4 Marin sektor – forslag til lovendringer

4.1 Gjeldende rett og ordninger

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid har regjeringen foreslått å overføre følgende oppgaver i marin sektor til det nye folkevalgte nivået: deler av forvaltningen av akvakultur, skolekvoter, kystsel, lokale fiskerireguleringer, tang og tare, kongekrabbe, samt distriktskvoteordningen dersom evaluering av prøveordningen viser at det er grunnlag for å videreføre ordningen.

I det påfølgende redegjøres det blant annet for hvilke oppgaver som skal overføres til fylkeskommunene og hvilke som videreføres i den statlige fiskeriforvaltningen (dvs. av Fiskeri- og kystdepartementet og/eller Fiskeridirektoratet). Videre omhandles påkrevde lovendringer.

I innstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen (Innst. S. nr. 166 (2006-2007)) slutter komiteens flertall seg til regjeringens forslag, uten å ta stilling til framtidig forvaltning av distriktskvoteordningen.

Forvaltningsreformen medfører at tildelings- og kontrolloppgavene blir splittet. For havbruksnæringens del henger imidlertid tildeling og drift nært sammen. Å måtte forholde seg til ett organ i tildelingsfasen og et annet i driftsfasen, i forhold til krav hjemlet i eller i medhold av akvakulturloven, antas å kunne medføre økt arbeidsbyrde for næringen. I en overgangsfase vil forvaltningsreformen uansett føre til lengre saksbehandlingstid for akvakultursøknader, blant annet fordi det vil ta tid å få tilstrekkelig kompetanse på plass.

4.1.1 Akvakulturforvaltningen

4.1.1.1 Tildelingsrelaterte forvaltningsoppgaver

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) er Fiskeridirektoratets regionkontorers oppgaver knyttet til tildeling av akvakulturtillatelser foreslått overført til det folkevalgte regionale nivået. Det betyr at tilsyns- og kontrolloppgaver som nå ligger under direktoratets regionkontorer, samt førsteinstansbehandling og klagesaksbehandling i Fiskeridirektoratet sentralt, ikke omfattes av overføringen. Det samme gjelder Fiskeri- og kystdepartementets oppgaver knyttet til akvakulturforvaltningen.

Tildeling og utstedelse av nye akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann (antallsbegrensede tillatelser)

Det fremgår klart av stortingsmeldingen at de overordnede rammene for nye tildelinger av matfiskkonsesjoner for laks og regnbueørret fortsatt skal fastsettes på nasjonalt, departementalt nivå (Fiskeri- og kystdepartementet).

Tildeling og utstedelse av nye havbeitetillatelser (antallsbegrensede tillatelser)

Havbeitetillatelser har hittil vært tildelt i tildelingsrunder. Det foreslås at det fortsatt skal være et nasjonalt ansvar å fastsette de overordnede rammene, herunder totalantallet ved videreføring av praksis med tildelingsrunder, og fastsette nasjonale retningslinjer for øvrig.

Tildeling av nye tillatelser (ikke-antallsbegrensede)

Fiskeridirektoratets regionkontorer er delegert myndighet til førsteinstansbehandling av en rekke typer tillatelser som ikke er næringsmessig regulert (antallsbegrenset), inklusive lokalitetsklareringer i tilknytning til slike søknader:

• Sluttbehandling og utstedelse av nye tillatelser for produksjon av settefisk laks, ørret, regnbueørret (inklusive klekking av rogn).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for produksjon av andre fiskearter (alle livsstadier).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for produksjon av bløtdyr (primært skjell), krepsdyr og pigghuder (alle livsstadier).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for slaktemerder.

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for fangstbasert akvakultur.

«Put and take» i sjøvann og rekreasjonstillatelser i ferskvann

«Put and take» virksomheter tilbyr fiske i merd, innhegning eller annet avstengt område. Fiskeridirektoratets regionkontorer er delegert en tidsavgrenset myndighet til å gi tillatelser til såkalt «put and take»-virksomhet i sjø (marine arter), med utgangspunkt i midlertidige retningslinjer for saksbehandling. «Put og take»-tillatelser til laks, ørret og regnbueørret i sjøvann, kan per i dag bare gis av Fiskeridirektoratet sentralt.

Når det gjelder rekreasjonstillatelser i ferskvann av ferskvannsarter og anadrome arter, blir disse per i dag gitt av Fiskeridirektoratets regionkontor eller av fylkesmennene der disse har fått delegert myndighet etter akvakulturloven (jf. punkt under om søknader som behandles av fylkesmenn).

Tillatelser til endring av eksisterende akvakultur­tillatelser - utvidelser, justeringer mv.

Endringer som utvidelser av biomasse (eventuelt annen avgrensning) eller areal, endring av art eller innehaver og av visse justeringer innenfor tildelte lokaliteter, skal det søkes om tillatelse til. Tillatte endringer er å betrakte som nye tillatelser. Det skal i utgangspunktet gjøres en komplett saksbehandling av slike søknader, og de utstedte tillatelsene erstatter tidligere tillatelsesdokumenter.

Klarering av lokaliteter – koordineringsfunksjonen og vurdering etter akvakulturloven

Fiskerimyndighetene har siden 1970-tallet hatt det overordnede og koordinerende ansvaret for behandling av akvakultursøknader. Arbeidet med å ivareta den løpende koordinering og oppfølging av søknader mv. er en logisk konsekvens av den forholdsvis omfattende forvaltningsordningen som gjelder for akvakulturtillatelser med hensyn til kommunal- og sektorlovsbehandling forut for sluttbehandling og utstedelse av tillatelse i medhold av akvakulturloven.

Tradisjonell fiskerivirksomhet – vesentlig hensyn i sluttvurderinger

I tilknytning til enhver sluttbehandling og tildeling av tillatelse med tilhørende lokalitet(er) skal det også med hjemmel i akvakulturloven § 6, jf. § 16 foretas en selvstendig vurdering av omsøkt arealbruk til akvakultur i forhold til annen bruk av området, med særlig vekt på potensiell konflikt i forhold til den tradisjonelle fiskerinæringen. Det kan være i forhold til lås- og kasteplasser, reketrålfelt, gyte- og oppvekstområder mv. Dette er helhetlige vurderinger som fordrer en samlet og sammensatt kompetanse.

Tillatelser til spesielle formål - forsknings-, under­visnings-, stamfisk-, utstillings- og visnings­konsesjoner mv.

Spesialtillatelsene tildeles av Fiskeridirektoratet sentralt.

