14 Sletting av foretak i Foretaksregisteret etter avsluttet bobehandling - konkursloven § 138 annet ledd og foretaksregisterloven § 7-3

14.1 Forslaget i høringsnotatet

I departementets høringsnotat 6. september 2001 heter det:

«Konkursloven § 138 annet ledd annet punktum bestemmer at hvis skyldneren er en sammenslutning med begrenset ansvar og bobehandlingen er endelig avsluttet etter §§ 128 og 135 (ved sluttutlodning eller fordi boets midler ikke kan dekke omkostningene ved bobehandling), skal føreren av Konkursregisteret anmode om sletting av sammenslutningen i Foretaksregisteret.

Brønnøysundregistrene har i brev 15. mai 1998 til Justisdepartementet foreslått at konkursloven § 138 annet ledd annet punktum endres slik at bestemmelsen kommer til anvendelse også overfor sammenslutninger med ubegrenset ansvar. Brønnøysundregistrene peker på at når en konkurs er endelig avsluttet i et foretak med ubegrenset ansvar, vil selskapet fortsatt være registrert i Foretaksregisteret, med mindre styremedlemmene eller deltakerne selv sender melding om oppløsning og sletting. Brønnøysundregistrene opplyser at plikten til å melde sletting til Foretaksregisteret etter at konkursen er avsluttet, sjelden overholdes. Dette skyldes at i de tilfellene hvor det skal foretas kreditorvarsling, vil det påløpe nokså høye gebyrer for registrering av meldingen. Blant annet av denne grunn er det registrert en rekke foretak i Foretaksregisteret som ingen vil vedkjenne seg. Det finnes ikke hjemmel for at bostyreren kan melde sletting av slike foretak. Foretaksregisteret har hjemmel i foretaksregisterloven § 7-3 til å slette foretak som det er grunn til å tro har opphørt. Fremgangsmåten er imidlertid ressurs- og tidkrevende. Etter § 7-3 første ledd skal registerføreren, dersom han har grunn til å tro at et foretak er opphørt, varsle dem som har registreringsplikt om at foretaket kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at foretaket fortsatt består. Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal tilsvarende varsel rykkes inn i Norsk Lysingsblad og en avis. Dersom det ikke etter dette kommer frem opplysninger som nevnt, kan foretaket slettes.

Etter foretaksregisterloven § 4-1 annet ledd skal det sendes melding til Foretaksregisteret om opphør av registrert foretak uten ugrunnet opphold etter at et foretak er opphørt. Etter § 4-2 påligger plikten til å gi melding etter § 4-1 i ansvarlig selskap hvert enkelt styremedlem hvis selskapet har styre, og ellers hver enkelt deltaker.

Forarbeidene til konkursloven § 138 annet ledd annet punktum gir ikke noen nærmere begrunnelse for at regelen bare gjelder selskaper med begrenset ansvar.

Det alminnelige utgangspunktet er at en konkurs ikke bringer en juridisk person til opphør. At et foretak blir meldt og registrert som opphørt uten at det er faktisk grunnlag for dette, bringer heller ikke i seg selv foretakets status som juridisk person til opphør. I juridisk teori er det imidlertid antatt at når en sammenslutning med begrenset ansvar blir slettet i Foretaksregisteret med hjemmel i konkursloven § 138 annet ledd annet punktum, må sammenslutningen normalt anses for å ha opphørt å eksistere, jf. Brækhus: Omsetning og Kreditt 1 Oslo, 1991, s. 60, slik også Huser i Knophs oversikt over Norges rett, Oslo 1998 s. 411.

Situasjonen etter en konkurs er noe annerledes i et ansvarlig selskap enn i en sammenslutning med begrenset ansvar. I en sammenslutning med begrenset ansvar vil ansvaret for restgjelden etter dekningsloven § 6-6 bare påhvile selskapet. Etter konkursen er det da lite sannsynlig at noen vil drive selskapet videre. Når et ansvarlig selskap har gått konkurs, vil selskapsdeltakerne fremdeles hefte personlig for den delen av gjelden som ikke ble dekket gjennom konkursen. Deltakernes gjeldsansvar er uavhengig av om selskapet fortsetter eller opphører, med unntak for at kreditorene må kreve selskapet først dersom dette fortsettes og får nye midler. Det kan dermed være noe mer sannsynlig at et ansvarlig selskap består etter en konkurs enn at en sammenslutning med begrenset ansvar gjør det.

For ansvarlige selskaper vil registreringen i Foretaksregisteret kunne ha en viss interesse også etter konkursen, fordi registeret da vil gi opplysninger om hvem som er selskapsdeltakere, og om ansvaret for forpliktelsene, jf. foretaksregisterloven § 3-4. Disse opplysningene vil kunne være av interesse for kreditorene.

