Sammendrag

Fellesskolen er en bærebjelke

Fellesskolen er en bærebjelke for det norske demokratiet og velferdssamfunnet. Det er derfor høye ambisjoner og forventninger til skolen. Elevene skal utvikle seg som frie, selvstendige og ansvarlige individer. Elevene skal lære å forstå seg selv og menneskene rundt seg, slik at de kan delta og bidra aktivt i samfunnet. De skal også utvikle den faglige kompetansen de trenger for å delta videre i utdanning og arbeidsliv. Dette er skolens brede dannings- og utdanningsoppdrag.

Vi må bevare og videreutvikle fellesskolen for framtiden. Fellesskolen skal gi likeverdig opplæring til alle elever og ha et inkluderende, trygt og godt skolemiljø. Den er en mangfoldig møteplass og virker samlende i lokalmiljøet. En sterk fellesskole formidler felles verdier som bygger felles referanserammer. Fellesskolen er en forutsetning for demokratiets framtid, og den er en samfunnsøkonomisk svært lønnsom investering.

Denne bærebjelken kan briste dersom vi fortsetter å laste på den uten å samtidig gi den nødvendige forsterkninger.

Fellesskolen strever med det doble oppdraget

Stadig flere elever går ut av skolen med et ferdighetsnivå som ikke forbereder dem godt nok på deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv.

Målbare resultater for elevenes læring i skolen har de siste 25 årene vært preget av både framgang og motgang. Etter det såkalte Pisa-sjokket i 2001, gikk resultatene målt på PISA, TIMSS og PIRLS ytterligere ned, fulgt av et tiår med positiv utvikling i resultatene. Fra 2016 pekte trenden igjen nedover. Den negative utviklingen gjelder også kunnskap om demokrati, som måles gjennom ICCS. Analysen av disse målingene utdypes og nyanseres i utredningen.

Samtidig som læringsresultatene har gått ned, har utvalget fått tydelige tilbakemeldinger fra mange hold om at også skolens danningsoppdrag er under press.

Lærere og skoleledere rapporterer om økte utfordringer i klasserommene knyttet til uro, lavere konsentrasjonsevne, vanskeligere diskusjonsklima, og at mange elever er mindre motivert for skole og læring. Selv om de fleste elever trives godt i skolen, viser tall fra Elevundersøkelsen en nedgang i trivsel fra 2017 til 2023. Fraværstallene er også i negativ utvikling.

Lærere og skoleledere opplever at kravene og forventningene til hvilke utfordringer og oppgaver de skal løse har økt, uten at skolen er tilført tilsvarende ressurser.

Utvalget mener at de fallende læringsresultatene og den negative utviklingen i trivsel ikke kan forklares med at skolene gjør en dårligere jobb. Derimot har forutsetningene for å gjennomføre samfunnsoppdraget endret seg raskt som følge av utviklingstrekk i samfunnet.

Fellesskolen utfordres av tunge utviklingstrekk i samfunnet

Verden har på kort tid forandret seg på måter vi ikke hadde forutsett. Norge har gått fra en tilstand av dyp fred og framtidsoptimisme til krigsfrykt og bekymring for framtiden. I denne utredningen beskriver vi fem utviklingstrekk som i økende grad vil påvirke skolen. Disse er:

• akselererende teknologiutvikling

• demokrati under press og relativisering av kunnskap

• demografiske endringer og offentlig sektor under press

• økt individualisering og svekkelse av fellesskap

• økt ulikhet og større mangfold

Alle disse utviklingstrekkene er med på å endre fellesskolens forutsetninger for å utføre sitt samfunnsoppdrag. Fellesskolen må styrkes som motvekt til disse utviklingstrekkene, både for å kunne snu de negative resultatene og for å ivareta det brede samfunnsmandatet også i framtiden.