Dispensasjonshjemler

Fiskeridirektoratet har i henhold til akvakulturregelverket adgang til å dispensere fra definerte bestemmelser, kapitler mv. De fleste av dispensasjonshjemlene i tildelingsforskriftene er ikke delegert til regionkontorene. Begrunnelsen er at dette i hovedsak gjelder konkrete vurderinger knyttet til hensynet til likebehandling, behov for og krav til spesialkompetanse mv.

Akvakulturregisteret

I forbindelse med vedtakelse av ny lov om akvakultur ble det også vedtatt egen forskrift om opprettelse av Akvakulturregisteret. Registeret er et sentralt elektronisk realregister. Overordnede rutiner og prosedyrer mv. omkring akvakulturregisteret forestås i dag av Fiskeridirektoratet og Brønnøysundregisteret i fellesskap. Arbeidet med daglig føring/innlegging av nye opplysninger i tilknytning til daglig akvakulturforvaltning mv. gjøres imidlertid av Fiskeridirektoratets regionkontor.

Det er svært viktig med et enhetlig system for det landsdekkende registeret. Det foreslås derfor at eierskapet/ansvaret for det landsdekkende registeret som tidligere, blir liggende sentralt, og ikke i hvert enkelt fylke.

Registeret er viktig som forvaltningstøttesystem, som blant annet danner grunnlag for ulike tilsyns- og kontrollopplegg, rapporteringsoppfølging mv. Dette tilsier at Fiskeridirektoratets rolle ved fastsettelse av overordnede retningslinjer mv. for Akvakulturregisteret bør ligge fast. Tilsyn og kontroll er for øvrig oppgaver som det legges opp til at fortsatt skal håndteres ved Fiskeridirektoratets regionkontorer. Regionkontorene må derfor beholde sine brukerrettigheter i forhold til Akvakulturregisteret.

Søknader som i dag behandles av fylkesmennene

Søknader om akvakultur i ferskvann i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo eller Akershus, der anlegg skal ha inntak og utslipp til ferskvann, behandles i dag av fylkesmennene i det fylke det søkes om lokalisering. I disse tilfellene er myndigheten etter akvakulturloven delegert de nevnte fylkesmenn. Bakgrunnen for at fylkesmennene behandler disse søknadene i de aktuelle fylkene er Fiskeridirektoratets regionkontorstruktur.

Klagesaksbehandling

Klagesaksbehandling finner sted i Fiskeridirektoratet sentralt og i departementet. Oppgaven foreslås ikke overført til fylkeskommunene.

4.1.1.2 Tilsyns- og kontrolloppgaver

Tilsyns- og kontrolloppgaver foreslås ikke overført til fylkeskommunene. Dette innebærer at Fiskeridirektoratets regionkontorer fortsatt vil utføre tilsyns- og kontrolloppgaver, herunder:

• Årlig behandling og godkjenning av driftsplaner i samråd med Mattilsynet og senere endringer.

• IK (internkontroll) Akvakultur: ordinære årlige kontrolloppgaver, revisjoner, særskilte offensiver.

• Tilsyn og kontrolloppgaver i tilknytning til rømming; generelt og i konkrete enkelttilfeller, herunder tekniske krav til anlegg, jf. Nytek-forskriften.

• Tilsyn og kontroll i forhold til bestemmelser som per i dag er lagt i tildelingsforskriftene, melding om samlokalisering og kontroll med passivitet (tillatelses- og lokalitetsnivå).

• Tilsyn og kontroll i tilknytning til driftsfasen; biomasse, miljøundersøkelser, merking, forsvarlig drift, kompetanse, beredskapsplan, tilsyn, opprydding, fiske- og ferdselsforbudet m.m.

• Tilsyn og kontroll av særskilte vilkår satt i tillatelsene.

• Tilsyn og kontroll i tilknytning til pålagt rapportering, journalføring og meldingsplikt.

4.1.1.3 Planrelatert akvakulturforvaltning

Innsigelser – akvakulturinteresser

Fiskeridirektoratet er tillagt ansvaret for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser. I ordinære kommunale planprosesser kan Fiskeridirektoratet fremme innspill i tilknytning til akvakultur.

Konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven (KU)

Miljøverndepartementet forvalter forskrift om konsekvensutredninger, hjemlet i plan- og bygningsloven. I gitte tilfeller kan forskriften komme til anvendelse i forhold til søknader om akvakulturtillatelse. Fordi oppgaven krever spesialkompetanse og må ses i sammenheng med klarering av akvakulturtillatelse, er den lagt til sektormyndigheten. Fiskeridirektoratet sentralt delegerte i 2006 ansvaret for konsekvensutredninger til sine regionkontorer.

4.1.2 Forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursforvaltningen)

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at desentralisering innenfor havressursforvaltningen først og fremst skal finne sted på de saksområdene der det foreligger en nær og naturlig tilknytning mellom forvaltningen av ressursene og fylkeskommunene. Bakgrunnen for dette er at mange fiskebestander har utbredelse langs hele kysten og beskattes av fiskere fra hele landet. I enkelte andre tilfeller, som for eksempel fangst av kongekrabbe, har ressursen en begrenset lokal utbredelse samtidig som fangstområdet og det regionale forvaltningsområdet nærmest er identiske størrelser. I førstnevnte tilfelle kan man ikke se for seg en regional forvaltning, mens det i det sistnevnte tilfelle kan ligge til rette for innføring av en slik forvaltning.

Fiskeri- og kystdepartementet ser det som hensiktsmessig å utarbeide en generell lovbestemmelse som grunnlag for desentraliseringen av oppgaver knyttet til havressursforvaltningen, og at de konkrete oppgavene som desentraliseres beskrives i tilhørende forskrifter.

En generell lovhjemmel er blant annet aktuelt i de tilfeller der ressursene har en særlig regional tilknytning. Det vil også gi muligheter for å endre og eventuelt utvide områdene hvor det desentraliseres, uten at dette nødvendiggjør en lovendring. Dette vil også være i tråd med oppbyggingen av fiskerilovgivningen i dag.

I Ot.prp. nr. 20 (2007-2008) Om lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) har Stortinget i vårsesjonen 2008 vedtatt ny havressurslov som erstatter saltvannsfiskeloven og enkelte bestemmelser i fiskeforbudsloven og kontinentalsokkelloven. Forskriftene om fylkeskommunal myndighetsutøvelse vil av denne grunn få hjemmel i den nye havressursloven.

Distriktskvoteordningen

Prøveordningen for 2006 og 2007 er evaluert og er for 2008 blitt erstattet av en generell bifangstordning. Det legges derfor ikke opp til endringer i forvaltningen på dette området.

