33 Omtale av saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22
33.1 Innledning og sammendrag
I medhold av den tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15 avsnitt II, nå skatteloven § 11-22, kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Etter fast praksis gis det ikke endelig skattefritak, men utsettelse av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet. Skatteloven § 11-21 gir departementet hjemmel både til å fastsette forskrift og til å fatte enkeltvedtak vedrørende overføringer innenfor konsern med mer enn 90 pst. eierfellesskap.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»
Regjeringen la fram en orientering i St.meld. nr. 16 (1997-98) om departementets praksis til og med 1996 etter den tidligere omdanningsloven. For de senere år har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot. prp. nr. 1.
Omtalen nedenfor gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet i 2003 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 49 søknader avgjort i 2003, mot 57 året før. 15 av sakene gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene.
33.2 Generelt
De alminnelige reglene om skattlegging av gevinster har i Norge en generell karakter. De gjelder også andre transaksjoner enn vanlige salg, for eksempel makeskifte, skifte av foretaksform og overføring av aktiva fra ett foretak til et annet. I enkelte slike tilfeller kan skattlegging være så tyngende at den hindrer en rasjonell organisering av den aktuelle næringsvirksomheten. Det kan være uheldig om skattereglene i utstrakt grad hemmer rasjonelle endringer i organiseringen. En måte å bøte på dette er å ha fritaksmekanismer i skattesystemet.
Slike fritaksmekanismer finnes i skatteloven kapittel 11 og tilhørende bestemmelser i kapittel 11 i skattelovforskriften 19. november 1999 nr. 1158. Den ene mekanismen er generelle fritak gitt i lov eller forskrift med en nærmere regulering av vilkårene for fritak. Skattyteren kan da innrette seg etter reglene, og behøver ikke søke skattefritak i det enkelte tilfelle. Slike regler gjelder for fusjon og fisjon, jf. skatteloven §§ 11-1 flg., visse former for omdanning av virksomhet, jf. skatteloven § 11-20 samt for konserninterne overføringer, jf. skatteloven § 11-21. Den andre mekanismen er enkeltvedtak som helt eller delvis kan gi unntak fra den vanlige skatteplikten ved en planlagt omorganisering. Søknad om slik individuell lempning må sendes til departementet for behandling.
Etter skatteloven § 11-21 tredje ledd kan Finansdepartementet samtykke i at næringseiendeler overføres fra et aksjeselskap/allmennaksjeselskap til et annet aksjeselskap/allmennaksjeselskap uten at overføringen utløser beskatning. Tilsvarende gjelder overføringer mellom deltakerlignede selskaper etter skatteloven § 10-40. Forutsetningen er at selskapene tilhører samme konsern og at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 pst. av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av de stemmer som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også overføring av eiendeler mellom norske selskaper som nevnt, selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning er morselskap, jf skatteloven § 10-1. Departementets vedtak i 2003 etter denne bestemmelsen behandles under kapittel 33.3 nedenfor.
Etter skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet, aksjer eller selskapsandeler, skal være fritatt for skattlegging eller skattlegges etter lavere satser enn de alminnelig fastsatte. Bestemmelsen kan bare benyttes når de transaksjoner som medfører skatteplikt, er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv. Departementets vedtak i 2003 fastsatt med hjemmel i skatteloven § 11-22 første til tredje ledd behandles under kapitlene 33.4 og 33.5 nedenfor.
33.3 Praksis etter skatteloven § 11-21 tredje ledd - overføring av eiendeler mellom selskaper i samme konsern
Adgangen til å fatte enkeltvedtak i medhold av skatteloven § 11-21 tredje ledd supplerer de generelle reglene om konserninterne overføringer som er fastsatt i skatteloven § 11-21 første ledd, jf. skattelovforskriften § 11-21. Enkeltvedtak kan benyttes i særlige tilfeller der overføringen av ulike årsaker bør kunne gjennomføres på andre vilkår enn de som er fastsatt i forskriften. Det har vært 21 søknader til behandling. 20 av disse sakene gjaldt fritak for gevinst ved konvertering av såkalt fusjons- eller fisjonsfordring til aksjekapital. Med unntak av en sak hvor forutsetningen om konserntilknytning mellom selskapene ikke var oppfylt, ble alle disse søknadene innvilget.
