunn i dette arbeidet.

Utvalget understreker at barns medvirkning ikke bare er et virkemiddel for bedre beslutningsgrunnlag, men har en egenverdi knyttet til barns demokratiske rettigheter. Samtidig innebærer prinsippet om barnets beste at utvalget har hatt et særlig ansvar for å vurdere hvordan forslagene vil påvirke barn og unges læring, utvikling, trivsel og danning. Dette gjelder også der barnas egne synspunkter kan være ulike eller kommer i konflikt med andre hensyn. I tillegg til å lytte til barn og unge, har utvalget brukt kunnskapsgrunnlaget til å vurdere og foreslå tiltak ut fra et barnets beste-perspektiv. Erfaringene og perspektivene fra barn og unge har gitt viktige bidrag til utvalgets forståelse av hva som oppleves som en god skole, og hvilke utfordringer som må løses. Utvalget legger også til grunn at når skolen lykkes med sitt doble oppdrag om å danne og utdanne, vil dette i seg selv være til barnets beste.

Fellesskolen skal gi likeverdig opplæring til alle barn og unge. Utvalget har tatt utgangspunkt i at en fellesskole med høy kvalitet vil gavne alle barn og unge. Utvalgets forslag til tiltak vil derfor bidra til en bedre og mer likeverdig opplæring for alle elever, uavhengig av kjønn, bakgrunn og forutsetninger.

Utvalgets utredning og forslag gjelder også den samiske fellesskolen, også der dette ikke nevnes eksplisitt. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport følges opp i en egen prosess, og utvalget har derfor ikke gått særskilt inn i oppfølgingen av rapporten. Se nærmere om den samiske fellesskolen i kapittel 2.3.

Utvalget har valgt å ikke organisere utredningen som en direkte besvarelse av hvert enkelt spørsmål i mandatet. Mange av problemstillingene går over i hverandre og lar seg ikke behandle isolert. I stedet er utvalgets utredning strukturert tematisk, og besvarer samlet sett alle spørsmålene i mandatet.

Som følge av mandatets omfang har utvalget sett det som nødvendig å foreta enkelte avgrensninger, i tillegg til de som følger av mandatet:

• Voksenopplæring er ikke behandlet særskilt i utredningen.

• Opplæring i bedrift faller også utenfor utvalgets utredninger og forslag.

Utvalget er orientert om det omfattende utviklings- og utredningsarbeidet om innhold og struktur i videregående opplæring i regi av Utdanningsdirektoratet, og har av den grunn valgt å gå mindre inn i temaer som spesifikt gjelder videregående opplæring. Mange av problemstillingene utvalget drøfter er likevel relevante for videregående opplæring. Flere av utvalgets forslag dekker både grunnskole og videregående opplæring, men hovedvekten ligger på grunnskolen. Det er utvalgets klare oppfatning at bedre kvalitet i grunnskolen også vil komme videregående opplæring til gode.

For noen elever med omfattende behov for tilrettelegging, kan opplæring i en særskilt tilrettelagt avdeling eller skole være det som gir dem likeverdig opplæring. Utvalget har verken hatt anledning til eller forutsetninger for å gå inn i spørsmålet om hvor grensen bør gå mellom den ordinære opplæringen og mer spesialiserte tilbud. Utvalget peker imidlertid på at i en tid med økt ulikhet og større mangfold, må kommunene få tilstrekkelige ressurser slik at alle elever kan få et likeverdig opplæringstilbud i fellesskolen.

