2 Utvalgets mandat og arbeidsform

Utvalg for en helhetlig og sammenhengende tjeneste (Helsereformutvalget) ble oppnevnt i statsråd 29. august 2025 for å vurdere hvordan helse- og omsorgstjenestene kan utvikles for å møte framtidige behov og utfordringer. Utvalgets arbeid tar utgangspunkt i mandatet, fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet, som beskriver formålet med utvalget, de spørsmålene som skal utredes og rammene for arbeidet.

2.1 Helsereformutvalgets mandat

Formål: Utvalget skal utrede og foreslå modeller for å sikre en sammenhengende og bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i Norge.

Bakgrunn: Norge skal ha helse- og omsorgstjenester i verdensklasse, og vår felles helse- og omsorgstjeneste skal være førstevalget for både innbyggere og medarbeidere. For å lykkes med denne ambisjonen må vi ta innover oss viktige utviklingstrekk og erkjenne de store omstillingsbehovene i årene framover.

Befolkningen blir eldre, forventningene til tjenestene er i endring og vi har ikke ubegrenset tilgang til arbeidskraft. Ifølge Helsepersonellkommisjonen og Perspektivmeldingen vil vi få et stramt arbeidsmarked framover, og flere tiltak vil være nødvendig for å møte disse utfordringene. Pasient- og brukerforløpene blir mer kompliserte, og de går på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer. Medisinsk og teknologisk utvikling gir nye muligheter. Samtidig kan ny teknologi være kostnadsdrivende. Personell, bygg og utstyr må utnyttes best mulig for å bidra til en bærekraftig velferdsstat, særlig i lys av at Perspektivmeldingen viser at statens utgifter vil overstige statens inntekter allerede tidlig på 2030-tallet. Dette understreker behovet for å fornye, forsterke og forbedre velferdsstaten.

Utvalget skal:

• Utrede og foreslå ulike modeller for framtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge 

• Vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten

• Vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge

• Utarbeide et beslutningsgrunnlag og foreslå tiltak som understøtter:

  • a. høy kvalitet i helse- og omsorgstjenestene

  • b. likeverdige tjenester over hele landet

  • c. sammenhengende og helhetlige pasientforløp

  • d. effektiv oppgavefordeling og ressursbruk mellom de ulike delene av tjenestene

  • e. forsterket innsats for folkehelse og god forebygging

  • f. oppfyllelse av pasient- og brukerrettigheter

  • g. valgmuligheter, blant annet fritt sykehusvalg

  • h. pårørendes rolle

  • i. målet om å redusere sosial og geografisk ulikhet

  • j. at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal være fagfolkenes foretrukne arbeidssted

  • k. ny teknologi, KI og digitale løsninger, samt sikre riktig bruk av menneskelige og teknologiske ressurser

  • l. demokratisk styring av helse- og omsorgstjenesten

  • m. god totalberedskap i hele landet

• Redegjøre for økonomiske, juridiske, administrative, personellmessige og samfunnsmessige konsekvenser av de ulike forslagene

Gjennomføring og leveranser: Utvalget skal følge utredningsinstruksen, herunder vurdere hvilke utfordringer sektoren står overfor, ulike mulige tiltak for å møte disse og konsekvenser av ulike tiltak.

Det legges til grunn at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenester og at staten skal ha ansvar for sykehusene og spesialisthelsetjenester, der egne rettssubjekter innehar sørge-for-ansvar, faglig autonomi samt selvstendig budsjett- og resultatansvar.

Utvalget bør også se hen til annet pågående utredningsarbeid samt tilsvarende arbeid og erfaringer fra land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget har anledning til å hente inn ny kunnskap om det er behov for det.

Utvalget skal se hen til Kommunekommisjonens arbeid og henstilles til å ha løpende kontakt med partene og fagorganisasjonene.

Utvalget skal i sitt arbeid involvere de ansatte i helse- og omsorgstjenestene, pasienter, brukere og pårørende, kommuner og helseforetak, fageksperter og andre aktører rundt helse- og omsorgstjenestene. Utvalget skal også skape arenaer for en bred offentlig debatt.

Utvalget vil få eget sekretariat og det etableres en referansegruppe.

Utvalget skal levere sin utredning med anbefalinger innen 1. november 2026.