Ny teknologi endrer måten vi forholder oss til hverandre på, tenker og reagerer. Ingen kan med sikkerhet si hvilke konsekvenser kunstig intelligens (KI) vil ha for framtidens arbeidsliv, samfunnsliv og demokrati. Det som er sikkert, er at vi står overfor teknologier med kraft til å endre samfunnet på helt grunnleggende måter, og at endringene skjer mye raskere enn det vi kjenner til fra andre historiske teknologiskifter.

Teknologiutviklingen påvirker allerede skolen på flere måter. Konsentrasjon og utholdenhet er sentrale for læring. Disse egenskapene svekkes av oppmerksomhetsøkonomien og en akselererende teknologiutvikling. Når skjerm og algoritmestyrte medier tar stadig mer tid og søvn, påvirker det elevenes læring og utvikling. Videre er det avdekket betydelige risikoer knyttet til bruk av språkroboter, sosiale medier og generativ KI, som kognitiv latskap, svekket konsentrasjon, svekket evne til kritisk tenkning og forsterkning av fordommer.

Digitale læringsressurser blir også et problem for elevenes læring dersom de virker forstyrrende og ikke er tilpasset aldersgruppen. Bruk av digitale læringsressurser i skolen krever kunnskaper, ferdigheter og et tydelig formål. Læringsressurser med høy underholdningsverdi kan gi kortsiktig begeistring, men samtidig underminere pågangsmot og evnen til konsentrasjon.

Teknologiutviklingen er tett sammenvevd med en utvikling der demokratiet settes under press og kunnskap relativiseres. Tiltro til tradisjonelle formidlere av informasjon og kunnskap, som skolen, redaktørstyrte medier, forskere og fageksperter, blir svekket i møte med desinformasjon, manipulasjon, ekkokamre, polarisering og en aggressiv oppmerksomhetsøkonomi. Når kunnskap relativiseres svekkes tilliten, og vårt demokratiske levesett utfordres. Målinger av tillit i Norge viser allerede en negativ utvikling. Relativisering av kunnskap setter demokratiet under press, og endrer debattklimaet i samfunnet. Dette gjør skolens demokratioppdrag enda viktigere, men også vanskeligere, og det merkes allerede i klasserommene.

Demografisk utvikling med fallende elevtall vil fortsette å presse skoleøkonomien. Samtidig står vi foran store endringer i alderssammensetningen av befolkningen, som vil medføre en kraftig omfordeling av kommunenes ressurser for å kunne ivareta et økende omsorgs- og pleiebehov. Det er allerede krevende for kommunene å prioritere skolen, og dette vil bli enda mer krevende framover.

Det er en utstrakt bekymring for at fellesskap forvitrer som følge av negativ individualisering, hvor hensynet til meg og mitt går på bekostning av det vi har sammen. Lærere og skoleledere rapporterer om at de negative effektene i skolen allerede er betydelige.

De sosiale og økonomiske forskjellene øker i et av verdens mest egalitære land, hvor verdier som tillit, likestilling og likeverd har stått og står høyt. Sosioøkonomisk bakgrunn får økende betydning for hvordan elever gjør det i skolen.

Norge har blitt til et mer mangfoldig samfunn langs flere dimensjoner. Dette har både beriket og utfordret fellesskapet. En mer mangfoldig sammensetning av elevene endrer forutsetningene for å gi tilpasset opplæring.

Alle disse utviklingstrekkene vil fortsette å endre det norske samfunnet og fellesskolen i årene som kommer, og de vil påvirke skolen og skolens mulighet til å danne og utdanne framtidens elever. Utvalget mener disse utviklingstrekkene er en forklaring på den negative utviklingen i skoleresultatene.