1.2 Utvalgets sammensetning

Utvalget har bestått av tolv medlemmer og vært bredt sammensatt av fagpersoner og representanter med erfaring fra statlig, kommunal og privat sektor. Utvalget har vært sammensatt slik:

• Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU (leder av utvalget)

• Martin Eckhoff Andresen, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo

• Kjerstin Askholt, politimester i Agder politidistrikt

• Henning Fjørtoft, professor ved NTNU og Nord Universitet

• Audun Brandt Lågøyr, konserndirektør i Skanska Norge

• Omar Mekki, daglig leder i Mekki Education

• Ida Maria Pinnerød, stabssjef ved Nord Universitet

• Kamal Saaliti, miljølærer ved Apalløkka skole

• Hilde Schjerven, kommunalsjef for oppvekst i Færder kommune

• Oddny Judith Solheim, professor ved Universitetet i Stavanger (tiltrådte 20. november 2025)

• Astrid Strandbu, professor ved UiT Norges arktiske universitet

• Lene Tanggaard, professor ved Aalborg Universitet

• Aslak Sira Myhre, direktør ved Nasjonalbiblioteket (fratrådte 30. oktober 2025)

Utvalgets sekretariat har vært ledet av Borghild Lindhjem-Godal, avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet. Sekretariatets øvrige medlemmer har vært: Anne Borgersen, Christin Oftebro Baum, Tonje Skumsnes Haugberg, Helle Kristin Jensen, Håkon Kavli, Martine Løkholm og Hallvard Thorsen.

1.3 Utvalgsmøter

Utvalget hadde oppstartsmøte 20. desember 2024. Utvalget har i løpet av perioden hatt 13 utvalgsmøter, som har strukket seg over én til tre dager. Seks møter fant sted i Oslo. De øvrige ble holdt i Hamar, Lillestrøm, Trondheim, Bodø, Paris og Asker. Det siste møtet ble gjennomført 12. juni 2026.

Noen utvalgsmøter har vært kombinert med innlegg fra forskere, kommuner, skoleledere og andre relevante fagpersoner. Utvalget har blant annet vært på Kjerringøy og møtt ansatte ved oppvekstsenteret der, og truffet analytikere og representanter fra OECD og UNESCO i Paris.

Følgende forskere og andre har holdt innlegg for utvalget, i kronologisk rekkefølge:

• Amund Holmsen, ekspedisjonssjef i Finansdepartementet

• Thomas Nordahl, professor ved Universitetet i Innlandet

• Aasa Gjestvang, fylkesutdanningssjef i Innlandet fylkeskommune

• Ola Tore Dokken, ordfører i Nordre Land kommune

• Kjersti Flåten, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet

• Anders Bakken, forsker ved NOVA

• Cathrine Torsvik Thingnes, rektor ved Apalløkka skole

• Mina Gerhardsen, Barneombud

• Ole Petter Hjelle, lege og hjerneforsker

• Zaineb Al-Samarai, idrettspresident

• Einar Malvin Rønquist, professor emeritus ved NTNU

• Charles Henry Alexander Curry, førsteamanuensis ved NTNU

• Jørgen Endal Letnes, førsteamanuensis ved NTNU

• Frode Rønning, professor ved NTNU

• Heidi Strømskag, professor ved NTNU

• Marius Thaule, instituttleder ved NTNU

• Kjersti Wæge, senterleder ved Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen (Matematikksenteret)

