4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige

Direktivet medfører forsterkede krav til markedsovervåking og kontroll. Direktivets krav vil i hovedsak gjelde for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er tilsynsansvarlig for forbrukerproduktenes fysiske og/eller mekaniske egenskaper, termiske egenskaper, brannegenskaper eller andre egenskaper som ikke ligger under miljøvernmyndighetenes ansvarsområde. Statens forurensingstilsyn (SFT) er ansvarlig for å forebygge at produkter medfører miljøforstyrrelse i form av forurensning, avfall, støy eller lignende, samt for å forebygge at produkter medfører helseskade som følge av kjemiske egenskaper. I den grad et forbrukerprodukt har kjemiske eller støyende egenskaper, vil SFT være tilsynsmyndighet etter direktivet på linje med DSB.

Fra 1. januar 2004 har DSB hatt funksjon som nasjonalt kontaktpunkt for Rapex-meldinger om farlige produkter mv. fra EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og rett fagmyndighet i Norge.

I praksis betyr dette at DSB mottar og videreformidler Rapex-notifikasjoner og reaksjoner på disse. Dette foregår per e-post.

Overflyttingen må antas å medføre en effektivisering i og med at de fleste meldinger berører DSBs ansvarsområde og blir sendt dit for oppfølging. Det må påregnes at endringene i direktivet også vil medføre en økning av antallet notifiseringer. Meldesystemet er utvidet ved at det nå skal meldes fra om alvorlig risiko for helseskade selv om risikoen ikke er umiddelbar. I tillegg skal næringsaktørenes frivillige tiltak for å begrense/forhindre alvorlig risiko ved produktene meldes.

I henhold til direktivets artikkel 10 arbeider EU-kommisjonen med å etablere et europeisk nettverk bestående av representanter for tilsynsmyndighetene i medlemslandene og EFTA-landene. Nettverket skal ha som formål å effektivisere markedskontrollen på felleskapsplan gjennom oppfølging av Rapex-meldinger om farlige produkter, utveksling av opplysninger om risikovurderinger og testrapporter, gjennomføring av felles prosjekter osv. DSB er representert i dette nettverket med en person. Nærmere retningslinjer for nettverkets arbeid er under utvikling av EU-kommisjonen, og det er foreløpig uklart hvor mye ressurser deltakelsen i dette nettverket vil kreve.

Ved håndhevelsen av § 6a om tilbakekall m.v. av produkter og forbrukertjenester skal direktivets krav om et høyt sikkerhetsnivå på forbrukerprodukter for beskyttelse av liv og helse legges til grunn ved vurderingen av hva som er en uakseptabel risiko for helseskade og miljøforstyrrelse.

DSB tolker per i dag begrepet uakseptabel risiko forholdsvis snevert og fatter få vedtak med hjemmel i dagens bestemmelse. Signaler departementet har fått fra DSB, herunder gjennom høringsuttalelsen, tilsier at endringen vil medføre økt bruk av hjemlene i bestemmelsen. SFT sier på sin side under høringen at de anser gjeldende § 6a for å være i overensstemmelse med direktivets krav. Dette, sammenholdt med at SFT i mindre grad enn DSB fører tilsyn med produkter innenfor produktsikkerhetsdirektivets virkeområde, tilsier at endringen vil medføre kun små endringer i SFTs praktisering av § 6a.

Forslaget om å senke kravet for meldeplikten som påligger produsent, importør og distributør samt innføring av meldeplikt for iverksatte frivillige tiltak, legger opp til økte oppgaver for tilsynsmyndighetene i form av oppfølging av rapporteringen fra disse aktørene. Omfanget av denne økningen er vanskelig å anslå, da dette vil avhenge av oppfølgingen fra pliktsubjektene.

