2 Behovsprøvd barnetillegg til mottaker av tidsbegrenset uførestønad – folketrygdloven § 3–15 andre ledd bokstav b, § 3–25 første ledd, § 3–26 tredje ledd bokstav e og § 12–13 nr. 1 tredje ledd og nytt fjerde ledd
2.1 Innledning
Departementet foreslår at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Dette er et målrettet tiltak mot langtidssyke med lav inntekt som har forsørgingsansvar for barn. Departementet foreslår at behovsprøvd barnetillegg ikke skal regnes som pensjonsgivende inntekt.
2.2 Gjeldende rett
Tidsbegrenset uførestønad blir utregnet etter samme regler som rehabiliteringspenger og attføringspenger. Kompensasjonsgraden er på 66 prosent av tidligere inntekt. Stønadsmottakere som forsørger barn under 18 år får barnetillegg med kr 17 per dag per barn. Barnetillegget utbetales uavhengig av inntekt.
Tidsbegrenset uførepensjon er generelt ingen lavere ytelse enn uførepensjon. Uførepensjon blir utregnet etter samme regler som alderspensjon. Gjennomsnittlig kompensasjonsgrad er mellom 50–60 prosent avhengig av tidligere inntekt. Uførepensjonister med forsørgingsansvar kan få behovsprøvd barnetillegg. Uavkortet tillegg utgjør 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Barnetillegget blir behovsprøvd både i forhold til egen og ektefelles/samboers inntekt.
Uførepensjonister betaler lav trygdeavgift (3 pst.), mens mottakere av tidsbegrenset uførestønad betaler trygdeavgift etter samme sats som yrkesaktive (7,8 pst.). Begge grupper har krav på særfradrag.
Boks S2.1 Forskjell på tidsbegrenset uførestønad og varig uførepensjon
Tidsbegrenset uførestønad beregnes på samme måte som rehabiliterings- og attføringspenger, som dagytelse (5 dager pr. uke i 260 dager pr. år). Grunnlaget for beregningen fastsettes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller ut fra gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de siste tre årene før, dersom dette gir et høyere grunnlag.
Tidsbegrenset uførestønad ytes med 66 prosent av grunnlaget for stønaden.
Hvis man for eksempel hadde 250 000 kroner i pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt, vil tidsbegrenset uførestønad ytes med 165 000 kroner pr. år.
Uførepensjon blir i hovedsak beregnet på samme måte som alderspensjon. Uførepensjonen består av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Den som har liten eller ingen tilleggspensjon, får særtillegg.
Tilleggspensjonen beregnes ut fra et sluttpoengtall som igjen avhenger av inntekten det enkelte år og av folketrygdens grunnbeløp. Sluttpoengtallet som et gjennomsnitt av de 20 beste inntektsårene legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjon. Hvis en person hadde 250 000 kroner i pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt, vil sluttpoengtallet være 3,12 basert på grunnbeløpet pr. 1.5.2005. Hvis sluttpoengtallet som et gjennomsnitt av de 20 beste årene var 3,12 for en uførepensjonist med 40 års opptjeningstid vil samlet uførepensjon i 2006 være mellom 143 897 og 145 884 kroner avhengig av hvor mange av de yrkesaktive årene som var før og etter 1992. Grunnbeløpet pr. 1.5.2005 er da lagt til grunn i beregningen av samlet pensjon.
Det ytes et barnetillegg på 17 kroner pr. barn pr. dag for mottakere av tidsbegrenset uførestønad. Dette tilsvarer 4 420 kroner pr. år. Barnetillegget er ikke behovsprøvd mot inntekt.
Mottakere av varig uførepensjon gis et barnetillegg pr. barn på maksimalt 40 % av folketrygdens grunnbeløp, tilsvarende 24 280 kroner pr. 1.5.2005. Dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, blir tillegget tilsvarende mindre. Tillegget er behovsprøvd mot begge foreldrenes inntekt dersom de bor sammen med barnet.
2.3 Stønadsnivå
Tidsbegrenset uførestønad er generelt ikke en dårligere ordning enn uførepensjon. Mange stønadsmottakere får en høyere stønad enn de ville ha fått som uførepensjonist. Dette gjelder blant annet kvinner som har vært ute av arbeid i perioder, men som er i arbeid på uføretidspunktet.
Stønadsmottakere med lavt inntektsgrunnlag som har omsorg for barn vil derimot kunne komme dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn med uførepensjon. Dette henger sammen med at det behovsprøvde barnetillegget er mye høyere for uførepensjonister. Likestillingsombudet har pekt på at enslige kvinner er en gruppe som ofte kommer dårligere ut med tidsbegrenset uførestønad enn om de hadde fått uførepensjon.
Det behovsprøvde barnetillegget til uførepensjonister er økt flere ganger, sist i 2002. Dette har vært et målrettet tiltak rettet mot barnefamilier med lav inntekt. Uavkortet tillegg utgjør for tiden 24 280 kr per barn per år. Til sammenligning utgjør det standardiserte barnetillegget til korttidsytelsene i 2005 4 420 kr per barn per år. For uførepensjonister med flere barn vil barnetillegget kunne utgjøre en stor del av samlet stønad.
