12 MERKNADER TIL DE ENKELTE PARAGRAFER

Til § 1 Lovens formål

At tjenesten er rettet mot «ytre trusler», fremgår også av lovforslagets § 3 om E-tjenestens oppgaver og forutsetningsvis av § 4 om forholdet til norske fysiske og juridiske personer. Begrepet «rikets selvstendighet og sikkerhet» er en utpreget rettslig standard som kan forandre seg i takt med samfunnsutviklingen, og som en bl a gjenfinner i beredskapsloven av 15 desember 1950 nr 7 § 3. Det er imidlertid ikke bare rikets territorielle integritet etterretningstjenestens virksomhet skal være rettet mot, jfr foran under pkt 8. Således foreslås som et samlebegrep at tjenesten skal bidra til å kartlegge og motvirke trusler rettet mot «viktige nasjonale interesser». Hva som skal anses som viktige nasjonale interesser, er skjønnspreget og må derfor til enhver tid vurderes og defineres av overordnede politiske myndigheter. Begrepet kan f eks omfatte trusler om anslag mot Norges økonomiske selvstendighet (eksempelvis ikke-militære anslag mot oljeproduksjonen i Nordsjøen) eller trusler rettet mot norsk personell som deltar i internasjonale fredsoperasjoner utenfor norsk eller alliert territorium. Det må understrekes at begrepet kan endres i pakt med samfunnsutviklingen og de sikkerhetsmessige utfordringer som Norge til enhver tid står overfor.

Til § 2 Etterretningstjenestens organisasjon

Med «Etterretningstjenesten» menes her den strategiske etterretningstjeneste som organisatorisk begrep, se pkt 6.1 foran.

Prinsippet om at Forsvarssjefen på Forsvarsministerens vegne er ansvarlig for Etterretningstjenesten, foreslås lovfestet. Forsvarssjefen skal gjennom Forsvarsministren eller etter dennes anvisning gi Regjeringen de informasjoner som er av betydning for dens virksomhet, jfr Forsvarssjefens instruks pkt V (referert ovenfor under pkt 6.4). Det anses ikke naturlig eller nødvendig å lovfeste sistnevnte forhold, da dette ligger i sakens natur og for øvrig følger av de overordnede og konstitusjonelle ansvarsforhold.

Det ligger i bestemmelsen om at sjefen for Etterretningstjenesten er «direkte underlagt Forsvarssjefen og er dennes rådgiver i etterretningsfaglige spørsmål», at Etterretningstjenesten som sådan er underlagt Forsvarssjefens generelle ansvar og styringsrett. Bestemmelsen skal ikke forstås motsetningsvis dithen at sjefen for E-tjenesten i andre sammenhenger ikke skulle være underlagt Forsvarssjefen. Med «etterretningsfaglige spørsmål» menes ethvert spørsmål som ligger innenfor E-tjenestens virksomhetsområde.

Det vil kunne være aktuelt å delegere Kongens myndighet etter tredje ledd i paragrafen til Forsvarsdepartementet.

Til § 3 Etterretningstjenestens oppgaver

Generelt bemerkes at lovforslagets bestemmelser primært er utformet med henblikk på anvendelse under normale fredsforhold. Dersom krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan eventuelle tilpasninger om nødvendig fremmes for Stortinget eller skje med hjemmel i beredskapslovgivningens fullmakter. Departementet anser det ikke nødvendig eller hensiktsmessig å regulere Etterretningstjenestens oppgaver eller beføyelser under krise og krig i det foreliggende lovforslag.

Til bokstav a bemerkes at det i mange tilfeller kan være vanskelig klart å skille utenrikspolitikk, forsvarspolitikk og sikkerhetspolitikk innholdsmessig fra hverandre. Det sees heller ikke behov for å sondre skarpt mellom disse begrepene i loven.

De episoder og kriser som bestemmelsen i bokstav b tar sikte på, må - som for den øvrige virksomhet - ha sammenheng med «ytre» trusler mot viktige nasjonale interesser, jfr lovens formål og paragrafens innledning («som angår norske interesser i forhold til fremmede stater, organisasjoner eller individer»). Rene nasjonale fredstidskriser, f eks flomkatastrofer, vil det åpenbart ikke være Etterretningstjenestens oppgave å varsle om. Mulige krenkelser av norsk suverenitet eller norske suverene rettigheter vil imidlertid alltid kunne være omfattet av Etterretningstjenestens oppdrag, selv om den aktuelle krenkelse har et mindre omfang.

Med «militære operasjoner» i bokstav f menes enhver operasjon hvor bruk av militære styrker inngår, herunder for eksempel humanitære hjelpeaksjoner hvori militære styrker har en bistandsfunksjon.

