Ot.prp. nr. 51 (1999-2000)

Om lov om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport mv.

Til innholdsfortegnelse

7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Bestemmelsen er ny og gir anvisning på at Rådsforordning nr. 323/99 av 8. februar 1999 om endring av Rådsforordning nr. 2299/89 (som er tidligere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93) gjelder som norsk lov. Norsk oversettelse av forordningen følger som vedlegg 1 til denne proposisjonen (Rådsforordning nr. 3089/93 samt Rådsforordning nr. 2299/89 følger som hhv. vedlegg 2 og 3). Hovedinnholdet i endringsforordningen er å styrke forbrukernes rettigheter for så vidt gjelder edb-baserte reservasjonssystemer. I tillegg gis anvisning på at jernbanetransport kan inntas i reservasjonssystemet.

For nærmere omtale av innholdet i Rådsforordning nr. 323/99 henvises til punkt 5.1 ovenfor.

Det gis i bestemmelsens annet ledd anvisning på at Kongen kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen for så vidt gjelder edb-baserte reservasjonssystemer.

Til § 2

Bestemmelsen tilsvarer luftfartsloven § 16-2 og inneholder hjemmel for overvåkingsorganene til å kreve opplysninger om forhold som er nevnt i Rådsforordning nr. 2299/89 av 24. juni 1989 (senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93 og Rådsforordning nr. 323/99) om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer.

Etter første ledd plikter enhver å gi EFTAs overvåkingsorgan alle opplysninger organet har behov for i forbindelse med dets håndtering av EØS-avtalens vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer. Dette gjelder også opplysninger som er underlagt avtale- eller lovbestemt taushetsplikt.

Det vises i denne sammenheng til forskrift om gjennomføring og håndheving av EØS-avtalen på luftfartens område, fastsatt ved kgl. res. 15. juli 1994 (se vedlegg 4), § 2 som gir anvisning på kompetansedelingen mht. håndheving av reglene i Rådsforordning nr. 2299/89 (senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93 og Rådsforordning nr. 323/99).

Konkurransetilsynet gis i annet leddhjemmel til å innhente opplysninger i samme utstrekning som EFTAs overvåkingsorgan.

EØS-avtalen vil kunne føre til at EU-kommisjonen henvender seg direkte til norske foretak og ber om opplysninger. Fordi Norge har tatt forbehold mot tvangsfullbyrdelse av pengeforpliktelser ilagt foretak i Norge, kan Kommisjonens sanksjon dersom opplysningene ikke utleveres, ikke gjøres gjeldende i Norge. For så vidt kan man diskutere om det da foreligger noen egentlig «plikt» for foretaket, om man ser på vedtakets rettsvirkninger på norsk territorium, isolert sett. Forbeholdet gjelder imidlertid naturlig nok ikke foretakets eiendom i utlandet. Her er det opp til vedkommende fremmede stater selv å avgjøre hvilke vedtak de vil tvangsfullbyrde på sitt territorium, også mot norske bedrifters eiendeler. Det kan føre til at bøter som blir ilagt for brudd på opplysningsplikten kan innkreves i andre land i EØS-området. Det er ønskelig at norske foretak skal slippe å bli stilt overfor valget mellom søksmål for brudd på eventuell taushetsplikt og bøter ilagt av EU-kommisjonen. Det angis derfor i tredje ledd at foretakene skal ha rett til å besvare henvendelser fra EUs organer også når dette forutsetter utlevering av taushetsbelagt informasjon de har ervervet i medhold av EØS-avtalen.

Til § 3

Bestemmelsen tilsvarer § 16-3 i luftfartsloven.

Etter første leddskal gjennomføringen av kontrollbesøk utført av EFTAs overvåkingsorgan eller Konkurransetilsynet foretas i samsvar med forskrifter gitt med hjemmel i den nye særloven.

EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen vil etter annet leddvære sikret adgang til å være tilstede ved og delta i kontrollbesøk foretatt av Konkurransetilsynet i den utstrekning Rådsforordning nr. 2299/89 (senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93 og Rådsforordning nr. 323/99) gir dem rett til dette. Organene har rett til å være tilstede under kontroller foretatt på oppfordring av dem.

Etter tredje ledd vil tilsvarende gjelde representanter fra Konkurransetilsynet og EU-kommisjonen når kontrollen foretas av EFTAs overvåkingsorgan.

Til § 4

Bestemmelsen er identisk med § 16-4 i luftfartsloven og sikrer ESA og EU-kommisjonen adgang til opplysninger som er nødvendig for å håndheve EØS-avtalens vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer.

I samsvar med EØS-avtalens forutsetninger gir bestemmelsene norske myndigheter anledning til å utlevere opplysninger, herunder taushetsbelagt informasjon, til EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen. Opplysninger vil kunne gis i den utstrekning det er nødvendig for å håndheve Rådsforordning nr. 2299/89 (senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93 og Rådsforordning nr. 323/99). Opplysninger vil imidlertid bare kunne benyttes i forbindelse med overvåkingsorganenes behandling av den nevnte forordning. EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen vil ha taushetsplikt om informasjon de har ervervet i medhold av forordningen.

Til § 5

Bestemmelsen viderefører gjeldende § 16-5 i luftfartsloven og gir EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen kompetanse til å ilegge foretak og sammenslutninger av foretak bøter ved forsettlig eller uaktsom overtredelse på de materiell reglene i Rådsforordning nr. 2299/89 (senere endret ved Rådsforordning nr. 3089/93 og Rådsforordning nr. 323/99), samt vedtak fattet i medhold av nevnte rettsakter.

Praksis i forbindelse med EU-organenes ileggelse av tilsvarende pengeforpliktelser vil få betydning ved nærmere utmåling av beløpet.