• Bård Vinje, universitetslektor ved Matematikksenteret

• Beate Horg, kommunikasjonsleder ved Matematikksenteret

• Tom Louis Lindstrøm, professor ved Universitetet i Oslo

• Hermundur Sigmundsson, professor ved NTNU

• Steinar Krokstad, professor ved NTNU

• Irene Haslund, førsteamanuensis ved NTNU

• Keith L. Downing, professor ved NTNU

• Kristine Ask, førsteamanuensis ved NTNU

• Heine Alexander Holmen, instituttleder ved NTNU

• Asbjørn Dyrendal, professor ved NTNU

• Jesper Aagaard Petersen, førsteamanuensis ved NTNU

• Tore Tverbakk, skole- og barnehagesjef i Bodø kommune

• Kari-Marie Sandvik Stenmark, kommunalleder oppvekst og kultur i Beiarn kommune

• Merete Eide, rektor ved Kjerringøy oppvekstsenter

• Geir Næstby, rektor ved Bodin videregående skole

• Wenche Rønning, professor ved Nord universitet

• Julie Lysberg, førsteamanuensis ved Nord universitet

• Trine Soleng Nedregård, stipendiat ved Nord universitet

• Ruta Zabityte Andreassen, universitetslektor ved Nord universitet

• May Line Rotvik Tverbakk, faggruppeleder ved Nord universitet

• Bjørn Lescher-Nuland, ambassaderåd ved Den faste delegasjonen til OECD og UNESCO i Paris

• Harald E. Nybølet, ambassaderåd ved Den faste delegasjonen til OECD og UNESCO i Paris

• Jonathan James, Policy Analyst ved OECD

• Francesca Gottschalk, Policy Analyst ved OECD

• Cecilia Mezzanotte, Policy Analyst ved OECD

• Jose Luis Alvarez-Galvan, Project Manager ved OECD

• Abel Baret, Policy Analyst ved OECD

• Quentin Vidal, Policy Analyst ved OECD

• Hannah Ulferts, Policy Analyst ved OECD

• Miho Taguma, Policy Analyst ved OECD

• Lawrence Houldsworth, Policy Analyst ved OECD

• Camilo Sarmiento, Associate Programme Specialist ved UNESCO

• Katerina Ananiadou, Porgramme Specialist ved UNESCO

• Martine Løkken Svendsen, leder i Elevorganisasjonen

• Sofie Gismervik Andersen, nestleder i Elevorganisasjonen

• Stig Johannesen, tidligere leder i Skolelederforbundet

• Geir Røssvoll, leder i Utdanningsforbundet

• Otto Leirbukt, avdelingsdirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet

• Øyvind Lind Kvanmo, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet

• Erlend S. Granrud, utredningsleder i Utdanningsdirektoratet

• Victoria Katharina Solheimsnes, utredningsleder i Utdanningsdirektoratet

• Bjørg Rafoss Tronsli, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet

• Joakim Caspersen, forskningssjef ved NTNU

• Hanna Nyborg Storm, seniorforsker ved Telemarksforsking

• Lea Louise Videt, forsker III ved Nordlandsforskning

• Anders Malthe-Sørensen, professor ved Universitetet i Oslo og leder av Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning

1.4 Involvering og medvirkning

Utvalgets referansegrupper har vært tett involvert i arbeidet. Utvalget har arrangert en stor nasjonal konferanse, to åpne høringsdager og innspillsmøter i fire regioner. I tillegg har utvalget hatt en rekke møter med sentrale aktører. Når vi bruker begrepet utvalget i forbindelse med innspillsmøter og annen medvirkning, omfatter det både utvalget og sekretariatet. Noen møter har sekretariatet gjennomført på vegne av utvalget.

Utvalget har fått og innhentet en rekke innspill, og dette er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for utvalgets utredning og forslag til tiltak. Samtidig er det ikke alle forslag og innspill som det har vært mulig, hensiktsmessig eller ønskelig for utvalget å vurdere nærmere. Utvalgets mandat og tidsfrist setter rammer for hvor konkret det er mulig å gå inn i de ulike temaene. Viktige innspill er trukket fram underveis i omtalen og vurderingen av de ulike temaene i utredningen.

1.4.1 Utvalgets referansegrupper

Utvalget har hatt to referansegrupper: én for organisasjonene i skolen og én for hovedsammenslutningene i arbeidslivet. Begge referansegruppene har gjennomført i alt seks møter.

Referansegruppe 1 besto av representanter for organisasjonene i skolen:

• Elevorganisasjonen

• KS

• Lektorlaget

• Lærerstudentene

• Skolelederforbundet

• Skolenes landsforbund

• UHR-lærerutdanning

• Utdanningsforbundet

Tema for møtene i referansegruppe 1 var:

• Møte 1: Om fellesskolen, fellesskolebegrepet og utfordringer for fellesskolen.