Skolekvoter

Fiskerimyndighetene fastsetter rammevilkår for forvaltning av ordningen med skolekvoter, herunder ved å avsette kvoten som skal allokeres til formålet, foreta fordeling mellom regionene og ivareta klagesaksbehandling. Ordningen med skolekvoter er i dag hjemlet i lov om saltvannsfisk mv. av 1983. Når denne lov blir erstattet av den nye havressursloven vil hjemmelen ligge der.

Skolekvoter tildeles i dag til skoler som tilbyr opplæring i Grunnkurs naturbruk og Videregående kurs 1 Fiske og fangst. Hovedtanken bak skolekvotene er at skolene skal kunne ha til disposisjon et kvantum fisk som er tilstrekkelig for å kunne gjennomføre en tilfredsstillende undervisning. Intensjonen med skolekvoter er ikke å bidra til skolens økonomiske situasjon eller til å finansiere innkjøp av fartøy.

Skolekvoter inngår i det totale norske kvotegrunnlaget for de aktuelle fiskeslagene. Fiskerdirektoratet fordeler det aktuelle kvantum mellom de forskjellige skolene etter antall elever den enkelte skole har på henholdsvis Grunnkurs naturbruk og Videregående kurs 1 Fiske og fangst.

Fiskeridirektoratet fastsetter også regler for hvordan disse kvotene skal anvendes, herunder at det skal være elever om bord på eget opplæringsfartøy.

Kompetanse til å fatte vedtak om undervisningskvoter er i dag hjemlet i saltvannsfiskeloven § 2 fjerde ledd som gir slik myndighet til Fiskeri­direktoratet. Fiskeridepartementet har imidlertid delegert myndigheten til Fiskeridirektoratets regionkontorer ved delegeringsvedtak av 28. februar 2003. I delegasjonsvedtaket heter det:

Følgende vedtakskompetanse som etter lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. er tillagt Fiskeridirektoratet, delegeres som følger:

Kompetanse etter § 2 fjerde ledd til å fatte vedtak om tildeling av den enkelte skoles undervisningskvote for ett år, når vilkårene som er fastsatt i eller i medhold av loven er oppfylt, delegeres til Fiskeridirektoratets regionkontor. Fiskeridirektoratet er klageinstans.

Kystsel

Forvaltning av kystsel reguleres i medhold av forskrift av 6. mai 1996 om forvaltning av sel på norskekysten, hjemlet i lov 3. juni 1983 nr 40 om saltvannsfiske mv. § 4.

Fiskeridirektoratet ble ved Fiskeridepartementets delegeringsvedtak av 1. november 2000 tillagt kompetanse til å fastsette totalkvoter for jakt på kystsel og til å endre bestemmelser i forskriften med hensyn til kvotene, jf. §§ 4-12, jf. også delegeringsvedtak av 11. januar 2005 til å fastsette og gjøre endringer i forskrift om forvaltning av sel på norskekysten. Delegasjonsvedtaket innebærer ikke at Fiskeridirektoratet kan gjøre endringer i forskriften knyttet til oppgavefordelingen mellom fylkekommunene og Fiskeridirektoratet.

Delegeringsvedtaket av 1. november 2000 gir Fiskeridirektoratet også fullmakt til å fastsette totalkvotene for jakt på kystsel, jf. § 5. Kvotene fastsettes ved årlige forskrifter i medhold av forskrift av 6. mai 1996 om forvaltning av sel på norskekysten.

Kompetansen til å gi tillatelser til felling av kystsel er delegert til Fiskeridirektoratets regionkontorer i ovennevnte forskrift § 5 første ledd. I henhold til denne bestemmelsen kan Fiskeridirektoratet eller den direktoratet bemyndiger etter søknad gi tillatelse til seljakt innenfor de fastsatte områdekvotene.

Fiskeridirektoratet fastsetter årlige instrukser til regionkontorene om prosedyrene for behandling av søknader og tildeling av tillatelser.

På bakgrunn av ovennevnte instruks er regionkontorenes prosedyrer for behandling av søknader om tillatelse til å delta i jakt på kystsel følgende:

• Elektronisk søknadsskjema fylles ut og sendes per post sammen med dokumentasjon på avlagt skyteprøve for storviltjegere.

• Saksbehandling – undersøke om vilkårene for å få tildelt tillatelse er oppfylt.

• Utferdige skriftlig tillatelse til å drive jakt i et nærmere angitt område innenfor en områdekvote.

• Registrering av antall felte dyr.

• Stoppe jakten når totalkvoten er tatt.

• Eventuelt forberedende klagebehandling til Fiskeridirektoratet.

Kongekrabbe

Sentrale fiskerimyndigheter fastsetter norsk kvote og avsetting av andel til forskningsformål. Videre fastsetter sentrale myndigheter kriterier for deltakelse i og utøvelse av kongekrabbefisket.

Forvaltningen av den kommersielle fangsten av kongekrabbe reguleres i dag i forskrift av 26. august 2008 om regulering av og adgangen til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø.

Forskriften fastsetter altså kriterier for både deltakelse og utøvelse av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø.

Hjemmel for deltakerkriteriene er gitt i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) mv. § 21. Her fremgår det at Kongen ved forskrift ved virkning for inntil ett år av gangen kan fastsette bestemmelser om vilkår for adgang til å delta i et bestemt fiske. I kongelig resolusjon av 11. februar 2000 ga Kongen Fiskeridepartementet fullmakt til å utøve den myndighet som er tillagt Kongen i deltakerloven § 21.

Hjemmel for fastsettelse av kriterier for utøvelse av fangst av kongekrabbe fremgår av saltvannsfiskeloven § 4, 4a, 5 og 9. Kompetansen tilligger Fiskeri- og kystdepartementet.

Fiskeri- og kystdepartementet har i forskrift om regulering av og adgangen til å delta i fangst av kongekrabbe øst for 26° Ø videredelegert ansvaret for å fatte vedtak i enkeltsaker til Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark og Fiskeridirektoratet sentralt. Fiskeridirektoratet sentralt er også gitt kompetanse til å fastsette regler for selve gjennomføringen av fangsten, blant annet størrelsen på kvotene for de enkelte fartøy, rapporteringsregler, stopp i fangsten og eventuelle refordelinger av gjenstående kvoter.

Lokale fiskerireguleringer

Fiskeridirektoratets regionkontorer kan gi lokale fiskerireguleringer innen sitt geografiske område fra standsonen og ut til grunnlinjen, eventuelt til 12 nautiske mil. I dag er det i alt ca 40 slike reguleringsforskrifter.