Søknadene vedrørende konvertering av fordringer som nevnt, har sin bakgrunn i at aksjelovene åpner for at det i forbindelse med fusjon og fisjon kan ytes vederlag i aksjer i det overtakende selskaps morselskap, såkalte konsernfusjoner/fisjon. Etter aksjeloven kan konsernfusjoner/fisjoner gjennomføres etter en fordringsmodell. I så fall etablerer morselskapet en fordring på datterselskapet med regnskapsmessig verdi/pålydende tilsvarende den egenkapital det overtakende datterselskap blir tilført. Slike konsernfusjoner/fisjoner kan gjennomføres uten skattlegging etter reglene i skatteloven §§ 11-1 til 11-10. Ut fra en tolkning av kravet i skatteloven § 11-7 første ledd om skattemessig kontinuitet for overtakende selskap ved fusjoner/fisjoner, legger departementet til grunn at skattemessig inngangsverdi på fordringen skal være lik skattemessig verdi av den egenkapital som overføres ved fusjonen/fisjonen. Den skattemessige inngangsverdi fastsettes uavhengig av fordringens pålydende. Realisasjon av en slik fordring, herunder konvertering av den til aksjekapital i datterselskapet, vil kunne utløse skatteplikt for gevinst på fordringen på kreditorselskapenes hånd, uavhengig av fordringens næringstilknytning. Det er slike fordringsgevinster som de aktuelle søknader gjelder.
Søknadene om skattefritak for kreditors gevinst ved konvertering av fordringer som nevnt, er innvilget etter skatteloven § 11-21 tredje ledd. Det settes vilkår om skattemessig kontinuitet, slik at inngangsverdien på de aksjene som mottas ved konvertering av fordringen, settes lik den skattemessige inngangsverdi på fordringen. Videre fastsettes at tilsvarende verdi utgjør det maksimale beløp som kan anses som innbetalt aksjekapital herunder overkurs i datterselskapet. Når det innvilges skattefrihet slik at morselskapet ikke skattlegges for gevinst ved konverteringen, settes det vilkår om at debitorselskapet heller ikke kan kreve tapsfradrag.
Motsvarende har departementet lagt til grunn at det også på debitorselskapets hånd foreligger skatteplikt for gevinst (og fradragsrett for tap) ved konvertering av fordringer som nevnt, jf. også departementets uttalelse av 16. september 2003 inntatt i Utv. 2003 s. 1282. Søknader om fritak for gevinst hos debitor ved konvertering av fordringer, er blitt innvilget på vilkår om at skattemessig inngangsverdi på aksjene kreditorselskapet mottar ved konverteringen, settes lik fordringens pålydende fratrukket den fritatte gevinsten på debitors hånd. Tilsvarende verdi utgjør det maksimale beløpet som kan anses som innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Videre blir det satt vilkår om at konverteringen ikke har andre skattemessige konsekvenser for kreditorselskapet.
I den ene saken etter § 11-21 tredje ledd som ikke gjaldt konvertering av fordring etablert ved konsernfusjon/fisjon etter fordringsmodellen, var det søkt om at overdragende selskap ved en konsernintern overføring ikke skulle pålegges den latente skatteplikt for den «fritatte inntekt», som ellers følger av de alminnelige vilkår for skattefrie konsernoverføringer, jf skattelovforskriften § 11-21-10 første ledd. Søknaden ble avslått, i det en ikke fant grunnlag for å fravike den grunnleggende kontinuitetsteknikk som de generelle fritaksreglene bygger på.
33.4 Praksis etter skatteloven § 11-22
33.4.1 Generelt
I gjennomgangen nedenfor er sakene etter lovens § 11-22 inndelt i ulike grupper. I dette punkt behandles søknader som utelukkende gjelder omorganisering av virksomhet i selskaper hjemmehørende i Norge. I punkt 33.5 nedenfor gjennomgås transaksjoner med virkninger over landegrensene. For ordens skyld nevnes at det ikke har vært behandlet noen saker etter bestemmelsen i skatteloven § 11-22 fjerde ledd om skattefritak for mottatt tilskudd til strukturrasjonalisering eller lignende.