• Møte 2: Sentrale utviklingstrekk i samfunnet.

• Møte 3: Utvalgets erkjennelser, lærerprofesjonen og skoleledelse.

• Møte 4: Utdanningsløpets organisering, lengde og omfang.

• Møte 5: De sentrale rollene i og rundt skolen: Elevene, lærerne, skolelederne, lokal skolemyndighet og foreldrene.

• Møte 6: Innspill til utkast til tekster i utredningen.

Referansegruppe 2 besto av de åtte hovedsammenslutningene:

• Akademikerne

• KS

• LO

• NHO/Abelia

• Spekter

• Virke

• Unio

• YS

Tema for møtene i referansegruppe 2 var:

• Møte 1: Om fellesskolen, fellesskolebegrepet og utfordringer for fellesskolen.

• Møte 2: Sentrale utviklingstrekk i samfunnet.

• Møte 3: Utvalgets erkjennelser.

• Møte 4: Utviklingstrekkene i samfunnet.

• Møte 5: Framtidens kompetansebehov.

• Møte 6: Innspill til utkast til tekster i utredningen.

Referansegruppene har gitt en rekke skriftlige innspill til utvalget i forbindelse med møtene. Flere av referansegruppenes innspill er vist til underveis i utredningen. Referansegruppene er ikke konsultert om utvalgets forslag til tiltak.

1.4.2 Møter med Sametinget

Utvalget opprettet tidlig kontakt med Sametinget for å informere om utvalgsarbeidet og avtale hvordan utvalget på best mulig måte kunne innhente synspunkter og innspill fra Sametinget.

Utvalget hadde møte med representanter for Sametingets administrasjon 28. januar 2025, der det ble informert om utvalgets arbeid. Her ble det også avtalt at Sametinget ikke ønsket å være representert i referansegruppen, men heller ville ha en egen prosess med utvalget.

Utvalgsleder møtte Sametinget i Karasjok 23. mai 2025. Sametinget var representert med rådsmedlem i Sametinget Maren Benedicte Nystad Storslett og representanter for administrasjonen.

Det har vært gjennomført telefonmøter og et digitalt møte med Sametingets administrasjon. Sametinget har gitt eget skriftlig innspill til utvalget og bidratt med tekst om fellesskolens betydning for samiske elever. Sametingets administrasjon har også bidratt med innspill til tekst i utredningen.

1.4.3 Utvalgets nettside

Utvalget har hatt en nettside med informasjon om utvalget, utvalgets arbeid, referansegruppene, innspill og møtevirksomhet. Nettsiden har vært åpen for innspill og aktivt i bruk for å sikre god involvering og medvirkning. Alle innspill har blitt publisert fortløpende. Totalt mottok utvalget 230 innspill på nettsiden, i tillegg til innspillene fra medlemmene i referansegruppene. Innspillene kommer både fra privatpersoner og fra organisasjoner.

På nettsiden har utvalget også delt dagsorden for alle utvalgsmøtene, og publisert de fleste bakgrunnsnotatene utvalget har behandlet.

1.4.4 Innspillsmøter

Utvalget inviterte 182 organisasjoner til en muntlig høring 11. og 12. juni 2025 i Kunnskapsdepartementets lokaler i Oslo.

Hver organisasjon holdt et innlegg på inntil tre minutter med utgangspunkt i følgende spørsmål:

1. Hva legger dere i begrepet fellesskolen?

2. Hva mener dere det er viktigst å bevare ved dagens skole?

3. Hva/hvilke utviklingstrekk i samfunnet mener dere utfordrer fellesskolen?

4. Hva skal skolens viktigste oppgaver være i framtiden?

Alle som deltok leverte skriftlige innspill som ble publisert på utvalgets nettsider.