Forskrifter om regulering av fisket i sjøen mellom forskjellige redskapsklasser fastsettes av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 4. Forskriftene fastsettes etter råd fra de rådgivende utvalg for lokale reguleringer etter egne retningslinjer fastsatt av departementet. Det er fastsatt flere lokale reguleringsforskrifter innenfor de forskjellige fylker med hjemmel i saltvannsfiskeloven § 4.

I dag er det bare Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag som har egne rådgivende utvalg for lokale reguleringer i sjøen. Opphevelsen av fiskerinemndene og fiskeristyrene innebærer at det også i disse fylkene er gjort endringer i saksbehandlingen i forhold til de retningslinjer som er gitt av Fiskeridepartementet. Opphevelsen av de lokale fiskerinemndene innebærer også at den enkelte kommune sin rolle i denne prosessen har endret seg.

De rådgivende utvalg for lokale reguleringer er som kjent opprettet for å gi fiskerimyndighetene tilrådninger om reguleringer av fisket mellom de forskjellige redskapsklasser innen et bestemt distrikt (fylke). Rådene er primært et instrument for fiskeriorganisasjonene, og det er fiskeriorganisasjonene som i det vesentlige bestemmer hvilke saker som skal behandles i utvalgene. I de fylkene som ikke har egne rådgivende utvalg er det således fylkesfiskarlagene selv i samarbeid med Fiskeridirektoratets regionkontorer som har overtatt den rolle som tidligere lå til de lokale reguleringsrådene. Selv om Fiskeridirektoratets regiondirektører i dag, gjennom Fiskeridepartementets instruks, skal være leder for de rådgivende utvalg for lokale reguleringer, er det likevel Fiskeridirektoratet som på vegne av Fiskeri- og kystdepartementet forestår utredning og høring etter forvaltningsloven § 37.

Fiskeridirektoratet har foreslått at Fiskeridirektoratets regionkontorer bør overta hovedansvaret for behandlingen av lokale reguleringer og at forskriftskompetansen delegeres fra departementet til direktoratet. Forslaget innebærer at utredning og høring slik den i dag gjennomføres av Fiskeridirektoratet vil bli gjennomført av Fiskeridirektoratets regionkontorer. Disse sender sine innstillinger til Fiskeridirektoratet sentralt, som fastsetter forskriftene.

I forslag til ny havressurslov § 34 er det foreslått at forskriftskompetansen for lokale reguleringer i utvalgsområder ikke bare kan delegeres til Fiskeridirektoratet, men også til Fiskeridirektoratets regionkontorer. Fiskeridirektoratet har imidlertid i brev 24. september 2007 til Fiskeri- og kystdepartementet foreslått at det samme bør gjelde også for lokale reguleringer som fastsettes utenfor utvalgsområder.

Tang og tare

Forvaltning av tang og tare reguleres i forskrift om høsting av tang og tare fastsatt ved Kongelig resolusjon av 13. juli 1995, gitt med hjemmel i lov av 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster § 2 og lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. § 4 litra l, n og o.

Høsting av tang og tare utenfor strandsonen reguleres gjennom regionale forskrifter som fastsettes av Fiskeridirektoratet. I dag er det Fiskeridirektoratet som oppretter og leder de fylkesvise gruppene som utarbeider forskriftsforslag blant annet i tråd med de føringene som er gitt i den nasjonale Forvaltningsplan for tang og tare av 1. november 2000. Fiskeridirektoratet sentralt fastsetter forskriften.

For de områdene der det ikke er utarbeidet forskrifter som regulerer uttaket er det forbud mot å høste tang og tare.

4.2 Forslag til endringer

4.2.1 Akvakulturforvaltningen

4.2.1.1 Tildelingsrelaterte forvaltningsoppgaver

I følge St.meld. nr. 12 (2006-2007) vil Fiskeridirektoratets regionkontorers oppgaver knyttet til tildeling av akvakulturtillatelser foreslås overført til det nye folkevalgte regionale nivået. Det betyr at tilsyns- og kontrolloppgaver som nå ligger under direktoratets regionkontorer, samt førsteinstansbehandling og klagesaksbehandling i Fiskeridirektoratet sentralt, ikke omfattes av overføringen. Det samme gjelder Fiskeri- og kystdepartementets oppgaver knyttet til akvakulturforvaltningen.

Tildeling og utstedelse av nye akvakulturtillatelser for matfisk av laks, ørret og regnbueørret i sjøvann (antallsbegrensede tillatelser)

Forvaltningsrelaterte tildelingsoppgaver tilknyttet slike nye matfiskkonsesjoner skal overføres fra Fiskeridirektoratets regionkontorer til fylkeskommunene.

Tildeling og utstedelse av nye havbeitetillatelser (antallsbegrensede tillatelser)

Havbeitetillatelser har hittil vært tildelt i tildelingsrunder. Det foreslås at det fortsatt skal være et nasjonalt ansvar å fastsette de overordnede rammene, herunder totalantallet ved videreføring av praksis med tildelingsrunder, og fastsette nasjonale retningslinjer for øvrig. Fordelingen av tillatelsene til konkrete aktører foreslås lagt til fylkeskommunene.

Tildeling av nye tillatelser (ikke-antallsbegrensede)

Fiskeridirektoratets regionkontorer er delegert myndighet til førsteinstansbehandling av en rekke typer tillatelser som ikke er næringsmessig regulert (antallsbegrenset), inklusive lokalitetsklareringer i tilknytning til slike søknader:

• Sluttbehandling og utstedelse av nye tillatelser for produksjon av settefisk laks, ørret, regnbueørret (inklusive klekking av rogn).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for produksjon av andre fiskearter (alle livsstadier).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for produksjon av bløtdyr (primært skjell), krepsdyr og pigghuder (alle livsstadier).

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for slaktemerder.

• Sluttbehandling og utstedelse av tillatelser for fangstbasert akvakultur.

Ovennevnte oppgaver foreslås overført til fylkeskommunene.

«Put and take» i sjøvann og rekreasjonstillatelser i ferskvann

«Put and take» virksomheter tilbyr fiske i merd, innhegning eller annet avstengt område. Fiskeridirektoratets regionkontorer er delegert en tidsavgrenset myndighet til å gi tillatelser til såkalt «put and take» virksomhet i sjø (marine arter), med utgangspunkt i midlertidige retningslinjer for saksbehandling. Det foreslås at denne tillatelsesordningen overføres til fylkeskommunene. Klarering av lokaliteter til «put and take» tillatelser for laks, ørret og regnbueørret i sjø foreslås lagt til fylkeskommunene.

