Ot.prp. nr. 46 (2007-2008)

Om lov om endringer i opplæringslova— (Om formålet med opplæringen)

Til innholdsfortegnelse

6 Høringen

6.1 Høringsutsendelsen mv.

Utredningen fra utvalget ble sendt ut på en bred høring 19. juni 2007. Høringsfristen var 1. november 2007.

Følgende instanser ble invitert til å avgi høringsuttalelse:

Departementene

Kommunene

Fylkeskommunene

Fylkesmennene

Akademikerne

Aktive foreldre

Amnesty International Norge

Antirasistisk senter

Arbeidsgiverforening (NAVO)

Baháisamfunnet

Barneombudet

Buddistforbundet

CIVITA

CULCOM v/UiO (Kulturell kompleksitet i det nye Norge)

De statlige helseforetakene

Den norske Helsingforskomité

Den katolske kirke v/Oslo katolske bispedømme

Det Mosaiske Trossamfund

Det Utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO

Elevorganisasjonen

FAFO

Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

Forbrukerombudet

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Privatskoleorganisasjonene

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

Gurdwaraen i Norge

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH)

HL-sentret

Human-Etisk Forbund

Human Right Service

IKO - Kirkelig pedagogisk senter

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Institutt for samfunnsforskning (ISF)

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Islamsk Råd Norge

Kanvas

Kirkerådet

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

Kristent Pedagogisk Forum (KPF)

KS

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)

Landsrådet for norske barn - og ungdomsorganisasjoner

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Lærernes Yrkesforbund

Mangfold i arbeidslivet

Mellomkirkelig råd

Menneskerettighetshuset

Nasjonalt Senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Nettverket av samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter

NIFU STEP

NOKUT

Norges Forskningsråd

Norges Handicapforbund

Norges Idrettsforbund

Norges Kristne Råd

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Bedriftsforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

Norsk innvandrerforum

Norsk Kulturskoleråd

Norske kveners forbund

Norsk Lektorlag

Norsk senter for flerkulturell verdiskapning

Norsk Skolelederforbund

Norsk Studentunion

Norske kvinners sanitetsforening

NOVA

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Faglige råd v/Utdanningsdirektoratet

Organisasjon mot offentlig diskriminering

Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

Private høgskoler

Redd Barna

Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO)

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Sametinget

Samnemda for NF og NKF

Sanatan Mandir Sabha

SEFIA, Høgskolen i Oslo

Senter for interkulturell kommunikasjon

Senter for menneskerettigheter, UiO

Senter mot etnisk diskriminering

Skolenes landsforbund

SRY v/Utdanningsdirektoratet

Statens råd for funksjonshemmede

Statlige høgskoler

Statlige videregående skoler

Statstjenestemannsforbundet

Steinerbarnehagene i Norge

Studentenes Landsforbund

Studieforbundene

Trygge barnehager AS

Unio

Utdanningsforbundet

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon

Universiteter

Universitets- og høgskolerådet

Utdanningsdirektoratet

VOX

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Departementet ønsket også synspunkter på innstillingen fra andre enn høringsinstansene. Det ble derfor utarbeidet en egen invitasjon på departementets hjemmesider, herunder et eget skjema som kunne benyttes. I tillegg ble det arrangert fem regionale høringskonferanser der utvalgets utredning ble lagt frem og debattert.

Det ble også bli lagt opp til å engasjere foreldre og elever særskilt. I den forbindelse fikk både Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) og Elevorganisasjonen stilt midler til rådighet.

6.2 Innkomne høringsuttalelser

Departementet har mottatt høringsuttalelser fra følgende høringsinstanser:

Barne- og likestillingsdepartementet

Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Landbruks- og matdepartementet

Miljøverndepartementet

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Sametinget

Barneombudet

Likestillings- og diskrimineringsombudet

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Sosial- og helsedirektoratet

