2 Bakgrunn for lovforslaget
Europakommisjonen utga 9. juli 1997 en rapport COM (97) 246 som oppsummerte erfaringene med anvendelse av Rådsforordning nr. 2299/89 (som er senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93). I rapporten ble det på bakgrunn av erfaringer med de nevnte forordninger foreslått endringer i regelverket i form av ny rådsforordning, nr. 323/99.
Under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, vedtok EØS-komiteen 5. november 1999 å gjøre tillegg til vedlegg XIII om transport punkt 63 (Rådsforordning (EØF) nr. 2299/89), slik at avtalen også omfatter Rådsforordning (EF) nr. 323/1999 av 8. februar 1999 om endring av forordning (EØF) nr. 2299/89 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer.
Rådsforordning nr. 2299/89 er gjennomført i EØS-avtalen, vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63, jf. lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven), kapittel XVI, §§ 16-1 flg. og forskrift av 15. juli 1994 nr. 691 om gjennomføring av EØS-avtalen på luftfartsområdet § 1.2. § 16-1 gir hjemmel til å inkorporere EØS-regler i luftfartsloven. Tilpasningen av norsk rett til EUs regelverk på luftfartens område har foregått etter et tosporet system. Luftfartsloven er i utgangspunktet generell og gjelder all luftfart i riket. På bakgrunn av EØS-avtalen opprettet man et eget kapittel XVI for å dekke opp EØS-regelverket. For luftfart som omfattes av EØS-avtalens virkeområde, gjelder i tillegg regler som følger av EØS-avtalen. Reglene i luftfartslovens kapittel XVI går i tilfelle av motstrid foran luftartslovens øvrige bestemmelser.
Forordningen regulerer utformingen av edbbaserte reservasjonssystemer for luftfarten og forholdet mellom disse og brukerne (flyselskapene og reisebyråene/agentene). Edb-baserte reservasjonssystemer gir brukerne direkte adgang til skjermpresentasjon av informasjon om flyselskapenes rutetider og priser og gir mulighet for plassreservasjon med umiddelbar bekreftelse. Regelverket har til formål å sikre rimelige og like vilkår for flyselskapene innenfor reservasjonssystemet og samtidig ivareta forbrukernes interesser. Forordningen er tidligere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93.
De endringer som gjennomføres ved Rådsforordning nr. 323/1999 medfører en utvidelse av regelverkets virkeområde og formål i den forstand at jernbanetransport kan inntas samt at regelverkets forbrukerrettslige side bygges ut. Samtidig pålegges reisebyråene og agentene visse forpliktelser i forbindelse med at forbrukerne får utvidete rettigheter. For nærmere redegjørelse om innholdet i forordningen, se punkt 5.1 nedenfor.
Ovennevnte utvidelse av forordningens virkeområde gjør at dette faller utenfor luftfartslovens naturlige virkeområde. Hjemmelsgrunnlaget i luftfartslovens § 16-1 ansees på denne bakgrunn ikke lenger som tilstrekkelig.
Under henvisning til dette forhold samt framtidige behov for endringer i dette regelverket har departementet kommet frem til at det er mest hensiktsmessig å opprette en ny særlov. Endringer av forordningen vil da bli hjemlet i særloven. Gjeldende luftfartslov §§ 16-2 til 16-5 som omhandler prosedyre- og reaksjonsregler ved brudd på forordningen oppheves og videreføres i den nye særloven.