Fellesskolen kan bevares og forsterkes

Det er ikke mangel på tiltak og reformer som har vært skolens problem. Summen av isolert sett godt begrunnede reformer og tiltak kan ha overbelastet skolens kapasitet for endring. For at skolen skal lykkes i framtiden, må politikere, myndigheter og andre med makt over skolen ta hensyn til noen sentrale forutsetninger:

• Skolen er kompleks og må styres og utvikles deretter. Fellesskolen har et ambisiøst oppdrag, og det er ingen enkel sammenheng mellom tiltak og resultater. Elevenes læring, utvikling, trivsel og danning påvirkes av en rekke forhold som ligger utenfor skolens og lærernes kontroll.

• Endringer i skolen må ta hensyn til at læring kan være krevende. Dette handler blant annet om nevrologiske prosesser i hjernen, sosialt samspill og psykisk og fysisk utholdenhet. Læring krever både deltakelse, innsats og restitusjon, og særlig for de yngste må skoledagen veksle mellom faglig læring, lek og fysisk aktivitet. Forskningsbasert kunnskap om hvordan læring skjer må i større grad ligge til grunn for hvordan skolen organiseres og utvikles.

• Lærere, skoleledere og andre ansatte som utgjør kjernevirksomheten i skolen, må få handlingsrom og gode betingelser til å utvikle skolen innenfra. En sterk lærerprofesjon og profesjonell skoleledelse er avgjørende for å snu negative resultater og utvikle en skole som både danner og utdanner. Fellesskolen må være demokratisk styrt og profesjonelt drevet.

• Lærer- og skolelederorganisasjonene, kommuner og fylkeskommuner, nasjonale myndigheter og lærerutdannerne er profesjonelle parter i skolen. Disse har ulike roller og interesser, men et felles ansvar for å samarbeide om å skape en god skole for elevene. De må lykkes med dette samarbeidet.

• Kommuner og fylkeskommuner i alle deler av landet har ulike forutsetninger og betingelser for å gi en likeverdig opplæring. For å lykkes med endringer i skolen, er det viktig at nasjonale myndigheter tar hensyn til ulikhetene mellom kommunene.

• Skolen må ha et innhold som legger godt til rette for danning og utdanning. Innholdet må rammes inn av et læreplanverk som gir tydelig retning, god støtte og stort handlingsrom. For å snu negative resultater må danningsoppdraget løftes, og enkelte fag og ferdigheter styrkes.

Utvalgets forslag til tiltak

Fellesskolen må ivareta et bredt mandat om å danne og utdanne. Det er risiko for at danningsoppdraget fortrenges når skolen strever med utdanningsoppdraget. En klar satsing på danningsoppdraget er vesentlig for å møte utviklingstrekkene i framtiden.

Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal bidra til å snu de negative resultatene og styrke fellesskolen i framtiden.

På den ene siden påkaller utviklingstrekkene i samfunnet og situasjonen i skolen endringer. På den andre siden trenger skolen forutsigbarhet og arbeidsro for å kunne utvikle kvaliteten. Utvalget har derfor vektlagt tiltak for å styrke skolens kapasitet.

Utvalget ser at det er flere uløselige dilemmaer knyttet til utvikling av skolen, som like fullt må håndteres. Det handler blant annet om spenninger mellom likhet og likeverd, lokalt handlingsrom og felles løsninger, ønske om endring og nødvendigheten av tid til å la tiltak få virke.

Utvalget har hatt en helhetlig tilnærming til tiltakene som utdypes i utredningens del 4. Ingen enkelttiltak kan løse alt. Det er summen av tiltak gjennomført i riktig tempo som vil utgjøre en forskjell.

Vi har vurdert tiltak som handler om

• skolens innhold og hva elevene skal lære

• lærerprofesjonen og profesjonell skoleledelse

• skolen som samfunnsinstitusjon

Skolens innhold og hva elevene skal lære, er tema mange er opptatt av og har meninger om. Læreplanverket beskriver skolens innhold. Utvalget foreslår noen endringer i dagens læreplanverk slik at det blir et bedre verktøy for lærerne og forsterker intensjonene som lå bak fagfornyelsen.