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Akershus fylkeskommune

Aust-Agder fylkeskommune

Finmark fylkeskommune

Hordaland fylkeskommune

Møre og Romsdal fylke

Nordland fylkeskommune

Nord-Trøndelag fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune

Sogn og Fjordane fylkeskommune

Asker kommune

Askim kommune

Bamble kommune

Bergen kommune

Bærum kommune

Bø kommune

Bømlo kommune

Dovre kommune

Drammen kommune

Eigersund kommune

Fjell kommune

Flora kommune

Forsand kommune

Fredrikstad kommune

Frogn kommune

Gaular kommune

Gjerstad kommune

Gjesdal kommune

Hammerfest kommune

Herøy kommune

Hjelmeland kommune

Hole kommune

Horten kommune

Hå kommune

Inderøy kommune

Klepp kommune

Klæbu kommune

Kongsberg kommune

Kongsvinger kommune

Kristiansand kommune

Kåfjord kommune

Levanger kommune

Loppa kommune

Lørenskog kommune

Melhus kommune

Meråker kommune

Moss kommune

Namdalseid kommune

Namsos kommune

Narvik kommune

Nedre Eiker kommune

Nesodden kommune

Nesseby kommune

Nesset kommune

Nissedal kommune

Nittedal kommune

Nordkapp kommune

Nore og Uvdal kommune

Nærøy kommune

Oslo kommune

Porsgrunn kommune

Radøy kommune

Randaberg kommune

Re kommune

Rindal kommune

Ringerike kommune

Rælingen kommune

Rennebu kommune

Røyken kommune

Råde kommune

Sandefjord kommune

Sandnes kommune

Sarpsborg kommune

Ski kommune

Skien kommune

Sola kommune

Stange kommune

Stavanger kommune

Suldal kommune

Sunndal kommune

Stryn kommune

Sørreisa kommune

Time kommune

Tromsø kommune

Trondheim kommune

Tvedestrand kommune

Tysnes kommune

Tønsberg kommune

Vegårdshei kommune

Vikna kommune

Vindafjord kommune

Våler kommune i Hedmark

Våler kommune i Østfold

Ørsta kommune

Det utdanningsvitenskaplige fakultet, UiO

Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Høgskolen i Telemark

Høgskolen i Vestfold

Høgskolen i Volda

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, HiO (NAFO)

Norsk senter for menneskerettigheter, UiO (SMR)

Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Det teologiske Menighetsfakultet (MF)

Fjellhaug misjonshøgskole

Norsk Lærerakademi (NLA)

Elevorganisasjonen

Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG)

Kanvas

Private Barnehagers Landsforbund (PBL)

Steinerbarnehagene i Norge

Fellesorganisasjonen

Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH)

KS

Landsorganisasjonen i Norge (LO)

Norsk Skolelederforbund

Skolenes landsforbund

Unio

Utdanningsforbundet

Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene (KIM)

Agder og Telemark bispedømme

Biskopen i Tunsberg

Bjørgvin bispedømme

Borg bispedømme

Biskopen i Hamar

Den Katolske Kirke v/ Oslo Katolske bispedømme

Human-Etisk Forbund

Islamsk Råd Norge

Kirkelig pedagogisk senter (IKO)

Kirkerådet

Kristent Pedagogisk Forum (KPF)

Nidaros bispedømmeråd

Norges Kristne Råd

Oslo bispedømme

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

Stavanger biskop og Stavanger bispedømmeråd

Sør-Hålogaland biskop

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

Landslaget for nærmiljøskolen (LUFS)

Norges Kvinne- og Familieforbund

Norsk Bibliotekforening

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)

De aller fleste av høringsinstansene ovenfor har uttalt seg både om forslaget til formål for barnehagen og formål for opplæringen. Et fåtall har kun uttalt seg om ett av forslagene.

Følgende høringsinstanser har oppgitt at de ikke avgir høringsuttalelse om forslaget til endret formål for barnehagen og opplæringen:

Arbeidsgiverforeningen Spekter (tidl. NAVO)

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Redd Barna

I tillegg har departementet mottatt om lag 60 høringsuttalelser fra andre, blant annet fra foreldreråd, lokale partilag og privatpersoner.