Fra 1. januar 2006 foreslår Regjeringen i Tillegg nr. 1 til St. prp. nr. 1 (2005–2006) å øke barnetillegget til rehabiliterings- og attføringspenger fra 17 kr til 27 kr per dag, eller 7 020 kr per år per barn.
2.4 Departementets vurdering og forslag
Hovedårsaken til at enkelte stønadsmottakere med tidsbegrenset uførestønad kan få lavere ytelse enn de ville ha fått som uførepensjonister er at barnetillegget er vesentlig lavere for denne gruppen stønadsmottakere. Ettersom de fleste som får innvilget tidsbegrenset uførestønad tidligere har hatt rehabiliteringspenger eller attføringspenger, vil stønaden ikke bli redusert ved overgang til tidsbegrenset uførestønad. De som får innvilget tidsbegrenset uførestønad vil likevel ofte sammenligne seg med uførepensjonister. Selv med en økning av det standardiserte barnetillegget slik som foreslått i rehabiliterings- og attføringspengeordningen kan differansen i stønad mellom de to ytelsene bli stor.
Uførereformen blir evaluert. Rikstrygdeverket har hatt ansvar for første fase av evalueringen. Evalueringsrapporten som gir et bilde av status per første halvår 2005 viser at de som blir innvilget tidsbegrenset uførestønad gjennomgående er yngre enn nye uførepensjonister. Kvinneandelen er høyere blant de som får innvilget tidsbegrenset uførestønad og langt flere er ugift, skilt eller separert enn blant nye uførepensjonister. Hele 47 prosent av stønadsmottakerne med tidsbegrenset uførestønad har forsørgingsansvar for barn under 18 år, mens 8 prosent av uførepensjonistene har barn i denne aldersgruppen.
Evalueringen viser at 9 prosent av alle som har fått innvilget tidsbegrenset uførestønad ville ha fått fullt barnetillegg etter reglene for uførepensjon. I tillegg ville en del stønadsmottakere ha fått redusert barnetillegg som følge av behovsprøvingen. Om lag 2 prosent av enslige forsørgere med tidsbegrenset uførestønad ville ha kommet dårligere ut som uførepensjonist.
På bakgrunn av resultatene fra evalueringen foreslår departementet at mottakere av tidsbegrenset uførestønad skal få rett til behovsprøvd barnetillegg etter samme regler som uførepensjonister. Dette vil sikre stønadsmottakere med forsørgingsansvar og lav inntekt en samlet ytelse på om lag samme nivå som uførepensjon. Blant annet på grunn av behov for større endringer i saksbehandlings- og datasystemer foreslås at endringen gis virkning fra 1. juni 2006.
Samtidig blir det som følge av samordningen av regelverket for barnetillegget i uføreytelsene foreslått at det standardiserte barnetillegget faller bort for nye tilfeller. Av samme grunn foreslås det heller ikke at det standardiserte barnetillegget til tidsbegrenset uførestønad økes fra 17 kr til 27 kr per dag per barn fra 1. januar 2006 slik som i rehabiliterings- og attføringspengeordningen. En konsekvens av dette vil være at en del stønadsmottakere får en lavere stønad ved overgang fra rehabiliteringspenger/attføringspenger til tidsbegrenset uførestønad. Dette gjelder dem som ikke får behovsprøvd barnetillegg.
2.5 Barnetillegget skal ikke være pensjonsgivende inntekt
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter skatteloven § 12–2, jf. folketrygdloven § 3–15 første ledd. Det er gjort unntak for visse ytelser i bestemmelsens andre ledd. Blant annet er pensjoner unntatt, og det følger av dette at behovsprøvd barnetillegg til alders- og uførepensjon ikke er pensjonsgivende inntekt.
Tidsbegrenset uførestønad er derimot pensjonsgivende inntekt og det standardiserte barnetillegget har vært medregnet. Det behovsprøvde barnetillegg er imidlertid uavkortet vesentlig høyere. Det er derfor ikke rimelig at det skal legges til grunn for beregning av pensjonsgivende inntekt. Dette er ikke en opptjent ytelse og bør likestilles med for eksempel overgangsstønad til enslig forsørger som ikke gir grunnlag for pensjonsopptjening. Det vises til lovforslaget i folketrygdloven § 3–15 andre ledd bokstav b.
2.6 Retting av § 3–26
Departementet foreslår å ta inn tidsbegrenset uførestønad i opplistingen av inntekt som kan føre til reduksjon av ektefelletillegg og barnetillegg i folketrygdloven § 3–26 tredje ledd. Dette ble ved en inkurie ikke gjort da en rekke andre bestemmelser ble endret i forbindelse med innføringen av tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004.
2.7 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Lovendringene blir foreslått å tre i kraft 1. juni 2006 og blir gjort gjeldende også for løpende tilfeller. Det standardiserte barnetillegget på kr 17 per dag blir foreslått avviklet for nye tilfeller. Stønadsmottakere som allerede er inne i ordningen og som ikke har krav på behovsprøvd barnetillegg, får beholde det standardiserte tillegget på 17 kr per dag per barn ut stønadsperioden.
Forslaget vil gi en merutgift på 59,1 mill. kroner i 2006 og vil øke i de påfølgende årene til vel 200 mill. kroner i 2009. Det behovsprøvde tillegget vil være noe mer krevende å administrere enn det standardiserte tillegget.