Utvalget beskriver også konkrete tiltak for å styrke spesielle områder. Det handler blant annet om vurderingspraksis, læremidler, danning, teknologi, digital dømmekraft og elevenes sosioemosjonelle utvikling. Det handler også om å styrke noen fag og fagområder, som lesing, matematikk, demokrati, praktiske og estetiske fag og fysisk aktivitet.

Utvalget har vært spesielt opptatt av de yngste elevene, i erkjennelse av at en god start på skoleløpet er det viktigste vi kan bidra med for at resten av skolegangen skal gå bra. Utvalget foreslår flere tiltak som vil skape en mer helhetlig og variert skoledag tilpasset de yngste elevene.

Lærerprofesjonen og en profesjonell skoleledelse er en grunnleggende forutsetning for at skolen skal lykkes med oppdraget. Utvalget foreslår en rekke tiltak som skal styrke lærerprofesjonen i framtiden. Dette arbeidet må i hovedsak gjennomføres av profesjonen selv. Samtidig har myndighetene ansvar for å legge gode rammer for utviklingen av lærerprofesjonen. Utvalget mener blant annet det er nødvendig å stille strengere kompetansekrav for ansettelse i lærerstillinger, å regulere at alle nyutdannede lærere skal få veiledning og å styrke kontaktlærerrollen.

Skolelederne må få bedre vilkår for å utføre oppdraget de er satt til, og det må legges bedre til rette for at skolelederne kan bruke mer tid til å lede og støtte det pedagogiske arbeidet på skolen. For å lykkes med dette må systemet rundt skolelederne styrkes, og skoleledernes utfordringer må anerkjennes. Det må også satses mer på kompetanseutvikling for skolelederne.

Fellesskolen er en viktig samfunnsinstitusjon, og investeringene i skolen må samsvare med samfunnets forventninger til hva skolen skal bidra med. Forventningene om en likeverdig opplæring i framtidens fellesskole krever en langsiktig prioritering av ressurser til skolen. Den demografiske utviklingen og presset på offentlige ressurser øker risikoen for at skoleøkonomien nedprioriteres. Utvalget foreslår tiltak som kan redusere denne risikoen. Vi foreslår at staten finner en måte å ta hensyn til forskjellen mellom gjennomsnittlige og marginale kostnader per elev når kommunenes midler trekkes som følge av fallende elevtall. Vi foreslår å utrede en ny ressursnorm for grunnskolen, og å beholde en justert versjon av lærernormen inntil en slik ressursnorm er på plass. En god skoleøkonomi er grunnleggende for at utvalgets øvrige forslag til tiltak skal kunne gjennomføres.

Fellesskolen har en helsefremmende og forebyggende funksjon i samfunnet. Skolen står ikke alene i dette arbeidet. Både foreldre, barnehage, helsestasjonen, andre velferdstjenester, frivilligheten og arbeidslivet skal være med på å støtte opp om et helhetlig oppvekst- og folkehelseperspektiv.

Med de forbehold og forutsetninger vi viser i utredningen, summerer forslagene seg til i overkant av 4 mrd. kroner. Norge vil bruke omtrent 166 mrd. på grunnskole og videregående opplæring i 2026. Utvalgets forslag innebærer i så måte en vekst på omkring 3 prosent, eller omtrent 4 500 – 5 000 kr ekstra pr elev i grunnopplæringen.

Samlet oversikt over utvalgets tiltak

Kapittel 11: Hvordan styrke elevenes læring og utvikling?

Læreplanverket må bli et bedre verktøy for lærerne

Utvalget foreslår å

• gjøre dagens læreplaner til bedre og tydeligere verktøy for lærerne, blant annet ved å tydeliggjøre kjerneelementene og det faglige innholdet og gjøre mer av læreplanene trinnrelevante.