6.3 Synspunkter fra høringsinstansene

6.3.1 Generelt om forslagene

Departementet har mottatt langt færre høringsuttalelser enn forventet, blant annet er det en relativt liten andel av landets kommuner og fylkeskommuner som har uttalt seg om Bostadutvalgets forslag til formål for barnehagen og opplæringen. Møre og Romsdal fylke uttaler i brev datert 14. november 2007:

«Etter vår vurdering skyldes den svake responsen fra høringsinstansene nettopp det positive at utvalget har gjort en god jobb og kommet fram til et omforent forslag som de fleste kan slutte seg til, jf. følgende sitat fra Møre og Romsdal fylke v/skoleeier: «utvalet har tydelegvis hatt ein omfattande og uvanleg god prosess, og har greidd å samle seg om forslag til ein ny formålsparagraf for barnehagen og ein for opplæringa, samtidig som desse også er bygd opp på same måten, uttrykker det same verdigrunnlaget, og oppfyller både krava om kulturell tradisjon og kulturelt mangfold, samtidig som forslaga etterlever dei internasjonale og menneskerettslege forpliktelsane Noreg er bundne av.»»

Konsensusforslagene har bred støtte blant de høringsinstansene som har valgt å uttale seg. Omkring 2/3 støtter helt eller delvis utvalgets forslag, både til formålsparagraf for barnehagen og formålsparagraf for opplæringen. De fleste instansene ser behovet for en endring av gjeldende formålsparagraf slik at den blir bedre tilpasset dagens samfunn. De berømmer også utvalget for å ha arbeidet seg frem til et konsensusforslag.

Landsorganisasjonen Norge (LO) uttaler:

«Dette tilsier at vi kan få vedtatt robuste formålsparagrafer som står seg over tid»

6.3.2 Til forslaget til samfunnsperspektiv

Et klart flertall av høringsinstansene støtter eller har ingen kommentarer til første punktum i forslaget fra utvalget om at « Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt.» Når det gjelder verdigrunnlaget som er omhandlet i andre punktum i forslaget, støttes dette av omkring to tredjedeler av de inviterte høringsinstansene. Blant kommunene er det tilsvarende oppslutning. Flere instanser, deriblant Utdanningsforbundet og Barneombudet, uttaler at det er positivt med en bred verdiforankring som er både samlende og inkluderende. Barneombudet uttaler:

«Skole og barnehage skal være inkluderende og oppfattes som et reelt og likeverdig tilbud til alle barn. En viktig del av anti-mobbearbeidet er å bidra til en aksept av forskjellighet, ikke å etterlyse likhet. De foreslåtte formålsbestemmelser kan være med å bidra til dette.»

LO, Utdanningsforbundet, UNIO, Norsk skolelederforbund og Forskerforbundet er blant de arbeidslivsorganisasjonene som støtter forslaget til verdiforankring. Norsk skolelederforbund uttaler:

«Dette er et formål som er tilpasset de utfordringene skole og barnehage står overfor, og som kan vise vei i tiår framover.»

Flere instanser er også glad for konkretiseringen av felles verdier, blant annet uttaler Trondheim kommune og Stavanger kommune at

«[...] de foreliggende forslagene til nye formålsparagrafer for barnehage og grunnskole medfører flere nyttige konkretiseringer i forhold til viktig verditenkning rundt barnehagens og grunnskolens rolle».

Islamsk Råd Norge og Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) er også blant de instansene som støtter verdiforankringen. INLO uttaler:

«Forslagene inneholder et sett av verdier som flest mulig kan slutte seg til, uavhengig av kulturell, religiøs eller nasjonal tilknytning.»

Enkelte problematiserer at verdiene er forankret i flere religioner og livssyn, og derfor vil kunne forstås ulikt. Universitets- og høgskolerådet påpeker at forslaget gir en høy grad av tolkningsfrihet og at en del mulige konflikter tilsløres gjennom det fremlagte, brede konsensusforslaget. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) uttaler:

«Det er likevel en utfordring at ulike religioner og livssyn har ulike forståelsesrammer og at de konkrete verdiene som er nevnt i forslaget derfor ikke vil bli entydig forstått.»

Samtidig uttaler UiO at det er det er svært positivt med en forankring i menneskerettighetene og at dette er en betimelig modernisering. Flere instanser støtter dette, blant annet Høyskolen i Sør-Trøndelag som uttaler:

«Det er viktig at menneskerettighetene er lagt som fundament for virksomheten i skole og barnehage slik som det blir fremmet i forslagene.»

