Ot.prp. nr. 50 (1996-97)

Om lov om Etterretningstjenesten

Til innholdsfortegnelse

4 FELLES LOVREGULERING AV ETTERRETNINGSTJENESTEN OG SIKKERHETSTJENESTEN?

Etterretnings- og sikkerhetstjenesten har enkelte fellestrekk. Bl a forutsetter begge tjenesters virksomhet betydelig grad av hemmelighold. Tjenestene er også sammen om å tjene hensynet til rikets sikkerhet innenfor rammen av Forsvarets organisasjon. Begge tjenester samarbeider med utenlandske tilsvarende tjenester. Det kan derfor reises spørsmål om det vil være hensiktsmessig å regulere tjenestenes virksomhet i en felles lov.

På den annen side er det mange forhold som taler mot en slik felles lovregulering. Etter at ulike lovmodeller er diskutert, har departementet kommet til at en samlet lov ikke vil være den mest hensiktsmessige løsning. En sammenligning med andre lands lovmodeller trekker også i retning av en slik oppdeling, se NOU 1994:4 pkt 3.6. Stortinget har heller ikke pålagt Regjeringen å utarbeide forslag til felles lov. Etterretningstjenesten og Sikkerhetstjenesten er såvidt forskjelllige, og behovet for lovregulering er så ulikt, at en lovmessig kopling i én felles lov synes uheldig. En slik kopling vil utad trolig fremstå som åpenbar, selv om tjenestenes virksomhet reguleres i separate kapitler e l.

Det anses maktpåliggende å etablere klarhet om og unngå sammenblanding av tjenestenes oppgaver og myndighet. Etterretningstjenesten opererer innenfor Forsvaret, og har til hovedoppgave å kartlegge og overvåke trusler rettet mot rikets ytre sikkerhet, mens den forebyggende sikkerhetstjenesten har et meget videre ansvarsområde innad i riket. Sikkerhetstjenestens forebyggende funksjoner retter seg i stor grad mot statens virksomhet i sin alminnelighet, og tjenesten har også viktige oppgaver overfor kommunal sektor og private virksomheter. Sikkerhetstjenesten har i dette perspektiv mer til felles med overvåkingstjenesten enn med Etterretningstjenesten.

Det vil neppe være grunnlag for å fastsette et tilstrekkelig antall felles bestemmelser for både Etterretnings- og Sikkerhetstjenesten som kan forsvare en felles lovregulering. Reguleringen av forebyggende sikkerhetstjeneste antas dessuten å bli vesentlig mer omfattende. En vil derfor lett kunne miste fokus på reguleringen av E-tjenestens egenart i en felles lov, hvilket departementet legger til grunn ikke er ønskelig. Forhold knyttet til forebyggende sikkerhetstjeneste bør eventuelt reguleres gjennom en separat lovgivning.

Departementet er derfor kommet til at det beste vil være å fremme en egen lov om Etterretningstjenesten.