33.4.2 Salg av aksjer, eiendom og virksomhet mot vederlag hovedsakelig i form av eierandeler (aksjer og selskapsandeler) i det overtakende selskap
Det var 8 saker i denne gruppen, hvorav to søknader ble avslått. Avslagsgrunnen var at omorganiseringen hovedsakelig gav fordeler av administrativ eller finansiell art, og dermed ikke oppfylte lovens krav om rasjonaliserings- og effektiviseringseffekter.
I de tilfeller vilkårene anses oppfylt, settes det i disse sakene regelmessig vilkår om skattemessig kontinuitet både for overdragende og overtakende part. Det vil si at de skattemessige verdier på de overførte eiendeler videreføres hos det overtakende selskap og at overførte skattemessige nettoverdier også blir skattemessig inngangsverdi på de aksjer som mottas som vederlag. Eventuell tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital herunder overkurs ut over netto skattemessige verdier på det overførte, skal skattlegges som utbytte.
To av sakene relaterte seg til kraftsektoren. Den ene saken gjaldt bl.a. innskudd i et aksjeselskap av eierandeler i et ansvarlig selskap mot vederlag i aksjer og med påfølgende oppløsning av det deltakerlignede selskap og overføring av dets eiendeler til aksjeselskapet. Den andre saken gjaldt overføring av et aksjeselskaps ulike virksomhetstyper innen kraftsektoren til hel- eller deleide aksjeselskaper og mot vederlag i aksjer. Det ble oppstilt vilkår om skattemessig kontinuitet både for overtakende og overdragende selskap som angitt foran. I tillegg ble det i begge sakene gitt samtykke til overføring av fremførbar naturressursskatt og negativ grunnrenteinntekt knyttet til kraftproduksjonsvirksomhet som ble overført som ledd i transaksjonene, jf. skatteloven § 11-22 tredje ledd annet punktum.
33.4.3 Omdanning
Departementet har behandlet en søknad om omdanning av et aksjeselskap til andelslag. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at omorganiseringen hovedsakelig gav begrensede gevinster av administrativ art og dermed ikke oppfylte lovens forutsetning om rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinster.
33.4.4 Andre søknader etter § 11-22
Departementet har behandlet en søknad som gjaldt overføring av eiendom/anlegg fra et ansvarlig selskap til en skattefri stiftelse. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at omorganiseringen hovedsakelig gav administrative fordeler, samt at det etter fast praksis ikke gis utsatt beskatning når det foreligger forhold som vil medføre at skattefundamentet svekkes, bl. a. ved overføring fra skattepliktig til skattefri institusjon.
I en sak ble det søkt om skattefritak for gevinstbeskatning som utløses ved at de selskaper som et tidligere år ble overført konserninternt etter konsernforskriften (dvs. skattefritt under forutsetning om at selskapene inngår i et konsern) hadde mistet sin konserntilknytning ved fusjon med annet selskap, jf skattelovforskriften § 11-21-10. Det ble blant annet satt vilkår om at betinget fritatte gevinster ved tidligere konserninterne overføringer forfaller forholdsmessig til beskatning ved eventuell senere realisasjon av de aksjer som mottas som vederlag ved fusjonen. Videre ble fastsatt at skattefritaket for gevinsten faller bort i den grad aksjene i de selskapene som var omfattet av forutgående konserninterne overføringer ikke lenger er i behold. Ved beskatning av den fritatte gevinst, tillates forholdsmessig oppskrivning av inngangsverdien på aksjene i datterselskaper som er i behold på tidspunktet for beskatningen, sml. skattelovforskriften § 11-21-10 annet ledd.
Departementet fant ikke vilkårene oppfylt i en sak der et aksjeselskap etter planen skulle kjøpe gjenværende en-prosentandel i et ansvarlig selskap fra sitt eget datterselskap. Det ble lagt til grunn at overdragelsen av andelen innebar oppløsning av det ansvarlige selskap og realisasjon av aksjeselskapets 100-prosentandelen i selskapet, jf skatteloven § 10-44. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at omorganiseringen i det vesentlige hadde administrative fordeler, samt at det samme resultat kunne oppnås ved å benytte de alminnelige regler om skattefri omdanning og fusjon og fisjon i skatteloven.