• innføre Mål for undervisningen, for å tydeliggjøre at undervisning også innebærer arbeid og aktiviteter som ikke skal vurderes individuelt. Mål for undervisningen skal også styrke verdiløftet og arbeidet med sosioemosjonell utvikling. Disse tekstene skal være trinnrelevante

• bygge læreplanene over samme mal som i dag, men med noen endringer:

  • Om faget skal inneholde Fagets relevans og sentrale verdier, Kjerneelementer, Tverrfaglige temaer og Grunnleggende ferdigheter. Tekstene skal være trinnrelevante

  • Mål for undervisningen (ny del). Tekstene skal være trinnrelevante

  • Kompetansemål og vurdering Som i dag, men med nødvendige justeringer

• utvikle alderstilpasset støtte og veiledningsmateriell for systematisk arbeid med elevenes sosiale læring og utvikling i fagene

• sikre at nye omfattende læreplanprosesser ivaretar god involvering og fellesskolens brede mandat

En mer helhetlig skoledag for de yngste

Utvalget foreslår å

• innføre en ny læreplan for 1. og 2. trinn, der innholdet i dagens fag ses i en helhetlig sammenheng og fag- og timefordelingen løses opp

• utvikle støtte til implementering av den nye læreplanen

• integrere 12 timer SFO i uka i en mer helhetlig skoledag for 1. og 2. trinn

• innføre krav om pedagogisk kompetanse for leder av SFO

• styrke kompetanseutviklingen for ansatte i SFO, både gjennom kollektive og individuelle kompetansetiltak

Bedre støtte til vurderingsarbeidet i skolen

Utvalget foreslår å

• sette ned en arbeidsgruppe bestående av representanter for lærerne og forskere, som skal se på veien videre for underveis- og standpunktvurdering, i lys av utfordringer med kunstig intelligens

• utrede videre anbefalinger fra Utdanningsdirektoratets Eksamensgruppe om ulike ordninger for eksamen som kan kompensere for ikke bestått vitnemål

• sørge for at alle skoler har tilgang til sikker nettleser i lærings- og vurderingssituasjoner

Styrke lærernes kompetanse i møte med teknologisk utvikling

Utvalget foreslår å

• innføre et nytt nasjonalt program for digital læring og danning som samlet skal støtte lærernes arbeid med

  • kunstig intelligens og teknologi i fag

  • kunnskap om sentrale risikoer forbundet med bruk av språkroboter, sosiale medier og generativ KI

  • kritisk tenkning, digital dømmekraft og demokratiske ferdigheter

  • systematisk arbeid med sosioemosjonelle ferdigheter

• innføre tydeligere nasjonale anbefalinger om kompetent, balansert, alders- og formålstilpasset bruk av KI i elevenes læringsprosesser

Fremme elevenes læring og digitale dømmekraft

Utvalget foreslår å

• vektlegge digital dømmekraft og danning tydeligere i beskrivelsen av grunnleggende digitale ferdigheter

• innføre tydelige nasjonale anbefalinger om kompetent, balansert, alders- og formålstilpasset bruk av KI i elevenes læring

• styrke skole-hjem-samarbeidet om digital dømmekraft og forsvarlig bruk av KI

Øke kvaliteten på og tilgangen til læremidler

Utvalget foreslår å

• lovfeste en plikt for kommunen til å sørge for at elevene i grunnskolen har tilgang til trykte læremidler i alle relevante fag

• opprette et faglig råd for læremidler

• øke tilskuddet til skolebibliotek og bøker

Et trygt og godt skolemiljø

Utvalget foreslår å

• styrke elevenes danning og sosioemosjonelle utvikling ved å tydeliggjøre arbeidet med dette i læreplanen

Tilpasset opplæring

Utvalget foreslår å

• beholde sammenholdte klasser og pedagogisk differensiering som hovedprinsipp for opplæringen i fellesskolen

• styrke kommunenes, fylkeskommunenes og skolenes kunnskap om fleksibiliteten og handlingsrommet som finnes for å legge til rette for god tilpasset opplæring