De instansene som ikke støtter verdiforankringen i konsensusforslaget ønsker enten en tydeliggjøring av de kristne og humanistiske grunnverdiene og den kristne kulturarven, eller en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn.

Den norske kirke ved ulike biskoper og bispedømmer, Sametinget og Kirkelig pedagogisk senter (IKO) og omkring en fjerdedel av kommunene som har uttalt seg, er blant de instansene som mener kristen og humanistisk tradisjon må tydeliggjøres. IKO uttaler:

«Konsensusforslaget går etter vår mening for langt når forslaget kan leses som en total sidestilling av alle religioner og livssyn».

Agder og Telemark bispedømme støtter primærstandpunktet til medlemmene Birkedal, Byfuglien og Hætta, som blant annet innebærer en tydeliggjøring av grunnleggende verdier i kristen og humanistisk tradisjon. De uttaler at:

«[...] i kraft av åndshistorie og kulturoverlevering i dette landet bør man like fullt kunne gi «den kristne og humanistiske tradisjon» et fortrinn ut fra en velbegrunnet forskjellsbehandling»

Norges Kristne Råd støtter også dette primærstandpunktet, men kan imidlertid subsidiært gi sin støtte til konsensusforslaget med følgende begrunnelse:

«I et samfunn som i tiltagende grad er flerkulturelt og der ikke minst det religiøse mangfoldet blir tydeligere, mener NKR at formålene bør uttrykke konkrete verdier som det finnes bred enighet om, samtidig som man erkjenner at verdiene kan begrunnes ulikt i de ulike tradisjonene. [...] Den foreslåtte måte å uttrykke verdiforankringen ivaretar etter vårt syn hensynet både til tradisjon og mangfold, til majoritet og minoritet»

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mener derimot at forslagets formulering kan virke ekskluderende, og støtter flertallets primærstandpunkt om en formålsparagraf uten henvisning til religion eller livssyn. Direktoratet uttaler:

«Den foreslåtte formålsparagrafen fremhever kristendommen framfor andre trosretninger, og kan derfor virke ekskluderende på noen grupper.»

Human-Etisk forbund ønsker at verdiene kun skal forankres i menneskerettighetene:

«Human-Etisk Forbund mener at fellesverdier, ikke livssynspartikulære verdier, bør være grunnlaget for våre fellesskapsinstitusjoner.[...] Menneskerettighetene er i dag uttrykk for de mest universelle fellesverdier vi har.»

Dette støttes av Fellesorganisasjonen og Skolenes landsforbund. Andre instanser som ønsker en konfesjonsfri formålsparagraf er Elevorganisasjonen, Humanistisk Ungdom og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Sistnevnte uttaler:

«Både som håndhever av loven mot diskriminering på grunn av religion, og som pådriver for likestilling på tvers av religioner, går ombudet inn for konfesjonsfrie formålsparagrafer i barnehage og skole.»

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er blant de instansene som ikke ønsker en henvisning til kristendommen. Det ønsker at:

«[...] departementet i det videre arbeidet med utvalgets forslag viderefører utvalgets fokus på Norges menneskerettslige forpliktelser og legger vekt på hensynet til grunnleggende verdier som har støtte i ulike religioner og livssyn.»

Også Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) ønsker i utgangspunktet en konfesjonsfri formålsparagraf, men ser nødvendigheten av å kunne inngå kompromiss. KIM uttaler at man er:

«... best tjent med enstemmighet om en felles formålsformulering som grunnlag for utvikling av et demokratisk og fredelig samfunn.»

Flere instanser mener formålet virker inkluderende og gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. Finnmark fylkeskommune uttaler:

«Utvalget har fått fram og synliggjort de utfordringer og muligheter samfunnet står overfor med omsyn til mangfold og pluralitet»

Også Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) støtter dette. NAFO mener at forslagene:

«[...] fremmer på en god måte en respekt for mangfoldet som må ligge til grunn i alt inkluderings- og integreringsarbeid.»

En del instanser, deriblant Islamsk Råd Norge, KS, Human-Etisk forbund, Barne- og likestillingsdepartementet og Kirkerådet ønsker imidlertid at mangfold uttrykkes eksplisitt i teksten.