Forslag til endring av produktkontrollovens § 6b gir myndighet for Kongen til å gi utfyllende bestemmelser om meldeplikten. Denne endringen medfører behov for et delegasjonsvedtak. Lovens øvrige fullmaktsbestemmelser er tidligere overført til Miljøverndepartementet og Justis- og politidepartementet (jf. hhv. kgl.res. 5. august 1977 og kgl.res. 28. juni 2003), og det er naturlig at myndigheten etter denne bestemmelsen også overføres til disse departementene. Det kan også bli aktuelt å delegere myndigheten til å gi utfyllende bestemmelser videre til tilsynsmyndighetene.

Totalt sett antas det at de endringene som foreslås vil innbære økt arbeidsbyrde for DSB tilsvarende om lag ett årsverk.

For SFT antas det at endringene vil kunne gjennomføres innenfor gjeldende ressurser.

4.2 Økonomiske og administrative konsekvenser for private

Det foreslås en ny § 3 femte ledd hvor produsent og importør pålegges en aktiv informasjonsplikt overfor bruker om helseskadelige virkninger ved produktene. Tilsvarende bestemmelse foreslås overfor eier/leder av en forbrukertjeneste. Forslaget vil trolig ikke medføre store kostnader for produsenter og importører. Informasjonsplikten gjelder langt på vei også i dag som en del av den generelle aktsomhetsplikten. De samme aktørene er også pålagt en kunnskapsplikt etter loven, noe som innebærer at de allerede er forpliktet til å inneha kunnskap om det som skal videreformidles til bruker og mottaker. Informasjonsplikten blir for øvrig klarere etter endringsforslaget, og det stilles et direkte krav om at informasjonen skal være lett tilgjengelig og tilpasset brukers og mottakers behov.

Det må derfor påregnes noe kostnader i forbindelse med den oppgradering av informasjonen som endringsforslaget legger opp til. Kostnadene vil variere ut fra hvilket produkt eller tjeneste det er snakk om, om informasjonen skal gis muntlig eller skriftlig, om det er behov for oversetting av informasjon i forbindelse med import osv.

Forslaget i § 5a om oppbevaringsplikt av opplysninger for sporing av produkter vil for pliktsubjektene ( enhver som distribuerer) medføre noe økt administrasjon samt økte utgifter i forbindelse med etablering av systemer for oppbevaring og sletting av dokumenter. Det stilles ikke nærmere krav til hvordan oppbevaringen skal skje, og det er derfor opp til den enkelte å utarbeide de rutinene som er mest egnet for hans eller hennes virksomhet. En stor del av aktørene som vil omfattes av denne plikten, antas også å være regnskapspliktige etter regnskapsloven. Videre vil det være til dels sammenfall mellom opplysingene som pliktes oppbevart i henhold til disse lovene, noe som tilsier at forslaget vil medføre mindre eller ingen konsekvenser for disse aktørene.

Direktivets krav om et høyt sikkerhetsnivå på forbrukerprodukter for beskyttelse av liv og helse vil kunne tilsi en noe endret praksis ved tilsynsmyndighetens håndhevelse av § 6a om tilbakekall mv. En eventuell mer aktiv håndhevelse fra myndighetens side, vil medføre ulike konsekvenser for næringsaktørene avhengig av hvilke reaksjonsmidler som benyttes i det enkelte tilfelle. Innføringen av en samsvarsbestemmelse i § 3b vil imidlertid bidra til større forutberegnelighet for næringsaktørene, slik at nødvendige forholdsregler kan tas.

Forslagene til endring av § 6b om meldeplikt vil medføre en noe økt rapporteringsplikt for produsent, importør og distributør. Terskelen for når meldeplikten inntrer senkes samtidig som det også skal meldes fra om frivillige tiltak som er iverksatt. Siden forslaget går ut på å utvide allerede eksisterende plikter, er det vanskelig å anslå merkostnadene nøyaktig.

Samlet sett antas det at endringene vil innebære relativt små økonomiske og administrative konsekvenser for næringsaktørene.