Organisasjonene som deltok var: Abelia, CREO – forbundet for kunst og kultur, Den norske forleggerforening, Drama- og teaterpedagogene, Elevorganisasjonen, Fagforbundet, Fellesforbundet, Foreningen Takle og Trygg av natur, Friskolenes kontaktforum, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Handikappede Barns Foreldreforening, Høgskolen i Østfold, Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, ISAAC Norge, Kulturskolerådet, Lærere for evidensinformert undervisning, MIR, Minoritetsspråkliges ressursnettverk, Montessori Norge, Norsk bibliotekforening skole, Nettverksgruppa Saman for skulebiblioteka, NITO, Norsk hjemmeundervisningsforbund og Opplysningstjenesten for hjemmeundervisning, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Norsk studentorganisasjon, Norsk Psykologforening, Redd Barna, Samarbeidsforum for praktiske og estetiske fag, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Sikt Kunnskapssektorens tjenesteleverandør, Skagerak International School, Skolebibliotekarforeningen i Norge, Statped, Steinerskoleforbundet, Tekna, Troms fylkeskommune, Unge funksjonshemmede, Ungt Entreprenørskap Norge, Universitetet i Agder – Lærerutdanningene, Universitets- og Høgskolerådet, Utdanningsdirektoratet, Utdanningsforbundet, Vestfold fylkeskommune, Vitensenterforeningen, Voksne for barn og Økologisk Norge.

1.4.5 Regionale dialogmøter

Utvalget har gjennomført regionale dialogmøter for å sikre innspill fra forskjellige aktører i ulike deler av landet. Det ble arrangert fire regionale dialogmøter (i Vestland, Nordland, Agder og Vestfold) i samarbeid med KS, der utvalget fikk innspill fra blant andre lokale skolemyndigheter, rektorer og tillitsvalgte lærere. I de samme regionene ble det gjennomført gruppesamtaler med foreldre (rekruttert via FUG) og ungdommer (rekruttert via lokale ungdomsråd).

I dialog med utvalget har også Utdanningsforbundet arrangert regionale innspillsmøter (i Østfold, Innlandet, Rogaland og Troms) med lærere som jobber i skolen i dag, der utvalget også deltok. Utvalget har også hatt møter i Karasjok med kommunen, skoleleder, lærere, foreldre og elever.

1.4.6 Involvering av barn og unge

Utvalget mener det er viktig å lytte til barn og unges meninger om fellesskolen i dag, og om hvordan skolen bør utvikles for framtiden. Elevenes erfaringer, perspektiver og behov er avgjørende for å forstå hvordan skolen fungerer i praksis, og hvordan den kan utvikles videre. Barn og unge har unik innsikt i egen skolehverdag og hva som fremmer motivasjon og mestring for dem.

Utvalgets erfaring er at barn og unge gir viktige innspill til både innhold, organisering og prioriteringer i skolen. Medvirkning er samtidig en demokratisk rettighet og en sentral del av skolens danningsoppdrag, der elever skal erfare at deres meninger blir lyttet til og kan få betydning. Utvalget legger til grunn at reell medvirkning forutsetter at barn og unge involveres tidlig, får tilstrekkelig informasjon og får mulighet til å uttrykke seg på måter som er tilpasset deres forutsetninger. Videre forutsetter medvirkning at innspill faktisk tas på alvor og inngår som en del av beslutningsgrunnlaget. I arbeidet med utredningen har utvalget derfor lagt vekt på å innhente og synliggjøre barn og unges perspektiver. Dette har styrket både kunnskapsgrunnlaget og vurderingene våre.

Utvalget har også lagt vekt på å bruke eksisterende kunnskap om hva barn og unge mener om skolen i dag, og hvordan den bør utvikles for framtiden. Dette omfatter blant annet informasjon fra Ungdata, Elevundersøkelsen, Framtidsmøtet, Redd Barnas rapport om skolefravær og innspillene fra Elevpanelet til Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole – Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn. Elevorganisasjonen har deltatt i en av utvalgets referansegrupper og har holdt innlegg for utvalget. Utvalget har også hatt et eget møte med Elevorganisasjonen.