Departementet legger til grunn at dersom det innføres en regel om at sammenslutninger med ubegrenset ansvar skal slettes fra Foretaksregisteret etter en konkurs, bør ikke slettingen i seg selv medføre at sammenslutningen opphører. Det følger videre av foretaksregisterloven § 7-3 tredje ledd at sletting ikke får betydning for deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene.

Departementet er enig med Brønnøysundregistrene i at det kan være uheldig om mange foretak som i realiteten er opphørt, blir stående registrert i Foretaksregisteret. Videre legger departementet til grunn at det vil være mest vanlig at et ansvarlig selskap faktisk avvikles etter en konkurs.

Departementet foreslår at det innføres en ny regel om sletting av sammenslutninger med ubegrenset ansvar etter avsluttet bobehandling, men at regelen gjøres mer betinget enn for sammenslutninger med begrenset ansvar. En bør helst unngå at selskapet må registreres på nytt dersom virksomheten fortsetter etter konkursen. For ordens skyld presiseres at kommandittselskaper i denne sammenhengen regnes som sammenslutninger med ubegrenset ansvar, slik at en eventuell ny regel også vil gjelde for disse.

Regelen bør ses i sammenheng med foretaksregisterloven § 7-3 om sletting av «døde» foretak, og fremstå som et unntak fra hovedreglene her. Begrunnelsen for at det kan gjøres unntak, vil være at konkursen er en indikasjon på at selskapet har opphørt, som på samme måte som for sammenslutninger med begrenset ansvar, bør forenkle slettingsprosedyrene.

Departementet foreslår at prosedyren for sletting forenkles ved at føreren av Konkursregisteret pålegges å melde til Foretaksregisteret at konkursbehandlingen er endelig avsluttet. Videre gis føreren av Foretaksregisteret hjemmel til å gi de registreringspliktige melding om at dersom det ikke innen ett år kommer inn opplysninger om at foretaket fortsatt består, vil sammenslutningen bli slettet i Foretaksregisteret.

Departementet foreslår følgende lovendringer:

Konkursloven § 138 annet ledd skal lyde:

Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1, 2 og 3. Er skyldneren en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Foretaksregisteret. Er skyldneren en sammenslutning med ubegrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret melde til Foretaksregisteret at bobehandlingen er endelig avsluttet.

Foretaksregisterloven § 7-3 nytt tredje ledd skal lyde:

Har Foretaksregisteret mottatt melding etter konkursloven § 138 annet ledd tredje punktum om avsluttet bobehandling i sammenslutning med ubegrenset ansvar, kan registerføreren gi de registreringspliktige varsel om at dersom de ikke innen ett år gir opplysninger om at sammenslutningen fortsatt består, vil sammenslutningen bli slettet. Gis det ikke slike opplysninger innen fristen, skal foretaket slettes av registeret.»

14.2 Høringsinstansenes syn

Finansdepartementet uttaler:

«En ordning hvor sammenslutninger med ubegrenset ansvar kan slettes fra Foretaksregisteret ett år etter avsluttet bobehandling, kan ha visse uheldige konsekvenser for kreditorene. Selv om en kreditor ikke får dekning for sitt krav i forbindelse med konkursen, kan det være aktuelt å ta opp igjen innfordringen på et senere tidspunkt. Mange krav vil ikke være foreldet så tidlig som ett år etter konkursbehandlingens avslutning. Ved en eventuell videre innfordring er det behov for å finne frem til de ansvarlige for kravet. Dette vil vanskeliggjøres dersom sammenslutningen er slettet fra Foretaksregisteret.»

Oslo skifterett og byskriverembete, Trondheim byfogdembete og Næringslivets Hovedorganisasjon støtter forslaget i høringsnotatet.

Oslo skifterett og byskriverembete uttaler:

«Det bør fastsettes andre bestemmelser enn hva man har i dag i forhold til sammenslutninger med ubegrenset ansvar. Departementets forslag til endringer ser ut som en god løsning. Denne fremstår som en nødvendig supplering av lovverket.»

Trondheim byfogdembete uttaler:

«Trondheim skifterett er enig i at det er nødvendig med en opprydding i forhold til slettelse av «døde» selskaper med ubegrenset ansvar. Den foreslåtte prosedyre synes således å løse problemet.»

Konkursrådet uttaler at det er enig i at det bør foretas en opprydning med hensyn til sletting av sammenslutninger med ubegrenset ansvar.

Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen uttaler at de ikke har noen innvendinger mot forslaget.

