7 merknader til de enkelte delene av lovforslaget

Til endringen i overskriften i kapittel 9a

Kapittel 9a «Forlenget beskyttelsestid for legemidler» inneholder i dag bare én bestemmelse - § 62 a om supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler. Tilføyes det en bestemmelse om supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter, bør det gå frem av overskriften at kapitlet omfatter supplerende beskyttelsessertifikater for flere typer produkter.

Til § 62 b

Første ledd gjør forordningen til norsk rett med de tilpasninger som følger av EØS-avtalen. De fleste tilpasningene følger av vedlegg XVII nytt punkt 6a. Av punkt 8 i protokoll 1 til EØS-avtalen følger det bl a at der forordningen refererer til fellesskapet eller fellesmarkedets territorium, skal det bety EØS-landenes territorier. Det har betydning for bl a forordningen artikkel 13.

Annet ledd fastsetter at § 62a annet til femte ledd skal gjelde tilsvarende for beskyttelsessertifikater for plantefarmasøytiske produkter. Forordning nr 1610/96 om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter er med noen få unntak og tilpasninger identisk med den tilsvarende forordning nr 1768/92 om innføring av supplerende beskyttelsessertifikat for legemidler, jf kapittel 4 ovenfor. Det er da naturlig at man også i norske regler om saksbehandlingen m m forsøker å få så ensartede regler som mulig for de to typene beskyttelsessertifikater.

Henvisningen til § 62a annet ledd innebærer at søknadene skal behandles av Patentstyret, og at det skal betales søknadsavgift.

Henvisningen til § 62a tredje ledd medfører at det skal betales årsavgift på søknadsstadiet dersom beskyttelsessertifikatet for det plantefarmasøytiske produktet ikke er meddelt på det tidspunkt patenttiden løper ut. Uttrykket «avgiftsår» er definert i § 8 sjette ledd. Henvisningen til § 62a tredje ledd medfører også at bla § 41 første ledd første og tredje punktum og tredje ledd og § 72 kommer til anvendelse.

Bakgrunnen for henvisningen til § 62a fjerde ledd om saksbehandlingen m m fremgår av sitatet fra høringsbrevet 29 juli 1997 i punkt 5 ovenfor.

Det følger ikke av forordningen artikkel 5 at patentlovens straffebestemmelser også skal gjelde for beskyttelsessertifikater. Henvisningen til § 62a femte innebærer imidlertid at disse straffebestemmelsene, som allerede er gitt anvendelse for supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler, også vil gjelde for supplerende beskyttelsessertifikater for plantefarmasøytiske produkter. Det er naturlig at inngrep i den enerett som beskyttelsessertifikatet gir, er straffbart på linje med patentinngrep, jf § 57. Dessuten bør opplysningsplikten etter § 56, som etter forordningen artikkel 5 også vil gjelde beskyttelsessertifikater for plantefarmasøytiske produkter, være straffesanksjonert på samme måte som i forhold til patenter, jf § 62.

Til ikrafttredelses- og overgangsbestemmelsen:

Artikkel 1 bokstav c i EØS-komiteens beslutning 31 juli 1997 nr 59/97 om endring av EØS-avtalen vedlegg XVII (Opphavsrett) fastsetter at den EØS-tilpassede versjonen av forordningen om innføring av et supplerende beskyttelsessertifikat for plantefarmasøytiske produkter får anvendelse for Norge fra 2 januar 1998. Det er da naturlig at lovendringene trer i kraft fra samme tid.

Det kan vise seg å bli behov for overgangsregler om bl a beregningen av årsavgifter for sertifikater. Det foreslås derfor at Kongen får en uttrykkelig hjemmel til å gi slike overgangsregler.