Departementet har samtykket i at flere oljeselskaper skattefritt kan foreta overføring av eierskapet i et gassanlegg til et interessentselskap, for den delen som er underlagt de alminnelige regler i skatteloven. Omorganiseringen var ansett ønskelig av offentlige myndigheter idet en samordning av ulike interessentskap med det formål å oppnå et gasstransportsystem med ett eierskap, ville gi positive effekter i drifts- og kostnadssammenheng. Det skulle for øvrig ikke betales noe vederlag eller skje noe ombytte av kontantstrømmer ved overføringen av eierinteressene. Det ble blant annet satt vilkår om videreføring av skattemessige verdier på overførte andeler i anlegget, og at skattemessige inngangsverdier på anlegget for selskaper som mottar andeler i anlegget og som ikke har andeler i dette fra før overføringen, settes til null.
33.5 Transaksjoner med virkninger over landegrensene
33.5.1 Innledning
De generelle reglene om skattefri fusjon og fisjon, om skattefri omdanning av virksomhet og konserninterne overføringer, er alle i utgangspunktet avgrenset til nasjonale transaksjoner, det vil si av eller mellom skattytere som er bosatt eller hjemmehørende i Norge. Det foreligger således behov for å vurdere individuelle fritak i medhold av skatteloven § 11-22 ved visse omorganiseringer med virkninger over landegrensene. Fritak er bare aktuelt dersom og så langt transaksjonen utløser skatteplikt til Norge for gevinster som realiseres ved transaksjonen. Slik skatteplikt til Norge vil etter internretten gjelde for personlige skattytere som er eller har vært bosatt her, for upersonlige skattytere som er hjemmehørende her eller for skattytere som utøver eller deltar i næringsdrift som drives eller bestyres her i riket. Nedenfor gjennomgås sakene med virkninger over landegrensene.
33.5.2 Konserndannelse i utlandet ved bytte av aksjer i selskap hjemmehørende i Norge mot aksjer i selskap hjemmehørende i utlandet
Det har vært to saker vedrørende konserndannelse ved at samtlige aksjer i norske selskaper ble overført til selskap hjemmehørende i utlandet mot vederlag i form av aksjer i sistnevnte selskap (konsernetablering med utenlandsk morselskap). Det ble gitt samtykke i begge sakene.
Det ble satt vilkår om at overdragende norske aksjonærer skal videreføre skattemessig inngangsverdi mv. på de overførte aksjer som inngangsverdi på vederlagsaksjene i det utenlandske selskap. I tillegg settes særlige vilkår som anses nødvendige for å sikre det norske skattefundamentet. Et standardvilkår er at gevinst ved senere realisasjon av aksjene i det utenlandske selskapet er skattepliktig til Norge, uten fradrag for eventuell skatt i utlandet. For det tilfellet at norske aksjonærers eventuelle senere realisasjon av vederlagsaksjer etter skatteavtalen med vedkommende land ville være skattepliktig der, suppleres vilkåret om skattlegging i Norge uten fradrag for utenlandsk skatt, i så fall normalt med et vilkår om at den gevinst som fritaksvedtaket gjelder, tilsvarende skal forfalle til betaling.
Videre settes vilkår om at vederlagsaksjene skal anses realisert for aksjonærer som skal ta fast opphold i utlandet, jf. bestemmelsene i ligningsloven § 4-7 nå nr. 9 og nr. 10 som skal gjelde tilsvarende. Dersom aksjonærene realiserer sine vederlagsaksjer etter at de har tatt fast opphold i utlandet, vil norske skattemyndigheter bare ha tidsbegrenset beskatningshjemmel for en eventuell gevinst ved realisasjonen av disse vederlagsaksjene, jf. skatteloven § 2-3 tredje ledd. Kontrollmulighetene vil være ytterligere begrenset. Vilkåret anses derfor nødvendig for å sikre at gevinster ikke blir endelig skattefrie. Departementet har i et fåtall saker åpnet for at dette vilkåret kan frafalles mot at det stilles betryggende sikkerhet for skattekravet i form av garanti fra bank, forsikringsselskap eller tilsvarende uavhengig institusjon. Under enhver omstendighet skal skatten anses forfalt dersom utenlandsoppholdet har vart i minst fire år, i det oppholdet da ikke kan anses midlertidig, jf skatteloven § 2-1 fjerde ledd (slik bestemmelsen lød før 2003).
