9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til endringene i viltloven
Til § 4
Det vises til omtalen i punkt 6.1. Endringen innebærer at fylkeskommunen blir ett av de organer som utgjør viltforvaltningen etter viltloven.
Til § 21
Det vises til omtalen i punkt 6.1. § 21 annet ledd slår fast at innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende motorfartøy. Det følger videre av bestemmelsen at fylkesmannen har myndighet til å øke eller minske denne avstanden for bestemte områder og tidsrom. Endringen i § 21 innebærer at denne myndigheten overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.
Til § 37
Det vises til omtalen i punkt 6.1. § 37 annet til femte ledd slår fast at dersom kommunen finner at flere eiendommer bør slås sammen til felles viltområde, skal de jaktberettigede innkalles til møte der kommunen søker å oppnå en frivillig avtale om sammenslåing. Oppnås ikke enighet, kan et flertall av de jaktberettigede beslutte at eiendommene skal slås sammen til et felles viltområde. Videre kan de jaktberettigede ved flertallsvedtak fastsette regler for utøvelse av jakt m.m. Vedtakene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde og om utøvelse av jakt m.m., trenger godkjennelse av kommunen. Kommunens avgjørelse kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning.
Det følger av § 37 siste ledd at departementet gir regler om gjennomføring av bestemmelsene, herunder om at fylkesmannen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner. Slike regler er gitt i forskrift 24. oktober 1984 nr. 1878 om gjennomføringen av bestemmelsene om sammenslåing av eiendommer til felles viltområde.
Endringen i § 37 innebærer at departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om at fylkeskommunen, og ikke som i dag fylkesmannen, skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.
Til § 38
Det vises til omtalen i punkt 6.1. Det følger av § 38 at kommunen skal søke å få i stand frivillig sammenslåing for eiendommer som hver for seg ikke når opp i minsteareal for felling av hjortevilt. Dersom frivillig ordning ikke oppnås, kan Direktoratet for naturforvaltning etter forslag fra kommunen treffe vedtak om tvungen sammenslåing. Videre fremgår det at de jaktberettigede kan bestemme fordeling av fellingskvote og utbytte. Blir enighet ikke oppnådd, treffer kommunen avgjørelse som kan påklages til Direktoratet for naturforvaltning.
Det følger av § 38 siste ledd at departementet gir regler om gjennomføring av bestemmelsene, herunder at fylkesmannen skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner. Slike regler er gitt i forskrift 24. oktober 1984 nr. 1879 om gjennomføring av bestemmelsene om sammenslåing for å oppnå minsteareal for hjorteviltjakt.
Endringen i § 38 innebærer at departementet gis hjemmel til å gi forskrifter om at fylkeskommunen, og ikke som i dag fylkesmannen, skal tre i stedet for kommunen når eiendommene ligger i forskjellige kommuner.
Til § 51
Det vises til omtalen i punkt 6.1. Bestemmelsen slår fast at fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkesmannen eller den han i samråd med Direktoratet for naturforvaltning gir fullmakt. Endringen i § 51 innebærer at myndigheten til å godkjenne skuddpremie, eventuelt til å delegere slik godkjenningsmyndighet, overføres fra fylkesmannen til fylkeskommunen.
Til endringen i kommuneloven
Opphevelse av kommunelovens § 60 nr. 6 medfører at de vanlige reglene om kontroll med kommunal og fylkeskommunal økonomi vil gjelde overfor fylkeskommunene.
Til endringene i lakse- og innlandsfiskloven
Til § 6
Det vises til omtalen i punkt 6.1. Endringen innebærer at fylkeskommunen blir ett av de organer som utgjør fiskeforvaltningen etter lakse- og innlandsfiskloven.
Bestemmelser om fiskeforvaltningen finnes i loven § 6 tredje ledd, § 25 (organisering og drift av vassdrag, driftsplaner), § 27 (pålegg om salg av fiskekort), § 28 (pålegg om fiskekulturtiltak) og § 42 (kontroll og oppsyn).