Brønnøysundregistrene uttaler:

«Som Brønnøysundregistrene tidligere har pekt på kommer konkurslovens nåværende bestemmelser om sletting i Foretaksregisteret etter avsluttet bobehandling, ikke til anvendelse overfor registrerte foretak med ubegrenset ansvar. Vi er svært tilfreds med at Justisdepartementet nå har foreslått en endring av dette (...)

Til forslaget til nytt siste punktum i konkursloven § 138 annet ledd vil Brønnøysundregistrene bemerke:

I forslaget benyttes begrepet sammenslutningsom samlebetegnelse. Dette begrepet er for øvrig også benyttet i den någjeldende konkursloven § 138 annet ledd. Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning kan det stilles spørsmål ved om denne betegnelsen favner vidt nok. Etter alminnelig språkbruk omfatter betegnelsen sammenslutningikke enkeltmannsforetak, og det er mulig at den heller ikke omfatter stiftelser. Vi kan ikke se at det finnes tungtveiende grunner til at enkeltmannsforetak og stiftelser ikke skulle omfattes av bestemmelsene om underretning om avslutning av bobehandlingen til Foretaksregisteret.

I konkursloven § 144, om registrering i Konkursregisteret, er blant annet betegnelsene foretak, stiftelser og andre sammenslutningerbenyttet for å angi kretsen av de innretninger det kan gjøres anmerkning om konkurs for i Konkursregisteret. Vi mener at de samme betegnelsene bør benyttes også ved angivelsen av den krets av innretninger som omfattes av bestemmelsene i konkursloven § 138. Dette vil gi mer harmoni i begrepsbruken innad i konkursloven, samtidig som man vil oppnå at også enkeltmannsforetak og stiftelser utvilsomt omfattes av konkursloven § 138.

På denne bakgrunn foreslår vi at forslaget til konkursloven § 138 får følgende ordlyd, herunder også endring i begrepsbruken i konkursloven § 138 annet ledd annet punktum:

«Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1,2 og 3. Er skyldneren en stiftelse eller ensammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av stiftelsen ellersammenslutningen i Foretaksregisteret. Er skyldneren en person som har registrert enkeltmannsforetak i Foretaksregisteret elleren sammenslutning med ubegrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret melde til Foretaksregisteret at bobehandlingen er endelig avsluttet.»

Brønnøysundregistrene ønsker videre å knytte noen merknader til forslaget til nytt tredje ledd i foretaksregisterloven § 3-7 [7-3].

I utkastet er det foreslått at registerføreren kangi varsel om mulig sletting til de registreringspliktige. Dersom det ikke inngis melding om at foretaket fremdeles består innen ett år, skalforetaket slettes fra registeret.

Ut fra forslagets ordlyd er det her overlatt til registerføreren å avgjøre om varsel skal gis, men dersom registerfører først velger å gi slikt varsel, har han ikke noen mulighet til å unnlate sletting.

Etter Brønnøysundregistrenes oppfatning kan denne bruken av henholdsvis kanog skalskape rom for unødig uklarhet og tvil. Vi foreslår derfor at utkastet endres på dette punktet, slik at mulige uklarheter unngås. Vi foreslår at registerføreren alltid skalsende ut varsel om mulig sletting til foretaket. En slik ordning vil gi klare linjer, og vil være enklere å administrere, på grunn av muligheten til å innføre en rent maskinell behandling av slike varsel.

Videre foreslår vi, på samme måte som i forhold til konkursloven § 138 annet ledd, at en unngår bruken av det i denne sammenheng noe upresise begrepet sammenslutning,og at begrepsbruken er mest mulig konsekvent i forhold til resten av den lov bestemmelsen er en del av. (...)

Kretsen av de foretak som kan omfattes av den foreslåtte bestemmelsen i foretaksregisterloven § 3-7 [7-3] tredje ledd er gitt gjennom konkurslovens § 138 annet ledd tredje punktum. I foretakregisterlovens forstand kan alle disse innretningene karakteriseres som foretak. Vi foreslår derfor at ordet sammenslutningher byttes ut med ordet foretak.

Etter disse merknadene foreslår vi at utkast til nytt tredje ledd i foretaksregisterloven § 3-7 [7-3] bør lyde:

«Har Foretaksregisteret mottatt melding etter konkursloven § 138 annet ledd tredje punktum om avsluttet bobehandling i registrert foretakmed ubegrenset ansvar, skalregisterføreren gi de registreringspliktige beskjed om at dersom de ikke innen ett år gir opplysninger om at foretaketfortsatt består, vil foretaketbli slettet. Gis det ikke slike opplysninger innen fristen, skal foretaket slettes av registeret.»»

