8 Forsikringsordning for boomkostninger

I departementets høringsnotat heter det:

«Et alternativt tiltak for å skaffe midler til bobehandlingen er å innføre en obligatorisk forsikringsordning. Tilsvarende ordninger finnes bl.a. for bilansvar og naturskade. Plikten til å tegne forsikring bør i tilfelle bare gjelde for næringsdrivende, f.eks. de som er registreringspliktige etter foretaksregisterloven § 2-1. I tillegg må det etableres en pool for de næringsdrivende som har unnlatt å tegne forsikring.

Forsikringsselskapets ansvar for boomkostningene må være begrenset beløpsmessig eller på annen måte. En forsikring som skulle dekke alle boomkostningene ville blitt svært dyr, og synes derfor å være uaktuell.

Premiefastsettingen reiser særlige problemer. På den ene siden kan det virke urimelig om alle foretak skulle betale samme premie uten hensyn til risikoen for konkurs, og uten hensyn til hvor store boomkostningene i så fall kunne ventes å bli. På den annen side vil det i praksis neppe la seg gjøre å foreta individuelle risikovurderinger uten at administrasjonskostnadene blir uforholdsmessig høye. Dessuten kan selve risikovurderingen i mange tilfeller være vanskelig å foreta, f.eks. i relasjon til nystartede virksomheter og virksomheter som driver i det små med knappe marginer. Problemene knyttet til risikovurderingen vil kunne lede til uakseptabelt høye premier for visse foretak. En mellomvariant kunne være å differensiere premien på grunnlag av foretakstype, bransje, foretakets alder e.l. Departementet antar imidlertid at også en slik premiefastsetting vil kunne slå uheldig ut og medføre uakseptabelt høye premier for visse foretak.

Spørsmålet om hva som skal utløse krav mot forsikringsselskapet står også sentralt. Det vil her være viktig med klare og entydige kriterier for å unngå tvister. En mulighet kan kanskje være å oppstille som vilkår at skifteretten har slått fast at boet ellers ville bli innstilt etter konkursloven § 135. Videre kan det være behov for en forskutteringsordning for å dekke bobestyrerens honorar og andre utgifter som påløper under bobehandlingen.

Innføring av en forsikringsordning reiser også enkelte spørsmål som ikke drøftes nærmere her. Det gjelder bl.a. hvilken kontroll som skal føres med at forsikringsplikten overholdes, og hvordan brudd på forsikringsplikten bør sanksjoneres.

Det kan reises flere innvendinger mot en slik obligatorisk forsikringsordning. Et av hovedproblemene er som nevnt selve premiefastsettingen. Videre synes en forsikringsordning å kunne bli uforholdsmessig dyr å administrere. Dette trekker i retning av at obligatorisk forsikring for boomkostninger kan være en vanskelig vei å gå for å tilføre boene midler.

Det ble under arbeidet med Ot.prp. nr. 26 (1998-99) tatt kontakt med forsikringsbransjen for å få utredet muligheten av en slik ny forsikringsordning. Norges Forsikringsforbund stilte seg skeptisk til en tvungen forsikringsordning. Forsikringsforbundet uttalte i brev 10. desember 1996 således:

«Dersom behovet skulle tenkes videre utredet og eventuelt løst ved forsikring, vil vi uansett måtte sette som forutsetning at det skjer reelle risikovurderinger og individuell prissetting. Flat premie er slik vi ser det ikke aktuelt. Tatt i betraktning at det neppe vil dreie seg om særlig store risikoer (i hvert fall dersom det skal være lik og flat forsikringssum) og at det for det store flertall av bedrifter vil dreie seg om en ganske beskjeden premie, antas kostnadene å bli relativt sett store.

Det er videre påpekt at kontrollapparatet m.h.t. tegning av forsikring og fortsatt premiebetaling også kan tenkes å bli administrativt krevende.