Til endringen i opplæringslova
Til ny § 13-3 c
Fylkesmannen skal fortsatt ha ansvar for informasjon og veiledning tilknyttet lovfortolking og oppfølging av tilsyn. Den nye bestemmelsen i loven § 13-3 c om fylkeskommunens rolle skal ikke være til hinder for at departementet eller direktoratet kan gi informasjon og veiledning direkte til skoleeiere. I den foreslåtte paragrafen nevnes eksplisitt sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring. Departementet vurderer at fylkeskommunen på dette punkt kan ha en spesielt viktig rolle. Med veiledning og kvalitetsutviklingstiltak menes bl.a. oppgaver som:
å informere, veilede og spre erfaringer vedrørende kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, dette både overfor videregående skoler og grunnskoleeiere i fylket
å stimulere til samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring, dette som ledd i å se det 13-årige opplæringsløpet i sammenheng, og for å bedre elevenes overgang til videregående opplæring
å bidra til å spre informasjon til lokale skoleeiere om andre relevante saker som gjelder opplæringen
å utføre oppgaver vedrørende kompetanseutvikling i sammenheng med eventuelle statlige satsinger.
Bestemmelsen skal ikke være til hinder for at fylkeskommunen på eget initiativ kan utvikle og iverksette kvalitetsutviklingstiltak for å bedre sammenhengen mellom grunnskole og videregående opplæring.
Til endringene i fagskoleloven
Til ny § 1a
Flere fagskoleutdanninger av nasjonal betydning, tilbys kun i få fylkeskommuner. Bestemmelsen skal sikre at fylkeskommunene ikke legger ned utdanningstilbud av regionale hensyn, der nasjonale hensyn tilsier at tilbudet opprettholdes.
Til endringene i § 8 og § 9
Endringene er en tilpasning til at fylkeskommunene overtar finansieringsansvaret av fagskoleutdanningene fra staten.
Departementet vil komme tilbake til § 8 annet ledd angående delegering av tilsynsansvar på et senere tidspunkt.
Til endringene i loven om Innovasjon Norge
Til § 2
Paragrafen fastsetter at selskapet eies av staten og fylkeskommunene i fellesskap. Eiermyndigheten utøves kun gjennom foretaksmøtet, som er selskapets øverste organ, jf. § 28. Eiernes myndighet som eiere vil bli holdt atskilt fra den styringen som eierdepartement, andre departementer og fylkeskommuner vil kunne utøve over selskapets virksomhet som oppdragsgivere. Oppdragsgivere, som Innovasjon Norge utfører oppdrag og forvalter bevilgninger for, kan bare gi føringer og stille krav for bruk av bevilgninger i tråd med selskapets formål og virkemidler, jf. § 1 og § 10. Eventuell koordinering av oppdrag til selskapet finner ikke sted i foretaksmøtet, men i et dertil egnet forum for oppdragsgiverne.
Staten er majoritetseier i selskapet. Det åpnes ikke for å trekke inn andre eiere ved siden av staten og fylkeskommunene. Foretaksmøtet har myndighet til å velge hovedstyre, fastsette vedtekter og godkjenne årsberetning og årsregnskap, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd. Foretaksmøtet vil kunne utnevne en valgkomité som forbereder valg av hovedstyret.
Det følger av Grunnlovens § 12 tredje ledd at Kongen kan fastsette hvilket departement som skal forvalte statens eierskap i selskapet.
Til § 6
Forholdet til annen lovgivning blir uforandret. Virkeområdet til ny offentlighetslov utvides til også å omfatte selvstendige rettsubjekter hvor det offentlige har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i rettssubjektets øverste organ. Innovasjon Norge vil som følge av dette omfattes av den nye offentlighetsloven. Ved ikrafttredelse av ny offentlighetslov oppheves samtidig bestemmelsene om Innovasjon Norges forhold til offentlighetsloven i Lov om Innovasjon Norge. Innovasjon Norges gjeldende unntakshjemmel for dokumenter som gjelder konkrete saker om finansiering, vil bli videreført i den kommende forskriften til ny offentlighetslov.