I den ene av de to sakene ble det i tillegg til ovennevnte vilkår knyttet til gevinstbeskatning ved realisasjon av vederlagsaksjene, satt vilkår om at den betinget fritatte gevinsten som etableres i forbindelse med transaksjonen, kommer til beskatning hos de overdragende aksjonærer dersom det overførte norske selskapet mister sin konserntilknytning. Styret i det norske selskapet må i slike tilfeller overfor departementet avgi erklæring om at styret forplikter seg til å informere departementet dersom konserntilknytningen planlegges brutt. Skattlegging vil kunne medføre tilsvarende oppskrivning på aksjenes inngangsverdi for å hindre dobbeltbeskatning.
33.5.3 Fusjon eller fisjon mellom utenlandske selskaper med norske eierinteresser
Fire saker gjaldt fusjon eller fisjon av utenlandske selskaper med norske aksjonærer, som fikk vederlagsaksjer i det omorganiserte selskapet. Med ett unntak der tilleggsvederlaget ble ansett for høyt i forhold til det samlede vederlag, jf (allmenn) aksjeloven § 13-2 første ledd, ble det gitt skattefritak. Det ble blant annet satt vilkår om at skattemessig inngangsverdi mv. på de innløste aksjer skal videreføres på tildelte vederlagsaksjer ved fusjonen/fisjonen og at tilbakebetaling av aksjekapital fra det overtakende selskap utover dette beløp, skal behandles som utbytte. Videre forutsettes at fusjonen/fisjonen gjennomføres i samsvar med reglene for skattefrie fusjoner og fisjoner mellom norske selskaper.
33.5.4 Andre typer transaksjoner over landegrensene
En søknad vedrørende omdanning av et utenlandsk selskap med begrenset ansvar til utenlandsk kommandittselskap, ble avslått. Kravet til rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinster var ikke oppfylt, og eventuell dobbeltbeskatning mellom den fremmede stat og Norge var ikke å anse som selvstendig grunnlag for å innvilge skattefritak.
Det ble også gitt avslag i en sak vedrørende et norsk selskaps realisasjon av aksjer i et utenlandsk selskap mot vederlag i form av aksjer i et selskap hjemmehørende i en annen fremmed stat, til et annet norsk selskap tilhørende samme skattekonsern som det overdragende, med tillegg av kontantvederlag. Begrunnelsen var at rasjonaliserings- og effektiviseringseffektene må vurderes i forhold til den virksomheten som drives i det foretak de skatteutløsende transaksjoner knytter seg til, og at det i praksis ikke gis skattefritak i tilfeller der det i det vesentlige ytes kontantvederlag.
I en sak var det i forbindelse med utskilling av et virksomhetsområde i et konsern til et nytt konsern, planlagt å overføre aksjene i to utenlandske datterselskaper til et nystiftet norsk datterselskap mot vederlag i kontanter etter reglene om konserninterne overføringer etter skattelovforskriften § 11-21. Det overtakende datterselskap skulle deretter utfisjonere bl.a. de overførte utenlandske aksjer til et nystiftet konsernselskap og med sikte på børsnotering. Departementet la til grunn at den påfølgende fisjon ville innebære brudd på konserntilknytningen og utløse beskatning for den «fritatte inntekt» etter skattelovforskriften § 11-21-10. Det ble innvilget skattefritak for beskatning som nevnt. Det ble satt vilkår om at skattemessige inngangsverdier og øvrige skattemessige forpliktelser knyttet til aksjene i de to utenlandske datterselskapene videreføres i det nystiftede norske datterselskapet. Videre ble det blant annet fastsatt at det utfisjonerte selskaps morselskap skulle nedskrive den skattemessige inngangsverdi på aksjene i selskapet med beløp tilsvarende 72 prosent av den gevinst den konserninterne overføring av de utenlandske aksjer i utgangspunktet ville utløse.