Et stort flertall av instansene støtter eller har ingen merknader til forslaget til første ledd siste punktum om at «Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.»

6.3.3 Til forslaget til individperspektiv

Det er generelt få tilbakemeldinger på utvalgets forslag til individperspektiv. Av de instansene som har merknader, er flere positive til at elevene skal «lære å tenkje kritisk, handle etisk og ta økologisk ansvar». Sametinget, Kirkerådet og Borg bispedømmeråd er blant de instansene som er svært fornøyd med at økologisk ansvar er nevnt. Samtidig er det enkelte instanser som ønsker dette forsterket. Pedagogstudentene uttaler:

«Vi mener at økologisk ansvar er litt tynt i forhold til de utfordringer vi står overfor når det gjelder natur og miljø i dag.»

Noen instanser påpeker at barna i barnehagen har rett til medvirkning mens elever og lærlinger kun har «høve til medverknad». Dette oppfattes ikke som tilstrekkelig. Det ønskes sterkere betoning av retten til medvirkning i opplæringen, blant annet fra Elevorganisasjonen, Sametinget og Høgskolen i Vestfold. Elevorganisasjonen uttaler:

«Hvis elevene etter sin opplæring skal føle mestring av livene sine og være aktive deltagere i samfunnet og demokratiet må det også tilrettelegges for elevenes medvirkning.»

6.3.4 Til forslaget til institusjonsperspektiv

De fleste av de instansene som har uttalt seg støtter eller har ingen merknader til utvalgets forslag til institusjonsperspektiv.

Elevorganisasjonen ønsker at elevene også skal møte skolen med tillitt og krav.

Enkelte instanser, deriblant Kristent Pedagogisk Forum, setter spørsmålstegn ved forslaget om at man i barnehagen skal møtes med tillit og respekt, mens man i opplæringen skal møtes med tillit og krav.

De instansene som har merknader til formuleringen «Alle former for diskriminering skal motarbeidast» er i hovedsak positive, deriblant Likestillings- og diskrimineringsombudet, Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Finnmark fylkeskommune. Sistnevnte uttaler:

«I et pluralistisk samfunn der meninger og kulturer møtes og brytes, er det essensielt å holde fokus slik at diskriminering verken tillates eller gis grobunn.»

6.3.5 Til forslaget om samarbeid med hjemmet

Et flertall av de høringsinstansene som har uttalt seg om utvalgets forslag til formulering og plassering når det gjelder skole-hjem samarbeidet, støtter eller har ingen merknader til forslaget.

Blant dem som støtter formuleringen slik den står i konsensusforslaget er om lag halvparten av kommunene og alle fylkeskommunene med unntak av én. Akershus fylkeskommune uttaler at samarbeid med hjemmet ikke bør flyttes frem i formålsteksten, men at både plasseringen og formuleringen er god. Også Utdanningsforbundet og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet støtter forslaget på dette punktet. Utdanningsforbundet uttaler:

«Den blir oppfattet som klar, tydelig og juridisk forpliktende.»

NAFO er også blant dem som støtter forslaget og uttaler blant annet: «Lovtekstforslagene signaliserer en langt bedre vilje til respekt enn de eksisterende formålstekstene, og vil etter alt og dømme gi samarbeid med hjemmene et styrket fundament.»

Blant departementer, direktorater og fylkesmenn er det i hovedsak få merknader når det gjelder skole-hjem samarbeidet. Det samme gjelder for arbeidslivsorganisasjonene. Landsorganisasjonen (LO) påpeker imidlertid:

«LO legger til grunn at både barnehage og skole, i tillegg til å samarbeide tett med hjemmet og foreldre/foresatte, skal ha tett kontakt med øvrige offentlige instanser som har ansvar for barn og unge.»

Den andre halvparten av kommunene, deriblant kommunene Asker, Bærum, Drammen, Oslo, Stavanger og Trondheim, ønsker en tydeligere formulering av forholdet mellom hjem og skole. Dette støttes også av et flertall av tros- og livssynsorganisasjonene og noen høyskoler. Flere instanser foreslår å flytte setningen til første ledd og viser til formålet for barnehagen og/eller mindretallets primærstandpunkt. Sametingetuttaler:

«Foreldrenes grunnleggende rett og ansvar for sine barns oppdragelse og opplæring må vektlegges og tydeliggjøres tidlig i formålet, på samme måte som det er gjort i forslaget til formål for barnehagen.»