Til § 7
Her avklares at eiernes innskudd i selskapet fastsettes i vedtektene og vedtas av foretaksmøtet. Senere endringer i innskuddskapitalen vedtas av foretaksmøtet.
Til § 8
Paragrafen fastsetter at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten. Fra fylkeskommunene og andre offentlige aktører kan selskapet finansiere sin virksomhet ved lån og tilskudd. Den bevilgende myndighet kan fastsette nærmere vilkår for bruk av midlene. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Slike tilskudd vil ofte være knyttet til bestemte formål, og tilskuddsgiver kan stille vilkår for bruken av tilskuddsmidlene.
Til § 9
Paragrafen fastsetter at eierne er ansvarlige for selskapets forpliktelser. Eieravtalen vil regulere forholdet mellom eierne nærmere.
Ved oppløsning av selskapet plikter eierne å skyte inn midler i selskapet i den grad det er nødvendig for å gi øvrige fordringshavere dekning. Eierne er i denne sammenheng solidarisk ansvarlige for forpliktelsene.
Til § 10
Paragrafen inneholder en generell bestemmelse om selskapets virkemidler, jf. omtale i Ot.prp. nr. 14 (2003-2004) Om lov om Innovasjon Norge. De statlige virkemidlene vil bli omtalt i departementenes årlige budsjettproposisjoner og i oppdragsbrev. Fylkeskommunale midler stilles til disposisjon gjennom egne brev eller avtaler. Som et hovedprinsipp er den enkelte bevilgende myndighet av en ordning ansvarlig for ordningen, inkludert eventuelle tap som oppstår. For enkelte ordninger vil det bli etablert et solidarisk ansvar mellom flere bevilgende myndigheter for eventuelle tap. Selskapet kan, etter vedtak i foretaksmøtet, operere på vegne av andre aktører eller tillegges andre virkemidler innenfor selskapets mål slik det er nedfelt i § 1.
Til § 11
Selskapet skal ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Hovedstyret har ansvar for selskapets organisering regionalt og internasjonalt. Fylkeskommunene, som regionalpolitiske utviklingsaktører, vil være selskapets hovedsamarbeidspartner på regionalt nivå. På bakgrunn av overføringer og generelle bestemmelser fra staten, vil det være opp til fylkeskommunene selv å inngå avtaler med selskapet om forvaltning av virkemidler. Det kan imidlertid være aktuelt for selskapet å forholde seg til andre offentlige aktører, som for eksempel kommuner, interkommunale samarbeidsorganer eller samarbeidskonstellasjoner på tvers av fylkesgrensene.
Til § 13
Paragrafen fastsetter at selskapet skal ha regionale styrer som bemyndiges av hovedstyret og administrerende direktør.
Til § 14
Selskapet skal ha et hovedstyre på minst seks personer som oppnevnes av foretaksmøtet. Når hovedstyret behandler administrative saker, suppleres det med to representanter fra de ansatte. Bestemmelser om gjennomføring av valg av ansattes representanter fastsettes i vedtektene. I tillegg mener departementet at det bør åpnes for at det i foretaksmøtet kan oppnevnes valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer til hovedstyret.
Selskapet skal ha regionale styrer. Et regionstyre kan ha maksimalt åtte personer. Valg av regionale styrer kan forberedes av en valgkomité utnevnt av hovedstyret. Hovedstyret og regionstyrene bør ha en sammensetning som ivaretar hensynet til geografisk fordeling, og som gjenspeiler Innovasjon Norges arbeid innenfor næringsutvikling, innovasjon, internasjonalisering og profilering, samt ha kunnskap om utfordringene i regionalt næringsliv.
