17 Opphevelse av prosentligning for boligbyggelag
17.1 Innledning og bakgrunn
Det følger av skatteloven § 10-51 at grunnlaget for skattlegging av boligbyggelag er inntekt vunnet ved lagets formue, og ikke inntekt vunnet ved den virksomhet laget driver. Inntekten fastsettes i utgangspunktet sjablonmessig som 3,5 pst. av gjennomsnittlig skattemessig nettoformue ved årets begynnelse og slutt (prosentligning). Inntekten av lagets formue kan imidlertid ikke settes høyere enn det som følger av skattelovens ordinære regler (regnskapsligning).
For andre samvirkeforetak enn boligbyggelag, ble de fleste særreglene om samvirkebeskatning opphevet ved skattereformen i 1992. Departementet foreslo i Ot.prp. nr. 35 (1990-91) at endringene også skulle gjelde for boligbyggelag. Flertallet i finanskomiteen gikk imidlertid inn for at eventuelle endringer for boligbyggelag ble utsatt og vurdert i forbindelse med reglene om skattlegging av boligselskap, jf. Innst. O. nr. 80 (1990-91). Reglene om skattlegging av boligselskap ble endret med virkning fra og med inntektsåret 1992, uten at prosentligningen av boligbyggelag ble vurdert samtidig.
Departementet foreslår å oppheve særregelen om prosentligning av boligbyggelag, slik at lagene i stedet skattlegges for regnskapsmessig overskudd i likhet med andre foretak med begrenset ansvar. Endringen vil innebære forenklinger og likebehandling med andre samvirkeforetak.
17.2 Gjeldende rett
Særregelen for skattlegging av boligbyggelag i skatteloven § 10-51 gjelder for boligbyggelag som omfattes av lov av 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag. Med boligbyggelag menes «andelslag med vekslende antall andelseiere og vekslende kapital som har til formål på vegne av andelseierne - enten enkeltvis eller organisert i borettslag - å skaffe boligbygg og andre bygg som hører naturlig sammen hermed», jf. § 1 i boligbyggelagsloven.
Grunnlaget for skattleggingen av boligbyggelagets inntekt er den inntekten som vinnes av lagets formue, og ikke faktisk inntekt fra virksomheten laget driver. I utgangspunktet innebærer dette at det er beregnet avkastning av nettoformuen som skattlegges.
Formuesinntekten fra boligbyggelaget fastsettes sjablonmessig som 3,5 pst. av gjennomsnittlig skattemessig nettoformue ved årets begynnelse og slutt (prosentligning). Faktisk overskudd utover dette blir i utgangspunktet skattefritt. Satsen på 3,5 pst. har stått uendret gjennom lang tid, og er fastsatt i skattedirektoratets årlige takseringsregler (jf. § 2-2 i takseringsreglene for 2003).
Frem til og med inntektsåret 1991, gjaldt det særskilte progressive skattesatser for boligbyggelagene. Maksimal marginalskattesats var 41 pst. for beregnet inntekt over 160 000 kroner. Ved skattereformen i 1992 ble disse satsene erstattet av den alminnelige skattesatsen på 28 pst.
Beregnet avkastning av formuen kan ikke settes høyere enn overskuddet fra virksomheten som følger av et ordinært beregnet skatteregnskap. Dette innebærer at en må fastsette både prosentinntekten og skattemessig resultat på ordinært vis, og så legge det laveste beløpet til grunn.
Dersom laget forestår oppføring eller forvaltning av bygg på vegne av andre enn andelseierne, skattlegges laget for den virkelige verdi dette gir. I slike tilfeller må det trekkes en grense mellom hvilke inntekter og kostnader som konsumeres av prosentinntekten, og hvilke som ikke gjør det.
17.3 Departementets vurderinger og forslag
17.3.1 Opphevelse av særregler
Dagens ligningsmåte innebærer en skattemessig fordel for boligbyggelag, sammenliknet både med andre samvirkeforetak og med andre foretaksformer. Den skattepliktige inntekten vil oftest bli lavere ved prosentligning enn ved regnskapsligning. Etter at de høye marginalskattesatsene for samvirkeforetak falt bort ved skattereformen av 1992, er skattleggingen av boligbyggelagene blitt særlig gunstig. Det er lite heldig at valget av foretaksform er avgjørende for beskatningen. En slik forskjellsbehandling av ulike typer foretak er heller ikke i samsvar med hensynene bak skattereformen i 1992.