Andre instanser har forslag til formuleringer som utdyper foreldrenes og hjemmets rolle. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) mener at

«[...] formuleringen i forslaget til ny formålsparagraf innebærer en vesentlig svekkelse av prinsippet om at det er foreldrene som har hovedansvaret for barna. Det står heller ingen ting om hva skolen skal samarbeide med hjemmet om.»

FUG foreslår at setningen om samarbeid kommer inn som første ledd, formulert som følger: «opplæringa skal skje i samarbeid og forståing med heimen.»

KS mener blant annet at «samarbeidet med hjemmene hører inn under samfunnsperspektivet og bør flyttes til innledningen av formålsbestemmelsen. KS er klar over at samarbeid med hjemmene er problematisk når ungdommene er blitt myndige. Imidlertid dreier dette seg om et forholdsvis lite tidsrom i forhold til alle årene barn og unge går i grunnopplæringen og ikke er myndige.»

6.3.6 Til andre forhold ved forslaget

Utvalget foreslår ikke at tilpasset opplæring skal reguleres i formålsbestemmelsen, men at dette prinsippet skal reguleres et annet sted i opplæringsloven. Et overveiende flertall av høringsinstansene som har uttalt seg har ikke kommentert denne delen av utvalgets forslag. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er blant dem som støtter forslaget og uttaler:

«Fylkesmannen er også enig med utvalget i at beskrivelser av metoder for opplæring, herunder plikt til å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, bør fremgå av andre bestemmelser enn formålsparagrafen.»

Det er kun et fåtall av høringsinstansene som har uttalt seg som gir uttrykk for at de er imot denne delen av forslaget. KS uttaler blant annet følgende:

«Læring skjer i et fellesskap og en av utdanningens viktige oppgaver er å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse. KS mener at dette totalt sett best ivaretas ved at «tilpasset og likeverdig opplæring» fortsatt er en del av opplæringens formål og foreslår at dette tas inn.»

6.4 Høringskonferansene

For å sikre en bred høring av NOU 2007:6 Formål for framtida, Formål for barnehagen og opplæringen, ble det avholdt fem regionale konferanser i september 2007. Disse ble avholdt i Kristiansand, Tromsø, Bergen, Trondheim og Oslo. Invitasjonen til konferansene gikk til barnehage- og skoleeiere, ledere og ansatte i barnehage, skole og lærebedrift, elever, lærlinger og foreldre, høyskoler, universiteter, statlig utdanningsadministrasjon og arbeidslivets organisasjoner. På disse konferansene ble Bostadutvalgets forslag til formål for barnehagen og opplæringen presentert av flere medlemmer av utvalget. I tillegg svarte utvalgsmedlemmene på spørsmål fra salen. Kunnskapsdepartementet deltok som observatør.

Utvalgets forslag til nye formålsparagrafer for barnehagen og for opplæringen ble godt mottatt. Mange uttalte at det var på høy tid å endre dagens formålsparagrafer. Begrunnelsen var i all hovedsak dagens mangfoldige og flerkulturelle samfunn. Utvalgets forslag til formålsparagrafer ble tolket som åpne og inkluderende. De fikk derfor bred støtte på høringskonferansene. Flere deltagere gav også utrykk for at det var prisverdig at utvalget hadde kommet frem til et konsensusforslag.

Hovedsynspunkter fra konferansene:

  • Verdiforankring

  • Natur og bærekraftig utvikling

  • Felles eller separate formålsparagrafer for barnehagen og opplæringen

Formål for barnehagen:

  • Retten til egne formålsbestemmelser for private barnehager

Formål for opplæringen:

  • skole - hjem samarbeidet

  • tilpasset opplæring

Særlig om verdiforankringen

Det kom frem to hovedsynspunkter om hvilken verdiforankring formålene for barnehagen og opplæringen burde ha. Det ene var ønsket om en sterkere betoning av den kristne tradisjonen i formålsparagrafene, da den ble sett på som en del av den norske kulturarven. En annen begrunnelse for dette ønsket var bekymringen for «utvanning av vår kultur» og for at barna ikke skal få god nok kjennskap til sine røtter. Det kom også reaksjoner på at «kristendom er likestilt med de andre religioner». Det ble derfor foreslått å synliggjøre «vår» religion uten å ekskludere andre religioner og kulturer, og å fremheve den etnisk norske kulturarven noe sterkere.