Aksjelovens bestemmelser om representasjon av begge kjønn i styrer skal følges, jf. aksjeloven § 20-6. Selskapets administrerende direktør kan ikke være medlem av styrene.
Til § 16
Paragrafen inneholder nærmere regler om et hovedstyremedlems rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute, og foretaksmøtets rett til å fjerne et hovedstyremedlem i perioden. Departementet mener at det ved fratredelse skal gis rimelig forhåndsvarsel til eierne og hovedstyret.
Til § 17
Hovedstyret er ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Innenfor de rammene som følger av loven, forskrifter og andre regler fastsatt av overordnet myndighet, vil hovedstyret stå fritt i å fastsette vilkår for å motta ytelser under de ulike virkemidler selskapet vil ha til disposisjon. Selskapet skal ha stor grad av frihet i detaljutformingen av vilkårene, og hovedstyrets myndighet skal ikke begrenses ved at oppdragsgivere treffer avgjørelser i enkeltsaker.
Hovedstyret skal ha ansvar for å oppnevne regionale styrer basert på innspill fra blant andre fylkeskommunene og sentrale næringslivsaktører. I forbindelse med valg til regionstyrer, kan hovedstyret oppnevne en valgkomité som fremmer forslag til styremedlemmer. Hovedstyret vil ha anledning til å organisere selskapet slik at flere fylkeskommuner kan ha felles regionstyre. Hovedstyret fastsetter nærmere bestemmelser om regionstyrenes møter og medlemmenes tjenestetid.
I vedtektene kan det bestemmes at visse saker skal avgjøres av hovedstyret.
Til § 18
Hovedstyrets leder sørger for at hovedstyret holder møter så ofte som nødvendig. Et medlem av hovedstyret eller administrerende direktør kan kreve at hovedstyret sammenkalles. Om ikke hovedstyret for det enkelte tilfelle bestemmer noe annet, har administrerende direktør rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene.
Hovedstyremøtene ledes av lederen, eller i dennes fravær, av nestlederen. Er ingen av disse tilstede, velger hovedstyret selv sin møteleder.
Ved hovedstyremøtene skal det føres protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Dersom et hovedstyremedlem eller administrerende direktør er uenig i hovedstyrets beslutning, kan de kreve sin oppfatning ført inn i protokollen.
Nærings- og handelsdepartementet finner det ikke nødvendig at protokollen lenger sendes til departementet.
Til § 27
Paragrafen inneholder regler om taushetsplikt for de som er ansatt eller har tillitsverv i selskapet. Departementet mener det er hensiktsmessig å endre unntaket fra taushetsplikten fra å gjelde fagdepartementet til å gjelde eierne. En eier vil kun ha anledning til å be om innsyn i saker som er underlagt dennes faglige ansvarsområde.
Til § 28
Foretaksmøtet er selskapets øverste myndighet. Eiernes myndighet kan kun utøves gjennom foretaksmøtet. Alle eierne har rett til å være tilstede og til å uttale seg. Staten er representert ved eierdepartementet. Ved voteringer i foretaksmøte vil hver eiers stemmeantall følge av deres eierandel.
Til ny § 28 a
Paragrafen inneholder nærmere regler for flertallskrav, jf. aksjeloven § 5-17. Foretaksmøtet kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Dersom stemmetallet står likt, treffes avgjørelsen ved loddtrekning. I vedtektene kan det fastsettes andre flertallskrav og gis andre regler om følgen av stemmelikhet.
Til ny § 28 b
I paragrafen slås det fast at vedtektsendringer må besluttes i foretaksmøte, jf. aksjeloven § 5-18. Beslutningen krever tilslutning fra minst to tredjedeler av de avgitte stemmene.