Forsikring er dessuten i utgangspunktet primært en løsning ved plutselige og uforutsette hendelser/følger, noe som ikke er spesielt fremtredende i 0-bo-situasjoner, hvor konkurs ofte skjer etter en periode med gradvis forverring av den økonomiske situasjonen. Behovet for midler i en 0-bo-sammenheng er kanskje mer nærliggende å løse ved en eller annen form for garanti eller binding av midler. Det kan være øremerkede avgifter/skatter, bundet og beslagfri egenkapital eller fond m.v.

Vi stiller oss ikke avvisende til at en forsikringsbasert løsning utredes videre, men ser som sagt ikke forsikringsløsningen som den mest naturlige.»

Departementet antar at det er andre tiltak som er mer egnet enn å innføre en tvungen forsikringsordning, men mottar gjerne innspill om dette.»

Samtlige høringsinstanser som uttaler seg om spørsmålet er negative til å etablere en tvungen forsikringsordning. Dette gjelder Finansdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Brønnøysundregistrene, Konkursrådet, Rusmiddeldirektoratet, Skattedirektoratet, Oslo skifterett og byskriverembete, Trondheim byfogdembete, Heggen og Frøland tingrett, Nord-Østerdal tingrett, Salten tingrett, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen, Norske Sivilingeniørers Forening og Næringslivets Hovedorganisasjon.

Oslo skifterett og byskriverembeteuttaler:

«Skifteretten er enig med departementet i at dette ikke er et egnet tiltak. Både premiefastsettelse og utløsning av krav mot forsikringsselskaper kan komme til å skape mer problemer og kostnader enn gevinster for formålet med ordningen.»

Trondheim byfogdembete uttaler:

«Dette vil bety at alle næringsdrivende skal være med å dekke boomkostningene i konkurssakene. De fleste firmaer går faktisk ikke konkurs. Det vil være mer rimelig at det er kreditorene i hver konkurssak som skal ta kostnadene med tap ved konkurs, og ikke at man pulveriserer ansvaret til alle næringsdrivende.»

Finansnæringens Hovedorganisasjonog Sparebankforeningenuttaler:

«Departementets forslag om å innføre en obligatorisk forsikringsordning som et alternativ til å skaffe midler til bobehandling ble kommentert i brev fra Norges Forsikringsforbund 10.12.96. FNH fastholder de synspunkter Norges Forsikringsforbund her gav uttrykk for. Forslaget har ellers etter vår oppfatning, slik dette er presentert, mer form av administrasjon av et boomkostningsfond. Et slikt fond kan for så vidt i prinsippet administreres av forsikringsnæringen. Forsikringsnæringen kan likevel, slik dette forslaget er utformet, ikke uten videre sies å ha større forutsetninger for å ivareta en slik ordning enn andre.

Det er ikke minst forholdene knyttet til premieberegningen som skaper vanskeligheter. Dette gjelder i forhold til vurderinger av mulighetene for at konkurs inntreffer og risiko for økonomisk kriminalitet og kreditorsvik. Dersom et slikt behov skulle tenkes løst gjennom en forsikringsordning, må det, som påpekt i brevet fra Norges Forsikringsforbund, forutsettes at det skjer reelle risikovurderinger og individuell prissetting.»

Norske Sivilingeniørers Foreninguttaler blant annet:

«(...) dersom premien skal fastsettes ut fra risiko vil nystartede selskaper, og selskaper med små marginer bli skadelidende. NIF antar at dette blant annet vil være uheldig for nyskapningen i landet. Ideen om en forsikringsordning har mange fellestrekk med forslaget om å etablere et fond, med unntak av at man ved en forsikring gjerne har mulighet for å kreve vederlag mer enn én gang.»

Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler:

«NHO kan ikke se at de samme hensyn som gjør seg gjeldende bak bilansvar og naturskade på noen måte gjøre seg gjeldende i denne sammenheng. En rekke innvendinger mot en slik ordning kan reises; påføre alle foretak kostnader fordi noen foretak går konkurs, problemer med premiefastsettelse, problemer med kostnader forbundet med administrasjon av ordningen m.v.»

På bakgrunn av de mothensyn som er nevnt i høringsnotatet og høringsinstansenes syn, vil departementet ikke gå inn for at det innføres en obligatorisk forsikringsordning for boomkostninger.