5 Sanksjoner

5.1 Direktivets krav

Det følger av direktivets artikkel 7 at medlemslandene skal påse at det fastsettes passende sanksjonsregler for overtredelse av de nasjonale bestemmelsene som gjennomfører direktivets regler. Sanksjonsreglene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.

5.2 Gjeldende rett

Lovens sanksjonsregler fremgår av § 12 om straffansvar. I tillegg har loven i § 13 regler om tvangsmulkt.

Hovedregelen i straffebestemmelsen er at både forsettlig og uaktsom overtredelse av bestemmelsene i loven og forskrifter gitt med hjemmel i denne kan medføre straff. Unntak er gjort for overtredelse av § 3, hvor skyldkravet er grov uaktsomhet eller forsett. Straffebestemmelsen håndheves ved ordinær straffesaksbehandling av påtalemyndigheten og domstolene.

Etter § 13 gis myndighetene anledning til å ilegge tvangsmulkt for å fremtvinge oppfyllelse av vilkår, påbud og forbud gitt med hjemmel i loven.

Det fremgår av bestemmelsens forarbeider at tvangsmulkt skal brukes hvor det foreligger en overtredelse av vilkår eller lignende av betydning og som ikke er blitt rettet opp innen en fastsatt frist. Varsling og ileggelse av tvangsmulkt foretas av Statens forurensningstilsyn, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og øvrige som er tildelt myndighet etter denne bestemmelsen. Eksempel her er Sjøfartsdirektoratet, som er delegert myndighet for tilsyn med forskrift om fritidsfartøy.

5.3 Departementets vurdering

De endringene som foreslås må i hovedsak anses som presiseringer og utvidelser av gjeldende krav. Departementet kan ikke se behovet for annen sanksjonering enn det som følger av gjeldende rett.

Departementet ønsker for øvrig å gjøre oppmerksom på konsekvensene av plasseringen av forslaget til informasjonsplikt. Denne plikten foreslås plassert i § 3 nytt femte ledd. Skyldkravet i denne bestemmelsen er forsett eller grov uaktsomhet, til forskjell fra de øvrige bestemmelser i loven og regler gitt i henhold til denne, hvor kravet er forsett eller (simpel) uaktsomhet, jf. lovens § 12.

Det følger av forarbeidene til § 12 at terskelen ble satt høyere for overtredelse av § 3 enn for lovens øvrige bestemmelser, da pliktene som følger av denne anses så generelle og vage at det anses lite rimelig å ilegge straff ved simpel uaktsomhet. Den foreslåtte informasjonsplikten er langt mer presis enn den generelle aktsomhetsplikten i bestemmelsens gjeldende første og tredje ledd. Departementet finner for øvrig at det ved vurderingen av om denne plikten er oppfylt, vil skjønnet være videre og flere forhold vil spille inn enn ved vurderingen av oppfyllelse av kravene i § 5 om opplysningsplikt og § 6b om meldeplikt.

Også kunnskapsplikten i bestemmelsens gjeldende annet og fjerde ledd, som presiserer den generelle aktsomhetsplikten, er sanksjonert på samme måte som § 3 for øvrig.

Av hensyn til en adekvat og konsekvent lovgivning, finner departementet det derfor mest rimelig at skyldkravet for overtredelse av informasjonsplikten skal være grov uaktsomhet eller forsett.