Tillegg i mandatet: I forbindelse med trontaledebatten (2025) fattet Stortinget følgende vedtak:

Stortinget ber regjeringen sørge for at minst én av modellene som utredes i forbindelse med ny helsereform innebærer å skille mellom drift og investering i sykehusene, og at Stortinget får seg forelagt utredningene med forslag til endringer.

I brev fra Helse- og somsorgsdepartementet, datert 6. november 2025, bes Helsereformutvalget følge oppe Stortingets vedtak innenfor rammen av utvalgets arbeid.

2.2 Utvalgets tolkning og avgrensing av mandatet

Utvalget er gitt et omfattende og bredt mandat, blant annet å foreslå modeller for sammenhengende og bærekraftige helse- og omsorgstjenester i årene framover. Utvalget er enig i at samhandling mellom nivåene vil være en utfordring også i årene framover. Organisatorisk integrasjon kan være et virkemiddel for å legge til rette for bedre samhandling, og kan isolert sett trekke i retning av å samle sørge-for-ansvaret på ett nivå. Dette nivået vil kunne være plassert hos kommunene, i regioner eller hos staten. Samtidig presiserer mandatet at kommunene skal ha ansvar for omsorgstjenesten mens staten skal ha ansvar for spesialisthelsetjenesten. Mandatet kan derfor forstås slik at det utelukker samling på ett nivå. Utvalget mener at en sammenhengende og integrert tjeneste vil bli viktig i årene framover, og vurderer at det er vanskelig å utrede modeller for en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste, uten å berøre modeller der sørge-for-ansvaret er samlet på ett nivå.

Utvalget viser videre til at det ikke er klare skiller mellom hva som anses å være helsetjenester, og hva som er omsorgstjenester. Disse tjenestene er i dag integrert. Mennesker med omfattende og sammensatte behov trenger en kombinasjon av medisinsk oppfølging, pleie, omsorg og praktisk bistand. Utvalget tolker mandatet dithen at det ikke gis anledning til å flytte hele ansvaret for tjenestene som følger av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) ut av kommunen. Det vil uansett være gråsoner mellom helse- og omsorgstjenester og kommunale tjenester som har stor betydning for innbyggernes helse, som folkehelse, sosiale tjenester, oppveksttjenester mv.

Mandatet presiserer videre at staten skal ha ansvar for sykehus og spesialisthelsetjenester, der egne rettssubjekter har sørge-for-ansvar, faglig autonomi og selvstendig budsjett- og resultatansvar. Mandatet presiserer ikke hva som skal ligge i dette statlige ansvaret. Staten vil uansett ha ansvar for lovgivning, budsjettvedtak og nasjonal planlegging, uavhengig av hvem som har sørge-for-ansvaret.

For å kunne vurdere målet om «en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge», har utvalget gått inn i drøftinger av modeller der hele sørge-for-ansvaret er flyttet til nye folkevalgte eller kommunale organer. Utvalget har, av hensyn til helheten, også omtalt forvaltningsmodeller der sørge-for-ansvaret for spesialisthelsetjenestene ikke er lagt til egne rettssubjekter. Noen av modellene ligger derfor i grenseland for mandatets premisser om at kommunene skal ha ansvaret for omsorgstjenesten, og staten for spesialisthelsetjenesten.

Utvalget viser videre til at det er gitt et bredt og omfattende mandat. Flere av temaene er så omfattende at de kunne vært gjenstand for egne utredninger. Enkelte temaer eller fagområder som omtales i denne utredningen, er preget av manglende data. I lys av den fastsatte tidsrammen for arbeidet, har utvalget primært basert sine vurderinger på eksisterende materiale og analyser, samt egne vurderinger.

Utvalget er kjent med at det pågår et arbeid i Helse- og omsorgsdepartementet om organisering av tannhelsetjenesten. Utvalget har fått presentert Tannhelseutvalgets arbeid og slutter seg til Tannhelseutvalgets vurderinger av at det er nødvendig å utvikle en bærekraftig tannhelsetjeneste. Dette innebærer blant annet å harmonisere organiseringen av tannhelsetjenesten slik at den i større grad blir lik de øvrige helse- og omsorgstjenestene samt å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag. Utvalget har ikke gått ytterligere inn i problematikken på området sett i lys av det pågående arbeidet, og kommer ikke med ytterligere anbefalinger.

Det er nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede framtidens rus- og avhengighetsbehandling, med mål om å sikre kunnskapsbaserte tjenester. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en offentlig utredning (NOU) innen desember 2026. Derfor beskrives ikke dette fagområdet spesielt i denne utredningen.

