1 Brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet, datert 5. november 2007
Redegjørelse om forsikringsselskapenes praksis med utarbeidelse av helseopplysninger som kan føre til avslag på forsikringssøknad
Kredittilsynet viser til departementets brev av 21. september 2007.
Kredittilsynet sendte vedlagte forespørsel til noen utvalgte skadeforsikringsselskaper og livsforsikringsselskaper. Følgende selskaper mottok og besvarte forespørselen: Terra Skadeforsikring, Nemi Forsikring, Sparebank 1 Skadeforsikring, Sparebank 1 Livsforsikring, Enter Forsikring, Storebrand Skadeforsikring, Storebrand Livsforsikring, Gjensidige Forsikring, Vital Forsikring, TrygVesta Forsikring og If Skadeforsikring. Nedenfor følger Kredittilsynets redegjørelse om forsikringsselskapenes praksis basert på de innkomne svarene.
Selskapenes praksis knyttet til tingforsikringer
I følge en ny bransjenorm fra FNH, Bransjenorm for tegning av basale forsikringsprodukter i privatmarkedet, kan et forsikringsselskap fra 1. juni 2007 som hovedregel ikke lenger avslå å tegne forsikring uten at det foreligger saklig grunn for det. Normen skal sikre privatpersoner et nødvendig forsikringstilbud på områder av grunnleggende sosial betydning for folk flest. Normen omfatter hjemforsikring, villaforsikring, bilforsikring (ansvar- og delkasko), ulykkesforsikring og reiseforsikring.
Med normen settes det klare begrensninger i selskapets rett til å nekte å tegne forsikring. Den begrenser forsikringsselskapenes adgang til å nekte å gi forsikringsdekning p g a høy skaderisiko, og lister opp kriterier knyttet enten til den/det forsikrede interesse/objekt eller til forhold ved forsikringssøkeren selv, som anses som saklig grunn til å nekte å tegne forsikring. Risikoeksponering tilpasses ved å kreve premiejustering, dekningsbegrensning, forhøyet egenandel eller ved at det stilles krav om skadeforebyggende tiltak. De pålagte tiltak skal stå i forhold til den risiko som ønskes forsikret. Premien kan ikke brukes som et skjult avslag. Selskapene som så langt har sluttet seg til normen, representerer over 90 prosent av markedet.
Bransjenormen sier eksplisitt at nye kunder ikke kan avvises på det grunnlag at de vurderes som en kredittrisiko. I slike tilfeller kan selskapet kreve forskuddsbetaling. I de tilfeller forsikringssøkeren fra tidligere har forfalt gjeld til forsikringsselskapet, kan det nekte å tegne forsikring inntil vedkommende har gjort opp for seg.
Det er ulik praksis blant forsikringsselskapene om privatpersoner og enkeltmannsbedrifter ved søknad om forsikring blir kredittvurdert eller ikke. En kredittvurdering kan medføre at det blir stilt krav om forskuddsbetaling og krav om at forsikringssøker gjør opp for seg, men ingen forsikringsselskaper oppgir å benytte kredittvurdering til forsikringsnekt.
Selskapenes praksis knyttet til personforsikringer
Ved søknad om individuell personforsikring krever forsikringsselskapene egenerklæring om helse. Det kan også være et egenerklæringskrav om helse for ansatte i bedrifter med personalforsikringsavtale.
Dersom forsikringssøkerens svar i egenerklæringen gir grunn til det, og ved høye forsikringssummer, innhentes det også informasjon fra lege. I et lite antall saker med svært høy forsikringssum trenger forsikringsselskapene en legeundersøkelse av forsikringssøkeren. Ingen helseopplysninger blir innhentet uten fullmakt fra forsikringssøker. Forsikringsselskapene kan si nei til å tilby forsikringssummer som ikke er i forhold til forsikringssøkerens inntekt eller andre finansielle forhold.
Helsebedømmelsen i forsikringsselskapene skjer i samsvar med felles medisinske retningslinjer som er utarbeidet av Nemnden for helsebedømmelse (NHB), og den benyttes som et rådgivende organ av selskaper som er medlem av FNH. NHB består av leger og andre sakkyndige fra medlemsselskaper samt en representant fra legeforeningen. Nemnden er opprettet for å etablere et system for best mulig faglig vurdering av døds- og uførerisiko knyttet til sykdommer, lidelser og lyter. Nemnden blir også rådført ved vanskelige enkeltsøknader og erstatningssaker.