Når det gjelder rekreasjonstillatelser i ferskvann av ferskvannsarter og anadrome arter, blir disse i dag gitt av Fiskeridirektoratets regionkontorer eller av fylkesmennene der disse har fått delegert myndighet etter akvakulturloven. Også behandlingen av disse søknadene overføres til fylkeskommunene.

Tillatelser til endring av eksisterende akvakultur­tillatelser - utvidelser, justeringer mv.

Endringer som utvidelser av biomasse (eventuelt annen avgrensning) eller areal, endring av art eller innehaver og av visse justeringer innenfor tildelte lokaliteter, skal det søkes om tillatelse til. Tillatte endringer er å betrakte som nye tillatelser. Det skal i utgangspunktet gjøres en komplett saksbehandling av slike søknader, og de utstedte tillatelsene erstatter tidligere tillatelsesdokumenter.

Disse søknadene behandles i dag av Fiskeridirektoratets regionkontorer, og det foreslås at oppgaven overføres til fylkeskommunene.

Klarering av lokaliteter – koordineringsfunksjonen og vurdering etter akvakulturloven

I samsvar med den generelle samfunnsutviklingen er det i de senere år blitt et økende fokus på så vel kvalitetssikring som forenkling og effektivisering av forvaltningen. I dette ligger oppgaver som naturlig følger av koordineringsansvaret:

• Kvalitetssikring av mottatte søknader med hensyn til innhold, vedlegg, gebyr, underskrifter, kart mv.

• Påse korrekt kommunal utlegging, informativ kunngjøring.

• Oversending av søknader til relevante sektorforvaltere.

• Oppfølging av kommunal behandling, samt sektorlovsbesvarelser.

Det er foreslått at fylkeskommunene skal overta ansvaret for klarering av lokaliteter fra direktoratets regionkontorer, og at også koordineringsfunksjonen blir en del av oppgavene som overføres.

Tradisjonell fiskerivirksomhet – vesentlig hensyn i sluttvurderinger

I tilknytning til enhver sluttbehandling og tildeling av tillatelse med tilhørende lokalitet(er) skal det også med hjemmel i akvakulturloven § 6, jf. § 16 foretas en selvstendig vurdering av omsøkt arealbruk til akvakultur i forhold til annen bruk av området, med særlig vekt på potensiell konflikt i forhold til den tradisjonelle fiskerinæringen. Det kan være i forhold til lås- og kasteplasser, reketrålfelt, gyte- og oppvekstområder mv.

Dette er helhetlige vurderinger som fordrer en samlet og sammensatt kompetanse. For å ivareta hensynet til fiskerinæringen på en forsvarlig måte, foreslås det å legge inn en sløyfe i fremtidig saksbehandlingsopplegg. Dette foreslås løst ved at fylkeskommunene blir pålagt å innhente en faglig tilrådning i de enkelte tilfeller fra Fiskeridirektoratets regionkontor vedrørende konfliktpotensialet i forhold til tradisjonelt fiskeri. Det er viktig at fiskerimyndighetenes syn i forhold til de tradisjonelle fiskerinteressene kommer fram før tillatelse blir gitt.

Tillatelser til spesielle formål - Forsknings-, under­visnings-, stamfisk-, utstillings- og visnings­konsesjoner mv.

Spesialtillatelsene tildeles av Fiskeridirektoratet sentralt, og omfattes derfor ikke av overføringen til det folkevalgte regionale nivået. Det bemerkes imidlertid at det påfølgende arbeidet med lokalitetsklareringer, arealavveininger mv. i tilknytning til sluttbehandling og utstedelse av tillatelse foreslås utført av fylkeskommunene, jf. dagens ordning som innebærer delegasjon av myndighet til sluttbehandling mv. til det aktuelle regionkontor i hvert enkelt tilfelle.

Akvakulturregisteret

I forbindelse med vedtakelse av ny lov om akvakultur ble det også vedtatt egen forskrift om opprettelse av Akvakulturregisteret. Registeret er et sentralt elektronisk realregister. Overordnede rutiner og prosedyrer mv. omkring akvakulturregisteret forestås i dag av Fiskeridirektoratet og Brønnøysundregisteret i fellesskap. Arbeidet med daglig føring/innlegging av nye opplysninger i tilknytning til daglig akvakulturforvaltning mv. gjøres imidlertid av Fiskeridirektoratets regionkontorer.

Det er svært viktig med et enhetlig system for det landsdekkende registeret. Det foreslås derfor at eierskapet/ansvaret for det landsdekkende registeret som tidligere, blir liggende sentralt, og ikke i hvert enkelte fylke. Fiskeridirektoratets regionkontorer må beholde sine brukerrettigheter i forhold til Akvakulturregisteret. Parallelt er det også naturlig at fylkeskommunene på linje med direktoratets regionkontorer trår inn i den førings-/innleggingsfunksjon, underlagt kvalitetssikring, som følger av forvaltningsarbeidet med utstedelse av nye tillatelser/ lokaliteter.

Søknader som i dag behandles av fylkesmennene

Søknader om akvakultur i ferskvann i fylkene Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Vestfold, Østfold, Oslo eller Akershus, der anlegg skal ha inntak og utslipp til ferskvann, behandles i dag av fylkesmennene i det fylke det søkes om lokalisering. I disse tilfellene er myndigheten etter akvakulturloven delegert de nevnte fylkesmenn.

Bakgrunnen for at fylkesmennene behandler disse søknadene i de aktuelle fylkene er Fiskeridirektoratets regionkontorstruktur. Forslag om overføring av denne oppgave til fylkeskommunene vil innebære at alle søknader av denne typen blir behandlet på samme forvaltningsnivå i hele landet.

4.2.1.2 Planrelatert akvakulturforvaltning

Innsigelser – akvakulturinteresser

Det er foreslått overføring av ansvaret for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene. Det foreslås imidlertid at fiskerimyndighetene, i ordinære kommunale planprosesser, fortsatt skal komme med innspill i tilknytning til akvakultur.

Konsekvensutredning etter Plan- og bygningsloven (KU)

Miljøverndepartementet forvalter forskrift om konsekvensutredninger, hjemlet i plan- og bygningsloven. I gitte tilfeller kan forskriften komme til anvendelse i forhold til søknader om akvakulturtillatelse. Fordi oppgaven krever spesialkompetanse og må ses i sammenheng med klarering av akvakulturtillatelse, er den lagt til sektormyndigheten.

Fiskeridirektoratet sentralt delegerte i 2006 ansvaret for konsekvensutredninger til sine regionkontorer. De faglige vurderingene skal gjøres i tilknytning til behandling av søknader om så vel nye tillatelser som utvidelse av eksisterende tillatelser, jf. omtale over, tilsier at også oppgaven som ansvarlig myndighet i henhold til KU-forskriftens bestemmelser om akvakulturanlegg, skal overføres til fylkeskommunene.

