Ot.prp. nr. 44 (2001-2002)

Om lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Innledning

Utvalget har vurdert de økonomiske og administrative konsekvensene av lovforslaget i NOU 1993: 27 s. 109-110.

Som utvalget peker på er det vanskelig å overskue de økonomiske konsekvensene av endringer i kontraktsrettslig lovgivning. Forbrukerkjøpsloven vil få anvendelse på et stort antall kontrakter.

4.2 Konsekvenser for det offentlige

Når det gjelder konsekvenser for det offentlige, bemerker departementet at lovutkastet ikke krever noen nye administrative organer. Etter departementets forslag skjer det heller ingen endring i rammene for Forbrukertvistutvalgets arbeid. Departementet er enig med utvalget i at det ikke er grunn til å regne med merarbeid for domstolene som følge av lovutkastet. Som utvalget peker på er siktemålet tvert om at tvisteløsningsbehovet generelt skal bli mindre. Departementet slutter seg til dette.

Det vil være informasjonsoppgaver forbundet med ikrafttredelsen av den nye loven. Forbrukerrådet og Forbrukerombudet må forventes å bli involvert i opplysningsarbeid i denne forbindelse. Forbrukerkjøpsdirektivet gjør det for sitt område til en direktivforpliktelse å informere forbrukerne om bestemmelser i nasjonal lovgivning som innarbeider dette direktivet, jf. direktivet artikkel 9.

Siden det er tale om en privatrettslig lov, er det ikke grunn til å tro at lovutkastet ellers får nevneverdige konsekvenser for det offentlige.

4.3 Konsekvenser for private

Som utvalget peker på vil også selgersiden få informasjonsoppgaver, ikke minst overfor egne ansatte, jf. NOU 1993: 27 s. 109 annen spalte. Videre vil det måtte foretas eventuelle kontraktsrevisjoner. Som utvalget også peker på kan interesseorganisasjonene på selgersiden forventes å spille en sentral rolle når det gjelder disse oppgavene.

Lovforslaget vil ha økonomiske konsekvenser for både selger- og kjøpersiden. Siktemålet er en lov som forebygger konflikter partene imellom, og legger opp til at partene kan finne frem til løsningene selv. Dette har ikke bare betydning for det offentlige, jf. ovenfor, men også for partenes muligheter for å unngå utgifter til advokatbistand mv.

Mange av kjøpslovens regler foreslås videreført i forbrukerkjøpsloven. Så langt dette er tilfellet, vil det ikke være tale om konsekvenser utover det som følger av gjeldende lov.

Utvalget foreslo en del endringer i forhold til gjeldende rett, særlig vedrørende reglene om partenes beføyelser ved kontraktsbrudd. Forslagene innebærer en styrking av forbrukerens stilling. I ettertid har forbrukerkjøpsdirektivet gjort det nødvendig med ytterligere endringer. Departementet har imidlertid lagt vekt på at lovforslaget samlet sett skal innebære en rimelig avveining av partenes interesser. At selgeren får et utvidet ansvar sammenlignet med gjeldende rett, er etter departementets syn rimelig. Som utvalget peker på er det selgersiden som gjennomgående har pulveriseringsmulighetene. Punkter som kan nevnes hvor forslaget vil kunne ha økonomiske konsekvenser for selgersiden, er forslaget om kjøperens rett til å velge mellom retting og omlevering, og det objektive erstatningsansvaret ved mangler. Når det gjelder erstatningsansvaret, legger imidlertid departementet til grunn at det i realiteten ikke er så mye strengere enn etter gjeldende rett, jf. punkt 3.18.4.1. Videre kan det nevnes at en senking av terskelen for heving ved mangler og forslaget om rett til erstatningsgjenstand ved avhjelp vil kunne ha visse økonomiske konsekvenser for selgersiden.

Til dokumentets forside