Ot.prp. nr. 41 (2005-2006)

Om lov om endringer i lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser (pakkereiseloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om å justere definisjonen av pakkereise vil medføre at noen bedrifter får økt ansvar overfor kundene og Reisegarantifondet. Det er likevel ikke tale om store endringer i forhold til gjeldende rett. Formålet med endringen er å ramme omgåelse av regelverket.

Forslaget om at «seat-only»-arrangementer skal omfattes av reisegarantiordningen antas ikke å få vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for næringslivet. Pakkereisearrangørene er allerede i dag omfattet av reisegarantiordningen. Forslaget innebærer at de samme arrangørene må innrapportere solgte transporter som skjer sammen med pakkereisene, og denne omsetningen vil da inngå i den garantipliktige omsetningen. Det kan medføre at noen arrangører må stille høyere garanti enn i dag.

Forslaget om å inkludere i reisegarantiordningen arrangementer med transport og innkvartering til privatpersoner som i det vesentlige likner på en pakkereise, antas å få en del økonomiske og administrative konsekvenser for reisebyrånæringen.

I foretaksregisteret var det pr. 1. januar 2004 registrert 415 foretak med næringskode reisebyråvirksomhet og 374 med reisearrangørvirksomhet. Antallet reisebyråer antas imidlertid å være høyere, da virksomheten kan stå registrert under en annen næringskode dersom den opererer innen flere næringer. Likeledes kan arrangør- eller reisebyråvirksomheter stå registrert i andre næringer, fordi reisebyrå- eller arrangørdelen ikke er hovedvirksomheten. Departementet har fått opplyst av bransjen at det grovt anslått er 550 bedrifter innen reisebyråbransjen, om lag like mange som antall pakkereisearrangører som er medlemmer av Reisegarantifondet. Noen bedrifter driver med begge deler, men det er vanskelig å si hvor stor overlappingen er. Uansett er det på det rene at noen reisebyråer også driver med pakkereiseproduksjon, og de skal allerede i dag stille minimumsgarantiene som nevnt nedenfor.

Årsgebyret til Reisegarantifondet er for tiden kr 2000. I tillegg skal det stilles garanti fra bank eller forsikringsselskap. Garantien beregnes etter den garantiforpliktende omsetningen, dvs. omsetningen av reiser det skal stilles garanti for i årets toppmåned (noe forenklet sagt). For garantiforpliktende omsetning under kr 250 000, skal garantien være på kr 250 000 (utenlandsreiser). Deretter økes den suksessivt etter hvor stor omsetningen i toppmåneden er. For virksomhet som bare har omsetning av reiser i Norge, er garantien likevel standardisert til kr 50 000.

Etter forslaget her er det bare omsetning til privatkunder det skal stilles garanti for. Departementet har fått opplyst at ca. 80 % av reisebyråomsetningen går til næringskunder. Forslaget vil således kun omfatte de resterende ca. 20 % av omsetningen som går til forbrukere.

Dersom en legger til grunn samme garantisatser som i dag, antar departementet at langt de fleste reisebyråer vil måtte stille minimumsgarantier på kr 250 000. I snitt kan en regne med en garantiprovisjon på 2,5%. Direkte kostnader for hoveddelen av reisebyråene vil dermed beløpe seg til kr 6 250 per år, pluss årsgebyr, samlet kr 8 250. Gitt at antallet reisebyråer som ikke allerede er medlem av Reisegarantifondet er 400, gir dette en årlig samlet kostnad på kr 3,3 mill. I tillegg vil noen av de eksisterende medlemmene måtte stille høyere garanti enn i dag. Samlet sett antar departementet at det er tale om kostnader under kr 5 mill, som til slutt vil bli fordelt på forbrukerfellesskapet av de reisende. For den enkelte forbruker blir kostnaden ubetydelig.

Forslaget vil også medføre nye byrder for de som ikke allerede er medlem av Reisegarantifondet, ved at de må sende inn en egenerklæring med regnskaps- og budsjettstall til Reisegarantifondet for beregning av garantien.

Forslaget om at medlemmene av Reisegarantifondet skal bidra til grunnfinansiering av en klagenemnd, antas ikke å få vesenlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det legges ikke opp til at de som allerede er med i Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser (både arrangører og reisebyråer) skal få økte utgifter. Forslaget vil medføre at de som ikke er med i dagens bransjenemnd eller Norsk ReiselivsForum må betale et bidrag til nemnda i likhet med de andre i næringen.

Forslagene vil ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige. Reisegarantifondet er en privat stiftelse som er selvfinansiert.

Reisegarantifondet vil få noe økt arbeidsmengde med å innkreve årsgebyr og kontrollere at nødvendig garanti er stilt, samt kontroll med at ulovlig markedsføring ikke finner sted. Det samme gjelder innkreving av gebyr til drift av klagenemnd. Forslaget medfører også at Reisegarantifondet vil få økte inntekter i form av årsgebyr fra den utvidede medlemsmassen. Regner en med at Reisegarantifondet får 400 nye medlemmer blir økte inntekter kr 800 000 etter nåværende gebyrsatser. Reisegarantifondet antas dermed å få ressurser til å møte den økte arbeidsmengden.