Det andre hovedsynspunktet satte menneskerettighetene i fokus. Det ble lagt vekt på at formålet for barnehagen og opplæringen skal være åpen og inkluderende med vekt på det som er felles. En henvisning til den kristne tradisjonen i de nye formålene ville kunne begrense dette. Flere mente at en inkluderende barnehage og skole best blir sikret når den var forankret i universelle verdier slik som det gjøres gjennom menneskerettighetene, uten at noe bestemt om religion eller livssyn fremheves.

Det ble også uttrykt ønske om at det er barnas og ikke foreldrenes rettigheter som må settes i fokus. Det må være barnas tanke- og religionsfrihet som settes på dagsorden i de nye formålene.

Særlig om natur og bærekraftig utvikling

Ifølge forslaget til formål for opplæringen skal elevene lære å ta «økologisk ansvar» og i forslaget til formål for barnehagen skal «barna lære å ta vare på naturen». Flere påpekte at dette ikke er tilstrekkelig sett i forhold til de utfordringene vi står overfor i dag. Det ble uttrykt et ønske om større vektlegging av naturdimensjonen, eller som det også ble sagt, med «bærekraftig utvikling», slik at læring knyttet til ivaretagelse av natur og miljøvern blir tydeliggjort i formålene.

Felles eller separate formålsparagrafer for barnehage og opplæringen

Når det gjelder hvorvidt det skal være en felles formålsparagraf for barnehagen og opplæringen eller om de to institusjonene skal ha hver sin, kom det frem ulike synspunkter på høringskonferansene. Et synspunkt som ble nevnt var muligheten for å lage en felles paragraf for barnehagen og opplæringen. Begrunnelsen for en slik sammenslåing var at det vil bidra til å fremheve kontinuiteten mellom barnehagen og opplæringen. Andre oppfattet det dithen at kontinuiteten allerede kommer godt til syne med to paragrafer slik utvalget har foreslått, hvor det er et felles verdigrunnlag i begge paragrafene. En tredje meningsytring var at paragrafene burde være atskilt for å tydeliggjøre barnehagens egenart i forhold til opplæringen.

Retten til egne formålsbestemmelser for private barnehager

Det ble poengtert at private barnehager som ønsker å drive en barnehage med en annen verdiforankring enn den som er oppgitt i formålsparagrafen må få rett til å vedta egne formålsbestemmelser.

Særlig om skole - hjem samarbeidet

Formuleringen om at «Skolen skal samarbeide med heimen» kommer helt på slutten av det foreslåtte formålet for opplæringen, og ble av flere tolket som en lav prioritering av en viktig forutsetning for skolens arbeid. Andre deltagere på høringskonferansene mente at plasseringen av dette forslaget innebar en svekkelse av foreldreretten. Flere konkluderte med at «Foreldrenes rolle synes å være dårlig ivaretatt».

Det ble også av enkelte foreslått at foreldremandatet må utdypes bedre og komme først i formålsparagrafen. Men langt fra alle som uttalte seg om skole - hjem samarbeidet var enige i at det bør legges sterkere vekt på foreldrenes rolle i opplæringen. Sosial reproduksjon ble nevnt som et argument i denne sammenhengen.

Særlig om tilpasset opplæring

Flere gav utrykk for at «tilpasset opplæring» bør inngå i formålet med opplæringen.

6.5 Synspunkter fra andre

Av de i underkant av 60 foreldrerådene, lokale partilagene og privatpersonene mv. som har avgitt høringsuttalelse, uttaler de fleste seg kun om verdigrunnlaget i formålsparagrafene. Et svært lite antall ønsker et livssynsnøytralt verdigrunnlag, mens et overveldende flertall ønsker en tydeligere forankring i kristen og humanistisk tradisjon.

Til forsiden