4.2.2 Forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressursforvaltningen)

Fiskeri- og kystdepartementet legger til grunn at desentralisering innenfor havressursforvaltningen først og fremst skal finne sted på de saksområdene der det foreligger en nær og naturlig tilknytning mellom forvaltningen av ressursene og fylkeskommunene. Bakgrunnen for dette er at mange fiskebestander har utbredelse langs hele kysten og beskattes av fiskere fra hele landet. I enkelte andre tilfeller, som for eksempel fangst av kongekrabbe, har ressursen en begrenset lokal utbredelse samtidig som fangstområdet og det regionale forvaltningsområdet nærmest er identiske størrelser. I førstnevnte tilfelle kan man ikke se for seg en regional forvaltning, mens det i det sistnevnte tilfelle kan ligge til rette for innføring av en slik forvaltning.

Departementet ser det som hensiktsmessig å utarbeide en generell lovbestemmelse som grunnlag for desentraliseringen av oppgaver knyttet til havressursforvaltningen, og at de konkrete oppgavene som desentraliseres beskrives i tilhørende forskrifter.

En generell lovhjemmel er blant annet aktuelt i de tilfeller der ressursene har en særlig regional tilknytning. Det vil også gi muligheter for å endre og eventuelt utvide områdene hvor det desentraliseres, uten at dette nødvendiggjør en lovendring. Dette vil også være i tråd med oppbyggingen av fiskerilovgivningen i dag.

Distriktskvoteordningen

Ordningen har vært evaluert og er for 2008 blitt erstattet av en generell bifangstordning. Det legges derfor ikke opp til endringer i forvaltningen på dette området.

Skolekvoter

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn – regional framtid foreslås det at sentrale fiskerimyndigheter fortsatt skal sette rammene for hvor stor andel av norsk totalkvote som skal settes av til skolekvoteordningen. Videre skal sentrale fiskerimyndigheter fordele skolekvoten etter fastlagte fordelingsnøkler og etter nærmere retningslinjer på de forskjellige regionene. Fylkeskommunene foreslås imidlertid tildelt kompetanse til innenfor fylket å fatte vedtak om tildeling av den enkelte skoles undervisningskvote. Ordningen med kvoter til offentlige godkjente undervisningsinstitusjoner er videreført i ny havressurslov. Departementet foreslår at fylkeskommunenes nye oppgave knyttet til tildeling av skolekvoter blir regulert i forskrift med hjemmel i den nye havressursloven.

Kystsel

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) foreslår regjeringen å overføre ansvaret for fordeling av kvotene på aktør/jaktlagnivå og ansvaret for å utstede tillatelser/lisenser til folkevalgt, regionalt nivå. Den enkelte fylkeskommune vil ut fra en samlet vurdering foreta fordeling av kvotene på aktør/jaktlagsnivå ut fra det som gir en mest mulig effektiv høsting og størst verdiskapning.

Forslaget innebærer at fiskerimyndighetene setter rammene for størrelsen på og fordeling av kvotene på steinkobbe og havert, samt rammekriterier for teknisk forvaltning. Totalkvoten skal fortsatt fastsettes sentralt av Fiskeridirektoratet og deretter fordeles til fylkeskommunene. Søknad om fellingstillatelse sendes fylkeskommunene, som må klarere at søker oppfyller vilkår som stilles ved jakt av kystsel, før de eventuelt fatter vedtak om fellingstillatelse/lisens. Fylkeskommunene overtar også oppgaven med å registrere antall felte dyr og stoppe jakten når fylkets kvote er tatt. Fiskerimyndighetene vil fortsatt være klageinstans.

Det legges til grunn at fiskerimyndighetenes forvaltningsansvar for kystsel opprettholdes med hensyn til fastsettelse av totalkvote og fordeling til fylkene, og at Fiskeridirektoratets kompetanse i medhold av delegasjonsvedtak av 1. november 2000 og 11. januar 2005, videreføres. Kompetansen til å gi tillatelser til felling av kystsel, som i dag er delegert til Fiskeridirektoratets regionkontorer i medhold av forskrift av 6. mai 1996 om forvaltning av sel på norskekysten § 5 oppheves. Vedtak om desentralisering av forvaltningskompetanse for sel på norskekysten nødvendiggjør også endringer i forskrift av 6. mai 1996 om forvaltning av sel langs norskekysten §§ 5, 8, 10 og 12.

Kongekrabbe

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) har regjeringen foreslått at det regionale folkevalgte nivået skal ha ansvaret for utvikling av kriterier for deltakelse i og utøvelse av kongekrabbefisket basert på sentralt fastsatte retningslinjer.

Fiskeri- og kystdepartementet har i St.meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe side 61- 62 utdypet betydningen av regjeringens forslag om fremtidig desentralisering.

Her fremgår at:

• En hensiktmessig fordeling av arbeidsoppgavene er etter regjeringens oppfatning at sentrale myndigheter håndterer det som vedrører kongekrabbe innenfor Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Forskning, forhandlinger, internasjonale avtaler, fastsettelse av norsk kvote og beskatningsstrategi, herunder tekniske reguleringstiltak, faller også inn under nasjonale myndigheters ansvarsområde. Likeledes vurderingen av behovet for spredningsbegrensende tiltak både innenfor og utenfor område for kommersiell fangst.

• Det tas sikte på at Fiskeridirektoratets regionkontor i Finnmark fortsatt skal være ansvarlig for behandling av enkeltsaker, med Fiskeridirektoratet sentralt som klageinstans.

• Fylkeskommunene får i oppgave å utvikle kriterier for deltakelse i og utøvelse av fangst av kongekrabbe. Som en forlengelse av dette, bør fastsettelse av kvoter innenfor fartøygruppene også gjøres av fylkeskommunene.

Fylkeskommunene skal utvikle kriterier for deltakelse i og utøvelsen av kongekrabbefisket, i tillegg til å fastsette kvoter innen fartøygrupper. Det foreslås derfor at fylkeskommunenes rolle, når det gjelder forvaltningen av kongekrabbe, blir fastsatt i forskrift om regulering av og adgangen til å delta i fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø.

Det legges imidlertid til grunn at selv om fylkeskommunene tildeles oppgave med å utvikle kriterier om deltakelse i og utøvelse av fangst av kongekrabbe vil det fortsatt være det forvaltningsorgan som har forskriftskompetansen som må påse at bestemmelser om utrednings- og høringsplikt etter forvaltningsloven § 37 er tilstrekkelig ivaretatt, herunder Fiskeri- og kystdepartementet.