Under følger en oversikt over møtene utvalget har gjennomført med barn og unge:

• Utvalget har gjennomført gruppesamtaler med ungdommer i Bergen, Sortland, Tønsberg og Kristiansand. 8–12 ungdom deltok i hver av samtalene (med unntak av i Bergen hvor det var to deltakere). Ungdommene ble rekruttert fra kommunenes ungdomsråd, og gikk enten på ungdomsskolen eller i videregående skole.

• Utvalgsleder og sekretariatet deltok på demokrativerksted på Utøya den 14. juni 2025, sammen med ungdommer fra hele landet. Demokrativerkstedet ble arrangert av KS i samarbeid med Wergelandsenteret, og samlet ungdommer fra de fylkeskommunale ungdomsrådene og lokale beslutningstakere. Ungdommene diskuterte framtidens skole og skolens rolle i demokratiet.

• Utvalgsleder og sekretariatet møtte elever fra elevrådet ved Karasjok skole den 23. mai 2025, i forbindelse med møtet med Sametinget.

• Utvalget hadde et møte med IMDis Ungdomspanel den 23. mars 2026.

Under har vi samlet de viktigste innspillene fra barn og unge som utvalget har snakket med:

• Elevene ønsker mer tilpasning og variasjon i opplæringen. Skolen må møte elevene der de er, med fleksible vurderingsformer og undervisning tilpasset elevenes ulike forutsetninger og behov. Flere elever opplever at undervisningen i dag er for teoretisk og lite knyttet til virkeligheten, og elevene ønsker seg mer praktisk opplæring og aktiviteter. De ønsker mer valgfrihet og undervisning som oppleves mer relevant for deres liv og framtid, og større muligheter til å velge fag og retninger som passer deres interesser og styrker. Mange mener at man burde få lov til å velge retning tidligere enn i dag. Det ble også etterlyst flere og mer varierte valgfag.

• Elevene mener at skolen må ruste dem bedre for livet. Psykisk helse ble løftet fram som et område der skolen har et stort forbedringspotensial, som elevene mener at skolen må ta mer på alvor.

• Elevene ser på ny teknologi både som en ressurs og som en utfordring. De er generelt positive til teknologiens muligheter, men understreker at den må brukes klokt. Elevene mener at kunstig intelligens bør brukes i undervisningen som et verktøy, og at de må få god opplæring i kritisk bruk.

• Elevene vil bli hørt og sett, og ønsker en skole som fremmer diskusjon, mangfold og kritisk tenkning. Elevene mener at gode elevråd er en viktig arena for demokratitrening.

• Elevene kom også med flere innspill om hva som er verdt å bevare ved dagens skole. Dette går vi nærmere inn på i kapittel 3.2. Ellers er innspill fra barn og unge lagt vekt på i utvalgets vurderinger og tiltak, og trukket fram der de er relevante i resten av utredningen.

1.4.7 Forskermøter

Utvalget har arrangert tre forskermøter for å utvide kunnskapsgrunnlaget om utvalgte temaer:

Forskermøte om lesing, 31. oktober 2025

Deltakere:

• Anne Mangen, professor ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger

• Åse Kari Hansen Wagner, professor ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger

• Oddny Judith Solheim, professor og leder ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger

• Marte Pupe Støyva, doktorgradsstipendiat ved Nasjonalt lesesenter ved Universitetet i Stavanger

Forskermøte om teknologi i skolen, 13. februar 2026

Deltakere:

• Sanna Erika Forsström, førsteamanuensis ved Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger

• Rune Johan Krumsvik, professor ved Universitetet i Bergen

• Cathrine Edelhard Tømte, professor ved Universitetet i Agder

• Hilde Inntjore, viserektor for utdanning ved Universitetet i Agder

• Magnus Henrik Sandberg, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Forskermøte om biologi og læring, 13. mars 2026

Deltakere:

• Marianne Fyhn, professor ved Universitetet i Oslo

• Bjørn Bjorvatn, professor ved Universitetet i Bergen

• Astrid Marie Jorde Sandsør, professor ved Universitetet i Oslo

• Fartein Ask Torvik, forsker ved Folkehelseinstituttet

• Martin Flatø, forsker ved Folkehelseinstituttet

• Linn Nyjordet Evanger, ph.d.-kandidat ved Universitetet i Bergen

1.4.8 Andre møter

Utvalget har gjennomført en rekke møter med organisasjoner og fagmiljøer for å få innspill til arbeidet. En liste over disse møtene og en kort beskrivelse av innholdet følger under.

• Barneombudet, om medvirkning fra barn og unge og om barnets beste-vurderinger

• Kronprinsparets fond, om medvirkning fra barn og unge, og om barn og unges meninger om framtidens fellesskole

• Utdanningsdirektoratet, møter om ulike temaer i mandatet

• Statped, om arbeidet med en inkluderende skole for alle, og grensen mellom den ordinære skolen og mer spesialiserte tilrettelagte tilbud

• UngInvest, om deres tilbud og arbeid, og om deres innspill til utvalget

• Dale Oen, om deres tilbud og arbeid

• Hyssingen produksjonsskole, om deres tilbud og arbeid

• Unge funksjonshemmede og funksjonshemmedes fellesorganisasjon, om elevmangfold i fellesskolen og hvordan elever med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer kan påvirkes av utviklingstrekk i samfunnet

• Skolelederforbundet, om skolelederrollen og forbundets innspill til utvalget

• UHR-lærerutdanning, om utvalgets arbeid og dialog om lærerutdanningene

• Lektorlaget, om hva Lektorlaget er særlig opptatt av i utvalgets mandat og innspill til utvalgets arbeid

• Utdanningsforbundet, flere møter om innspill fra lærere, hva Utdanningsforbundet er særlig opptatt av i utvalgets mandat og innspill til utvalgets arbeid

• Oslo kommune, flere møter om følgende hovedtemaer, teknologi i skolen, individualisering og fellesskap, elevmangfold, de første skoleårene, innholdet i skolen og rollen som lokal skolemyndighet

• KS, flere møter om hvordan kommunen jobber med skolens brede mandat, kvalitetsutviklingssystemet og mangfoldet i kommunesektoren

• Universitetet i Oslo, flere møter med ansatte ved UiO, blant annet om evalueringen av fagfornyelsen med Anniken Furberg, Berit Karseth og Christian Brandmo, om innholdet i opplæringen med Marte Blikstad-Balas, og om regelstyringen av skolen med Jon Christian Fløysvik Nordrum

• Kommunekommisjonen og utvalget om KI i høyere utdanning, om berøringspunkter i utvalgenes arbeid

• Telemarksforskning og Nordlandsforskning, om FOU-oppdraget om konsekvenser av skolenedleggelser

• Senter for økonomisk forskning (SØF), om FOU-oppdraget om samfunnsøkonomiske gevinster ved skolens forebyggende funksjon

• Frode Myhre Ellingsen, Lill Sandvik og Lena Bøsterud, rektorer ved Brandengen skole, Labakken skole og Østgård skole, om de første skoleårene og en mer helhetlig skoledag

• Astrid Meling Kleppe og Hein Berdinesen: Møte om Kleppes doktorgradsavhandling «Heldagsskolen som politisk initiativ og lokal praksis – en kvalitativ studie»

• Dysleksi Norge, om behov for endringer i regelverk og praksis for å bedre opplæringen for elever med spesifikke lærevansker

• Matematikksenteret, om matematikksenterets innspill til utvalget

• Fagforbundet Vestfold, om miljøarbeidere og assistenters roller og oppgaver i skolen

• Møhlenpris skole, møte med rektor, ledergruppen og tillitsvalgte

• Steinerskoleforbundet og Montessori Norge, om foreningenes innspill til utvalget

• Elise Djupedal, om Djupedals doktoravhandling «Grunnskolen som kunnskapspolitikk: politisk styring av skolens innhold, omfang og organisering 1954–2024»

• Torjer A. Olsen, dialog om og innspill til tekst om samisk skolehistorie.

