2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Innledning

Pakkereiseloven regulerer rettsforholdet mellom en kunde og en arrangør eller formidler av pakkereiser (charterturer og lignende). Loven gir rettigheter til kundene som ikke kan fravikes i forbrukerforhold. Viktige forhold som reguleres er krav til markedsføring, avtalens inngåelse og innhold, samt hva kunden kan kreve ved mangler.

Reisegarantiordningen er hjemlet i pakkereiseloven, og den tilhørende reisegarantiforskriften gir utfyllende regler på dette området. Reisegarantiordningen sikrer kunder som har kjøpt pakkereiser mot betalingsudyktighet hos turoperatørene og administreres av stiftelsen Reisegarantifondet.

Pakkereiseloven er harmonisert med EUs pakkereisedirektiv (90/314/EØF). Direktivet bygger på minimumsharmonisering, dvs. at medlemslandene står fritt til å gi kundene bedre rettigheter enn direktivets minimumskrav.

Pakkereiseloven har virket i 10 år, og en har nå høstet erfaringer med hvordan loven har fungert i praksis. Departementet ser behov for en begrenset revisjon av loven for å tilpasse regelverket til dagens forhold. I proposisjonen behandles følgende tre hovedemner:

1. Klargjøring av pakkereisedefinisjonen.

2. Utvidelse av typer reisearrangementer som utløser plikt til å stille reisegaranti.

3. Få flest mulig turoperatører til å delta i en klagenemnd, samt fastsette hvordan en slik nemnd kan finansieres.

Departementet er kjent med at det innen EU er på tale å endre pakkereisedirektivet, noe som igjen kan få betydning for det norske regelverket. Det er imidlertid uklart når slike endringer eventuelt kommer. Uansett ligger det noe frem i tid. Departementet har derfor valgt fremme lovsaken uten å avvente prosessen i EU.

2.2 Utredning og høring

Departementet har i arbeidet med lovforslaget fått bistand fra en referansegruppe med representanter fra Forbrukerrådet, Forbrukerombudet, Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon, Justisdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Reisegarantifondet.

Forslag til endringer i pakkereiseloven ble sendt på alminnelig høring 13. juni 2005 med tre måneders høringsfrist. Følgende fikk høringsnotatet til uttalelse:

• Den Norske Turistforening

• Finansdepartementet

• Flyselskapenes landsforening

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Justisdepartementet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Moderniseringsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Reisegarantifondet

• Samferdselsdepartementet

Følgende har kommet med merknader til høringsnotatet:

• Den Norske Turistforening

• Flyselskapenes landsforening

• Forbrukerombudet

• Forbrukerrådet

• Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

• Justisdepartementet

• Konkurransetilsynet

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges skogeierforbund

• Moderniseringsdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Reisegarantifondet

• Reiselivsbedriftenes landsforening

• Samferdselsdepartementet

Finansdepartementet har meddelt at de ikke har merknader. Næringslivets Hovedorganisasjon har svart og viser til høringsuttalelsen fra Flyselskapenes landsforening.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) gir sin generelle tilslutning til lovendringene og anser forslagene for å være en styrking av forbrukernes stilling i forhold til reiser som kommer inn under den foreslåtte endringen. De andre høringsinstansenes merknader er innarbeidet i behandlingen av de enkelte spørsmål nedenfor.