Etablering og opprettholdelse av etterretningssamarbeid med andre land, se annet ledd, er en av tjenestens hovedoppgaver. Det ligger også i denne bestemmelsen at Etterretningstjenesten kan innhente informasjon om forhold som er av betydning for samarbeidende lands tjenester, selv om forholdene ikke direkte er relatert til Norges selvstendighet, sikkerhet eller viktige nasjonale interesser. Indirekte vil slik informasjonsinnhenting likevel ha en slik relasjon, fordi samarbeidet medfører at norsk etterretningstjeneste får tilsvarende opplysninger fra andre land som vil bidra til å oppfylle lovens formål som angitt i § 1 bokstav a.

Det foreslås lovfestet at det er Etterretningstjenestens oppgave å sikre ivaretakelse av en nasjonal evne til å innhente og formidle informasjoner og etterretninger til norske myndigheter fra et helt eller delvis okkupert Norge. Spørsmålet om hvordan denne evnen praktisk skal opprettholdes, vil bli vurdert i forhold til den eksisterende okkupasjonsberedskap.

Oppregningen i paragrafen skal selvfølgelig ikke oppfattes som en prioritering av tjenestens innsats, slik at oppgaven i bokstav a er viktigere enn oppgaven nevnt i bokstav b, osv. Det ligger heller ikke i ordet «skal» at tjenesten plikter å utøve samtlige oppgaver samtidig. De generelle forhold som regulerer E-tjenestens virksomhet, sammenholdt med det faktum at en slik tjeneste arbeider opp mot fremtiden under rammebetingelser som andre land ofte kan regulere og totalt endre uten varsel og med stor betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser, tilsier at Etterretningstjenesten må ha både evne og mulighet til nødvendig omstilling og målprioritering innen rammen av loven. Hyppige lovendringer må unngås. Tjenestens oppgaver er derfor generelt utformet. Bestemmelsen er dessuten utformet slik at den ikke skal anses å være uttømmende sett i forhold til andre oppgaver som ligger innenfor lovens formål.

Kongens myndighet etter fjerde ledd i paragrafen vil kunne være aktuelt å delegere til Forsvarsdepartementet. Retningslinjer kan også gis av Forsvarsjefen, se § 2 annet ledd, innenfor rammen av loven og overordnede direktiver/retningslinjer gitt av Kongen eller Forsvarsdepartementet.

Til § 4 Forholdet til norske fysiske og juridiske personer

Det anses ikke nødvendig å definere begrepet «overvåke» i denne paragrafens forstand, da overvåking i alle tilfeller vil være en kvalifisert form for innhenting av informasjon. Begrepet er tatt med utelukkende for å presisere dette.

«..[S]lik persons..» i annet ledd viser tilbake til «..norske fysiske eller juridiske personer..».

For øvrig vises til drøftelsen av denne bestemmelsen under pkt 9 i proposisjonen.

Til § 5 Etterretningstjenestens arkiver

Bestemmelsen bygger på en tilsvarende bestemmelse for overvåkingstjenestens vedkommende i kgl res 19 august 1994 (Overvåkingsinstruksen) § 5 første ledd. Selv om E-tjenesten som del av Forsvaret er undergitt allerede gjeldende arkiv- og sikkerhetsbestemmelser, anses det viktig å medta en egen lovbestemmelse som sikrer innsyn i og grunnlag for kontroll med virksomheten, og som understreker dokumenterbarhet for de disposisjoner tjenesten foretar. Som nærmeste foresatt bør Forsvarssjefen gi utfyllende bestemmelser. Bestemmelsen regulerer utelukkende hvem som skal ha fysisk adgang til E-tjenestens arkiver, ikke hvem som kan meddeles informasjon som er arkivert.

Bestemmelsen nedfeller dessuten prinsippet om kunnskapsbehov («need to know»-prinsippet) hva gjelder tjenestens egne ansattes tilgang til opplysninger i arkivene. Prinsippet følger allerede i dag av Sikkerhetsinstruksen (kgl res 17 mars 1972).

Til § 6 Kontroll

At Kongen kan etablere særskilte kontrollordninger, krever naturligvis ikke lovhjemmel ved siden av instruksjonsmyndigheten, men en bestemmelse om dette er likevel medtatt for fullstendighetens skyld. Kongens myndighet etter bestemmelsen kan eventuelt delegeres til Forsvarsdepartementet.

Til § 7 Ikrafttredelse

Loven krever ikke vedtakelse av forskrifter før den kan tre i kraft. Den forutsettes således å kunne settes i kraft kort tid etter vedtakelsestidspunktet.