En sak gjaldt likvidasjon av et norsk selskaps heleide datterselskap i utlandet med utdeling av aksjeposter i to datterselskap i samme land som likvidasjonsvederlag. Departementet tok ikke stilling til spørsmålet om likvidasjonen ville være skattepliktig etter norsk internrett og skatteavtalen med den fremmede stat, men innvilget skattefritak for det tilfellet at transaksjonen skulle bli ansett skattepliktig. Det ble bl.a. satt vilkår om videreføring av skattemessige inngangsverdi på aksjene i det likviderte selskap på de mottatte aksjer og forutsatt at realisasjon av vederlagsaksjene skal være skattepliktig til Norge etter norske regler uten fradrag for eventuell utenlandsk skatt.
En søknad om skattefri omorganisering ble avslått med den begrunnelse at transaksjonen hovedsakelig hadde til hensikt å etablere ny eierstruktur. Planen gikk ut på at selskapet skulle oppgi sin eierandel i et heleid utenlandsk datterselskap, mot større eierandel i den skandinaviske virksomheten som lå under dette.
En søknad gjaldt et norsk selskap som var eiet av et utenlandsk selskap som inngikk i et internasjonalt konsern. Virksomheten i det norske selskap ble overført til et utenlandsk selskap i det internasjonale konsernet som skulle innlemme virksomheten i en filial i Norge. Det ble ytet vederlag i form av aksjer i det mottakende utenlandske selskap. Det norske selskaps vederlagsaksjer skulle deretter videreoverføres til andre selskaper i det internasjonale konsern, hvoretter det norske selskap skulle likvideres. Departementet la til grunn at de samlede transaksjoner kunne anses som en form for grenseoverskridende fusjon med det norske selskap som overdragende selskap. Søknaden ble innvilget blant annet på vilkår om at skattemessige inngangsverdier og de skattemessige forpliktelser som knyttet seg til de overførte eiendeler og virksomhet i Norge skulle videreføres i filialen. Videre ble bl.a. fastsatt at ved opphør av den løpende skatteplikten til Norge for det utenlandske selskaps virksomhet i filialen i Norge, skal denne virksomheten gjøres til gjenstand for et skattemessig gevinstoppgjør ved at reglene om uttaksbeskatning kommer tilsvarende til anvendelse. Det ble stilt vilkår om sikkerhetsstillelse for denne latente skatteplikt på samme måte som ved konserninterne overføringer, jf. skattelovforskriften § 11-21-7.
Søknaden omfattet også overføring av det norske selskaps virksomhet i filialer i andre nordiske land. Denne del av søknaden ble avslått.
En søknad gjaldt overføring av norskeide aksjer i et utenlandsk selskap til et nyopprettet holdingselskap i den samme fremmede stat mot vederlag i aksjer i holdingselskapet. Det ble stilt lignende vilkår som i de sakene som er nevnt i punkt 33.5.2 bl.a. med sikte på å sikre det norske skattefundament.
Departementet har også gitt samtykke i en sak der transaksjonen gikk ut på ombytte av aksjer i et selskap hjemmehørende i utlandet mot aksjer i et selskap hjemmehørende i en annen fremmed stat. Videre ble samtykke innvilget i en sak som gjaldt overføring av aksjer i to utenlandske selskaper til et nyopprettet utenlandsk holdingselskap. Vederlag for aksjene skulle være aksjer i et mellomliggende heleid selskap i utlandet. Også i begge sistnevnte saker ble det stilt lignende vilkår som i de sakene som er nevnt i punkt 33.5.2 bl.a. med sikte på å sikre det norske skattefundament.
33.6 Departementets vurderinger
Departementet har i tidligere orienteringer til Stortinget uttalt at transaksjoner som i dag krever søknadsbehandling i størst mulig grad bør lovfestes, og at en har som mål å foreta en bred lovregulering av fritakspraksis. Dette vil blant annet bidra både til å redusere problemet med saksbehandlingstid, øke forutberegneligheten for næringslivet og avlaste departementet. Dette er et krevende arbeid som har høy prioritet, men som nødvendig vis tar noe tid.
For øvrig vises til avsnitt 6.5.10 Reglene om skattefrihet ved omorganisering og fritaksmetoden. Departementet vil komme tilbake til spørsmål om konsekvenser av innføring av fritaksmetoden for de skattemessige kontinuitetsmekanismer som oppstilles bl.a. i lempningspraksis etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22.