Utvalget har brukt kunstig intelligens (KI) til å finne og oppsummere kilder. Det er også brukt KI som støtte for arbeidet ellers, herunder for å utarbeide scenarioanalyser som grunnlag for utvalgets diskusjoner. Scenarioanalysen har vært et verktøy for å undersøke hvordan ulike styringsmodeller er rustet for å møte framtidens utfordringer. Hovedspørsmålet som scenarioanalysen har søkt å besvare, er hvordan man kan sikre sammenhengende tjenester, bærekraftig personellbruk og teknologisk drivkraft innenfor akseptable omstillingskostnader. Henrik Thorstensen Barstad har bistått med å lage scenarioanalysene. Analysene er publisert på utvalgets nettside: https://nettsteder.regjeringen.no/helsereformutvalget/

Medlemmene i utvalget har hatt ulike syn på enkelte områder i utredningen. På noen områder framgår uenighetene i teksten, men det er også områder der det har vært ulike syn uten at medlemmene har hatt behov for å markere det. Selv om det er ulike syn på enkeltheter, stiller utvalget seg bak helheten i utredningen.

2.3 Helsereformutvalgets sammensetning

Helsereformutvalget er sammensatt av medlemmer med erfaring både fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten, medlemmer med kompetanse innen forvaltning, samfunnsøkonomi, jus, teknologi og omstilling samt pasient- og brukerperspektivet. Helsereformutvalget har bestått av tolv medlemmer:

• rådgiver/professor Gunnar Bovim (utvalgsleder)

• leder/partner Somayeh Sadat Bach

• administrerende direktør Øyvind Bakke

• ordfører Jonny Finstad

• daglig leder Lars Erik Flatø

• fagsjef og professor Edith Lillian Roth Gjevjon

• avdelingsdirektør Marit Hermansen

• klinikksjef Kjetil Andreas Hognestad Karlsen

• professor Oddvar Martin Kaarbøe

• regiondirektør Silje Naustvik

• pensjonist Kari Sønderland

• fagsjef Tone Poulsson Torgersen

2.4 Utvalgets arbeid

Utvalget har i tråd med mandatet sett hen til pågående utredningsarbeid, herunder Kommunekommisjonen, Rusbehandlingsutvalget, Pasient- og brukerrettighetslovutvalget og Innovasjons- og samskapingsutvalget. Det har også vært dialog mellom sekretariatene eller lederne for Helsereformutvalget og Ekspertutvalg for samiske spesialisthelsetjenester, Ekspertutvalg om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og Innvandrerhelseutvalget. Utvalget har sett hen til arbeid og erfaringer fra land det er naturlig å sammenligne seg med. Utvalget har innhentet innspill fra partene i arbeidslivet, fagorganisasjonene og pasient- og brukerorganisasjonene. Under er en oversikt over aktørene som utvalget har møtt, og hvordan utvalget har skapt arenaer for offentlig debatt.

2.4.1 Utvalgsmøter

Helsereformutvalget har gjennomført tolv møter, hvorav ett ble gjennomført som videokonferanse. Flere av møtene er gjennomført over to dager og ett møte over tre dager.

2. september 2025. Møtet var digitalt og ble brukt til å introdusere Helsereformutvalgets medlemmer og til en innledende refleksjon om mandatet. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre presenterte mandatet og sine forventninger til utvalget i eget digitalt møte.

29.–30. september 2025. Utvalget fikk kunnskap om kommunenes utfordringsbilde gjennom innlegg fra Kommunekommisjonens leder Eivind Dale. De hørte om erfaringer fra Samhandlingsarena Kongsberg ved Heidi Eidskrem (Kongsberg kommune) og Lukas Månsson (Vestre Viken HF) og En vei inn i Vestfold ved Tore Lyse (Sandefjord kommune) og Mette Camilla Moen (DPS Vestfold). Jesper Fisker, leder i den danske Sundhedsstrukturkommissonen, presenterte kommisjonens arbeid. Utvalget diskuterte også behovet for utredninger og arbeidsplanen framover.