Lokale fiskerireguleringer

I St.meld. nr. 12 (2006-2007) foreslås det å overføre et mer selvstendig ansvar til det regionale folkevalgte nivået når det gjelder utarbeidelsen av lokale reguleringer. Fiskeridirektoratet la i brev 27.april 2007 til Fiskeri- og kystdepartementet til grunn at oppgaven med utredning og høring av lokale reguleringer overføres til regionalt nivå.

Selv om fylkeskommunene tildeles oppgaver med å utarbeide forslag til lokale reguleringer vil det imidlertid fortsatt være det forvaltningsorgan som har forskriftskompetansen som må påse at bestemmelser om utrednings- og høringsplikt etter forvaltningsloven § 37 er tilstrekkelig ivaretatt. Fiskeri- og kystdepartementet vil derfor utarbeide nærmere forskrift om behandlingsmåten for lokale reguleringer og å gi nærmere kriterier for hva som skal regnes som lokale reguleringer.

Tang og tare

I henhold til St.meld. nr. 12 (2006-2007) skal ledelsen av de fylkesvise gruppene som utarbeider forskriftsforslag til høsting av tang og tare overføres til det folkevalgte regionale nivået.

Forslag til forvaltningsplan skal fremdeles legges fram for Fiskeridirektoratet som skal fastsette forskrifter i samsvar med blant annet den nasjonale forvaltningsplanen for tang og tare. Det foreslås at man gjennom forskrift synliggjør fylkeskommunenes ansvar i forbindelse med utarbeidelse av forvaltningsplaner for høsting av tang og tare. I tråd med regjeringens forslag er fortsatt forskriftskompetansen tillagt Fiskeri- og kystdepartementet eller den som departementet bemyndiger.

4.3 Høringsuttalelser

4.3.1 Fylkeskommunene

10 fylkeskommuner støtter overføring av de aktuelle oppgaver i marin sektor fra sentrale myndigheter til fylkeskommunene. I mange tilfeller dreier dette seg om en generell støtte til overføringene totalt, uten spesifikk henvisning til marine saker. Enkelte fylkeskommuner viser til at det kanskje mest positive i overføringsforslaget er at fylkeskommunene skal få ansvar for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser til kommunale kystsoneplaner, noe som oppfattes som et skritt i retning av å styrke den planrelaterte akvakulturforvaltningen (Sogn og Fjordane og Hordaland). Det er en generell forutsetning at fylkeskommunene blir tilført de ressurser som er nødvendig for en forsvarlig behandling av aktuelle saker. Det bemerkes også at de aktuelle overføringsoppgaver på marin sektor «står fram som fragmenterte og lite einskaplege» (Sogn og Fjordane). Rogaland fylkeskommune slutter seg ikke til forslaget om oppgaveoverføringer i marin sektor.

4.3.2 Næringsorganisasjoner

De to toneangivende næringsorganisasjoner på marin sektor, Norges Fiskarlag og NHO-foreningen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, går klart mot de foreslåtte overføringer innen marin sektor. De viser til at det ligger en fare i at overføring av de aktuelle oppgaver vil føre til økt byråkratisering, til forlenget saksbehandlingstid, til forskjellsbehandling og til ulik kvalitet i saksbehandlingen. Videre hevdes det at endringen vil føre til økt arbeidsbyrde og at den vil påføre bedriftene en ikke ubetydelig merkostnad.

4.3.3 Andre

Fiskeridirektoratet har i sin høringsuttalelse vist til at behovet for økosystembasert og helhetlig forvaltning av de marine ressurser har økt de senere år, både som en følge av internasjonale forpliktelser Norge har sluttet seg til, men også ut fra voksende forbrukerkrav med hensyn til bærekraftig og etisk matvareproduksjon

Fiskeridirektoratet deler næringsorganisasjonenes vurdering av at den foreslåtte overføring av oppgaver og ansvar vil kunne medføre lengre saksbehandlingstid, dårligere effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen og økt arbeidsbyrde for næringen. Direktoratet viser videre til at en oppsplitting av oppgaver og ansvar vil gjøre det vanskeligere å håndtere det nasjonale overordnede ansvaret, eksempelvis om sykdom i oppdrettsanlegg medfører tiltak som vil omfatte flere fylker. Overføring av oppgaver i det foreslåtte omfang vil medføre en splitting av ansvar, snarere enn en mer helhetlig forvaltning. Den enkelte fylkeskommune vil i denne sammenheng være en liten enhet, og kravet til ressurser for å opprettholde nødvendig kompetanse og kvalitet vil være stort.

Videre viser Fiskeridirektoratet til at omfanget av de foreslåtte overføringsoppgaver i dag medfører et arbeidskraftforbruk beregnet til 11 årsverk, i det alt vesentlige ved direktoratets regionkontorer. En overføring til fylkeskommunene vil gi et synergitap, og dette kombinert med tilretteleggings- og opplæringsoppgaver direktoratet vil måtte påta seg, vil føre til at en bemanningsreduksjon i Fiskeridirektorartet ikke kan utgjøre så mye som 11 årsverk.

Sametinget har i sin høringsuttalelse vist til at en «ber om konsultasjoner for å sikre at samiske interesser på prinsipielt nivå sikres ved gjennom­føring av forvaltningsreformen» (merknad til høringsnotatets pkt. 1.6.1). Likeledes har Sametinget bedt om konsultasjoner med hensyn til akvakulturforvaltningen og om forvaltningen av kongekrabbe. Sametinget viser videre til at en vil komme tilbake til sine konkrete posisjoner i de nevnte konsultasjoner.

Akademikerne viser til at overføringsforslaget åpner for nedbygging av fagkompetansen i Fiskeridirektoratet og ikke til tilsvarende kompetanseoppbygging regionalt. Likeledes vises det til at det kan bli mange fylker å forholde seg til for en næring som ofte er spredt over store avstander og på tvers av administrative grenser på regionnivå.

4.4 Departementets endelige vurdering og forslag

4.4.1 Akvakultur

Fiskeridirektoratets regionkontorers oppgaver knyttet til tildeling av akvakulturtillatelser foreslås overført til fylkeskommunene. Tilsyns- og kontrolloppgaver som nå ligger under direktoratets regionkontorer, samt førsteinstansbehandling og klagesaksbehandling i Fiskeridirektoratet sentralt, omfattes ikke av overføringen. Videre skal fiskerimyndighetene fortsatt komme med innspill i tilknytning til ordinære kommunale planprosesser. Ansvaret for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser overføres imidlertid til fylkeskommunene.