Resultatet av forsikringsselskapets helsebedømmelse vil kunne være et tilbud om forsikring, avslag på forsikringssøknaden eller forsikring på bestemte vilkår. For livsforsikring forekommer vilkår som tilleggspremie(død og uførhet) og reservasjoner (uførhet) forholdsvis hyppig, mens avslag på dødsrisikodekning skjer i liten grad. Med «reservasjon» menes at en forsikringssøker kan få en forsikringsdekning med unntak for en gitt sykdom eller lidelse. Eksempler på reservasjoner kan være «reservasjon for rygglidelser» og «reservasjon for psoriasis med følgetilstander».
Alle forsikringssøkere som har fått avslag på sin søknad om forsikring eller har fått tilbud om forsikring mot tilleggspremie eller reservasjon, kan på forespørsel til forsikringsselskapet få begrunnelse for vedtaket og rett til innsyn i de aktuelle delene av Nemndens retningslinjer. Ifølge If skadeforsikring er de nordiske retningslinjer basert på samme medisinske kunnskapsgrunnlag og avviker i liten grad fra Nemndens retningslinjer.
Noen eksempler på vurdering av dødsrisikoforsikring:
De fleste med diabetes mellitus (sukkersyke) kan tegne forsikring, men oftest med et premietillegg. Dersom sykdommen er dårlig regulert og det er alvorlige komplikasjoner, kan det bli avslag.
De fleste med forhøyet blodtrykk vil kunne tegne forsikring, men ofte med et premietillegg.
Alle som nylig har hatt hjerteinfarkt, vil få avslag på forsikringssøknaden, men dersom det har gått mer enn et halvt år siden infarktet, og situasjonen er stabil, vil de fleste kunne tegne forsikring mot et premietillegg.
De fleste med epilepsi vil få tegne forsikring på normale vilkår, men hvis epilepsien er svært alvorlig og vanskelig å kontrollere, kan man få premietillegg eller avslag.
De fleste med nyoppdaget kreft vil få avslag, men dersom det ikke er tegn til spredning eller annen aktivitet i sykdommen, vil en rekke av disse kunne tegne forsikring etter en viss tid.
I bakgrunnen for anmodningsvedtaket (nr 418, 6. juni 2005) dokument nr 8:71 (2004-2005) gis eksempler som avslag på barneforsikring for barn med Down syndrom og barn med lese- og skrivevansker. Forsikringsselskapenes begrunnelse for at et barn med Down syndrom ikke får uføredekning er at risikoen for uførhet i praksis er 100 %, men ulykkesforsikring vil kunne tegnes. Barn med dysleksi vil hos flere selskaper kunne få forsikring på normale vilkår.
Da forsikringsselskapene spør om omtrent det samme for de samme forsikringsproduktene i egenerklæringsskjemaene, synes det som om det er stor enighet om hva som er helserisikoene. Samtidig er det slik at selskapene har forskjeller i sine tegningsregler og at de tar selvstendige beslutninger på bakgrunn av egne spesialister og retningslinjene til Nemnden for helsebedømmelse. Tegningsregler er tilpasset forsikringsproduktene. For eksempel tilbyr et forsikringsselskap barneforsikring også for barn med ADHD, men da med et begrenset dekningsomfang i forhold til de barneforsikringsproduktene konkurrentene ikke vil tilby ADHDbarn.
Et stort forsikringsselskap oppgir at selskapets risikovurdering medfører at over 99 % av søkerne får tilbud om livsforsikring (død), 90-95 % av søkerne får tilbud om uføreforsikring, 98 % får tilbud om Kritisk sykdom forsikring og 99 % får tilbud om barneforsikring. En del av disse får et tilbud med premietillegg og/eller reservasjon(er) vedrørende forsikringssøkerens helse. Av disse utvalgte forsikringsproduktene har uføreforsikring størst andel avslag og høyest andel med reservasjoner (20 – 25 %), og en andel med premietillegg på 5 %.
Et par andre store forsikringsselskaper oppgir å ha omtrent samme eller litt høyere avslagsandeler, mens andre forsikringsselskaper ikke har ført slik statistikk.
Forsikringsselskaper etterstreber i tegningsregler, risikosystemer og rutiner å etterleve gjeldende rett og norm. Den siste og individuelle vurdering vil imidlertid måtte foretas av den enkelte ansatte i forsikringsselskapet. Derfor jobber selskapene med opplæring av de ansatte også på dette området.