Utvalget har holdt flere presentasjoner om utvalgets arbeid og gjennom dette også fått innspill og synspunkter.

1.5 Kunnskapsgrunnlaget utvalget bygger på

Partene i sektoren, forskere på universiteter og høyskoler, interesseorganisasjoner og organisasjoner for barn og unge, aktuelle fagmiljøer og enkeltpersoner har bragt viktig erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap inn i utredningen.

Videre har utvalget benyttet seg av tilgjengelig forskning, evalueringer, kartlegginger og statistikk. Utvalget har selv sammenstilt tilgjengelig forskning på utvalgte områder, for eksempel om sosiale mediers innvirkning på barn og unges psykiske helse. Vi har benyttet oss av eksisterende kunnskapsoppsummeringer og meta-analyser, for eksempel om læreres betydning for elevenes læring og utvikling. I tillegg har vi trukket veksler på særlig relevante primærstudier, for eksempel om sosial mobilitet i innvandrerbefolkningen. Ut over dette har utvalget brukt faglitteratur for å øke vår forståelse av ulike fenomener i utredningen, for eksempel hvordan kunstig intelligens kan påvirke læring.

I tillegg har utvalget bestilt egen forskning og statistikk som har belyst problemstillinger relatert til mandatet, og innhentet oppdatert kunnskap og statistikk om samfunnstrender, skole og utdanning gjennom en egen studietur til OECD og UNESCO i Paris.

Utvalget har også benyttet seg av tidligere offentlige utredninger, ekspertgrupperapporter og offentlige dokumenter med spesiell relevans for utvalgets mandat.

Utvalgets brede mandat og ambisjon om å avgi en utredning tuftet på solid kunnskapsgrunnlag har ledet utvalget til omfattende litteratursøk. Samtidig er antallet temaer som kunne fortjene en grundig litteraturgjennomgang så stort at det ville kreve mer kapasitet enn det utvalget har hatt til rådighet. En tilleggsutfordring er at kunnskapsgrunnlaget på sentrale områder, for eksempel konsekvenser av generativ KI, er i rivende utvikling.

Utvalget har lagt vekt på å synliggjøre forskningen utredningen bygger på, men har ikke hatt ambisjon om å dekke all tilgjengelig og relevant forskning. Vi har etter beste evne søkt å bygge på et balansert kunnskapsgrunnlag, underbygge påstander og unngå såkalt cherrypicking, i betydningen selektiv bruk av forskning og statistikk. Forskere innen de ulike fagfeltene vil sikkert kunne påpeke mangler i gjennomgangen, men det er utvalgets intensjon at det ikke kan påvises klare feil, selv om flere av de gjennomgåtte fagområdene er preget av kontroverser.

Utvalget har sett på kunnskapsgrunnlaget fra flere ulike perspektiver, i ulike relevante sammenhenger. For eksempel har utvalget en gjennomgang av hvordan digitaliseringen påvirker elevenes læringsresultater, av hvordan digitaliseringen påvirker lærernes hverdag og av digitale læringsressurser. Utvalget har i disse gjennomgangene i brukt en del ulik litteratur. Samtidig er funnene de samme. Utvalget mener det understøtter våre funn at de samme fenomenene preges av konsistente funn på tvers av ulik litteratur. Men samtidig kan det gi leseren en noe gjentakende leseopplevelse.