I dag er myndigheter etter akvakulturloven i innlandsfylkene delegert til fylkesmannen. Fra 1. januar 2010 vil myndigheter etter akvakulturloven i innlandsfylkene overføres til fylkeskommunene.

Fiskeri- og kystdepartementets oppgaver knyttet til akvakulturforvaltningen overføres ikke.

I det påfølgende redegjøres det for aktuelle lovendringer. Utover dette vil det være nødvendig med en del forskriftsendringer. I forhold til høringsnotatets forslag foreslås det en forenkling i ordlyden i akvakulturloven § 6, annet ledd. Bestemmelsens materielle innhold er ikke endret.

Akvakulturloven § 6, annet ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tildeling av akvakulturtillatelse, herunder krav til søknad og kriterier for innvilgelse av søknad og gi nærmere bestemmelser om hvilke søknader som skal behandles av fylkeskommunene.

Akvakulturloven § 18, tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om registreringsordningen, herunder om registreringsmyndighet, erstatningsordning, føring av dagbok mv. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om fylkeskommunenes oppgaver knyttet til registreringsordningen.

Akvakulturloven § 24 første og annet ledd skal lyde:

Etter pålegg fra tildelings- og tilsynsmyndigheten plikter enhver som søker om eller driver aktiviteter som omfattes av denne lov, å gi opplysninger, dokumenter, prøvemateriale eller annet materiale som er nødvendig for at tildelings- og tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

Etter pålegg fra tildelings- og tilsynsmyndigheten plikter enhver som søker om eller driver aktiviteter som omfattes av denne lov å gjennomføre undersøkelser som er nødvendige for at tildelings- og tilsynsmyndigheten skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

4.4.2 Forvaltningen av viltlevende marine ressurser (havressursforvaltningen)

Fiskeri- og kystdepartementet foreslår at det tas inn en generell bestemmelse i den nye havressursloven som grunnlag for desentraliseringen av oppgaver knyttet til havressursforvaltningen, og at de konkrete oppgavene som desentraliseres beskrives i tilhørende forskrifter.

Havressurslova § 8 a skal lyde:

§ 8 a Saker der fylkeskommunane har kompetanse

Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde område innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei saker der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans.

4.5 Samiske interesser

Det samiske fiske er i det alt vesentlige et fjord- og kystfiske som ofte utøves i kombinasjon med andre næringer. Myndighetene tar i forvaltningen av fiskeriressursene hensyn til det som er best for fellesskapet og andre plikter som staten måtte ha, blant annet ved å ta hensyn til at forvaltningstiltak er med og sikrer det materielle grunnlaget for samisk kultur. Siden fiske er av sentral betydning for den samiske kulturen omfattes en rekke aspekter knyttet til forvaltning av fiskeressursene av konsultasjonsavtalen mellom Sametinget og regjeringen.

Det er avholdt en rekke konsultasjoner, bl.a. om ny havressurslov, om strukturvirkemidler i fiskeflåten, om forvaltning av kongekrabbe og om mandat for Kystfiskeutvalget for Finnmark som ble nedsatt 30. juni 2006 for å utrede samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark. Kystfiskeutvalget avga sin innstilling 18. februar 2008 (NOU 2008: 5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark ). Innstillingen er sendt på bred høring med høringsfrist satt til 1.desember 2008.

I Sametingets høringsuttalelse av 30. april 2008 til KRDs høringsnotat av 26. februar 2008 (om forvaltningsreformen og oppgaveoverføringer) bes det om konsultasjoner med Fiskeri- og kystdepartementet om «innflytelse og sikring av samiske interesser på regionalt nivå», både med hensyn til akvakulturforvaltningen og kongekrabbe.

Sametinget har i sitt posisjonsnotat av 30. september 2008 vist til at konsultasjonsplikten må følge de oppgaver statlige myndigheter overfører til fylkeskommunene og det er skissert tre alternative tilnærminger for å ivareta dette behovet. Fiskeri- og kystdepartementet er enig i at dagens konsultasjonsrett skal følge de oppgaver som nå blir overført til fylkeskommunene. Det ble videre understreket at de aspekter ved forvaltningen som blir værende hos sentrale fiskerimyndigheter fortsatt vil være omfattet av konsultasjonsavtalen.

Fiskeri- og kystdepartementet finner det ikke formålstjenlig å nedfelle en bestemmelse om fylkeskommunal konsultasjonsplikt i de to aktuelle særlover: akvakulturloven og havressursloven. Inntil et egnet lovverk er utarbeidet er departementet innstilt på å bidra til at det kan utvikles midlertidige overgangsløsninger.

Sametinget og Fiskeri- og kystdepartementet gjennomførte 8. oktober 2008 konsultasjoner om de nevnte oppgaveoverføringer i marin sektor knyttet til forvaltningsreformen. Sametinget understreket at en prinsipielt søker å unngå at realitetsbehandling og beslutning i ulike saker utsettes og henvises til senere, eller eventuelt parallelle, prosesser. For de to saksområder denne konsultasjonen omfatter vil overføring av myndighet være av begrenset karakter. Sametinget er derfor inneforstått med at det blir utarbeidet midlertidige løsninger for å sikre at samiske interesser blir ivaretatt når myndighet overføres fra sentralt nivå til fylkeskommunene. Sametinget viste videre til punkt 5.2.3 i sitt posisjonsnotat der det heter:

Sametinget understreker at en endelig tilslutning til den overføring av myndighet som er foreslått innenfor FKDs ansvarsområde bare kan gis når det foreligger et proposisjonsforslag på bakgrunn av Kystfiskeutvalgets utredning som gjelder hele det sjøsamiske området.

Med hensyn til akvakulturforvaltningen foreslo Fiskeri- og kystdepartementet følgende referanse i odelstingsproposisjonen om gjennomføring av forvaltningsreformen, som etter Fiskeri- og kystdepartementets syn vil trygge samiske interesser i forbindelse med overføring av oppgaver:

Når det gjelder akvakulturforvaltningen legges det til grunn at fylkeskommunene etter forvaltningsreformen ivaretar de hensyn som fiskerimyndigheten i dag skal ivareta i henhold til Ot.prp. nr. 61 (2004-2005) Om lov om akvakultur, kapittel 10. Dette vil gjelde ved lokalisering av akvakultur der samiske fiskerier vil kunne ha et særlig vern mot etableringer av akvakulturlokaliteter på tradisjonelle fiskeplasser, da dette er et arealbrukshensyn som forvaltningen må ta hensyn til i sin saksbehandling.