Etter departementets vurdering er det ikke særskilte hensyn som tilsier at boligbyggelag skal behandles gunstigere skattemessig enn andre samvirkeforetak eller andre typer foretak. Lagene konkurrerer med andre boligbyggere, og bør ha de samme konkurransevilkår som disse. Det kan etter departementets vurdering ikke være avgjørende at et boligbyggelags midler ikke er eiet av medlemmene på samme måte som i et aksjeselskap. Eierforhold har normalt ikke betydning for om økonomisk virksomhet skal skattlegges fullt ut eller ikke.
Departementet viser også til at det er praktiske problemer knyttet til gjeldende ligningsmåte for boligbyggelag. I en del tilfeller kan det være vanskelig å avgjøre hvilken del av lagets virksomhet som skal prosentlignes, og hvilken del som skal regnskapslignes etter ordinære regler.
På denne bakgrunn finner departementet det hensiktsmessig at boligbyggelagenes skattepliktige inntekt fastsettes etter de alminnelige reglene i skattelovgivningen. Dette innebærer at boligbyggelag skattlegges på samme måte som andre virksomheter med begrenset ansvar, dvs. etter de samme reglene og skattesatsene som gjelder for aksjeselskap. Dette vil føre til at valg av organisasjonsform gjøres ut fra andre motiv enn mulige skattefordeler knyttet til en særskilt ligningsmåte.
Særregelen om prosentligning i skatteloven § 10-51 foreslås etter dette opphevet.
17.3.2 Avsetninger til felleseid andelskapital
For andre samvirkeforetak enn boligbyggelag gjelder særlige regler om fradragsrett for avsetninger til felleseid andelskapital. Boligbyggelagene er ikke omfattet av disse særreglene. Reglene om fradragsrett for avsetninger til felleseid andelskapital foreslås opphevet med virkning fra og med inntektsåret 2005, jf. kapittel 16 i denne proposisjonen. Forslagene innbærer at boligbyggelag og andre samvirkeforetak vil bli skattemessig likestilt.
17.4 Økonomiske og administrative konsekvenser
En overgang til ordinær beskatning av regnskapsmessig overskudd for boligbyggelag, anslås på usikkert grunnlag å gi økt proveny på i størrelsesorden 50 millioner kroner påløpt i 2005. I og med at boligbyggelag er etterskuddspliktige, vil denne endringen ikke gi bokførte inntekter før i 2006.
Departementet antar at en regelendring som foreslått, vil medføre forenklinger for ligningsmyndighetene. Det blir unødvendig å gjennomføre både prosentinntektsberegning og inntektsberegning på ordinær måte for å undersøke hva som gir lavest inntekt. Betydningen av å trekke et skille mellom omsetning med medlemmer og omsetning med andre blir også redusert. Forslaget innebærer at det er uten betydning for skattleggingen om inntekter skriver seg fra kapital som er plassert innenfor eller utenfor den ordinære virksomheten til boligbyggelaget. Erfaring viser at sistnevnte avgrensing kan være vanskelig å foreta i praksis.
17.5 Overgangsregler
Etter departementets syn innebærer ikke en endring som skissert foran overgangsproblemer av særlig art. Boligbyggelagene kan også i dag skattlegges etter regnskap der dette er mer gunstig enn skattlegging av den inntekten som vinnes av lagets formue. Lagene har derfor normalt ført et ordinært skatteregnskap i tillegg til beregningene av skattepliktig inntekt etter særreglene i § 10-51. På denne bakgrunn ser departementet ikke behov for særskilte overgangsregler ved omleggingen til ordinær overskuddsbeskatning. Det er de skattemessige, bokførte verdier pr. 31. desember 2004 som skal legges til grunn som ligningsverdier ved overgangen til obligatorisk regnskapsligning fra 2005.
17.6 I krafttredelse
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.