Styrke leseopplæringen

Utvalget foreslår å

• gjennomføre en helhetlig og langsiktig satsing på språk og lesing. Satsingen må inkludere å

  • gjøre endringer i læreplanverket som tydeliggjør blant annet leseglede, motivasjon og mestring og progresjon i utvikling av leseferdigheter og leseforståelse

  • utvide satsingen «Tid for lesing»

  • inkludere lærerutdanningene som målgruppe for satsingen «Tid for lesing»

  • innføre en ny læreplan for 1. og 2. trinn som legger bedre til rette for god begynneropplæring i språk og lesing

  • øke tilskuddet til skolebibliotek og bøker

  • sørge for god tilgang til læremidler av høy kvalitet, gjennom å lovfeste en plikt for kommunene til å sørge for at elevene har tilgang til trykte læremidler samt opprette et faglig råd for læremidler

  • sørge for at ny rammeplan for lærerutdanningene setter nyutdannede lærere i stand til å drive god opplæring i lesing og skriving

  • styrke leseopplæringen gjennom godt skole-hjem-samarbeid, og sikre at foreldre får god informasjon om hjemmets betydning for å støtte språk- og leseutvikling

Styrke matematikkfaget i skolen

Utvalget foreslår å

• gjennomføre en helhetlig og langsiktig satsing på matematikk i skolen. Satsingen må inkludere å

  • gjøre endringer i læreplanverket som tydeliggjør blant annet dybdelæring og andre tema som vil styrke matematikkopplæringen

  • innføre en ny læreplan for 1. og 2. trinn som legger bedre til rette for god begynneropplæring i matematikk

  • styrke kompetansesatsingen for lærere i matematikk, med vekt på betydningen av metakognisjon, motivasjon og selvregulering i matematikkfaget

  • sørge for god tilgang til læremidler av høy kvalitet, gjennom å lovfeste en plikt for kommunene til å sørge for at elevene har tilgang til trykte læremidler samt opprette et faglig råd for læremidler

  • innføre tydeligere nasjonale anbefalinger om kompetent, balansert, alders- og formålstilpasset bruk av digitale læringsressurser i matematikkfaget

  • sørge for at ny rammeplan for lærerutdanningene setter nyutdannede lærere i stand til å drive god opplæring i regning og matematikk i skolen

  • styrke matematikkopplæringen gjennom et godt skole-hjem-samarbeid

Styrke demokratiopplæringen i skolen

Utvalget foreslår å

• gjennomføre en satsing på demokratiopplæringen i skolen, hvor elevene skal lære om, for og gjennom demokrati. Satsingen må inkludere å

  • gjøre endringer i læreplanverket som tydeliggjør demokratisk kunnskapsinnhold og demokratiske verdier i læreplanverket

  • sikre at elevene får kunnskap om ulike risikoer knyttet til bruk av sosiale medier og språkroboter

  • styrke lærernes kompetanse i demokratiopplæring, med vekt på klasseledelse og håndtering av uenighet

  • sørge for et inkluderende skolemiljø som legger til rette for elevmedvirkning og motvirker demokratisk utenforskap

  • sørge for god tilgang til læremidler av høy kvalitet, gjennom å lovfeste en plikt for kommunene til å sørge for at elevene har tilgang til trykte læremidler, opprette et faglig råd for læremidler og øke tilskuddet til skolebibliotek og bøker

  • sørge for at ny rammeplan for lærerutdanningene setter nyutdannede lærere i stand til å drive god demokratiopplæring i skolen

Styrke praktiske og estetiske fag

Utvalget foreslår å

• utvide timetallet i musikk og mat og helse med til sammen tre–fire uketimer på 3.–7. trinn ved å omdisponere tid fra andre fag

• utvide timetallet i kroppsøving ved å gjøre om to timer fysisk aktivitet til en kroppsøvingstime

• legge til rette for mer lek og fysisk aktivitet de første årene gjennom en ny læreplan for 1. og 2. trinn og en mer helhetlig skoledag

• innføre en ny læreplan for 1. og 2. trinn som skal legge vekt på arbeid med praktiske og estetiske fag

• innføre krav til undervisningskompetanse på barnetrinnet.