Finansdepartementet sendte 20. desember 2002 på høring et forslag til endringer i konkursloven § 138 og foretaksregisterloven § 7-3 som var i overensstemmelse med Brønnøysundregistrenes merknader til Justisdepartementets høringsnotat av 6. september 2001. Til dette forslaget uttalte Skattedirektoratet:

«Vi vil bemerke at sletting av selskaper med ubegrenset ansvar medfører at det blir vanskelig med en eventuell pågang mot selskapsdeltakerne i ettertid. I forhold til innkreving av merverdiavgift vil det være et problem at merverdiavgiftsmanntallet er tilknyttet register til Enhetsregisteret, jf Enhetsregisterloven § 2. Ved at selskapet slettes i Enhetsregisteret vil opplysninger om deltakerne falle ut av merverdiavgiftsmanntallet og dermed vanskeliggjøre en eventuell innfordring.»

Statistisk Sentralbyrå uttalte:

«Antallet sovende (tomme) selskaper i de to registrene er sterkt økende, og etter våre beregninger er det i dag nærmere 250 000 juridiske enheter i ER [Enhetsregisteret] det ikke synes å være aktivitet i. Vi støtter derfor forslaget om sletting av enheter noe som vil bidra til å redusere omfanget av slike selskaper i de to registrene.»

14.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår lovendringer med utgangspunkt i høringsnotatet 6. september 2001. Departementet følger opp enkelte av de endringene som er foreslått av Brønnøysundregistrene i høringsrunden, og foreslår dessuten en lovteknisk forenkling i forhold til forslaget som ble sendt på høring.

Når konkurs åpnes, blir konkursåpningen kunngjort og alle kjente fordringshavere blir tilskrevet, jf. konkursloven § 78. Offentlige krav vil nok oftest være kjent for bostyreren, slik at de offentlige fordingshaverne normalt blir tilskrevet. Derfor vil det formodentlig sjelden forekomme at det offentlige glemmer å melde seg som fordringshaver i konkursboet. Boinnberetningen skal sendes til hver enkelt fordringshaver, jf. konkursloven § 120 fjerde ledd. For bostyrerens sluttredegjørelse følger det samme av konkursloven § 122 annet ledd. Selv om det ikke er noe uttrykkelig krav etter konkursloven § 120 at innberetningen skal inneholde opplysning om hvem som er deltakere i et ansvarlig selskap, er dette en helt sentral opplysning som normalt vil være med i innberetningen. Det er derfor lite sannsynlig at en fordringshaver ikke gjennom konkursbehandlingen vil bli kjent med hvem som er selskapsdeltakere. Etter forslaget til endring av foretaksregisterloven § 7-3 skal opplysningene i Foretaksregisteret dessuten bli stående i minst ett år etter konkursens avslutning. Departementet mener derfor at hensynet til fordringshaverne ikke er et tungtveiende argument mot å innføre en slettingsregel som foreslått.

Departementet kan i hovedsak slutte seg til de endringsforslagene som Brønnøysundregistrene har fremsatt. Det virker hensiktsmessig at også enkeltpersonforetak omfattes av bestemmelsene om underretning om avslutning av bobehandlingen til Foretaksregisteret.

Når det gjelder stiftelser, er det antatt etter gjeldende rett at de omfattes av uttrykket «sammenslutning med begrenset ansvar», jf. Huser, Gjeldsforhandling og Konkurs, bind 2, Bergen 1998 s. 421. Denne tolkningen støttes også av forarbeidene til konkursloven, jf. NOU 1972: 20 s. 218, hvor det heter at den opprydding i firmaregistrene som bestemmelsene tilsikter bør omfatte alle uansvarlige sammenslutninger. Rent språklig dekkes likevel ikke stiftelse av begrepet «sammenslutning». Departementet finner derfor at ordlyden i konkursloven § 138 annet punktum bør endres slik at det presiseres at stiftelser er omfattet av regelen.

Departementet vil også foreslå en lovteknisk endring i § 138 annet ledd i forhold til det forslaget som ble sendt på høring. Plikten for føreren av Konkursregisteret til å melde avsluttet bobehandling til Foretaksregisteret følger av gjeldende § 138 annet ledd første punktum. De nye slettingsprosedyrene etter ukastet til foretaksregisterloven § 7-3 nytt tredje ledd skal gjelde dersom bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til konkursloven § 128 eller § 135. Føreren av Foretaksregisteret har derfor behov for opplysning om på hvilket grunnlag bobehandlingen er avsluttet. Det foreslås derfor et nytt annet punktum i § 138 annet ledd hvoretter føreren av Konkursregisteret skal gi melding om på hvilket grunnlag bobehandlingen er endelig avsluttet.

Etter departementets syn vil det virke klargjørende at registerførerens plikt etter foretaksregisterloven § 7-3 til å sende ut varsel om mulig sletting, gjøres obligatorisk.