15. oktober 2025. Utvalget fikk mer kunnskap om utfordringene ved det norske helsesystemet, blant annet ved Terje P. Hagen fra Universitetet i Oslo. Prosjekter om integrerte helsetjenester i Østfold og Akershus universitetssykehus HF og omkringliggende kommuner ble presentert av Karianne Jenseg Bergman (Sarpsborg kommune), Lise Wangberg Storhaug og Denisa Velic (Sykehuset Østfold HF), Jørn Limi (Akershus universitetssykehus HF), Kjersti Vevstad (Nordre Follo kommune) og Annbjørg Laache (Ullensaker kommune). Utvalget diskuterte aktørbildet innen IKT og digitalisering, utviklingstrekk og behovet for å bestille utredninger. Leder for referansegruppen Lilly Ann Elvestad innledet om plan for arbeidet i referansegruppen.

26. november 2025. Utvalget fikk mer kunnskap om utfordringer innen digitalisering, presentert av Lucie Aunan (Helsedirektoratet) og Johan Ronæs (Norsk helsenett). Eirik Abildsnes (Kristiansand kommune) og Susanne Sørensen (Sørlandet sykehus HF) orienterte om prosjektet Eldre i Agder. Lilly Ann Elvestad la fram utfordringsbildet fra referansegruppens ståsted.

5.–6. januar 2026. Tom Cato Karlsen (statsforvalter i Nordland) orienterte om Generalistkommuneutvalget. Utvalget fikk mer kunnskap om helse- og omsorgstjenestene i Sverige og Finland, presentert av Jean-Luc af Geijerstam og Liina-Kaisa Tynkkynen. Ragnhild Hellesø innledet om samhandlingsperspektiver i den komplekse helsetjenesten. Marius Kurås Skram og Torkil Clementsen (Helsedirektoratet) informerte om direktoratets rolle, oppgaver og vurdering av helsefellesskapene. Temaet psykisk helsevern ble belyst av leder av ekspertutvalget psykisk helse Benedicte Thorsen-Dahl (Sykehuset Innlandet HF), Elisabeth Høyland (Sandnes kommune) og av Jin Marte Øvreeide og Torhild Torjussen Hovdal (Helsedirektoratet). Lilly Ann Elvestad la fram referansegruppens tilbakemeldinger om rammeverk. Utvalget diskuterte prinsipielle modeller for organisering av tjenestene.

3.–4. februar 2026. Leder av Kommunekommisjonen Eivind Dale presenterte kommisjonens første rapport i møtet, som ble holdt i Bodø. Lilly Ann Elvestad la fram referansegruppens tilbakemeldinger om ulike modeller. Helsefellesskapet Lofoten, Vesterålen og Salten ble presentert av Beate Sørslett (Nordlandssykehuset HF) og Stein Ole Bauer-Rørvik (Saltdal kommune). Helsefellesskapet Helgeland ble presentert av Lena Nielsen (Helgelandssykehuset HF) og Rachel Berg (Alstahaug kommune). Utvalget fikk presentert prosjektet LofotENhelsetjeneste ved Beate Sørslett (Nordlandssykehuset HF), Heidi Vik (Vestvågøy kommune) og Siw Skaar (Moskenes kommune). Helse Nord RHF og kommunene Tromsø, Bodø, Narvik, Harstad, Alta og Rana presenterte utfordringsbildet og mulige organisatoriske løsninger sett fra de største bykommunene i nord. Utvalget diskuterte fordeler og ulemper ved modeller for framtidig organisering og hvilke modeller utvalget skulle gå videre med.

24.–25. mars 2026. Tor Iversen (Universitetet i Oslo) innledet om allmennleger i andre land og om evalueringen av forsøkene med primærhelseteam. Maren Skaset (Helse- og omsorgsdepartementet) orienterte om stortingsmeldingen om allmennlegetjenesten og de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus, Aleksander Notto Sandnes (Sørlandsparken legesenter) orienterte om erfaringer med primærhelseteam i Kristiansand, og Trond Morten Trondsen (SiO Helse) orienterte om senterorganisering av allmennlegetjenester og bruk av kunstig intelligens ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Linn Getz (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)) innledet om fastlegens rolle for de fem prosentene av pasientene som opptar en stor del av ressursene. Steinar Hunskår (Universitetet i Bergen) holdt innlegg om kontinuitet i lege-pasient-relasjonen og fastlegens portvaktrolle og Johan Håkon Bjørngaard (NTNU) om kontinuitet i lege-pasient-relasjonen og betydningen av volum for kvalitet. Jan-Eilert Pedersen (Notodden kommune) innledet om avansert klinisk allmennsykepleiers rolle i tverrfaglige allmennmedisinske tjenester. Lilly Ann Elvestad la fram referansegruppens tilbakemeldinger om psykisk helsevern, rusomsorg og rehabilitering. Utvalget gjennomgikk tekstutkast og diskuterte modeller med delt sørge-for-ansvar. Utvalget fikk presentert scenariometode som verktøy for å understøtte utvalget med å vurdere hvordan alternative organisasjonsmodeller fungerer under ulike framtidige utfordringer.