• prioritere videreutdanning for lærere i de praktiske og estetiske fagene

• videreføre tilskuddsordning for praktiske læringsarenaer

En god videregående opplæring for alle

Utvalget foreslår å

• innføre en mulighet til å omdisponere inntil 10 prosent av timene i videregående opplæring, på samme måte som i grunnskolen

• styrke samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole ved systematisk erfaringsdeling og nettverksbygging på tvers av grunnskoler og videregående skoler

Kapittel 12: Hvordan sikre en profesjonelt drevet fellesskole?

Fremragende utdanning på masternivå

Utvalget foreslår å

• videreføre masterutdanning som hovedmodell for lærerutdanning

• sørge for at ny rammeplan for lærerutdanning gjenspeiler utfordringene som er beskrevet i denne utredningen. Utvalget vil særlig trekke fram at nyutdannede lærere må bli satt i stand til å

  • drive god opplæring i lesing, skriving og regning/matematikk i skolen

  • gi god demokratiopplæring

  • jobbe med elevenes sosioemosjonelle utvikling

• innføre overordnende og generelle forventninger om partnerskapsdannelse i rammeplanene for lærerutdanning og vurdere det samme i opplæringsloven

• innføre en plikt for kommunene og fylkeskommunene til å medvirke til praksis og utdanning av lærerstudenter

• styrke finansieringen av lærerutdanningene med 250–350 mill. kroner, slik at de kan videreutvikle og tilby utdanninger av høy kvalitet og relevans

• gjennomføre en fagevaluering av utdanningsforskning og andre relevante forskningsfelt for lærerutdanningene i regi av Forskningsrådet

• etterspørre forskning om leseopplæring, matematikkopplæring, demokratiopplæring og de sosioemosjonelle ferdighetene i neste utlysning fra Forskningsrådet

Regulering av profesjonsfaglig veiledning

Utvalget foreslår å

• gi kommunen og fylkeskommunen plikt til å gi nyutdannede lærere som tilsettes to obligatoriske introduksjonsår med profesjonsfaglig veiledning

• regulere at introduksjonsperioden skal innebære at 10 prosent av arbeidstiden de første to årene skal kunne brukes til introduksjonsaktiviteter, veiledning og for- og etterarbeid til undervisning

• ordningen med to obligatoriske introduksjonsår bør evalueres for å vurdere behov for endringer

Kontinuerlig kompetanseutvikling i yrkeslivet

Utvalget foreslår å

• videreføre satsingene på lærernes videreutdanning og kompetanseutvikling gjennom hele yrkeslivet

• øke de øremerkede tilskuddene som går til videreutdanning og kollektiv kompetanseutvikling for ansatte i barnehage, grunnskole og videregående skole, og beholde dem som øremerkede tilskuddsordninger

Ny ordning med utviklingslærere

Utvalget foreslår å

• utvikle en ordning med utviklingslærere med et spesialisert ansvar for prioriterte utviklingsområder

Kompetansekrav for lærere

Utvalget foreslår å

• fjerne muligheten for å ansette andre enn lærere i lærerstillinger, men beholde unntaket for lærerstudenter

• innføre krav om at de som er ansatt i lærerstilling og skal undervise i fagene kunst og håndverk, musikk, mat og helse, kroppsøving, KRLE, naturfag og samfunnsfag på 1. til 7. trinn skal ha minst 15 studiepoeng som er relevante for faget

Skolen som en attraktiv arbeidsplass

Utvalget foreslår å

• styrke kontaktlærerrollen gjennom å øke tidsressurspotten til skolene med 1 mrd. kroner