Til ny § 28 c
Paragrafen inneholder nærmere regulering av hvilke beslutninger som krever tilslutning fra samtlige eiere, jf. aksjeloven § 5-20. Dersom en beslutning innebærer at eiernes forpliktelse i forhold til selskapet økes for eksempel i forbindelse med en kapitalutvidelse, kreves det enstemmighet.
Til ny § 29 a
Departementet mener at foretaksmøtet bør kunne ta beslutninger som hører under foretaksmøtet uten at eierne samles. Hovedstyret kan derfor forelegge en sak til avgjørelse av foretaksmøtet uten å innkalle til møte. Dette gjelder bare hvis hovedstyret finner at saken kan behandles på en betryggende måte ved at den skriftlig forelegges eierne til avgjørelse.
Hovedstyret skal sende saksdokumentene med forslag til beslutning og begrunnelse for forslaget til alle eiere, samt til administrerende direktør og revisor. Fristen for å avgi stemme skal angis og kan ikke være kortere enn fristen for å innkalle til foretaksmøte, med mindre alle eiere er enige om en kortere frist. Eierne skal gjøres kjent med at de kan kreve at saken skal forelegges foretaksmøtet i møte.
Saken skal forelegges eierne i foretaksmøte dersom dette kreves av et hovedstyremedlem, en eier eller revisor før utløpet av fristen for å avgi skriftlig stemme, jf. aksjeloven § 5-7.
Til § 30
Ekstraordinært foretaksmøte avholdes når hovedstyret, revisor eller eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene finner det nødvendig, jf. § 5-6 i aksjeloven.
Til § 31
Paragrafen inneholder nærmere regler om innkalling til foretaksmøte.
Til ny § 31 a
En eier har rett til å få behandlet spørsmål på foretaksmøtet som er meldt skriftlig til hovedstyret i så god tid at det kan tas med i innkallingen. Har innkallingen allerede funnet sted, skal det sendes ut ny innkalling dersom det er minst en uke igjen til foretaksmøtet skal holdes.
Til § 32
Foretaksmøtet ledes av hovedstyrets leder som skal sørge for at det føres protokoll fra foretaksmøtet. Møteleder skal før første avstemning opprette en fortegnelse over de eierne som har møtt. Fortegnelsen skal angi hvor mange stemmer hver av dem representerer. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedværende. Er noen av de som etter § 28 annet ledd har rett til å være tilstede på møtet, uenig i eiernes beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
Til § 35
Eierne kan framsette krav om granskning av selskapet eller nærmere angitte forhold vedrørende forvaltningen av det eller regnskapene, jf. § 44 i statsforetaksloven og § 5-25 i aksjeloven.
Til endringen i universitets- og høyskoleloven
Endringen av § 9-4 femte ledd innebærer at fylkeskommunene på fritt grunnlag skal oppnevne to eksterne medlemmer og to varamedlemmer til styret ved de statlige høyskolene, for å sikre folkevalgt, regional innflytelse i styret. Sametinget får tilsvarende myndighet for Samisk høgskole. Øvrige eksterne medlemmer oppnevnes av departementet etter forslag fra institusjonene. Det er ønskelig at høyskolene og fylkeskommunene og Sametinget og Samisk høgskole har samarbeid og informasjonsutveksling i arbeidet med nominasjon og oppnevning av eksterne styremedlemmer.
Dersom Samisk høgskole velger å ansette rektor, utpeker departementet i samråd med Sametinget styreleder blant de eksterne medlemmene.
Til endringene i akvakulturloven
Formålet med de foreslåtte endringene i akvakulturloven er å legge til rette for å overføre saksbehandling fra Fiskeridirektoratets regionkontorer til fylkeskommunene.
Merknader til endring i havressurslova
Formålet med den foreslåtte bestemmelsen i den nye havressursloven (ikke trådt i kraft per dags dato) er å legge til rette for å overføre saksbehandling fra Fiskeridirektoratets regionkontorer til fylkeskommunene.