27.–28. april 2026. Utvalget besøkte Valdres lokalmedisinske senter og fikk omvisning av Anita Rødningen Svenstad. Utvalget diskuterte samhandlingsarenaer og tjenester som kan inngå i samhandlingsarenaer. Lilly Ann Elvestad presenterte referansegruppens innspill om samhandling innen dagens delte sørge-for-ansvar.

18.–19. mai 2026. Pasient- og brukerrettighetslovutvalgets leder Karl Harald Søvig orienterte om arbeidet. Utvalget diskuterte utfordringene ved foretaksmodellen samt drift og investeringer. Helsefellesskapene, samhandling, digitalisering, de privates rolle og enkelttjenester var også tema. Utvalget diskuterte også utfordringsbildet, scenarioanalyse og lovarbeid.

8.–10. juni 2026. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre deltok. Lilly Ann Elvestad orienterte om møtet med referansegruppen. Utvalget diskuterte forslag til modeller og tiltak samt fordeler og ulemper ved disse, gikk gjennom utkast til kapitler og diskuterte anbefalinger. Utvalget brukte blant annet scenarioanalyser som grunnlag for diskusjonene om modeller.

20.–21. august 2026. Utvalget gjennomgikk anbefalinger om tiltak. Utvalget diskuterte også sammendraget og scenarioanalyse.

23.–24. september 2026. Utvalget gjennomgikk sammendraget og anbefalinger om tiltak. Utvalget fikk presentert funn fra scenarioanalysen av framtidens styringsmodeller for helse- og omsorgstjenesten.

I tillegg til de ordinære utvalgsmøtene er det gjennomført én times teams-møter annenhver uke, og fra våren 2026 ukentlige møter. Utvalgsmedlemmer og sekretariatet har innledet på disse møtene. Følgende eksterne innledere har holdt innlegg:

• Kjell Erik Ullman Øie om Innovasjons- og samskapingsutvalgets arbeid

• Evy Anni Evensen om Tannhelseutvalgets arbeid

• Jon Magnussen om Sykehusutvalgets arbeid og helseforetaksmodellen

• Håkon Kolden fra Lillehammer kommune og Roy Otterholt Bekkeseth fra Sykehuset Innlandet HF om prosjektet Bo trygt hjemme

• Birger Norderud Lærum fra Voss sykehus og Torstein Kvåle Hellesnes fra Ulvik herad kommune om prosjektet sømløse tjenester i Voss sykehusområde

• Tor Saglie og Kåre Hagen om helsefellesskapene

• De administrerende direktørene ved de regionale helseforetakene om utfordringer og hensyn ved organisering framover: Inger Cathrine Bryne (Helse Vest RHF), Marit Lind (Helse Nord RHF), Terje Rootwelt (Helse Sør-Øst RHF), Jan Frich (Helse Midt-Norge RHF)

• Mari Trommald (KS) om hva som bør bevares og hva som kan endres i dagens organisering

• Riksrevisjonen om undersøkelsen samhandling for et bærekraftig helsevesen

• Doug Eby om helsetenester i Alaska (NUKA-modellen)

• Arve Varden om Helse Førde HF

• Guri Spilhaug om Rusbehandlingsutvalget

Deler av Helsereformutvalget og sekretariatet har besøkt Skottland og England for å få mer informasjon fra helsemyndighetene om hvilke utfordringer helsetjenesten står overfor, arbeidet med integrerte helsetjenester, utviklingen av primærhelsetjenesten, digitalisering og arbeid med helsereformer i disse landene.

Helsereformutvalgets medlemmer har innledet og deltatt på en rekke møter blant annet med KS, kommunedirektørforum, Spekter, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Den norske tannlegeforening, Norges teknisk-vitenskapelige universitet (NTNU), Næringslivets hovedorganisasjon, Oslo Science City, Helse- og omsorgsdepartementets kontaktforum for brukere, flere helsefellesskap, pasient- og pårørendeorganisasjoner, statsforvaltere, kommuner, regionale helseforetak, helseforetak og styrer mv. Listen er ikke uttømmende.