Profesjonell og god skoleledelse

Utvalget foreslår å

• videreutvikle kompetansetilbudet og nettverk for skoleledere

• etablere nasjonale kompetanseutviklingstilbud rettet mot kommunen som lokal skolemyndighet

• gjennomføre en ekstern utredning av forholdet mellom regelverket og statsforvalternes og skolenes praksis, i lys av hensynet til elevenes rettigheter og skolens kapasitet til å ivareta fellesskap

• vurdere hvordan statsforvalteren kan bruke mer ressurser på å veilede og støtte kommuner, fylkeskommuner og skoleledere i å oppfylle regelverket

• innføre tiltak for bedre koordinering og informasjonsutveksling mellom staten ved departementet, Utdanningsdirektoratet og statsforvalterne

Samarbeid med andre ansatte i skolen

Utvalget foreslår å

• framskaffe mer kunnskap og statistikk om andre yrkesgrupper i skolen

• legge til rette for at andre yrkesgrupper bidrar med sin kompetanse og inngår i samarbeidsstrukturer i skolesamfunnet

Kapittel 13: Hvordan styrke skolens rolle i samfunnet?

Prioritering av ressurser til skolen

Utvalget foreslår å

• utrede hvordan staten kan kompensere for forskjellen mellom gjennomsnittskostnader og marginalkostnader per elev når kommunene og fylkeskommunene trekkes for fallende elevtall

• utrede en ny ressursnorm for grunnskolen, med tanke på å erstatte lærernormen i framtiden

• beholde en justert versjon av lærernormen inntil en ny ressursnorm er på plass

Samarbeid med foreldrene

Utvalget foreslår å

• oppfordre kommuner og fylkeskommuner til å gi foreldrene god informasjon om betydningen av deres holdninger og forventninger for barnas skolegang

• oppfordre kommunene til å utarbeide gode rutiner for gjensidige forventningsavklaringer mellom skole og hjem

  • for eksempel samarbeide om en «foreldreplakat» om foreldrenes rettigheter, plikter og ansvar

• utarbeide mer veiledningsressurser på nasjonalt nivå, der også FUG bør bidra

• stille krav om at foreldresamarbeid skal være en del av den profesjonsfaglige veiledningen til nyutdannede lærere

Skolens helsefremmende og forebyggende funksjon

Utvalget foreslår å

• styrke det tverrsektorielle samarbeidet om forebygging og oppfølging av utsatte barn og unge som er i risiko for utenforskap og kriminalitet

• støtte arbeidet med samfunnsoppdraget «Ingen barn og unge utanfor» og videreføre satsingen på forskning på temaet gjennom Forskningsrådet

Skolens samarbeid med den organiserte fritiden

Utvalget foreslår å

• se til utredningens andre forslag som vil legge forholdene til rette for videre utvikling av samarbeidet mellom skolen og den organiserte fritiden

Endringer i skolestrukturen

Utvalget foreslår å

• utarbeide en veileder til kommunene og fylkeskommunene til bruk i deres arbeid med skolestrukturen, basert på forskningsbaserte anbefalinger

• framskaffe mer forskningsbasert kunnskap om kostnadsbildet, skolestørrelser, lærertetthet og sammenhengen mellom pengebruk og kvaliteten i skolen i Norge, spesielt sammenliknet med andre land

Lengden og omfanget på opplæringsløpet

Utvalget foreslår å

• se omfanget av grunnopplæringen i lys av framtidens kompetansebehov og derfor beholde lengden på det 13-årige opplæringsløpet som i dag

• ikke endre samlet antall skoletimer, med unntak av utvidelsen av skoledagen for 1. og 2. trinn

En styrket sertifiseringsfunksjon

Utvalget foreslår å

• se skolens sertifiseringsfunksjon i lys av utredningens forslag om elevvurdering