8 Pant i aksjer
8.1 Gjeldende rett
Aksjeloven § 4-8 har regler om pantsettelse av aksjer. Første ledd første punktum slår fast at aksjer kan pantsettes når noe annet ikke er fastsatt i vedtektene. Etter første ledd annet punktum kan avtalen bestemme at utbytte skal utbetales til panthaveren. Denne bestemmelsen innebærer et unntak fra aksjeloven § 8-3 annet ledd om at retten til utbytte ikke kan skilles fra aksjen for lenger tid enn to år.
Allmennaksjeloven har ikke noen bestemmelse som tilsvarer aksjeloven § 4-8 første ledd. Dette skaper en viss tolkningstvil. Det er på det rene at aksjer i et allmennaksjeselskap kan pantsettes, jf. panteloven § 4-1 tredje ledd. Om det i vedtektene til et allmennaksjeselskap kan fastsettes at selskapets aksjer ikke kan pantsettes, virker imidlertid mer uklart, jf. den uttrykkelige reguleringen av dette for aksjeselskaper i aksjeloven § 4-8 første ledd første punktum.
At allmennaksjeloven ikke har noen bestemmelse tilsvarende aksjeloven § 4-8 første ledd annet punktum, gjør det også usikkert om det ved pantsettelse gjelder noe unntak fra begrensningen på to år etter § 8-3 annet ledd, jf. Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo 1998, s. 140.
8.2 Forslaget i høringsbrevet
I høringsbrevet ble det foreslått et nytt annet ledd i allmennaksjeloven § 4-7 med en regel tilsvarende aksjeloven § 4-8 første ledd første punktum. Med en slik endring slås det fast også for allmennaksjeselskaper at aksjene kan pantsettes, med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene.
Det ble også foreslått en regel om adgangen til å fastsette i avtalen at utbytte skal utbetales til panthaveren, slik man har i aksjeloven § 4-8 første ledd annet punktum. Det ble imidlertid både i aksjelovens og allmennaksjelovens bestemmelse foreslått en omformulering i forhold til utformingen av nåværende § 4-8 første ledd annet punktum for å klargjøre at bestemmelsene gjør unntak fra § 8-3 annet ledd om adgangen til å skille retten til utbytte fra aksjen:
«Når man leser aksjeloven § 4-8 første ledd annet punktum, fremstår det ikke som åpenbart at meningen er å gjøre unntak fra begrensningene i § 8-3 annet ledd. Dette kom klarere frem i aksjeloven 1976 § 12-7 første ledd. Departementet foreslår en omformulering av aksjeloven § 4-8 første ledd annet punktum og den tilsvarende bestemmelsen som foreslås i allmennaksjeloven § 4-7, for å få tydeligere frem at bestemmelsene gjør unntak fra § 8-3 annet ledd.»
Videre ble det i høringsbrevet foreslått en endring av panteloven § 1-6 annet ledd første punktum, slik at aksjer kommer med i oppregningen over typer eiendeler som omfattes av bestemmelsen. Om dette forslaget heter det i høringsbrevet:
«Før vedtakelsen av aksjeloven 1997 var aksjer omfattet av alternativet «verdipapirer». Aksjeloven 1997 videreførte ikke ordningen med aksjebrev, noe som medførte at aksjer gikk ut av definisjonen av «verdipapir» i panteloven § 4-1 annet ledd. Antakelig skyldes det en forglemmelse at § 1-6 ikke ble endret som følge av dette, jf. Andenæs: Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, Oslo 1998, s. 139.»
8.3 Høringsinstansenes syn
Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene og Næringslivets Hovedorganisasjonstøtter de foreslåtte endringene vedrørende pant i aksjer.
Norges Fondsmeglerforbundgår imot forslaget om at allmennaksjeselskaper skal kunne begrense pantsettelsesadgangen i vedtektene. Forbundet gir for det første uttrykk for at allmennaksjeloven med den utformingen den har nå, antakelig må forstås slik at det i allmennaksjeselskaper ikke er adgang til å begrense pantsettelsesadgangen for aksjer. Det heter videre i uttalelsen:
«Det tilkommer også at spørsmålet om å gi allmennaksjeselskaper anledning til å vedtektsfeste begrensninger i adgangen til å pantsette aksjene i selskapet under enhver omstendighet griper inn i mer generelle selskapsrettslige problemer hva angår blant annet omsetningsbegrensninger. Undertiden kan en slik adgang også fungere som et forsvarsmiddel i oppkjøpssituasjoner - der oppkjøperen har behov for å finansiere videre aksjekjøp. En slik begrensing vil også kunne utgjøre et usikkerhetsmoment som øker den generelle risikoen ved handel i egenkapitalinstrumenter, noe som igjen vil ramme selskaper og investorer gjennom redusert likviditet for samtlige verdipapirer på Oslo Børs.»
Når det gjelder de øvrige endringene som var foreslått i høringsbrevet om pant i aksjer, uttaler Norges Fondsmeglerforbund at de i all hovedsak synes å være av klargjørende karakter, og at foreningen ikke har ytterligere kommentarer.
8.4 Departementets vurdering
Departementet foreslår at allmennaksjeloven endres innholdsmessig slik det var foreslått i høringsbrevet. Departementet foreslår også en omformulering av aksjeloven § 4-8 første ledd annet punktum i overensstemmelse med høringsbrevets forslag.
Når det gjelder spørsmålet om adgangen til å begrense pantsettelsesadgangen i vedtektene i allmennaksjeselskaper, vil departementet bemerke at det i hvert fall etter aksjeloven 1976 synes å ha vært oppfatningen at det selv uten en uttrykkelig bestemmelse i loven kunne fastsettes i vedtektene at aksjene ikke kunne pantsettes, jf. Skåre/Knudsen: Lov om aksjeselskaper, Oslo 1987, s. 69. Rettskildebildet er imidlertid ikke nøyaktig det samme etter allmennaksjeloven 1997, og spørsmålet må anses så usikkert at det etter departementets syn er behov for en klargjøring.
Tatt i betraktning at det i allmennaksjeselskaper kan fastsettes i vedtektene at det skal gjelde begrensninger for adgangen til å omsette aksjer, jf. § 4-15, har departementet vanskelig for å se tilstrekkelige grunner til å forby vedtektsbestemmelser som setter begrensninger for adgangen til å pantsette aksjer. Norges Fondsmeglerforbundanfører at slike begrensninger kan være problematiske i forhold til børsnoterte aksjer. Departementet kan imidlertid ikke se at dette bør få betydning for reguleringen i allmennaksjeloven. Hvis dette er tilfellet, bør man heller vurdere en endring av børsforskriftens regler om vilkår for børsnotering.
Departementet har i allmennaksjeloven valgt en noe annen lovteknisk løsning for reguleringen av pant i aksjer enn det som var foreslått i høringsbrevet. Departementet foreslår at bestemmelsen tas inn som en ny § 4-15a i avsnitt V, som på denne måten utvides til å gjelde både adgangen til å omsette aksjer og adgangen til å pantsette aksjer.
Departementet foreslår også en endring av allmennaksjeloven § 4-4 annet ledd nr. 7 og § 4-13 tredje ledd annet punktum, som følge av bestemmelsen om at det er adgang til å begrense pantsettelsesadgangen i vedtektene. Videre foreslås det en endring av panteloven § 1-6, slik det var forslag om i høringsbrevet.