Utvalget har arrangert innspillmøte med Virke, Spekter, NHO Geneo om private aktørers rolle. Det har også vært innspillmøte med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og pasient- og brukerorganisasjonene. Det har vært møte med Sametinget for å få innspill til utvalgets arbeid.

Mange aktører har gitt skriftlige innspill til utvalgets arbeid. Disse er publisert på Helsereformutvalgets nettside: https://nettsider.regjeringen.no/helsereformutvalget/

2.4.2 Referansegruppen

Helse- og omsorgsdepartementet har, i tråd med mandatet, etablert en referansegruppe for Helsereformutvalget. Gruppen har også vært referansegruppe for Pasient- og brukerrettighetslovutvalget og hatt en rådgivende funksjon i Helsereformutvalgets arbeid. Oppgaven har vært å drøfte konkrete problemstillinger som er blitt presentert for gruppen, bidra til å få fram tilnærminger og synspunkter fra interessegrupper, gi konkrete innspill til utvalgets arbeid samt å delta i den offentlige debatten. Referansegruppen har fortløpende levert presentasjoner til utvalget. Utvalgsleder og sekretariatet har regelmessig deltatt på referansegruppens møter. Referansegruppen har kommet med sine samlede innspill til utvalget (boks 2.1). Utvalget er ikke uenig i disse innspillene og har forsøkt å belyse dem i rapporten.

Følgende personer ble oppnevnt til referansegruppen:

• Lilly Ann Elvestad (leder av referansegruppe, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• Robin Kirkenes Andreassen, Pårørendealliansen Ung

• Gøril Bjerkan, Landsorganisasjonen Norge (LO)

• Jannicke Bruvik, Pasient- og brukerombudet

• Berit Brørby, Rådet for et aldersvennlig Norge

• Reidar Holst Christensen, NHO Geneo

• Tord Dale, Virke

• Orkidee Farzehsaeid, Ungdomsråd

• Magne Wang Fredriksen, NCD-alliansen

• Madli Indseth, Kommunesektorens organisasjon (KS)

• Lill Sverresdatter Larsen, Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)/Norsk Sykepleierforbund

• Kaja Marienborg, Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO)

• Anne-Karin Rime, Akademikerne/Den norske legeforening

• Haakon Steen, Helsedirektoratets brukerråd for rus og psykisk helse (Brukerrop)

• Lizzie Ruud Thorkildsen, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

• Nora Thunem, Unge funksjonshemmede

• Anita Vatland, Pårørendealliansen

• Trine Wigtil, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)

• Anne Turid Wikdahl, Spekter

2.4.3 Dialog med eksterne og offentligheten

Helsereformutvalget arrangerte 4. desember 2025 et åpent seminar om utfordringsbildet for helse- og omsorgstjenestene i årene framover. Rundt 200 deltakere var til stede på Litteraturhuset i Oslo, både enkeltpersoner og organisasjoner. Seminaret kunne også følges på nett. Hensikten var å presentere utvalgets foreløpige forståelse av utfordringene for helse- og omsorgstjenestene framover, referansegruppens forståelse av utfordringene og å få ytterligere innspill til utfordringsbildet.

Helsereformutvalget arrangerte 3. februar 2026 et åpent seminar på Stormen Konserthus i Bodø om hvordan framtidens helse- og omsorgstjenester kan organiseres bedre. Rundt 100 personer deltok. Seminaret kunne også følges på nett. Hensikten var å presentere utvalgets foreløpige vurderinger om mulige modeller, få innspill om særskilte utfordringer i distriktene og å belyse beredskapsperspektivet.

2.4.4 Utredninger fra eksterne

Helsereformutvalget har bestilt utredninger fra eksterne. Folkehelseinstituttet har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om hvilke pasienter som bruker mye helsetjenester og hvordan pasientflyten ser ut, og beskrevet geografisk variasjon i kommunale helse- og omsorgstjenester. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å gi en status for og vurdering av helsefellesskapene og en vurdering av hvilket utviklingspotensial helsefellesskapene kan ha framover, samt å bistå med utarbeiding av kart. Statistisk sentralbyrå har levert statistikk for helse- og omsorgstjenestene, sysselsetting, årsverk, sykefravær og inntekt. Helse Sør-Øst RHF har utarbeidet framskrivinger av totale kostnader. Kåre Hagen og Tor Saglie har bidratt med statsvitenskapelig kompetanse til utredningen. Utredningene er publisert på utvalgets nettsider.